Archive for april, 2012

Å lage en oppgave

Hver uke lager jeg oppgaver, og jeg liker spesielt godt å lage oppgaver med åpne spørsmål – spørsmål som ikke nødvendigvis har et fasitsvar, spørsmål som åpner for diskusjon. Siden temaene jeg lager oppgaver til varierer fra uke til uke er det noen som har spurt hvordan jeg tenker når jeg lager oppgaver, og jeg tenkte derfor jeg skulle vise et par av oppgavene – og hva jeg har tenkt når jeg lagde dem (så får dere selv gjøre dere opp en mening om dere synes de er gode eller dårlige). Forøvrig lager jeg alltid veiledning til oppgavene for å forklare hva jeg har tenkt.

Konteksten for den første oppgaven er et innslag om en bedrift som jobber med feilsøking i programvare, og de ansetter bare mennesker som har diagnosen Aspergers Syndrom. For de som ser «Big Bang Theory» kan vel Sheldon sies å representere mange av de ulempene Aspergers fører med seg for de som lider av dette syndromet; de tolker ting bokstavelig og har problemer med å sette seg inn i hva andre føler (mangler «sosiale antenner»).

Det første jeg tenker på når jeg ser innslagene er; hva ønsker jeg at elevene skal lære – og om det er noen kompetansemål som kan passe. I dette tilfellet handler det kanskje mest om sosiale ferdigheter, men man kan finne kompetansemål i samfunnsfag (rolleforventninger) og RLE (mellommenneskelige relasjoner) for ungdomstrinnene – og kanskje dette med verdien av arbeid på vgs. Jeg tenkte at det som kunne være aktuelt å lære her måtte handle om dette med empati, eller mangel på dette. Først introduserer jeg begrepet empati, fordi det er avgjørende for å kunne diskutere videre. Dette er nok det spørsmålet som har et slags fasitsvar, og kanskje man også kunne trukket inn forskjeller på empati og sympati (uten at jeg tok det med her). Det neste spørsmålet handler om å omsette forklaringen fra første spørsmål til hvordan empati ser ut i praksis. Deretter har jeg forsøkt å sette det inn i to ulike kontekster – arbeidsliv og skole, både for at elevene kan demonstrere at de kan omsette kunnskap fra første spørsmål og fordi jeg ønsker en refleksjon rundt hvordan mennesker samhandler sosialt – se at vi er forskjellige. Sosial samhandling bør være viktig som tema, og er kanskje det i denne oppgaven som kan skape relevans for elevene. Det siste spørsmålet har jeg tatt med fordi jeg vet at mange, og kanskje spesielt fremmedspråklige, har problemer med idiomer. Her kan man tenke seg uttrykk som stikke fingeren i jorda, kaste penger ut av vinduet, reise dit pepper’n gror – og man kan også tenke seg retoriske spørsmål som «vet du hvor mye klokka er?» når dette blir stilt når noen ringer sent på kveld.

Den andre oppgaven har utgangspunkt i en reportasje hvor FrP går inn for å gjøre skolen mindre teoritung, og får støtte av en snekkerlærling som mener han lærer mye bedre i praksis – og at han hadde altfor mange teorifag på skolen. Dette er en problemstilling som er svært aktuell, og det jeg tenkte når jeg så innslaget var å rette fokus mot at vi også trenger en del av disse fagene selv om man skal bli håndverker.

Fordi jeg ønsker at elevene selv skal ta stilling er den første å finne fordeler og ulemper ved både å få innblikk i mange typer yrker, og det samme for å bare få innblikk i ett yrke. Det er bedre at de prøver å se ting fra flere sider framfor å sluke det som blir sagt av andre eller som framkommer i massemediene. Deretter ønsket jeg å få fram hvilke fag elevene tror at folk mener når de snakker om teorifag – er det norsk, samfunnsfag, naturfag, engelsk, yrkesrelaterte fag osv. Det handler om å skape en felles forståelse, at alle snakker om de samme tingene. Grunnen til at jeg først vil ha fram disse kommer i siste utfordring i oppgaven – nemlig hva slags ferdigheter man trenger når man blir voksen og kommer ut i arbeidslivet. Hensikten med denne oppgaven er å skape relevans for elevene til sin egen hverdag. Her kunne man selvfølgelig satt på mange flere punkter, men for at oppgaven skulle bli overkommelig har jeg valgt ut noen.

29.04.12 at 21:59 2 kommentarer

Det handler om oppførsel

Jeg har laget en liten slideserie hvor jeg har stjålet tips fra rundt omkring på nett og andre kilder om dette med hvordan man kan håndtere dårlig oppførsel i klasserommet, og jeg tror at mange av disse tipsene kan brukes i mange sammenhenger – ledelse er vel så mye logikk som pedagogikk. Det handler mest «om den gylne regelen» – å oppføre seg slik man forventer at andre skal oppføre seg mot en selv, det handler om å behandle andre med respekt – selv når de oppfører seg dårlig. Hjelper det å rope til noen for å få dem til å endre oppførsel? Å true?

Mest av alt er jeg opptatt av at den enkelte må ta ansvar for egne handlinger – og ikke at handlingene blir dirigert av noen andre uten at de selv tar valget. Hvor mange hopper bare fordi de får beskjed om å hoppe? Jeg skrev litt om det samme i dette blogginnlegget; En positiv holdning og økt selvfølelse. Også blogginnlegget «Å stoppe et skip med en padleåre» handler om klasseromsledelse.

