Å forstå en digital generasjon

31.05.12 at 23:20 2 kommentarer

I dag sakser jeg litt fra en presentasjon hentet fra 21.th century fluency project. Jeg er ikke enig i alle utsagnene og synes mange av dem er veldig kategoriske, men jeg har gjort et raskt sammendrag så får hver enkelt av dere vurdere selv.

Verden i dag er ikke den verden vi vokste opp i, og vil heller ikke være den verden våre barn vil vokse opp i. Selv om verden har endret seg kontinuerlig og også dramatisk, er det et paradoks at det er i skolene man strever mest med å få til endringer. Lærere i dag er forventet å være mer enn lærere – de skal være trenere, psykologer, sosialarbeidere. Foreldre setter av barna på skolen og forventer at de skal være ferdig formet når de avslutter. Går noe galt underveis er det skolen som får skylda.

En liten anekdote; fem aper sitter i et bur, det henger bananer høyt oppe og en stige fører opp dit. Ganske snart vil en av apene klatre opp for å hente bananene, og da bruker du brannslangen og spyler både den og de andre apene med kaldt vann bort i et hjørne. En ny ape vil nok prøve seg, og du bruker brannslangen igjen. Dette gjentas helt til apene vil hindre hverandre i å klatre opp stigen, slik at de unngår vannspruten. Hvis du nå bytter ut en av apene med en ny ape utenfra vil nok den prøve å klatre opp stigen, men vil raskt bli angrepet av de gjenværende fire. Dette gjentas til den skjønner at den ikke skal klatre opp. Bytt deretter ut de første apene en etter en slik at det til slutt bare er aper som du ikke har brukt vannslange på. De vil likevel ikke klatre opp stigen, de vet ikke hvorfor – men de vet at det er alltid slik ting har blitt gjort hos oss. Kan det være at det er ting som fungerer slik på arbeidsplasser også?

Er det slik at barn i dag kan ligne på hva vi så ut som på den alderen, men at de er helt ulike det vi var på innsiden? At de har en slags kulturell hjerne som hovedsakelig har blitt påvirket av den digitale kulturen? Enkelte forskere vil påstå at de har lenket hukommelse – de prosesserer informasjon parallelt og simultant. Det sies at hjernen prosesserer bilder 60.000 ganger raskere enn tekst, at vi er født med en visuell læringsstil og at barn av i dag tenker grafisk – at de skanner sider og leter etter informasjon på en helt annen måte en dagens voksengenerasjon.  Dagens voksengenerasjon fokuserer først ca en tredjedel ned på siden og en tredjedel innrykk fra venstre, deretter leser vi en slags Z-kurve. Dagens barn leser mer i et F-mønster. De er «koblet» for multimedia, samtidig blir de testet i form av tekst og ordforrådbasert informasjon hvor innholdet skal gjenfortelles.

Beregninger viser at dagens elever har ved en alder av 21 år spilt mer enn 10.000 timer med videospill, sendt og mottatt 250.000 emails eller tekstmeldinger, brukt 10.000 timer i telefon, sett mer enn 20.000 timer på TV, sett mer en en halv million reklamefilmer. Dagens voksengenerasjon hadde lite av disse erfaringene som ungene har i dag. Tror du det kan ha betydning for hvordan barn tenker, lærer, hvordan de ser verden, hva som interesserer og engasjerer dem? På den andre siden har de tilbrakt mindre enn 9.000 timer på skolen og mindre enn 4.000 timer med lesing – ofte uengasjert. 

  • Dagens digitale barn foretrekker å få informasjon raskt fra ulike multimediekilder. Mange lærere ønsker sakte og kontrollert porsjonering av informasjon fra en lite utvalg kilder.
  • Dagens barn ønsker parallell prosessering og multitasking. De føler seg komfortable med å gjøre ulike ting samtidig, men på skolen skal de bare gjøre en ting om gangen – en tradisjonell lineær tilnærming.
  •  Dagens barn foretrekker også bilder, lyd, farge og video før tekst. Mange lærere foretrekker å levere tekst før bilder, lyd og video. Tidligere ble grafikk brukt for å klargjøre en tekst, i dag har grafikken blitt hovedfokuset og teksten kommer som nummer to – og noen ganger er grafikken nok i seg selv.
  • Dagens barn krysshenter informasjon gjennom lenkede tekster, mange lærere ønsker å presentere informasjonen som lineær, logisk og sekvensiell. Strukturen på informasjon på nett gjør har økt oppmerksomheten og muligheten for å lage nye forbindelser, ikke følge faste spor. Dette er vanligvis en god ting, men det har blitt argumentert for at hyperlenking gjør det vanskeligere å følge en lineær tankebane.  På den andre siden gir det ikke mulighet for utforsking og mulighet for å trekke egne konklusjoner dersom man skal lese noe fra begynnelse til slutt og følge en annens logikk.
  • Dagens barn foretrekker å samarbeide med mange andre samtidig, mange lærere ønsker at elevene skal jobbe individuelt før de samarbeider. I skolen måles man individuelt, utenfor er de vant til å samarbeide og kommunisere når de utfører oppgaver, driver idrett, spiller spill eller utfører andre former for sosiale aktiviteter.
  • Dagens barn foretrekker å lære «just in time», mange lærere foretrekker å undervise «just in case», f.eks. at dette er viktig i tilfelle du får det til eksamen. Barn ønsker å lære når de har behov, f.eks. behov for å lære noe for å mestre noe som følger umiddelbart. De liker derimot å få en forståelse av hva de trenger å vite, men de ønsker ikke å lære det før de er nødt til å tilegne seg kunnskapen eller ferdigheten.
  • Dagens barn foretrekker umiddelbar respons, mange lærere gir forsinket respons.
  • Dagens barn foretrekker læring som er relevant, aktiv, noe de kan bruke med en gang – og det skal være gøy. Mange lærere mener at læring handler om å memorere kunnskap for å forberede seg til standardiserte tester.

Hvis vi fortsetter å gjøre det vi vet ikke virker, hvem er det som egentlig har et læringsproblem – elevene eller skolen?

Entry filed under: IKT i skolen, læring. Tags: , , , , , .

Noen matematikkoppgaver Framtiden slik man forutså den i 2005

2 kommentarer Add your own

  • 1. ylvalia  |  02.06.12, kl. 00:37

    Stod mye rart her, men denne kan vel ingen være uenig i:

    Dagens barn foretrekker å lære “just in time”, mange lærere foretrekker å undervise “just in case”, f.eks. at dette er viktig i tilfelle du får det til eksamen. Barn ønsker å lære når de har behov, f.eks. behov for å lære noe for å mestre noe som følger umiddelbart. De liker derimot å få en forståelse av hva de trenger å vite, men de ønsker ikke å lære det før de er nødt til å tilegne seg kunnskapen eller ferdigheten.

    Er det virkelig noen som ikke foretrekker å lære «just in time»? Kan vel hende at andre har andre måter å lære på enn meg, men å lese en lærebok kun for å lese den er ofte veldig ineffektivt. Å lese en eller flere tekster med et konkret mål om for eksempel å skrive en oppgave både øker lesehastighet og konsentrasjon, og gjør det lettere å huske stoffet etterpå. Den delen av stoffet som er relevant for oppgaven, vel å merke.

  • 2. evabra  |  02.06.12, kl. 11:51

    Takk for kommentar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,361 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: