Å lage et læringsscenario

Jeg har brukt regnværsdagene i sommer til å produsere oppgaver, oppgaver i lange baner. Når jeg lager oppgavene tenker jeg alltid på hva som skal læres, og så prøver jeg å gi det en kontekst. Noen ganger lykkes jeg bedre enn andre…

Scenariet i mange av mine oppgaver består av en innledende tekst,  ett eller flere bilder – som følges av ett eller flere spørsmål. Informasjonen man bruker for å beskrive situasjonen kan være bilder, animasjoner, illustrasjoner, lyd, video – og i ulike kombinasjoner. Det som er viktig er at situasjonen blir relevant og autentisk. Jeg pleier å bruke den innledende teksten som en slags oppsummering av fakta (en slags knagg om man vil), bildet skal illustrere situasjon og spørsmålene er ofte refleksjonsbaserte – uten nødvendigvis å ha noe fasitsvar. Det er viktigere for meg at de kan argumentere for sitt syn, at de kan sammenligne og/eller sortere informasjon.  Jeg synes det er noe av det som ligger i utsagnet «kunnskap kan beskrives, kompetanse må demonstreres». Mine tilbakemeldinger vil derfor ikke bestå av riktig/galt, men mer om hvilke elementer som bør være med i en besvarelse. Oppgavene har ofte ikke flere valgmuligheter på svar siden jeg ofte bruker åpne spørsmål.

Tilbakemeldinger er viktige elementer, og de kan være eksplisitte (riktig/galt) og umiddelbare (typisk automatiserte prøver) eller implisitte (se hva som skjer videre som et resultat av svaret du avgir). Tilbakemeldingene kan være muntlige, skriftlige, audiovisuelle – etter hva som passer best.  

Oppbyggingen blir derfor; beskrivelse av situasjon gjennom å bruke f.eks. tekst sammen med mediaelementer, spørsmål (evt med ulike valgalternativer), tilbakemelding (eksplisitt/implisitt).

Noe av det første man må tenke på er hva som skal læres, og hvordan læringen skal foregå. Det skal ikke være underholdning, du må ha et klart formål. Enkle prinsipper kan kanskje læres gjennom enkle spørsmål og avgrensede tema – nybegynneren vil kanskje foretrekke dette. Mer avanserte brukere kan sette seg inn i mer komplekse situasjoner med flere spørsmål og ulike perspektiver, gjerne under en form for konkurransepress (på tid?). Vær realistisk i forhold til hva som kan oppnås – og gjør det helst enkelt og kort om mulig.

Skal man jobbe med regelbaserte oppgaver må du være instruktiv i formen. Først forklare reglene, deretter presentere scenariet. Gi et overblikk, forklar hvorfor dette er viktig. Demonstrer trinn for trinn, forklar reglene – men ikke overdriv. Gi et minimum av informasjon, du kan alltids fylle på detaljer senere – enten i form av tilbakemeldinger eller som ekstra lesing. Lag handlingen og bruk media slik at historien blir overbevisende. Skal det være alternative svar er en utfordring å lage gode distraktorer. Valgmulighetene må være slik at minst noen synes disse også kan være rimelige som svar på oppgaven, men alle alternativene bør gi tilbakemelding slik at du kan korrigere misforståelsene som har ført til at man valgte feil – og for å evt. tilføye flere detaljer. For å skape relevans bør oppgavene ligne så mye som mulig på det man kan oppleve/stå overfor i virkeligheten.

Tenker du derimot at du skal gi elevene innsikt i nøkkelprinsipper som har betydning for problemløsning og beslutningstaking blir oppgaven litt annerledes. Her er det behov for å også bruke kritisk dømmekraft, man må gi dem en strategi for en slags guidet oppdagelsesferd. Presenter scenariet først uten utdypende forklaringer, det gir mulighet til å prøve ulike tilnærminger og gi refleksjon over utfallene. Lag historien med de prinsippene du vil ha fokus på, og det er viktig at de kan relatere seg til situasjonen. Problemet må være utfordrende, men oppnåelig. Lag rutineproblemer for nybegynnerne, og lag gradvis mer komplekse oppgaver hvor det ikke er så enkelt å skille mellom hva som er rett og gal framgangsmåte.

Det kan være vanskelig å bare bruke tekst hvis du skal lage et komplekst scenario, da kreves gjerne rikere mediabruk. Husk også her at man må lage «fristende» alternativer slik at ikke noen svaralternativer er for opplagte – det ødelegger hele prosessen. Hvis man ikke tenker å lage nivåer som avhenger av svar bør svarene også her gi umiddelbar respons, og at man korrigerer for eventuelle misforståelser. Gode tilbakemeldinger er et «must» – «godt jobba» er ikke en god tilbakemelding, det gir ikke grunnlag for ny læring. Gi gjerne muligheter for å utforske alle alternativene, det er ikke en prøve – og feil med gode tilbakemeldinger gir grunnlag for ny læring.

Til sist bør man tenke på å teste ut scenariet på en mindre gruppe, evaluere og eventuelt redigere.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s