Kan også lastes ned som pdf eller .pptx (denne powerpointen inneholder animasjoner).

28.04.12 at 12:09 9 kommentarer

Onsdagsrefleksjoner

Da var jeg tilbake i heimen igjen etter 3 konferansedager, og det har vært tre veldig hyggelige dager. Noen tanker dukker dog opp når man har flere timer biltur å tenke på – litt som filosof Syse sa i avslutningsforedraget; å skape rom for refleksjon.

Noe av det jeg setter aller mest pris på er at jeg treffer så mange kunnskapsrike, gledespredende og engasjerte lærere – og disse samtalene er viktige. Jeg skulle nok ønske at kanskje mediene også opplevde denne siden framfor den vi vanligvis får presentert som oppslag. En av de små historiene jeg opplevde; jeg kom i prat med en lærer som kom fra hotellrommet – og grunnen til dette var at hun hadde elever som forberedte seg til prøve, og hun hadde vært på rommet og laget en liten forklaringsvideo til et problem de hadde sendt over på epost. En liten historie, men den sier så veldig mye om interessen man har for sine elever.

Jeg blir lettere forbauset over et par ting underveis. En av dem var i forbindelse med at rammeverk fra Udir som gjelder basiskompetansen digitale ferdigheter ble vist fram – og ikke noen reagerer på hva som står der. Er det bare jeg som synes den er utydelig og vag? Har jeg gått glipp av noe her – noe dere ser som ikke jeg ser? Jeg finner det svært merkelig. Faktisk så merkelig at jeg mistenker at man ikke har lest og vurdert den. Det er ikke bare en følelse, jeg vet at det har blitt sagt at guidene som ligger på Udir sine sider har blitt lite brukt – uten at jeg husker hvem og hvor dette dukket opp. En annen sak jeg stusset litt ved var når det kom spørsmål om det ikke var naturlig at foresatte automatisk fikk beskjed ved fravær hos elev – det tyder på at det er et stykke å gå for å få inn forståelsen av hvor viktig det er å tenke igjennom hvilke opplysninger man gir, og når man gir dem – og reflektere over hvorfor det er så viktig at personopplysningene er korrekte. Tilfellene hvor slike spørsmål dukker opp hører mer til sjeldenhetene enn til regelen, men samtidig er det der de får størst konsekvenser hvis dette blir håndtert feil. Muligens kan det være at skoleadministrasjonene har et mer klart bilde av dette og at dette ikke er formidlet godt nok til pedagogene (?), men det er i alle fall noe man skal tenke over.

Paneldebatten jeg hørte på var vel noe mer sjokkerende på mange måter, jeg vet egentlig ikke om jeg skal le eller gråte – kanskje er det mest komisk selv om det er tragisk. Jeg satt nesten med en følelse av at noen trodde at EDB var noe som kom til å gå over (merker dette ironi slik at dere skjønner hvorfor jeg skriver det som jeg gjør). Med mennesker som skal representere lærere og som vrir debatten mot utfordringer som infrastruktur, at elevene må skjermes fra nettsider og at man mister kontrollen – i ganske sterk kontrast til foregående foredrag hvor det ble pekt på at økt bruk ganske riktig gir økt risiko, men samtidig gir mindre skade. Da ble det også sagt at mange er på nett, men mangler kompetanse i hvordan verne seg og være kildekritisk – og at akkurat disse typene digital kompetanse burde komme som opplæring i skolen. Jeg har en mistanke om at kildekritisk evne også mangler hos endel voksne, også lærere, slik at det som framkommer i mediene av uheldige episoder er det som blir oppfattet som sannhet. Kanskje det blir litt med negative medieoppslag om IKT-bruk i skolen som historien Syse var inne på i avslutningsforedraget; han snakket om hvor stressende det var om morgenen og så var det å lete rundt etter sitteunderlagene fordi det var turdag – og fokuset på dette var så sterkt at man nesten skulle tro at sitteunderlagene var det aller viktigste her i verden. For egen del tendensierer jeg opplagt mot andre ytterkant; bruk av teknologi, åpent nett – men samtidig fokus på ting som personvern, kildekritikk, opphavsrett, sikkerhet – og det å bruke PC når det er naturlig.  Jeg må også si at når spørsmålet som etterfulgte det som jeg innledet avsnittet med er om lærere og rektor bør være mer i sosiale medier og blogge mer – da blir det en veldig rar debatt….

Jeg tror nesten jeg vil utfordre Utdanningsforbundet til å ha en debatt i egen regi hvor dere som ikke er helt «der» kan møte pedagogene jeg ofte treffer ute på konferanser, høre hva de har å si om IKT-bruk, hvilke erfaringer de har – og så er det faktisk slik at man må forholde seg til bruk, det er ikke valgfritt, man kan ikke velge det bort. Vi burde være kommet så langt nå at diskusjoner om infrastruktur (manglende), kompetanse (manglende), tilgang på nett (stengt) ikke burde ha hovedfokus – at det ikke blir våre «sitteunderlag». Fokus må være på hvordan man bruker IKT på en god måte, hvilke muligheter det gir, hvordan det gir best effekt. Det er ting i gang som er positive i så måte, blant annet dette med at KS ønsker å få utviklet indikatorsett for å kunne måle effekt av teknologistøttet undervisning. Jeg ser også at fokus blir mer og mer i retning av pedagogisk bruk av IKT framfor ren verktøykompetanse og tiljubling av nye dingser og app’er. Jeg ser at fokus rettes mer mot det å ha en plan for hvordan bruke, og ikke plan for teknisk implementering. Jeg ser at flere tenker ledelse og strategi, mål og visjoner – og hvor teknologien har en naturlig plass. Det er synd at ikke alle ser det samme – ennå.

25.04.12 at 20:39 6 kommentarer

Liveblog: Hvorfor er ikke farmor naken på Internett (#itsbk12)

Elisabeth Staksrud, Institutt for Medier og kommunikasjon ved UiO, skal ha neste plenumsforedrag.

Hun forsker på risiko, hun er for at barn skal bruke Internett – men vil snakke om de mer utfordrende sidene og spesielt knyttet mot skole. Viser først gosupermodel.no som er et av de populære nettstedene for jenter i alder 8/10-12/14 år, man styler en modell og det fungerer som et sosialt nettsted. Det er bra at unge jenter har sitt eget nettsted, det som ikke er bra er at nettstedet tar betalt for at man kunne style modellen sin. Forteller at også nettstedet etter en tid slettet tidligere innkjøp med begrunnelse at dette ikke var mote lenger. Tenk om Dressmann eller Cubus skulle komme hjem til deg og fjerne klær som var umoderne i ditt klesskap – det ville vi ikke akseptert. Forteller at etter reportasje om dette på NRK fikk hun mange trusler fra disse unge jentene – og lurer på hva som skjer, hva er det som får så unge jenter til å gjøre dette?

Før i tiden var tilsynelatende alt av medier trygt og godt, radioen stod i stua og alle fulgte med (viser bildet med familien samlet rundt radioen), så kom TV og samme sak (bilde av familien som sitter sammen i stua og ser på TV), vakt på kino som passet på aldersgrenser, NRK som sendte Derrick og lignende saker først etter kl 21 – vi visste hva vi hadde lov til og hva vi ikke hadde lov til. Liten håndsopprekning; hvor mange prøvde å snike seg inn på kino hvor man ikke var gammel nok – > mange -> vi prøver å skyve grensene.

Internett, familie og samfunn.

«Gamle» medier:

  • Tv og radio plasseres sentralt i fellesrommene
  • TV: en familie- og fellesaktivitet
  • Presseetikk, normer og regler
  • Samfunnet, venner og familie som korrigerende faktor

«Nye» medier:

  • PC plasseres på et avskjermet område hjemme
  • Isolert individuell medieaktivitet (soveromskultur)
  • Bærbar
  • Ikke samme lover og regler som resten av medieutbudet
  • Ingen korrigerende faktorer?

Hvor bruker barn Internett; de fleste hjemme, på skolen, hjemme hos en venn. I snitt 4,4 tilgangspunkter. De har sin egen laptop, iPad, mobil.

Hva er det med Norge? Vi har en måte å forholde oss til barn på som er tvetydig. Viser Dagbladframside «La barna banne» – ideen var at de da kanskje fikk ut aggresjon uten at de ble voldelige. Samme dag som dette stod på trykk falt Berlinmuren – og resten av verden var opptatt av det, mens Dagbladet satte opp bannesaken på framsiden. Det er noe med hvordan vi ser barn på. Viser nå en side fra VG; Millionær-datter chattet før dødsbrannen. En sak om en alvorlig brann hvor hele familien omkom, men VG kjørte fokus at tenåringsdatteren hadde vært på Internett og chattet -> ble oppfattet som mistenkelig. Internett hadde ingenting med denne saken å gjøre, men i spesielt i tragiske saker blir ofte teknologi trukket inn selv om det ikke er mer relevant enn å skrive «Millionær-datter dusjet før dødsbrannen».

Elisabeth forteller at hun husker de fikk beskjed om at de ikke fikk være med en av guttene i klassen hjem hvis ikke foreldrene hans var hjemme, fordi da kunne det bli VIDEO. Han ble selvfølgelig den mest populære, det var spennende, vi følte vi var voksne.

Eukids online; samlet inn data i 2010. Jobber i området mellom barn, EU, Internett vs Muligheter eller risiko.

Det jeg vil fortelle i dag;

  • Vi vet mye om barn og nettbruk (gjennomsnittsalderen synker, nå 8 år, og den vil synke videre. Har dere sett hvor mange babyapp’er som finnes? )
  • Det går stort sett bra
  • Dess tidligere barn bruker Internett og dess mer de kan, dess bedre går det
  • Risiko er ikke farlig. Skade er farlig
  • Mye av risiko – og skade – på nett kommer fra andre barn

Mulighetsstigen (laveste nivå øverst):

  • 100% – skolearbeid og spille spill, 14% kommer ikke høyere opp enn dette
  • 86% bruker internett som massemedium, informasjon og underholdning
  • 75% kommunisere og få nyheter
  • 56% spiller spill med andre, laster ned filmer og musikk, deler innhold
  • 23% bruker chatting, blogging, fildeling osv.

Jo høyere de kommer opp på stigen, jo bedre klarer de seg. Viser video om SIMS, og sier at det brukes ikke bare som spill – også en form for sosial samhandling. IKT fungerer som sosial eksperimentering og utforsking. Det er korrelasjon mellom aktivitet og ferdigheter, også mellom aktivieter og risiko, og mellom risiko og bruk. Høy bruk gir flere aktiviteter, flere aktiviteter gir mer risiko og flere ferdigheter, flere ferdigheter gir økt håndteringskompetanse, og dette gir igjen mer risiko og mindre skade.

Aktiv mediering. Snakke om hva man gjør på nettet, være i nærheten, oppfordre til å utforske og lære, sitte sammen med barna, gjøre ting sammen. Restriktiv mediering; gi regler og begresninger for bruk -> gis ikke muligheter, får «dårlige» kort. Det er ingen andre i Europa som er så gode på aktiv mediering som norske foreldre. Norske barn hører også stort sett på hva foreldrene sier, bare 3% sier de ignorerer foreldre. Også på lærerfronten er Norge på topp når det gjelder aktiv mediering.

Risiko. Ulike typer; kommersiell, aggresjonsrelatert, seksuelt relatert, holdninger og verdier. Vi er litt opptatt av å sperre nett «så ikke pornoen kommer og tar barnet mitt» – ser på barna som passive mottakere, men de er egentlig aktive deltakere og da er dette feil strategi.

Norske barn som har en profil på minst ett sosialt nettverk på Internett; de aller fleste har det på FB – selv om de er under 13 år. Problemet er ikke profilen, men hvordan de skal forholde seg til personverninnstillingene. Sier at barna trenger å vite dette. Gjør det noe at de yngste bruker sosiale nettverk? Handler noe om at modningskompetansen er dårlig, viser dårlig dømmekraft ved å laste opp delvis avkledde bilder av seg selv på nett. Betyr det noe at det er digitalt? Ja – utilsiktet selvrepresentasjon (det ironiske som ble forstått der og da), et øyeblikk varer evig (bildet fra ferien var ikke ment å ligge evig), du blir det du er på nett, er du ikke der er du sannsynligvis skyldig.

Arbeidsgiver burde ikke google folk de skulle ansette,  det jeg legger ut er jo egentlig privat…. (jente, 17. år)

Offline vs online kommunikasjon. Mer enn halvparten av alle norske barn sier at de er mer seg selv på nett enn i virkeligheten, samtidig som de ikke vet hvordan de beskytter seg selv.

Hvordan kan man vite hva som er sant? Det skorter på den kritiske kompetansen. Hva jeg forteller, hva jeg legger ut om meg selv, hvordan jeg forholder meg til hva andre legger ut? Barn sier «hvis det ser dyrt ut er det sant», voksne sier «hvis det ser profft ut er det sikkert sant». Misforståelse om at treff på søk blir sortert etter relevans. Elisabeth mener at man nesten burde lære om kildekritikk fra barnehagealder, for de er på Internett allerede da. Viser eksempel på at ekstreme organisasjoner kommer med «leksehjelp» – vurdering av informasjon er det største problemet vi har.

Kritisk tenking – pragmatiske barn. Hvem skal lære dem kritisk kompetanse? Det viser seg at voksne ikke er mye flinkere, at voksne viser dårlig dømmekraft. Viser et eksempel; blogg fra Danmark hvor en skriver om hvordan hun hater sin svigermor. Viser at statusmeldinger fra FB kan komme på avisframsidene.

Mobbing og trakassering. Norge ligger på 3.plass i Europa – stygg statistikk. Vi har jobbet med dette i mange år, hvorfor er det fortsatt et så stort problem? En økende trend er å ta over personopplysningene til andre, f.eks. hvis man glemmer å logge av -> andre går inn og endrer passord og bruker så denne profilen til å mobben en tredjeperson. Jenter mellom 13-16 år er hvor mobbingen er mest utbredt. I Norge er det flere foreldre som tror barna blir mobbet på nett enn barn som faktisk blir det. Det skumle er at man gjør noe fordi man er sint/irritert, og så ser man ikke konsekvensene av handlingene før det er for sent. Det spesielle med digital mobbing er at man bruker audio-visuelt materiale. Det er lettere for den som mobber å være anonym. Mobbingen kan lettere dokumenteres. Nye former for sosial ekskludering i form av digital isolering (ikke hjelp å være på FB hvis ingen vil være vennen din). Mobbingen kan være mer sosialt synlig. Paradoksalt nok; mobbingen blir mindre synlig for foreldre, lærere og andre – vi er ikke på de samme arenaene. I en undersøkelse hvor man har intervjuet foreldre til barn som har blitt mobbet er det mange foreldre som ikke har forstått at barnet blir mobbet.

Mobbing eller bare tøff? Nei, vi mobbet ikke – vi bare kranglet. Skriver rett ut hva man mener i øyeblikket. Håndtering av mobbing; de fleste vet ikke hva de skal gjøre, prøver å fikse det selv uten å ha verktøyene eller håper det går over av seg selv.  Lite hjelp å hente hos nett- og tjenesteleverandører. Hva synes barna hjelper; blokkere person, slette meldinger, slutte å bruke Internett for en stund osv. Barn føler seg veldig opprørt, og de gjør det lenge sammenlignet med andre typer trakassering (f.eks. seksuell). De viktigste indikatorene for at man blir mobbet er at man mobber selv. Hva gjør en mobber til nettmobber? De har fire ganger større sannsynlighet for å delta i risikorelaterte aktiviter på nett, nesten 1,9 ganger større sannsynlighet for å ha høye tanker om egen IKT-ferdighet, og 1,6 ganger mer sannsynlig at de er jente enn gutt. De som mobber er ofte sensasjonssøkende. De sier de vil ta igjen, hevn det vanligste motivet – er ofte en utveksling mellom de samme barna. Det er en konflikt, men de vet ikke hvordan de skal komme ut av den – ingen voksne for å korrigere.

93% av 9-16-åringene som bruker Internett i Europa har ikke blitt mobbet eller mobbet andre, dog ligger Norge høyt på statistikken. Mobbing utenfor Internett er vanligere enn nettmobbing. Barn som blir mobbet på Internett, mobber ofte andre selv. Graden av digitale ferdigheter korrelerer med i hvilken grad man klarer å håndtere Internett på en god måte.

Hva kan potensielt skadelig brukergenerert innhold være? Hatsider som angriper enkelte mennesker eller grupper, sider som promoterer selvskading (måter man kan skade seg selv på), skadelig slanking (pro-ana, nærmest hjernevasking), sider hvor man snakker om erfaringer med å ta narkotika, måter man kan begå selvmord på. Elisabeth sier at dette er det hun er mest bekymret om i tillegg til den kritiske kompetansen. De fleste klarer seg bra, men vil møte risiko på nett. Vi må spørre hvordan de har det.

Hva kan vi gjøre? Være positiv til nye medier, være der for de som faller utenfor, ha det morsomt/digital lek er også kreativ lek, akseptere en viss grad av risiko, lære personvern og kildekritikk, tydelige regler for personvern på skolen, være tydelig med regler på skolen.

Avslutningsvis; det er ikke nakenbilder av farmor på internett – ennå…

25.04.12 at 09:48 2 kommentarer

Liveblog: Aktiv læring med itslearning (#itsbk12)

Svend Andreas Horgen (@svendah) skal ha første innlegg på konferansens siste dag, og han skal snakke om hvordan man kan bruke læringsplattformen til å få mer aktiv læring.

Svend A vil fortelle tre historier; Ole som ikke liker læring, Milly som liker læring og en lærer som er motivert for å skape god læring.

Ole liker ikke skolen, han synes læring er kjedelig. Svend A sier at selv synes han læring er gøy! Han skulle nesten ønske han kunne gå på skolen på nytt, tenk å få bruke IKT til å lære, å utforske, å være nysgjerrig – utforske kunnskapssfæren.  Ole derimot møter et opplegg som er kjedelig, det er ikke motiverende – det er et standardopplegg. Ole faller av når læreren snakker fagstoff, han blir demotivert og gjør andre ting – f.eks. går inn på Facebook.

Milly liker å lære (nå synger Svend A en liten sang med egenprodusert tekst – stor applaus – og Svend A lurer nå litt på om han skal delta i Norske talenter). Milly synes at bruken av LMS er et godt redskap for læring fordi det setter hennes behov i fokus, det er motiverende.

Case 1: Motivere til å dele og lære av hverandre. Svend A viser en av sine egne oppgaver – og her er oppgaven å lage sine egne oppgaver, deretter blir svaret (eller da den egenproduserte oppgaven) lagt i forumet. Neste jobb blir da at de andre skal komme med forslag til hvordan oppgaven kan løses. (1. lag din egen oppgave, 2. kom med forslag til løsning på andres). En slik oppgave sett fra lærerens ståsted gjør at i en klasse med 30 vil man få 30 hovedinnlegg, og tilsvarende mange svar. Oversikten holder han i rapportverktøyet (f.eks hvor mange hovedinnlegg og hvor mange kommentarer). Kategorier: egentlig veldig smart, kan gi mulighet for metainformasjon – f.eks. at elevene kan merke sine poster med om oppgaven er lett/vanskelig).

Case 2. Bruk dashbordet flittig – i stedet for å møte en tom forside og en meny. Ta erfaring fra sosiale nettverk, se hvordan det viktige innholdet tar det meste av plassen og er synlig med en gang. Svend A viser hvordan han har lagt inn en liten inspirasjonsvideo som intro til emne. Han laster til YouTube og embedder i plattformen. Oppfattes som gøy av elevene, og de trykker med en gang på play-knappen. Han bruker også avstemming; hva synes du om videoen (tre valg) for å få tilbakemeldinger automatisk – annen avstemming; gleder du deg til å lære om xxx neste tirsdag (ja, usikker, vanskelig – men ved godt mot, nei).

Case 3. Formativ vurdering med tester. Det er viktig med tilbakemelding for læring. Svend A viser eksempler på noen av spørsmålstypene i testverktøyet, og minner om at variasjon skaper en bedre test. Eksempel på norskfaget; skriv inn ord med sj-lyd – og også en lytt og skriv-oppgave (jeg skal spise sjokolade – skriv ordet sjokolade). Sier at oppgaver som gjør at man må tenke litt kan være med på å skape mestringsglede når man får det til. Viser videoer for å visualisere og engasjere – f.eks. hvilken av disse tre videoene viser xx? -> man må se alle tre for å kunne svare, blir bare ikke en test for å måle kunnskap – blir også en læringsressurs. Automatisk tilbakemelding ved slutt, kan også gi en tilbakemelding hvor man ikke gir svaret – men å gi instruksjon til videre arbeid.

Formativ vurdering er når en kokk smaker på suppen. Summativ vurdering er når en gjest smaker på suppen.

Repetisjonstest med formativ verdi; flervalgstest hvor man tester kunnskap – gjerne som en form for trening.  Opplever du at de får tilbake prøver, ser på resultatet, bretter sammen arket og stapper det i sekken? Vurdering FOR læring handler om å hjelpe med videre læring. En god strategi vil typisk være å gi mange små tilbakemeldinger (heller en noen få store) som faktisk kan brukes til å justere kursen. En test kan brukes for å konkretisere lærestoff, sette ord på abstrakte begrep. Svend A viser til tipsserien sin; http://bit.ly/digitaletester.

Case 4. Refleksjon. Her må man settes i gang, man må tvinge fram refleksjon. Han ber om tilbakemeldinger – og siste spørsmål handler om egen innsats. (min kommentar; her er eksempel på et refleksjonsark jeg bruker: Refleksjonsark for elev). Et spørsmål kan være nok; hensikten er å bli bevisst på egen innsats.

Case 5. La dem lage ting selv – og viser her Dipity, og sier at det ofte er prosessen og ikke produktet som er det viktige. Han viser hvordan han underviste tidligere og sier det at selvfølgelig syntes han det var moro – han hadde jo lagd presentasjonen, men elevene syntes det var kjedelig. La elevene være med på å lage tester også. Å gå over fra en passiv situasjon til en aktiv situasjon hvor man har interaksjon med andre.

Case 6. Formativ vurdering med spørreundersøkelser. Lærer lager et eller flere spørsmål, ikke som en test – men som en undersøkelse. Fordeler; de svarer og dus om lærer kan se på statistikk/flott utgangspunkt for diskusjon (ingen har fasit) -> ta stilling til noe/dette er formativ vurdering i praksis – umiddelbar tilbakemelding på det som gjøres/eksempel på at flere aktiviteter knyttes sammen; spørreundersøkelse, så diskusjon og eventuelt etterarbeid (ide fra @bjornhg).

Viser en tweet fra @tuftebarten; noen ganger kan en foredragsholder si mer enn 1000 ord

Hvordan motivere? Man må tilbake til pedagogisk og didaktisk tenking. Se på gamle undervisningsopplegg og gjøre dem bedre, sette dem inn i ny kontekst.

Svend A går gjennom en oppgave, og avslutter med å tipse om hjemmesiden sin for mer tips; http://gjemmesiden.blogspot.com/

25.04.12 at 08:40 Legg igjen en kommentar

Liveblog: Hjem-skolesamarbeid på LMS – råd og utfordringer (#itsbk12)

Cecilie Aurvoll skal ha siste sesjon som jeg er på i dag, og skal snakke om LMS – og spesielt i forhold til å få inn foresatte på skolens plattform. Cecilie kommer fra Senter for IKT i utdanningen – og starter med å fortelle litt om historikken.

Det er 2643 av 2957 skoler som i dag har en læringsplattform.  Mange har begynt å se muligheter, også det å få inn foresatte på plattformen. Det gir også utfordringer (som man kanskje ikke har tenkt på). Enkelte steder har foresatte hatt tilgang lenge, men det har vært mange ulike løsninger – noen bedre enn andre. Hvordan kan man gjøre dette på en lettere og smidigere måte? IKT-senteret var ute og gjorde en undersøkelse – og det var mange som ga foresatte elevens brukernavn og passord. Det var derfor behov for en veiledning, og det ble laget et forslag til beste praksis «Foresattes tilgang til skolens digitale læringsplattform» (denne kan hentes på iktsenteret.no). I veiledningen er det tre områder; hvem, hva, hvor – dette berører tre områder: juridisk, pedagogisk og skoleadministrativt perspektiv.

Hvem? Lover og regler – inkludering og utestenging. Personvernet står sterkt i fokus her. Primært tre lover; opplæringsloven, opplæringsloven og barneloven. Skolen står ansvarlig for behandling av data – både for elev, foresatte og ansatte. Hvem skal ifølge lovverket ha tilgang til informasjon om eleven og innhold i læringsplattformen? De med foreldreansvar har rett/krav til å få informasjon om eleven, foreldre uten foreldreansvar kan også ha rett på informasjon – men ikke løpende, og de må ta kontakt med skolen. Det kan være nyttig å være streng i forhold til hvem man automatisk gir tilgang til informasjon. Eleven skal også i sterkere grad høres etter hvert som de blir eldre, og det kan derfor være vanskelig å vite når man skal gi informasjon – mindre detaljert muligens etter hvert.

Hva? Vi vil se alt! Det er ofte reaksjon når man spør om hva man ønsker å se i læringsplattformen. Generell informasjon (lekseplaner, turer, arrangementer) er ofte uproblematisk. Kommunikasjon mellom foresatte og lærer kan være ønskelig (min kommentar: men da må man ha noen retningslinjer – når kan man ta kontakt (tid på døgn), når kan man regne med å få svar, hva slags kommunikasjon skal gå denne veien).

Innføring av digitale læringsplattformer skal i utgangspunktet ikke svekke elevens personvern. Kanskje foresatte ikke trenger å si alle oppgaver som er levert eller alle kommentarer som blir skrevet? Husk at også foresatte har ulike forutsetninger for å vurdere besvarelser og kommentarer. Tenk også på å gi eleven selv mulighet til å dele mer enn det systemet legger opp til i utgangspunktet, at etterhvert som de blir eldre at de kan f.eks. velge å gi foresatte tilgang til besvarelser selv om LMS’et i utgangspunktet ikke gir denne rettigheten automatisk. Det er noen ting andre ikke skal se; f.eks. andre elevers arbeid, karakterer – gruppeoppgaver er derfor vanskelig å gi foresatte tilgang til, i alle fall hvis man kan gjenkjenne hvilke elever som har gjort hva. Foresatte ønsker kanskje å kommunisere med andre foresatte om faglige og praktiske ting, i utgangspunktet interessant – men skolen må være seg sitt ansvar bevisst, de har et redaktøransvar også for dette (min kommentar: og da bør man kanskje tenke på det som har kommet fram den siste tiden om at det er de rundt 40 som har dårligst oppførsel på f.eks. sosiale medier). Fravær og karakterer får foresatte tilgang til også uten plattform – og det er derfor ingen forskjell å få det digitalt eller analogt. Det man skal være forsiktig med er løpende varsling av fravær. Det er problematisk i forhold til f.eks. frafall, at foresatte får et realistisk bilde av når problemer oppstår – men en løpende automatisk melding ved fravær er ikke å anbefale. Det kan være at eleven har grunner til at foresatte ikke skal vite at de har vært borte en dag eller en time – det kan handle om å sikre personvernet. Det skal uansett ikke stå årsak til fraværet – ikke i melding til foresatte eller i plattformen. (litt diskusjon i salen om dette – er det ikke foresattes plikt å følge opp vs kanskje det er gode grunner til at foresatte ikke skal få beskjed umiddelbart).

Det må handle om å motivere eleven, ellers blir det bare overvåking. (rektor Åshild Støbakk, Godøy skule).

Hvor lenge? Økt medbestemmelse og selvbestemmelse med at eleven blir eldre. Hvor lenge skal foresatte ha tilgang? Etter at eleven er 18 år skal man selvfølgelig ikke gi tilgang til foresatte.

Hvordan? Hver foresatt eget brukernavn og passord, ryddighet og oversikt (registrert riktige foresatte til barn, at det er de med foreldreansvar som er registrert – det er skolens ansvar at dataene er riktige, tabber her får gjerne store konsekvenser), digital kompetanse/personvern, alle foresatte skal inkluderes (hva med de få som ikke har tilgang til Internett/PC?), informasjon og opplæring (for både foreldre og lærere – og glem ikke å informere om hensikten ved å gi foresattetilgang).

Tips; innhold i plattformen – her må noe skje, videosnutter (hvordan finner vi ting, hvordan gjør vi det), informasjon og opplæring. Det tar tid å få med alle foresatte (ting tar tid – det må inn i beregningen).  Cecilie nevner Tøyen skole – her har de mange fremmedspråklige og har lagt ut oversetterverktøy, undervisningsvideoer osv slik at de foresatte får verktøy å hjelpe seg med i arbeidet med å følge opp hjemme. Kanskje man skal sette krav til lærerne om et minste felles multiplum for hva som skal være innhold.

Tips til leverandør; visualisering av tilgangskontroll (se bilde av lærer, elev), sms-varsling (på oppdateringer?), (kryss)publisering – hvem skal se dette, at kan legges på flere steder samtidig.

 

24.04.12 at 14:38 Legg igjen en kommentar

Liveblog: Digital kompetanse (#itsbk12)

På brukerkonferansen til Itslearning i dag er det foredraget «Hva er digital kompetanse? Hva måles vi på?» med Ove Hatlevik  (@ovehatl på Twitter). 

Senterets oppdrag er bruk av IKT for økt kvalitet i utdanningen, og bedre læringsutbytte og læringsstrategier. De jobber mot grunnopplæring, barnehageområde og lærer- og førskoleutdanningene.  Senteret har en rekke prosjekter; dubestemmer, eTwinning, Monitor, Skolementor, virtuell matematikk, Feide, iTec osv. De har et tidsskrift (Nordic Journal of Digital Literacy). 

Ny teknologi kobles ofte til nye lærings- og undervisningsmetoder;

  • Film
  • Stensilmaskin
  • Tv
  • Telefon
  • Internett
  • Mobil
  • iPad
  • Osv.

Er digital ferdighet kun viktig i norsk skole? Mange land satser på IKT og digitale ferdigheter, men ulike måter å definere digital kompetanse og forskjellige strategier. Ove viser Digital kompetanse (EU-kommisjonen). «Å kunne bruke IKT» er en grunnleggende ferdighet – betyr ikke at den er grunn eller elementær, betyr at det er en nøkkelferdighet/kompetanse . Det er ulike referanserammer for skole og fritid – i skole handler det mye om fag, digitale verktøy, presentasjon, prinsipper for personvern og opphavsrett osv. I fritid handler det om spill, sosiale nettverk, musikk osv. En undersøkelse IKT-senteret har hatt blant foreldre til barnehagebarn viser at ungene starter tidlig å bruke teknologi – men primært knyttet til fritidsbruk. Både norske og internasjonale studier viser at elever ikke kan bruke Internett på en effektiv måte.  Selv om de mestrer bruk av IKT, så betyr ikke det at elevene er i stand til å bruke IKT for å lære eller til å bruke IKT på en ansvarlig, kritisk og kreativ måte (Selwyn).

Ove viser til rammeverk for grunnleggende ferdigheter (se tidligere innlegg fra min side) fra Udir. Han tar opp digitale ferdigheter, jfr disse grunnleggende ferdighetene: å tilegne seg og behandle digital informasjon, produsere og bearbeide digital informasjon, digital dømmekraft og kommunisere digitalt. Hvis man tar bort ordet digital så handler det egentlig om det samme som tidligere -> å tilegne seg og behandle informasjon, produsere og bearbeide informasjon, dømmekraft, kommunisere. To påstander; Mange elever kan mer enn sine lærere om fritidsbruk med IKT (f.eks. sosiale medier, spill, kommunikasjon, streaming, musikk osv.) og mange lærere kan mer enn sine elever om informasjonssøk, kildekritikk, oppsett av besvarelser og referanser. Er det en utfordring å tilpasse lærerens kompetanse til det digitale?

Ove går tilbake til rammeverket fra Udir, og tar eksempler fra nivå 2 – som kan sammenlignes med 4. trinn.  Kan vi måle ferdigheter? Hvordan? Eksempel: Utsjekk av piloter i simulator. Det som er viktig ved måling er hvor godt klarer vi å måle det vi har til hensikt å undersøke? Hvor sikker er målingen vår? Man må kvalitetssikre for å unngå feilaktige konklusjoner (en upresis måling, dvs usikkert om riktig begrep måles og hvor presist det måles, kan gi feilaktig konklusjon).

Anbefaling ved utvikling  av prøver

  • Bruke lærere, skooleledere og andre til å diskutere begreper og spørsmål
  • Lage dobbelt sett med spørsmål for pilotering
  • Utvelgelse av spørsmål på bakgrunn av pilotering
  • Ferdig prøve
  • Analysere og kvalitetssikre resultat fra ferdig prøve

«Digital dømmekraft» fra rammeverk – hvilke regler om personvern på Internett trenger elever på 4. trinn? Eks 1; er det lov å sende stygge meldinger til andre på epost? (ja/nei/kun hvis du er anonym), eks 2; er det lov å sende stygge meldinger til andres mobiltelefoner? (ja/nei/kun hvis du er anonym). Er mobil aktuelt på dette trinnet? Argument angående å svare på spørsmål om mobil; overførbar kunnskap fra skole til andre kontekster, mobil/epost/chat brukes for mobbing (datatilsynet) -> det som en lærer på skolen bør være overførbart fra en kontekst til en annen.  Andre regler; er det lov å legge ut bilder av andre?(ja, nei – du må alltid spørre, ja – og så kan du fjerne det etterpå) Kan du vite hvem du møter på Internett? (ja, ja – du kan se det av bildet, nei – det kan være vanskelig). Ove sier at nettvett gjør elevene det ofte bra i når det er testing, men vi kan likevel ikke vite hva de gjør på fritiden likevel.

Skolens arbeid med digital dømmekraft; f.eks. dubestemmer.no, datatilsynet.no og delrett.no.

Behersker de «digitalt innfødte» de kravene som læreplanen stiller til digitale ferdigheter? Løs oppgaven; hvor er reklamen (viser side med treff etter søk) – og mange elever klarte ikke å skille på hva som var betalte treff og andre. Enkelte elever har strategier, men mange har ikke strategier for å være kildekritiske og hvor de skal søke informasjon. Paradoks om kildebruk (Monitor2011); elevene stoler mer på forlagenes nettsider sammenlignet med Wikipedia og nettaviser – samtidig som de bruker Wikipedia og nettavsier oftere sammenlignet med forlagenes nettsider. Dette er i tråd med internasjonale funn (England og Canada) om at elevene bruker det som er enkelt tilgjengelig.  Noen kriterier for oppgaver; begreper og tema som er relevante for 4. trinn (kan hentes fra kompetansemålene i læreplan), frisøk er vanskeligere enn søk på oppgitte nettsider, sende til nettsider vi kan forvente at elever på 4. trinn klarer å bruke. Eks: hvor mange tenner har bjørnen – følg lenken til globalskolen og sett inn riktig svar i feltet nedenfor. Skolens arbeid med tema «å tilegne seg og behandle digital informasjon» – vise og modellere (søkesteder, nettressurser koblet mot fag, søkeord koblet mot tema i fagene, vurdering av funn).  «Produsere og bearbeide digital informasjon» – forventer vi at elevene behersker punktliste, midtstilt, font, bærbar? Det er viktig at også begrepene kommer på plass, spesielt fordi man da har et felles språk og en forståelse for hva man snakker om – koble grep og begrep.

Hva kan lærere og skole gjøre fo rå hjelpe elever med å «produsere og bearbeide digital informasjon»? Viktig å utvikle lærerens komåpetanse for å utnytte digitale verktøy/medier opp mot kompetansen han har i forhold til oppsett av besvarelser, bruk av virkemidler, referanser og kildekritikk. Man blir ikke bedre lærer av å bruke teknologi, men man må vite når man skal bruke den. Man trenger noe teknisk kompetanse eller at man har tilgang til teknisk støtte, unngå lange oppstarter (først starte, og så starte med datamaskin) og overganger (mellom oppgaver). Det er viktig med struktur og arbeidstrykk; målrettet bruk av IKT i fagene (bruke IKT når det er best), tilpassede oppgaver og ressurser, krav om innlevering, bruk av tester, tilbamelding for læring.

24.04.12 at 08:43 2 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,288 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry