Etiske dilemmaer på nett

De siste dagene har jeg, på grunn av noe annet jeg jobber med, spurt litt om hva man tenker når man blir spurt om hva slags etiske utfordringer eller dilemmaer man står overfor på nett. Jeg tror nemlig at det finnes flere enn man umiddelbart forestiller seg, og det er helt sikkert mange flere punkter enn de jeg har satt opp under.

Det som typisk nok blir foreslått først handler om det å publisere bilder (og jeg antar man også mener videoer), både i hvilken grad man skal/bør legge ut bilder, om man kan/har lov til å publisere, hva slags type bilder. Et annet typisk svar handler om det omvendte; å laste ned – og da særlig ulovlige kopier av musikk, film, programvare osv. Er det greit bare fordi man kan?  «To steal with pride» er også framme som tema – at man viser til hvor man har hentet ting fra, eller kildehenvisning og å bruke «god skikk» når det gjelder sitering.

Enkelte nevner måten man ytrer seg på i f.eks. kommentarfelt som et tema, og jeg tenker at ytringer generelt er et viktig tema. På den ene siden har vi ytringsfrihet, på den andre siden har vi lovverk og vi har normer – og normene skiller seg både mellom land og mellom kulturer i samme land. I hvilken grad byr dette på etiske utfordringer?

Bilder, video og tekst om seg selv handler for meg mye om å bygge sosial identitet – og spørsmål knyttet til dette vil jeg synes er viktig å reflektere rundt, både innenfor og utenfor skolen. Hva med å lenke til sider som inneholder usannheter og/eller rykter – bør vi ikke tenke oss om der, selv om det kan være «morsomt»?

Hvor mye er du villig til å gi av informasjon om deg selv for å få tilgang til tjenester på nett – det burde være noe å reflektere over. Vet du hvordan de blir brukt og av hvem? Personalisering bør være et annet refleksjonstema – er det slik at det å få informasjon tilpasset egen profil er et gode eller er det også en trussel?

Ytringsfriheten i seg selv er en utfordring, og jeg trekker litt sammenligning til Sokrates – som på sin måte døde på grunn av at de hadde ytringsfrihet. Han ble dømt til å drikke gift fordi han sa hva han mente høyt – og på den måten fordervet de unges sinn. I dag ser vi at mange skriver om sine egne ideer og erfaringer – på godt og vondt, og selv om man kan si det handler mer om kritisk refleksjon enn at det er et etisk dilemma at ufaglærte f.eks. kommer med kostråd (som kan være helsefarlige) så er vel også dette noe å tenke over? Samtidig så er det jo slik at prosjekter som wikipedia baserer seg på frivillig dugnadsarbeid, og det er På den andre siden er ytringsfriheten svært viktig – så det må være rom for uenighet og egne meninger. Jeg synes at Internett med mulighetene for at alle kan hevde sine meninger burde gå inn i pensum som den «femte statsmakten» – folkets direkte mening. At den er effektiv er det vel ingen tvil om , eksemplene på at det skjer endringer som følge av protestaksjoner og ytringer fra menigmann på nett er det flere av.

Bør man skrive positivt om noe fordi man har fordeler av det eller skal vi forlange og/eller forvente at alle er objektive? Senest i dag leste jeg en artikkel hvor man også peker på at delingskulturen hadde elementer i seg av at man deler ikke nødvendigvis for å dele – men fordi man oppnår noe i form av f.eks. status. Skal vi forvente at alle gjør det av idealisme eller er det greit at man sitter igjen med noe i form av rykte eller i form av at det genererer andre typer oppdrag?

Digital mobbing har det vært en del fokus på, men jeg tenker at man kanskje også bør tenke på mer subtile former enn de direkte ytringene i form av tekst/bilde/video. Jeg tenker på bevisst utestenging – det er ikke hjelp å ha en Facebook-konto hvis ingen vil være venn med deg. En form for sosial ekskludering. Man bør få lov å velge sine venner, men bør man være enige om å utestenge andre? Hvor går grensene? Bør man være venn med alle?

Hva med sider hvor du kan legge inn egne vurderinger av tjenester eller tilbud – og hvor du igjen er avhengig av leverandøren på et senere tidspunkt? Vil du være ærlig om du mener du fikk et dårlig produkt eller slett tjeneste eller vil du tenkte at det får konsekvenser å være negativ?

Noe jeg har vært litt opptatt av de siste dagene har vært tanken om å beskytte noen mot seg selv. Vi er opptatt av at vi ikke lovlig kan legge ut bilder av andre uten tillatelse, men når har man lov til å legge ut ting om seg selv når disse tingene ødelegger? Det er vanskelig å finne noen lover som sier noe om dette, det er mer generelle betraktninger om når man er moden nok til å publisere personopplysninger av ulik sensitivitetsgrad. Mange voksne er tydeligvis ikke modne ennå. På den andre siden er det strenge regler for de som samler inn slik informasjon i forhold til hva den skal brukes til og hvordan den oppbevares. Det er litt ironisk at vi har regler for mange andre ting som vi beskyttes fra å gjøre, men å ødelegge for seg selv på nett er opp til hver enkelt å gjøre i mye større grad.

Reklamer

2 comments

  1. Tenker at kringkasting via skype kan ha etiske betenkeligheter. I mange klasserom er elevene online hele tiden, og alt av lyd (og et bildeutsnitt) i klasserommet blir da kringkastet uten at andre elever og lærere vet om det.

  2. I det hele tatt gir bruk av PC mulighet for å kringkaste eller ta opp ting som skjer, og det har jo også skjedd at lærere har blitt filmet og det har blitt lagt ut på YouTube i etterkant. Det er opplagt et etisk dilemma som må tas opp. Takk for kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s