Archive for juni, 2012

Skal man måle læringseffekt av teknologibruk i undervisningen?

Først og fremst en liten milepæl, dette er faktisk innlegg nr 1000! En hektisk uke (og skoleår) er omme og jeg ser fram mot litt ferie.

I dag har jeg vært på workshop hos Forskningsrådet, og det var interessant og med en litt annen gruppe enn jeg vanligvis treffer ute selv om det også var noen kjente der – og traff også noen IRL som jeg bare har truffet online tidligere. Etter dagen er det mange spørsmålstillinger som står ubesvarte, men jeg nevner noen få som jeg synes fortjener litt ettertanke (selv om de fleste av dere kanskje har gått i dvalemodus).

Det ene var om man skulle måle læringseffekt av teknologibruk i undervisningen. Jeg har nok vært tilhenger av at man må prøve å finne ut hva som gir effekt fordi medieomtalene ofte blir negative, samtidig som jeg har gitt uttrykk for at det er vanskelig å finne det man faktisk skal måle. Kan man måle effekt eller kan man måle i hvilken grad man legger tilrette for den enkelte gjennom å bruke teknologi, og måle hvordan man bruker teknologien (f.eks. hvor ofte gjør elevene x og y). Dette kom også fra andre i dag (jeg omtaler ikke hvem fordi jeg ikke vet om de vil omtales med navn i denne sammenhengen), og et innspill som jeg syntes var bra var at man kanskje heller skulle fokusere på hvordan man skal kunne tilrettelegge slik at den enkelte får optimale forhold for læring. Det er jeg helt enig i. Et annet innspill som belyser situasjonen er jo at man ikke stiller spørsmålstegn ved læringseffekt av bok x framfor bok y, eller hvorfor man gjør aktivitet x i gymtimen framfor aktivitet y. Det med å dokumentere effekt er noe som har kommet med det digitale.

Rammevilkår på ulike skoler varierer veldig,  og skyldes ofte beliggenhet (les primært: kommunens økonomi). Personlig synes jeg at dette burde vi ikke være bekjent av i ett av verdens rikeste land. Hvorfor skal vi ha slike skiller – hvorfor skal en elev i kommune x (eller skole x) ha bedre betingelser enn en som bor i en kommune som er fattigere eller som ikke i like stor grad satser på skoleutvikling som andre? Bør man tenke i retning av en nasjonal motorvei for utdanning – slik at man sikrer at alle faktisk får de samme mulighetene uavhengig av bosted?

Man er opptatt av å få fram gode historier, og jeg er enig i at det er en god ting å dele gode erfaringer. Et spørsmål jeg setter er likevel at gode historier ofte blir gode historier – og ikke en endring av praksis. Det samme kan være litt tilfelle med piloter; man prøver ut noe i en periode – mer eller mindre entusiastisk, og mer eller mindre vellykket. Uansett om man mener dette er bra eller ikke blir det ofte til at man etterpå går tilbake til det vanlige. Er det slik at det å gjøre eksperimenter (les: piloter) er et hinder for reell endring?

Flere ga uttrykk for at digital kompetanse var noe som etterhvert nå burde være så naturlig at satsing på dette var litt på vei ut. Jeg er helt uenig. Det er ikke slik at de har kompetansen de trenger. Jo, de vokser opp med teknologi og er ikke redde for å prøve seg fram. Jo, de er vant til å multitaske. Nei, mange av dem er ikke flinke å utøve digital dømmekraft. Nei, de fleste kan ikke lære det hjemme – mange av dagens voksne har ikke kompetansen selv og hvordan skal de da lære den bort. Samtidig mener jeg ikke at det skal være et eget fag, det handler om å bruke teknologien i fagene – men slik at det faktisk er et verktøy og ikke læringsmålet.

Hva mister man når man jobber mer og mer digitalt – også et spørsmål som er verdt å stille seg.

En annen side er hvordan man skal få mer bruk av digitale læremidler. Hvordan skal man sørge for god design, hvordan skal man skape gode læringsaktiviteter, hvilke forretningsmodeller kan man se for seg på dette området? Det er mange spørsmål, mange brennbare – men de må diskuteres skal man komme videre.

Men – man skal ikke glemme at læreren er viktigere enn hva man har tilgjengelig av teknologi.

Jeg skal nok komme tilbake med flere synspunkter etterhvert, men nå blir det nok roligere fram mot skolestart i august selv om jeg skal jobbe en del i sommer også.

