Archive for august, 2012

Smart læring

I dag har jeg lastet ned og lest eboka Smart Læring av Arne Krokan – så i dag blir det en slags liten bokanmeldelse ispedd egne kommentarer. I forordet til boka står det;

En rekke norske skoler har stengt tilgangen til sosiale medier. Samtidig etterspør flere organisasjoner bedre kompetanse i samarbeid og samhandling og en bedre utviklet evne til å skape ny kunnskap sammen.

Sosiale medier er teknologier for kommunikasjon og samhandling, for å dele ideer og skape kunnskap, og for å lære sammen. Hvorfor tas ikke disse mulighetene i bruk i skolen? Og hvorfor opplever lærere dem som forstyrrende for undervisningen?

Som dere skjønner er sosiale medier hovedfokuset i boka. Gode spørsmål, samtidig virker  nok spørsmålene som en liten brannfakkel for en god del lærere rundt om i landet. Nå er nok ikke brannfakkelen fullt så stor som jeg kunne ønsket meg – jeg ønsker jo revolusjon, men boka gir et godt innblikk i ulike sosiale medier – og slår fast at det er gjennom samarbeid og samhandling vi lærer. Ordtaket om at to hoder tenker bedre enn ett er fortsatt gyldig.

De første kapitlene omhandler ulike teorier for læring og innføring i sosiale medier. Boka slår også fast at selv om mye læring foregår på disse arenaene så henger skolen bedrøvelig langt etter i de fleste tilfeller, skolen har ikke lært seg å utnytte denne infrastrukturen som er tilgjengelig. Det er vel ingen som er uenig i det, uenigheten dreier seg nok heller om at verdien av det blir oppfattet ulikt. Noen er veldig pro, noen er veldig anti – og så er det noen som egentlig ikke har noen bestemt mening. Av egen erfaring vet jeg at denne type diskusjoner er nærmest nytteløse, og jeg er helt enig i noe som står i boka; at det handler mer om holdninger enn om teknologi – og at holdninger er mye vanskeligere å endre.

Det er de senere kapitlene jeg finner mest interessante, og noe av det første jeg kan si meg helt enig i omhandler Stortingsmelding 22;

Problemet med denne meldingen, som anses som et sentralt politisk styringsdokument, er at den er lite visjonær med hensyn til hva en kan oppnå med IKT,  som det kalles, eller hva digital kompetanse eller dannelse faktisk innebærer.

Ja – og dette er fortsatt et problem. Når jeg er ute så hører jeg at man synes det er vanskelig å vite hva man skal bruke, når man skal bruke det, hvor man finner informasjon – og ikke minst; hva er egentlig kravene for hva vi må gjøre. Kanskje noen synes de er tydelige, men det er altså ikke min erfaring. Til nå kan det også virke som om at innføring av IKT i skolen, og jeg skriver med vilje innføring og ikke implementering, har handlet om teknologi og programvare/apps. Det er derfor jeg ikke skriver implementering – det har handlet om å få på plass utstyr og kunne beherske dette teknologisk, og det har vært et stort skille mellom teknologi og pedagogikk. På mange skoler er det fortsatt slik. Denne første fasen kan kalles en adopsjonsfase, og da hører utforsking av funksjonalitet med. Å komme over i neste fase vil medføre at man fjerner seg noe mer fra det teknologiske perspektivet og mer betrakter det som verktøy.

En liten digresjon; Tenk om alle falt i staver over de flotte nye blyantene skolen hadde kjøpt inn framfor å ha fokus på å lære å skrive -en ren teknisk tilnærming(skriftforming, håndgrep). At vi skulle diskutere hvilken blyantspisser som passet best. Er det ikke litt slik diskusjonene har vært? Jeg husker vi fikk fyllepenner i 3. klasse, men samtidig så var det jo slik at når kulepennen gjorde sitt inntog så forsvant også blekkpatroner og trekkpapir. Tenk om vi skulle være nødt til å bruke trekkpapiret når vi skrev med kulepenn – helt unødvendig. Litt slik er det å tro at man kan bruke samme læringsmetoder på akkurat samme måte som før når man skal implementere teknologi. Nei – man må tenke annerledes og se mulighetene.

Hvorfor kan vi ikke la samarbeid snarere enn arbeid alene være normen for hvordan vi løser oppgaver også i skolen? Det er et av spørsmålene som blir stilt i boka – jeg oppfatter det nærmest retorisk. Det peker imidlertid på en stor utfordring i skolen i dag; mange ser verdien av samarbeid, utforsking, kreativitet og lignende eksempler på innovativ undervisning – men, og det er et stort men, eksamensordningen vurderer helt andre ting. Hvorfor er det et så stort sprik mellom hva som er ønsket og hva som er praksis? Hvem tar ansvaret for dette? Og ansvaret for å få endret ordningen? Jeg bare spør. Mange lærere sier at det er et problem å jobbe med vurderingskriterier hvor disse elementene er med fordi de vet at når eleven skal vurderes til eksamen er det helt andre regler som gjelder. Det blir derfor et dilemma mellom hva de mener gir god læring og hvordan de vurderer elevene – og hva myndighetene mener elevene skal vurderes etter. Eller som det står i boka;

Og hva er det med dette å arbeide alene som er så tiltalende? Fører det til bedre resultater enn om en arbeider sammen, eller er det fremdeles historiske årsaker, kultur og tradisjon som er årsakene til at vi arbeider slik, snarere enn at det er den beste måten å lære på?

Boka går også gjennom hvordan utdanningen har forandret seg, og hvilke nye måter å undervise på som diskuteres i dag – og som delvis er tatt i bruk av enkelte ildsjeler rundt omkring på norske skoler. Det framgår også tydelig at endringsprosessen som må til er et lederansvar, og at utdanningsinstitusjonene må tydeligere ta inn over seg at teknologien må medføre endringer i hvordan man selv lærer og hvordan man lærer bort. Jeg håper at boka kan være med på å føre denne endringsprosessen videre.

Milliarder er brukt på teknologikjøp (jeg antar i alle fall det er milliarder). Samtidig ser vi at teknologien er tatt lite i bruk. Vi ser at lærere mener de lærer best av hverandre, mens elevenes læring skal foregå individuelt – fordi det er slik de blir vurdert til eksamen. Hadde dette skjedd i et privat firma ville det blitt ramaskrik – og jeg tror det bare kan/må være et spørsmål om tid før vi vil få strengere krav til bruk, og ikke minst god bruk i skolen. Så får man like det eller la være, men teknologien – den har kommet for å bli.

27.08.12 at 19:15 5 kommentarer

Hva med en liten #edutweetup i Oslo 4. september?

Jeg har snakket med et par stykker og lurt litt på om vi kanskje kan lage en liten #edutweetup i Oslo – og nå gjør vi et forsøk på tirdag 4. september ca kl 20.00 på Mangiamo, en italiensk restaurant som dere ser plasseringen til under. Mat og atmosfære skal visst være veldig bra, og med gode muligheter til å prate litt med hverandre. Tidspunktet skyldes at noen av oss ikke har anledning tidligere på kvelden. Uansett stenger de kl 23.00 slik at du skal klare å komme deg greit på jobb neste dag 🙂 Blir du med? Gi gjerne en lyd på twitter (@evabra), send en epost eller skriv i kommentarfeltet under i tilfelle vi blir mange – da må vi nok bestille plass.

27.08.12 at 10:37 Legg igjen en kommentar

Liten oppstarts-status

Da ser det ut som om ting er i gang igjen i det ganske land – og mine dager har også vært rimelig hektiske, og blir det framover. Som jeg har skrevet tidligere har jeg vært en tur i Vågå, og jeg har også hatt OneNote-kurs for lærere i Førde – så i forrige uke var det omtrent 160 lærere som var med meg på kurs. TV2 – skole kommer med første sending i neste uke, og det betyr at jeg har begynt med oppgavelaging denne uka, den første av ca 40 for inneværende skoleår.

Jeg har forsåvidt laget oppgaver i hele sommer av litt ulikt slag, litt avhengig av hva som har blitt bestilt. Det viser seg også at et forlag er interessert i deler av produksjonen min så jeg regner med at det blir litt jobbing mot de også framover. Microsoft er involvert i flere av de tingene jeg er ute på, blant annet i Vågå, så der fortsetter også samarbeidet framover. Neste uke blir det avgårde til Stord og Høyskolen Stord/Haugesund og snakke med de som tar mastergrad i IKT og læring, og jeg skal også snakke med studentene på grunnleggende lærerutdanning. Det er jeg veldig glad for, jeg mener at IKT må bli en naturlig del av grunnutdanningen. Tidligere i måneden hadde jeg møte med lærerutdanningen på min lokale høyskole, håper vi kan jobbe noe videre der. Jeg rakk også en tur østover tidligere i måneden – da med jobbing med digital dømmekraft, grunnlovsjubileet2014 og spilldynamikk.

Om et par uker blir det full fart hele uka. Først en lokal 1-10-skole og tema barn og unge på nett. Deretter østover og jeg håper vi kan få til en liten «edutweetup» på tirsdag 4. september i Oslo – mer info kommer. Så møte med forlag og deretter to økter hos Senter for IKT i utdanningen – der skal de igang med produksjon av ressurser både for stemmerettsjubileet 2013 og grunnlovsjubileet 2014. Direkte derifra til Trondheim og møte ang NKUL13 før kursen går til Oslo og videre til Drammen.

I uka etter blir det samling med Microsofts PIL-partnere, og jeg tror jammen jeg skal få presset inn en skoleledertur til Stockholm og Helsinki inn og når jeg nærmer meg slutten av september. Deretter blir det litt roligere i oktober, men i november begynner det å fylles opp med konferanse hos Orkidesamarbeidet på Nordvestlandet, Østfold fylkeskommune sin konferanse og SDU på Lillestrøm. Og da…..ja, da nærmer vi oss vel jul igjen…

23.08.12 at 18:16 Legg igjen en kommentar

Vaken og vågal i Vågå

Det er på en måte godt når skoleferien nærmer seg slutten og det igjen begynner å syde av liv i skole-Norge. De to siste dagene har jeg vært tilbake i Vågå og hatt kurs med lærere i hele kommunen. Overskriften henspeiler på mottoet de har der, og som det ble sagt under innledningen til kursdag i går; satsingen har som mål å gi elevene best mulige vilkår for framtiden – og her kan teknologibruk gi flere muligheter i forhold til opplæring, sammen med god pedagogikk selvfølgelig.

Vågå kommune har en spennende satsing, og har holdt på en stund nå. Noe av det som har tatt tid har vært å få infrastruktur på plass, og det er et viktig arbeid når man satser så mye som det man gjør her. De får en infrastruktur som gir gode muligheter for implementering og bruk av teknologi i skolen, og målet er at alt skal virke og at det skal virke hver gang. Det skal være en robust løsning, uten at den blir for rigid og vanskelig å administrere – og de er på god vei til å nå målet.

I tillegg til å få det tekniske på plass har det også vært diskutert hva slags programvare man skal ta i bruk, det må være noe som er effektivt å bruke og som kan støtte både planlegging, samarbeid, gjennomføring og undervisning. Jeg holder fortsatt tanken om at det handler ikke om pedagogisk programvare, det handler om å bruke programvare pedagogisk. Utstyr og program skal være verktøy, ikke målet i seg selv.

Opplæring skjer underveis og parallelt med at ting kommer på plass, og det tror jeg er en veldig god ide. Ikke opplæring lenge før man kan ta det i bruk, og heller ikke opplæring lenge etter at man har fått utstyr på plass. Denne uka har det vært litt todelt kursing; først har jeg holdt SmartBruk-kurs for ledelse/administrasjon hvor fokus har vært hvordan man kan jobbe mer effektivt gjennom å bruke Outlook og OneNote, både hver for seg og i kombinasjon. Deretter har jeg hatt en lengre økt med innføring i OneNote for ressurspersoner, slik at de kan være med å støtte andre lærere i etterkant. I går ble det kurs for ca 60 lærere hvor OneNote naturligvis har stått sentralt – OneNote blir nå tatt i bruk på alle skolene i kommunen, men også et par andre innslag som ble godt mottatt. Det ene var at jeg viste videoen til @hennif om baklengs planlegging – en video som ga inspirasjon til å tenke over hvordan man planlegger undervisningen. Jeg var også heldig og fikk @bjornhg inn via nett – og han ga dem noe å tenke over i forhold til det å gi lekser. For meg er det viktig å vise at det finnes mye god informasjon, gode tips og eksempler på god praksis der ute – og vise at man kan slå ned klasseromsveggene gjennom å bruke teknologi.

Når det gjelder OneNote-bruk ville jeg gi noen ideer og eksempler til bruk; egen planlegging, samarbeid med lærere i team/trinn/skoler og samarbeid lærer-elev og skole-hjem. Særlig dette med å dele notatblokker mellom elev og lærer så jeg mange så stor nytte i, og det at man kan lage støtteinformasjon som er tilgjengelig i forbindelse med lekser kan være til stor nytte også for foresatte som skal hjelpe med leksene. Vi kommer derfor til å jobbe videre med å støtte opp under dette arbeidet, og det å gi støtte over tid tror jeg er en veldig fornuftig tanke hvis man virkelig skal få til endringer – framfor at man er på et dagskurs og så blir overlatt til seg selv i etterkant.

I Vågå jobbes det mot 1:1-implementering gradvis, og stadig flere klassetrinn kommer med. Erfaringer fra de første som har blitt med er (og her snakker vi barneskole som fikk sine Classmates i fjor vår) er at det blir skrevet mer, spesielt gjelder dette guttene. De tar bilder, skriver tekst og bruker PC aktivt – det har blitt en naturlig del av skolehverdagen. Et tips til de som skal bruke PC på barnetrinnet er å bruke powerpoint å skrive i framfor word – powerpoint er mer tilpasset disse, det er enklere å flytte tekst og bilder rundt og mer oversiktlig for dem.

Følelsen jeg sitter igjen med etter denne omgangen er at Vågå har store muligheter til å få til god bruk – og det handler både om at det tekniske ikke skal være utfordringene, men ikke minst at viljen til å komme videre er stor. Det er støtte fra ledelsesnivå (både kommune og skole), og lærere som er positive, engasjerte og som er villige til å hoppe ut i det. Man må ha en kultur hvor man kan prøve og feile, en kultur hvor man kan dra erfaringer av hverandre. Jeg tror dette blir veldig bra!

16.08.12 at 09:44 2 kommentarer

Til Mars med IKT [undervisningsopplegg]

En historisk begivenhet har funnet sted – Marslandingen. En av de store historiske hendelsene som dine elever vil oppleve, så hvorfor ikke ha fokus på tema nå når skolen starter opp igjen?

For å hjelpe dere i gang, og kanskje gi noen tips har tre av oss gått sammen og laget «Til Mars med IKT» – som dere finner på nettsiden til WOW-fabrikken.  I tillegg til informasjon og lenker til gode ressurser på vil dere på  nettsiden også finne dere et arbeidshefte som kan lastes ned (26 sider PDF) – og i arbeidsheftet spenner det fra apps til Kodu, fra NASA til Xbok, musikk, video, vitenskap og oppgaver. Og frykt ikke – vi lagde et fasithefte også. 

Det hele startet egentlig med at tre (potensielt) voksne og ikke minst lekende mennesker var samlet forrige mandag kveld, og vi landet Mars-roveren med Kinect og Xbox. Og når man har det moro, er engasjert og ikke minst samarbeider skjer det ting. Ideen om å lage noe mer ut av denne hendelsen og samtidig ta i bruk ulik type teknologi og gi flere vinklinger ble straks satt ut i livet. Det hele er en sak gjort på vår (fri)tid, men vi håper dere liker det dere ser. Og si oss så – vil dere se mer av hva vi kan lage? Lage noe selv? Del med oss!

Mars-hilsener fra Lage (@themanmanman), Magnus (@magnushs) og Eva (@EvaBra)

13.08.12 at 07:30 5 kommentarer

Etiske dilemmaer på nett

De siste dagene har jeg, på grunn av noe annet jeg jobber med, spurt litt om hva man tenker når man blir spurt om hva slags etiske utfordringer eller dilemmaer man står overfor på nett. Jeg tror nemlig at det finnes flere enn man umiddelbart forestiller seg, og det er helt sikkert mange flere punkter enn de jeg har satt opp under.

Det som typisk nok blir foreslått først handler om det å publisere bilder (og jeg antar man også mener videoer), både i hvilken grad man skal/bør legge ut bilder, om man kan/har lov til å publisere, hva slags type bilder. Et annet typisk svar handler om det omvendte; å laste ned – og da særlig ulovlige kopier av musikk, film, programvare osv. Er det greit bare fordi man kan?  «To steal with pride» er også framme som tema – at man viser til hvor man har hentet ting fra, eller kildehenvisning og å bruke «god skikk» når det gjelder sitering.

Enkelte nevner måten man ytrer seg på i f.eks. kommentarfelt som et tema, og jeg tenker at ytringer generelt er et viktig tema. På den ene siden har vi ytringsfrihet, på den andre siden har vi lovverk og vi har normer – og normene skiller seg både mellom land og mellom kulturer i samme land. I hvilken grad byr dette på etiske utfordringer?

Bilder, video og tekst om seg selv handler for meg mye om å bygge sosial identitet – og spørsmål knyttet til dette vil jeg synes er viktig å reflektere rundt, både innenfor og utenfor skolen. Hva med å lenke til sider som inneholder usannheter og/eller rykter – bør vi ikke tenke oss om der, selv om det kan være «morsomt»?

Hvor mye er du villig til å gi av informasjon om deg selv for å få tilgang til tjenester på nett – det burde være noe å reflektere over. Vet du hvordan de blir brukt og av hvem? Personalisering bør være et annet refleksjonstema – er det slik at det å få informasjon tilpasset egen profil er et gode eller er det også en trussel?

Ytringsfriheten i seg selv er en utfordring, og jeg trekker litt sammenligning til Sokrates – som på sin måte døde på grunn av at de hadde ytringsfrihet. Han ble dømt til å drikke gift fordi han sa hva han mente høyt – og på den måten fordervet de unges sinn. I dag ser vi at mange skriver om sine egne ideer og erfaringer – på godt og vondt, og selv om man kan si det handler mer om kritisk refleksjon enn at det er et etisk dilemma at ufaglærte f.eks. kommer med kostråd (som kan være helsefarlige) så er vel også dette noe å tenke over? Samtidig så er det jo slik at prosjekter som wikipedia baserer seg på frivillig dugnadsarbeid, og det er På den andre siden er ytringsfriheten svært viktig – så det må være rom for uenighet og egne meninger. Jeg synes at Internett med mulighetene for at alle kan hevde sine meninger burde gå inn i pensum som den «femte statsmakten» – folkets direkte mening. At den er effektiv er det vel ingen tvil om , eksemplene på at det skjer endringer som følge av protestaksjoner og ytringer fra menigmann på nett er det flere av.

Bør man skrive positivt om noe fordi man har fordeler av det eller skal vi forlange og/eller forvente at alle er objektive? Senest i dag leste jeg en artikkel hvor man også peker på at delingskulturen hadde elementer i seg av at man deler ikke nødvendigvis for å dele – men fordi man oppnår noe i form av f.eks. status. Skal vi forvente at alle gjør det av idealisme eller er det greit at man sitter igjen med noe i form av rykte eller i form av at det genererer andre typer oppdrag?

Digital mobbing har det vært en del fokus på, men jeg tenker at man kanskje også bør tenke på mer subtile former enn de direkte ytringene i form av tekst/bilde/video. Jeg tenker på bevisst utestenging – det er ikke hjelp å ha en Facebook-konto hvis ingen vil være venn med deg. En form for sosial ekskludering. Man bør få lov å velge sine venner, men bør man være enige om å utestenge andre? Hvor går grensene? Bør man være venn med alle?

Hva med sider hvor du kan legge inn egne vurderinger av tjenester eller tilbud – og hvor du igjen er avhengig av leverandøren på et senere tidspunkt? Vil du være ærlig om du mener du fikk et dårlig produkt eller slett tjeneste eller vil du tenkte at det får konsekvenser å være negativ?

Noe jeg har vært litt opptatt av de siste dagene har vært tanken om å beskytte noen mot seg selv. Vi er opptatt av at vi ikke lovlig kan legge ut bilder av andre uten tillatelse, men når har man lov til å legge ut ting om seg selv når disse tingene ødelegger? Det er vanskelig å finne noen lover som sier noe om dette, det er mer generelle betraktninger om når man er moden nok til å publisere personopplysninger av ulik sensitivitetsgrad. Mange voksne er tydeligvis ikke modne ennå. På den andre siden er det strenge regler for de som samler inn slik informasjon i forhold til hva den skal brukes til og hvordan den oppbevares. Det er litt ironisk at vi har regler for mange andre ting som vi beskyttes fra å gjøre, men å ødelegge for seg selv på nett er opp til hver enkelt å gjøre i mye større grad.

09.08.12 at 12:58 2 kommentarer

Digital dømmekraft

Jeg har prøvd å oppsummere noen tanker om hva jeg mener digital dømmekraft omfatter. Først og fremst handler det om hovedområdene personvern, opphavsrett og kildekritikk – og så vil jeg gjerne føye en etikkdel knyttet til dette, men den kan gå inn under flere av de tre hovedområdene.

I korte trekk vil jeg si at personvern handler om å beskytte seg selv, og har kort tenkt på hva slags farer vi står overfor gjennom vår bruk av teknologi. Jeg mener det kan summeres i punkter som ID-tyveri (hva legger jeg ut om meg selv og hvordan blir dette brukt), «hærverk» i form av virus/hacking – at man tar kontroll direkte eller indirekte over min datamaskin/nettbrett/mobil i mer eller mindre ondsinnet hensikt, og «farlige» nettsteder (f.eks. man finner nettsteder so kan forsvare/være forkjempere for f.eks. selvskading, dårlige kostholdsråd, pro-anorexi osv). Under personvern ligger også lover og holdninger til hva jeg kan/har lov til/bør publisere om andre.

Opphavsrett handler om; hvem eier det som er på nettet, og hvordan kan jeg bruke det jeg finner? Hvordan kan jeg beskytte det jeg lager eller gi tilgang til at andre får lov til å bruke det? Hvilke konsekvenser får det hvis jeg bryter loven?

Kildekritikk handler om spørsmålet; hvordan finner jeg troverdig informasjon på nett – og hvordan kan jeg være sikker på at den er troverdig?

Etikkdelen handler mye om nettikette – fra mobbing, ulovlig nedlasting og konsekvenser av publiseringsvalgene man tar (f.eks. er det lurt å legge ut at man skal på langtidsferie eller er hjemme i helga)

Under disse punktene ligger det selvfølgelig mange underpunkter, fra kildesitering i form av «god skikk» til digital mobbing – så listen er på ingen måter utfyllende, den er bare litt høyttenking rundt hva jeg mener det hele handler om.

06.08.12 at 14:24 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry