Liveblog: Digital kompetanse (#itsbk12)

På brukerkonferansen til Itslearning i dag er det foredraget «Hva er digital kompetanse? Hva måles vi på?» med Ove Hatlevik  (@ovehatl på Twitter). 

Senterets oppdrag er bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen, og bedre læringsutbytte og læringsstrategier. De jobber mot grunnopplæring, barnehageområde og lærer- og førskoleutdanningene.  Senteret har en rekke prosjekter; dubestemmer, eTwinning, Monitor, Skolementor, virtuell matematikk, Feide, iTec osv. De har et tidsskrift (Nordic Journal of Digital Literacy). 

Ny teknologi kobles ofte til nye lærings- og undervisningsmetoder;

  • Film
  • Stensilmaskin
  • Tv
  • Telefon
  • Internett
  • Mobil
  • iPad
  • Osv.

Er digital ferdighet kun viktig i norsk skole? Mange land satser på IKT og digitale ferdigheter, men ulike måter å definere digital kompetanse og forskjellige strategier. Ove viser Digital kompetanse (EU-kommisjonen). «Å kunne bruke IKT» er en grunnleggende ferdighet – betyr ikke at den er grunn eller elementær, betyr at det er en nøkkelferdighet/kompetanse . Det er ulike referanserammer for skole og fritid – i skole handler det mye om fag, digitale verktøy, presentasjon, prinsipper for personvern og opphavsrett osv. I fritid handler det om spill, sosiale nettverk, musikk osv. En undersøkelse IKT-senteret har hatt blant foreldre til barnehagebarn viser at ungene starter tidlig å bruke teknologi – men primært knyttet til fritidsbruk. Både norske og internasjonale studier viser at elever ikke kan bruke Internett på en effektiv måte.  Selv om de mestrer bruk av IKT, så betyr ikke det at elevene er i stand til å bruke IKT for å lære eller til å bruke IKT på en ansvarlig, kritisk og kreativ måte (Selwyn).

Ove viser til rammeverk for grunnleggende ferdigheter (se tidligere innlegg fra min side) fra Udir. Han tar opp digitale ferdigheter, jfr disse grunnleggende ferdighetene: å tilegne seg og behandle digital informasjon, produsere og bearbeide digital informasjon, digital dømmekraft og kommunisere digitalt. Hvis man tar bort ordet digital så handler det egentlig om det samme som tidligere -> å tilegne seg og behandle informasjon, produsere og bearbeide informasjon, dømmekraft, kommunisere. To påstander; Mange elever kan mer enn sine lærere om fritidsbruk med IKT (f.eks. sosiale medier, spill, kommunikasjon, streaming, musikk osv.) og mange lærere kan mer enn sine elever om informasjonssøk, kildekritikk, oppsett av besvarelser og referanser. Er det en utfordring å tilpasse lærerens kompetanse til det digitale?

Ove går tilbake til rammeverket fra Udir, og tar eksempler fra nivå 2 – som kan sammenlignes med 4. trinn.  Kan vi måle ferdigheter? Hvordan? Eksempel: Utsjekk av piloter i simulator. Det som er viktig ved måling er hvor godt klarer vi å måle det vi har til hensikt å undersøke? Hvor sikker er målingen vår? Man må kvalitetssikre for å unngå feilaktige konklusjoner (en upresis måling, dvs usikkert om riktig begrep måles og hvor presist det måles, kan gi feilaktig konklusjon).

Anbefaling ved utvikling  av prøver

  • Bruke lærere, skooleledere og andre til å diskutere begreper og spørsmål
  • Lage dobbelt sett med spørsmål for pilotering
  • Utvelgelse av spørsmål på bakgrunn av pilotering
  • Ferdig prøve
  • Analysere og kvalitetssikre resultat fra ferdig prøve

«Digital dømmekraft» fra rammeverk – hvilke regler om personvern på Internett trenger elever på 4. trinn? Eks 1; er det lov å sende stygge meldinger til andre på epost? (ja/nei/kun hvis du er anonym), eks 2; er det lov å sende stygge meldinger til andres mobiltelefoner? (ja/nei/kun hvis du er anonym). Er mobil aktuelt på dette trinnet? Argument angående å svare på spørsmål om mobil; overførbar kunnskap fra skole til andre kontekster, mobil/epost/chat brukes for mobbing (datatilsynet) -> det som en lærer på skolen bør være overførbart fra en kontekst til en annen.  Andre regler; er det lov å legge ut bilder av andre?(ja, nei – du må alltid spørre, ja – og så kan du fjerne det etterpå) Kan du vite hvem du møter på Internett? (ja, ja – du kan se det av bildet, nei – det kan være vanskelig). Ove sier at nettvett gjør elevene det ofte bra i når det er testing, men vi kan likevel ikke vite hva de gjør på fritiden likevel.

Skolens arbeid med digital dømmekraft; f.eks. dubestemmer.no, datatilsynet.no og delrett.no.

Behersker de «digitalt innfødte» de kravene som læreplanen stiller til digitale ferdigheter? Løs oppgaven; hvor er reklamen (viser side med treff etter søk) – og mange elever klarte ikke å skille på hva som var betalte treff og andre. Enkelte elever har strategier, men mange har ikke strategier for å være kildekritiske og hvor de skal søke informasjon. Paradoks om kildebruk (Monitor2011); elevene stoler mer på forlagenes nettsider sammenlignet med Wikipedia og nettaviser – samtidig som de bruker Wikipedia og nettavsier oftere sammenlignet med forlagenes nettsider. Dette er i tråd med internasjonale funn (England og Canada) om at elevene bruker det som er enkelt tilgjengelig.  Noen kriterier for oppgaver; begreper og tema som er relevante for 4. trinn (kan hentes fra kompetansemålene i læreplan), frisøk er vanskeligere enn søk på oppgitte nettsider, sende til nettsider vi kan forvente at elever på 4. trinn klarer å bruke. Eks: hvor mange tenner har bjørnen – følg lenken til globalskolen og sett inn riktig svar i feltet nedenfor. Skolens arbeid med tema «å tilegne seg og behandle digital informasjon» – vise og modellere (søkesteder, nettressurser koblet mot fag, søkeord koblet mot tema i fagene, vurdering av funn).  «Produsere og bearbeide digital informasjon» – forventer vi at elevene behersker punktliste, midtstilt, font, bærbar? Det er viktig at også begrepene kommer på plass, spesielt fordi man da har et felles språk og en forståelse for hva man snakker om – koble grep og begrep.

Hva kan lærere og skole gjøre fo rå hjelpe elever med å «produsere og bearbeide digital informasjon»? Viktig å utvikle lærerens komåpetanse for å utnytte digitale verktøy/medier opp mot kompetansen han har i forhold til oppsett av besvarelser, bruk av virkemidler, referanser og kildekritikk. Man blir ikke bedre lærer av å bruke teknologi, men man må vite når man skal bruke den. Man trenger noe teknisk kompetanse eller at man har tilgang til teknisk støtte, unngå lange oppstarter (først starte, og så starte med datamaskin) og overganger (mellom oppgaver). Det er viktig med struktur og arbeidstrykk; målrettet bruk av IKT i fagene (bruke IKT når det er best), tilpassede oppgaver og ressurser, krav om innlevering, bruk av tester, tilbamelding for læring.

Reklamer

2 comments

  1. Vi lærere i barneskolen har mye å lære når det gjelder bruk av IKT. Veldig nyttig for meg å lese dette innlegget.

    Trine

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s