Ønsker dere alle en riktig god sommerferie 🙂

21.06.12 at 19:47 3 kommentarer

Læreres praksis og deres tenking

I dag har jeg med stor interesse lest studien fra Nordlandsforskning om læreres praksis og deres tenking under Kunnskapsløftet. Riktignok står det på Udir sine sider at rapporten viser at elevene er fornøyde med opplæringen, at de har et bevisst forhold til hva de skal lære og hva de har lært. Samtidig slår det meg når jeg leser sistater fra elevintervjuer som står i rapporten at de ikke helt kan gi noen forklaring på hvorfor de mener at de har lært det de skal ha lært – det virker som de ikke helt kan beskrive hvordan de vet at målet er nådd. Det som er opplagt er nok at bruk av vurderingskriterier medfører en bedring på dette området, selv om det slår meg at det som står i sitatene handler mest om å gjenta det som har blitt sagt i undervisningsøkta.

Når det gjelder undervisningen så viser studien noe av det samme; mye av den handler om å beskrive, gjenfortelle, fortelle – veldig lite handler om å reflektere og aller minst om å være bevisst grunnleggende ferdigheter og det å lære å lære. Selv om lærerne som har blitt intervjuet gir uttrykk for at man har gått fra hva man skal gjøre til hva man skal lære synes jeg å lese mellom linjene at man fortsatt arbeider mye med hva som skal gjøres.

En følge av at mye blir gjøre er at man sitter igjen med overflatekunnskap (se også hva jeg skrev allerede i 2010 om at elevene lærer seg utenat uten å forstå).  Nå har jeg akkurat lest gjennom noen pensumbøker og det slår meg at akkurat det samme er tilfellet her. I slutten av hvert kapittel er det riktignok noen «finne svar i teksten»-oppgaver, men de har også noen oppgaver som er merket «tenk over» – som sikkert er ment for å reflektere. Paradokset er at faktisk også disse oppgavene er av typen «finn svar» – ikke i tekst, men i oppslagsverk eller på Internett, «skriv stil» – skriv en artikkel om/lag en reportasje om/lag et intervju om. Intensjonen er tydeligvis god, men «kjødet var skrøpelig» kan man vel si.

Litt slik apropos dette holder jeg faktisk på å lage noen oppgaver som jeg håper kan bli litt bedre som en sammenligning til oppgavetypene nevnt over  – jeg tenker i retning av argumenter for/mot, sortering/sammenligning/kontrastering osv i litt ulike formater – og har i drøyt to år nå laget diskusjonsoppgaver på ulike tema (og så får de som bruker dem selv vurdere om de synes de er gode eller ikke). Jeg liker godt å lage oppgaver hvor man kanskje må tenke litt utenfor boksen, at svaret ikke står i teksten og bare kan gjengis – selv om disse selvfølgelig er vanskeligere å vurdere fordi det ikke er noe enkelt fasitsvar. Når studien kommenterer at selv om det er samarbeid i timene handler det stort sett om overfladisk kunnskap og det er lite diskusjon, da tenker jeg at jeg er på rett spor gjennom å produsere akkurat slike oppgaver som er ment for diskusjon (og mine er hovedsaklig tenkt som plenumsdiskusjon).

Noe annet jeg la merke til i rapporten (og her må jeg først komme med en mild kritikk av den grafiske framstillingen. Grafene i rapporten er ikke gode, her burde man med hell ha valgt en annen diagramtype enn linjediagram) var at hvis helklasseundervisningen kommer under et visst nivå (her ca 40% av undervisningsøkta) gikk veldig mye tid med på administrasjon framfor læring. Det kan være å gi beskjeder, dele ut bøker eller annet materiell, flytte på seg i klasserommet osv. Noe sier meg at her er det gode teknologiske løsninger som kan gi mer effektiv utnyttelse. For å nevne et for meg opplagt eksempel er det å ha delte notatblokker i OneNote en løsning, da kan man legge inn alle ressurser som skal brukes og alle får det oppdatert. På de minste trinnene har jeg tidligere nevnt at det er programvare som gjør at lærer med et trykk kan distribuere filer av ulikt slag direkte til hver enkelt PC eller sørge for at alle kommer på samme nettside. I disse to eksemplene som er nevnt forutsetter jeg riktignok at alle enten har egen PC eller at man evt har virtualiserte løsninger som gjør at hver elev har sin egen arbeidsflate.

I studien framkommer det også at Kunnskapsløftet har medført at man har blitt mer målstyrt i undervisningen, men samtidig er det også noen erfaringer på at dette kan være negativt i form av at det blir mindre tverrfaglig arbeid og negativ fragmentering fordi man fokuserer på avgrensede kunnskapselementer. Det er kanskje noe å tenke på, og jeg tenker med en gang på teknikken med bakvendt planlegging – ha læringsmålet i fokus (hva skal elevene ha lært når vi er ferdige og lage kjennetegn på måloppnåelse) , planlegge aktivitetene for å nå dit og ha milepæler underveis for å sjekke at man er på riktig vei. Da må man også tenke i litt større bolker enn hvert enkelt kompetansemål, det mener i alle fall jeg.

Det pekes også på at man må være mer bevisst på hvorfor man gjør som man gjør; hvorfor velger man f.eks. gruppe framfor individuelt eller helklasseundervisning, at man må ha fokus på ikke bare å overvåke læringsprosess – man må også ha fokus på å assistere læringsprosessen, at man må tenke på de grunnleggende ferdighetene og ikke minst (etter min mening) det å lære strategier for å lære. Forskjellen på læringsstiler og læringsstrategier er det tydeligvis veldig delte meninger om – jeg vet egentlig heller ikke om det er så viktig å skille, det viktige må være å ha en strategi for hvordan man skal løse problemer og tilnærme seg læringsaktiviteter som bidrar til økt kunnskapsbygging. Dette er også en av trendene man ser framover, i form av å lage seg personlige læringsmiljøer (PLE – personal learning environments) – og jeg tror at dette er en viktig del av det som også kan gå under tilpasset opplæring (se også blogginnlegget Ferdigheter: personlig læring og tenking). Tilpasset opplæring betyr ikke nødvendigvis at hver enkelt skal ha en individuell plan, det handler om å lage noe som kan brukes på ulike måter og på ulike nivåer. På den måten kan man komme på et nivå når det gjelder tilpassing som er akseptabelt uten at det medfører en mengde ekstra-arbeid i form av å tilpasse til hvert enkelt individ (se innlegget Elevsentrert undervisning – noen tanker).

Oppdatert: se også denne artikkelen i Aftenposten; Kunnskapsløftet har økt forskjellene i skolen

14.06.12 at 17:37 2 kommentarer

Hva bør det forskes på innenfor utdanning?

I neste uke skal jeg på en spennende workshop hvor målet er;  å avdekke forskningsbehov og identifisere forskningsmessige og IT-faglige problemstillinger innen feltet utdanning i et 10-års perspektiv.

Med tanke på et tiårsperspektiv er det spennende å tenke seg hvor man er framover, det er jo mye mer interessant enn å se på hvor vi er i dag. Riktignok har det sin funksjon å kunne vite hvor man er og hvilke erfaringer man har gjort seg om dette, men for å sitere Schjøtt-Pedersen: vi må gå dit pucken kommer – ikke være der den er.

Nå er det mange dyktige deltakere som skal være med som sikkert har gode innspill, men spørsmålet mitt til dere er: er det noe dere synes jeg bør ta med meg av tanker som dere har?

13.06.12 at 11:08 Legg igjen en kommentar

Level up! [spilldynamikk]

Denne uka har jeg vært på samling hos Senter for IKT i utdanningen (@iktsenteret), hvor tema var spill i undervisningen. IKT-senteret vil prøve å få til flere slike samlinger, noe alle de tilstedeværende støttet. Det handler om å få møte hverandre og komme med erfaringer, og ikke minst bør et tema være hvordan dette skal bringes videre. Spill er en utfordring på flere måter, det handler både om programmer og utstyr – men ikke minst om at spill fortsatt oppfattes som underholdning og ikke læring. Å bruke spill er et tema jeg har skrevet noe om tidligere (f.eks. disse blogginnleggene), og for meg er det spilldynamikken som er det interessante.

Magnus Sandberg på Stovner vgs (@magnushs) viste hvordan han har brukt Assassins Creed og Minecraft i undervisningen. Når elevene har spilt Assassins Creed har de underveis gjort notater om hva som skjer i spillet og hvilke personer de møter 8f.eks. Leonardo Da Vinci), og skriver en oppgave om dette i etterkant. Han var tydelig på at spillet må knyttes opp mot både for- og etterarbeid, det må settes inn i en læringssammenheng. En utilsiktet effekt var f.eks. jenter med annen kulturell bakgrunn fikk prøve noe de ikke hadde prøvd tidligere, i dette tilfellet å bevege seg i en 3D-verden – og det er jo også en læring selv om det ikke er noe direkte læringsmål. Med Minecraft kan man bygge modeller, og Magnus hadde brukt dette programmet til å bygge borger. Dessverre var spillet gått fra å være gratis til betaltjeneste underveis i prosjektet. Dette er kanskje en av de tingene som er en utfordring – at spill koster; både selve spillet og evt spillkonsoll dersom det ikke spilles på PC. Mange synes nok det er vanskelig å gi noen god begrunnelse på at skolen skal kjøpe inn spill, men for meg er det litt som med annen programvare: det finnes ikke pedagogisk programvare, det finnes programvare som brukes pedagogisk. Det er i alle fall vanskelig å tenke på noe som kun er pedagogisk programvare, og når det gjelder spill som er ment å være pedagogiske så er de nesten uten unntak kjedelige – det er i alle fall min påstand.

Et annet tips som Magnus kom med var at han hadde brukt spill som tekstanalyseverktøy. Elevene måtte lage brettspill (digitale) som viste handlingen i teksten de hadde lest. Jeg tror at det kan være en god ide, spesielt på f.eks. yrkesfag hvor de får en helt annen tilnærming til noe mange av elevene der synes er ufattelig kjedelig. Magnus har forsåvidt lovet å blogge selv også om dette med spill – og er herved utfordret. Jeg regner med han tvitrer ut en melding når blogginnlegget er ferdig.

Snowcastle (ved Erik Hoftun) viste litt om seg selv som spillutviklerbedrift og noen av produktene de leverer, og jeg likte godt noe av det de viste en smakebit på – bl.a. en prototype på et spill hvor man skal jobbe med likevekt og må putte vekter av ulik størrelse på hver side. Her går det på tid – noe som gir denne konkurransefølelsen som spill ofte har innebygd. Jeg skal følge med på hva Snowcastle kan komme med framover. Utfordringen – vil jeg tro – er å finne de gode innholdene til spill.

Odda har markert seg rundt om i landet med prosjektet Bråk i Odda, et prosjekt hvor de brukte både spill og Facebook. Det hele satt inn i en sammenheng med hjelp av en forfatter og en musiker – og det ble produsert veldig mye tekst, elevene ble bedre kjent med hverandre, lærerne ble bedre kjent med elevene – og de trakk det utenfor skolebygningen i tillegg gjennom framføring på Litteratursymposiet i Odda. Fagene dette var knyttet mot var norsk, engelsk og musikk. Det viste seg at f.eks. bruk av Facebook fungerte godt i dette prosjektet, og elevene utviste stor grad av selvjustis underveis – noe som sier at hvis man lar de få lov til å styre litt selv så klarer de også det. I slike prosjekter er det viktig at man har en tydelig og modig ledelse, i dette tilfellet representert ved rektor Sven Olaf Brekke (@svenolafbrekke). Sven Olaf er også tydelig på at de trengte kompetanse utenfra, bl.a fra Lage Thune Myrberget (@themanmanman), for å komme i havn. Det som blir spennende nå er hvordan dette prosjektet klarer seg i den internasjonale finalen i Athen i november – de har alt kommet seg gjennom den regionale finalen som var i Lisboa tidligere i år.

PedSmia er en nystartet bedrift som også ønsker spill i undervisningen, og de har fokus på Kodu. Dette er gratis programvare som kan lastes ned, og har et programmeringsspråk som er tilpasset barn og unge. De arrangerer også KoduCup i samarbeid med Microsoft, og har fortsatt noen plasser igjen for de som er interessert (@oimsen).

Jeg vet at det er flere prosjekter i gang ute på bruk av spill, men skal dere holde dere orientert vil jeg nok anbefale å følge disse på twitter; @magnushs, @svenolafbrekke, @themanmanman, @oimsen, @spillpikene.

For de mer tradisjonelle så kan jeg også med tanke på samarbeid vise til mysteriespillene som jeg la ut tidligere. Jeg har fått tilbakemelding på at de har vært brukt både på ungdomstrinn og vgs, og at elevene likte denne formen for samarbeidsøvelse godt. Se også på muligheten for å lage egne argumentasjonsspill med verktøyet PlayDecide.

Oppdatert 15.06.2012: se også omtalen på IKT-senterets blogg

12.06.12 at 20:23 5 kommentarer

Hvorfor digital kompetanse i skolen?

I dag fant jeg en enkel figur hos Unesco, som jeg har omarbeidet litt. Den burde si alt uten mer forklaringer. Jeg spanderer likevel noen linjer.

Hvis vi ikke har digital kompetanse i befolkningen spiller det ingen rolle hva som blir presentert eller hvor mye som blir gjort digitalt – man vil ikke inneha ferdighetene for å delta som likeverdige borgere i et digitalt samfunn. Å være digitalt kompetent handler, som jeg har sagt mange ganger tidligere, ikke hovedsaklig om å beherske mange ulike program og app’er – og jeg blir stadig forundret over det store fokuset på akkurat dette. Det handler mer om å kunne finne, organisere og kritisk vurdere informasjon. Det handler om å kunne bidra selv, og vite hvordan man kan påvirke gjennom ulike digitale kanaler. Man kan kanskje si at det viktige her er digital dømmekraft. Hvorfor i skolen? Det er den eneste sikre måten vi kan sørge for at alle får den opplæringen de har behov for slik at de kan delta som gode samfunnsborgere.

09.06.12 at 19:25 Legg igjen en kommentar

IKT-plan og digital dømmekraft

Som jeg har nevnt litt om tidligere, og lagt ut noen smakebiter på,  arbeider jeg sammen med Drammen kommune (prosjektbasen) med et digitalt dømmekraftprosjekt. Dette regner vi med at vil være tilgjengelig til skolestart.

I tillegg har Drammen også en IKT-plan som ligger åpent tilgjengelig på iktplan.no – og flere kommuner rundt om i landet har tatt i bruk hele eller deler av denne. Planen var å ha en samling i Drammen med disse kommunene og andre interesserte, men så kom streiken – og denne samlingen ble derfor utsatt. Nå er det satt ny dato; 20. juni – og alle som er interessert i å se mer på IKT-planen og hvordan den kan integreres og videreutvikles i egen kommune  er velkomne til Drammen denne dagen. Vi letter nok litt på sløret når det gjelder digital dømmekraft-prosjektet denne dagen også.

Ta kontakt med erik.westrum@drmk.no for å melde deg på eller få mer informasjon.

07.06.12 at 15:03 Legg igjen en kommentar

Vi måler og måler [undervisningstips, aktivitet]

I dag (og bare for moro skyld) et kort lite tips til aktivitet med tema måling som en refleksjon rundt hvorfor vi har standardiserte måle-enheter.

Først;  la elevene selv bestemme en måleenhet som ikke er standard, gi den et navn og bruke denne enheten til å måle f.eks. lengde, bredde og høyde på pulten sin, lengden på armen, høyde på klassekamerater osv og gi svaret i antall av sin enhet . Svare på spørsmålet: Hva gjør du hvis enheten du bruker for å måle med er lengre enn objektet du måler, f.eks. at blyanten er kortere enn måleenheten? (hvordan vil du dele inn måleenheten din i «under-enheter»).

Deretter; prøve å svare på følgende spørsmål;
Hvordan ville du måle (altså metode/strategi for å finne svar):

  • vekta til en maur – og lengden?
  • vekten til en elefant?
  • høyden på en sjiraff?
  • hvor mye fisk en pelikan kan ha i nebbet?
  • lengden på en kvelerslange?
  • hvor lang skoleveien din er?
  • hvor mye vann et badekar rommer?
  • høyden på Mount Everest?

Avsluttende;

  • Tidligere målte man lengde i fot og i tommer  – hvilke utfordringer medførte dette og hvorfor var det problematisk?
  • I sjørøverfortellinger er ofte skattekartet laget slik at man må måle antall skritt fra et gitt punkt for å finne stedet hvor skatten er gravd ned – er dette en god måte for å finne igjen skatten? Hvorfor/hvorfor ikke?
  • Hva er fordelen med å ha standardiserte mål? Evt finne ut hvilke standardiserte måleenheter de ville brukt på spørsmålene over (mm, m, kg, tonn osv).

04.06.12 at 22:55 1 kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,356 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry