Trenger vi teknologien i skolen?

26.03.12 at 23:39 Legg igjen en kommentar

Meningene er delte på spørsmålet, mitt er et definitivt ja – så er det sagt innledningsvis. Men jeg mener ikke at all teknologi nødvendigvis er et gode. Innvendingene som kommer mot bruk av teknologi har stort sett hatt noen hovedtrekk;

  • bruk av teknologi gir ikke bedre læring
  • bruk av teknologi er en tidstyv
  • bruk av teknologi gjør at elevene ikke følger med
  • bruk av teknologi gjør at elevene mister evnen til «dypdykk» i pensum, kunnskapen blir overfladisk
  • lesing på skjerm er ikke bra
  • kostnader

Og ja, jeg kan forstå dette med tidstyv. Det handler mye om at teknologien ikke fungerer når den skal tas i bruk, lang tid før maskinene er oppe og går, tungvinte programmer med mye opp- og nedlasting av filer. Det handler også om tid til å lage undervisningsopplegg – noe som opplagt må ta lengre tid fordi man er ukjent med verktøyet. På andre siden er det faktisk slik at denne type bruk av teknologi ellers i næringslivet brukes fordi den gir effektivitet, og særlig annerledes burde det ikke være i skolen. Det tar tid å skape gode rutiner, skape god struktur og lære seg «håndverket» – men når det er gjort kan man benytte stoff igjen senere, og mange administrative oppgaver kan håndteres enklere enn tidligere.

Selve utstyret i seg selv er mange steder en tragedie – gamle maskiner, utdatert programvare, dårlig infrastruktur. Det medfører at skoler i fattige kommuner (ofte)  har dårlig utstyr, mens kommuner hvor man enten har god råd eller har sterkt fokus på skole (alternativt begge deler) stiller man ofte noe bedre. Hvorfor skal det være slike forskjeller? Burde det ikke være et nasjonalt ansvar å sørge for at man hadde godt nok verktøy – at alle hadde like gode betingelser? Det er tross alt vår framtidige arbeidsstyrke, eller for å være litt flåsete: «vår nasjons framtidshåp». Handler det ikke om hvilke prioriteringer man foretar?

I disse tilfellene hvor teknologien svikter eller er dårlig har ikke teknologien noen særlig funksjon etter min mening. Den virker mot sin hensikt, det blir ikke mer effektivt på denne måten. Jeg er også i sterk tvil om at 2 timer på datalab i uka har noen veldig påvirkning på læringen. Kanskje man lærer seg noen ferdigheter, men digital kompetanse i noen vesentlig grad vil jeg ikke snakke om. Jeg tror det oftere er snakk om hva som skal gjøres enn hva som skal læres i disse tilfellene – men fungerer som et alibi for at man tilfredstiller kompetansekrav av typen «vi har brukt regneark til å gjøre utregninger» (en gang).

Gir teknologien bedre læring? Påfallende ofte sammenfaller dette spørsmålet med utsagnet om at elevene sitter og gjør andre ting i timene. Man argumenterer altså ofte med at teknologien gir mindre læring fordi elevene er uoppmerksomme. Andre viser til at forskning viser små eller ingen forskjeller når det gjelder læring og bruk av teknologi. Min mistanke her er at det som undersøkes ikke alltid er det vi egentlig er på jakt etter å vite.  Nå tror ikke jeg at å lese på skjerm gir bedre læring enn å lese i bok, i alle fall hvis vi snakker om ren digitalisert tekst.  Jeg mener det ligger en stor gevinst i effektivisering – mer tid til læring, og i tilpassing eller rettere sagt variasjon. Variasjon i type oppgaver slik at man kan jobbe på den måten som fungerer best for en selv. Tilpassing handler for meg ikke om å lage noe spesielt til hver enkelt elev, det handler om å lage oppgaver av ulik type slik at alle finner noe de kan jobbe med – og her er teknologien viktig. Både for å gjøre dette på en effektiv måte, kunne bruke ulike virkemidler og distribuere på en hensiktsmessig måte.

Ofte ser jeg at bruk av programvare, tjenester eller apps av ulikt slag blir brukt til helt spesifikke formål som er av veldig kort varighet. Det blir vel omtrent som når vi fikk se film i bomberommet et par ganger i året, det endret egentlig ingenting annet enn at det var et avbrekk. Selve filmene var egentlig ikke spesielt spennende så noen stor opplevelse ble det ikke ut av det. Det endret i alle fall ikke undervisnings-praksisen på noen måte, og det samme skjer med bruk av teknologi mange steder. Man gjør noe fordi man må en gang iblant – f.eks. dette med å bruke regneark en gang. Krysser av på lista – done! Gir det bedre matematikklæring? Gir det digital kompetanse? Neppe. I beste fall har man lært seg å summere en kolonne eller to – eller kanskje til og med lært seg en formel.

Punktene med at de driver med andre ting eller ikke klarer å konsentrere seg har jeg skrevet mye om før så det har jeg droppet ut av dette innlegget. Presiserer igjen at jeg tror det henger mye sammen med motivasjon.

Så når mener jeg at det å bruke teknologi har betydning? Det å gjøre ting mer effektivt mener jeg har en verdi i seg selv. Å kunne samle, organisere og gjenfinne informasjon på en enkel måte. Det er vel ingen som kan påstå at det å ha ting i et manuelt arkiv – mer eller mindre godt merket – er lettere å gjenfinne og ikke minst gjenbruke enn det som er lagret digitalt. Kanskje noen mener det er lettere å finne igjen i sitt eget manuelle arkiv, min påstand da er at disse ikke har god nok kompetanse på hvordan gjøre dette digitalt. Den daglige bruken er den jeg mener gir størst resultat over tid, ikke det stykkevis og delte – men uten at man skal bruke PC til alt her i verden. Den skal brukes når det er hensiktsmessig.

I forrige uke hadde jeg som tidligere nevnt svenske lærere på kurs, og noe av det de erfarte var at oppgavene de lagde selv ikke nødvendigvis var så godt tilpasset ferdighetene som er nødvendige for 21. århundre som de kanskje trodde i utgangspunktet. Det forteller meg noe om at det å jobbe digitalt er noe som også må læres, og selv om Kunnskapsløftet legger noen føringer kunne jeg godt tenke meg at dette ble enda mer framtredende. Tidene endrer seg, og måten man underviser på må også endre seg i forhold til dette. Her er sikkert mange uenige med meg, men utgangspunktet for mitt syn er at elevene skal lære hvordan man oppfører seg i et stadig mer digitalisert samfunn – og da må man tenke annerledes enn når verden var mer analog.

Dette med type oppgaver man lager har også sammenheng med punktet om tilpassing, og jobber man digitalt er det store muligheter for å lage variasjoner. Jeg har også sans for tanken om flipped classroom, men samtidig har jeg et par ankepunkter. Det ene handler om at dårlig undervisning ikke blir bedre av om den er på film. Et annet er hva skjer den dagen alle lærere lager tavleundervisningen som hjemmelekse – og man plutselig får opplæringsvideoer i mange fag som man skal se igjennom før neste skoledag?

I forbindelse med undervisning eller oppgaver synes jeg også at man bruker animasjoner og simuleringer i veldig liten grad, her tror jeg det kan være mye å hente. Det trenger ikke nødvendigvis være store og dyre saker, tenk f.eks. på bruk av digitale tavler. Her kan man lage oppgaver hvor elevene kan prøve og feile og eksperimentere for å finne løsninger, men hvor ofte blir de ikke brukt som en ren erstatning for vanlig kritt-tavle eller som et veldig dyrt lerret? Forleden dag tok jeg fram Monitor 2010 – samtaler om IKT i skolen, og jeg siterer et utsagn fra en lærer på 7. trinn som jeg synes sier det meste:

…med de tavlene har du mulighet for å visualisere på en mye bedre måte. Du slipper å kopiere opp stensiler og dele ut. Da Obama vant valget, kunne man kjøre talen på YouTube, mens en kollega som ikke hadde interaktiv tavle, hun måtte kopiere opp svarthvite bilder av den nye presidenten….

For de som ikke skjønner hva jeg mener så får jeg si følgende; her er tavla brukt som lerret og ikke noe annet. Samtidig mener nok læreren at dette er stort framskritt, og utsagnet vitner i det hele tatt om lite forståelse for bruk av teknologi. De svenske lærerne som jeg nevner tidligere i innlegget lærte dette av meg i forrige uke; læreren viser fram en video eller går gjennom en simulering på interaktiv tavle eller bruker prosjektor på en eller annen form for lerret – dette er ikke bruk av teknologi i undervisningen. Det er en presentasjonsform.

 Bruk av digitale tankekart eller begrepskart gir en enklere måte å korrigere å gjøre endringer på enn ved å gjøre det manuelt. Digital tekst kan endres lett og det bør være et klart fortrinn framfor å gjøre det manuelt. Jeg er som sagt ikke så opptatt av app’er som brukes en gang iblant, jeg er mer opptatt av den bruken som gjør ting effektivt. Automatisering av en del oppgaver bør også være et stort pluss. Det kan være drilloppgaver – jeg synes ikke man har vondt av å lære seg ting slik at de flyter mer automatisk. Vi måtte pugge gangetabeller, og fordelen var at det å multiplisere to tall etterhvert ble automatisk og vi kunne bruke arbeidsminnet på å løse oppgaven – ikke på utregningen. En annen viktig fordel med automatisering av f.eks. tester er at eleven får rask tilbakemelding og at automatisk retting frigjør tid for lærer slik at han/hun kan gjøre det de skal gjøre – undervise. Samtidig må jeg si at all automatisk retting er jeg ikke tilhenger av, her handler det litt om type tilbakemelding man gir og hva slags oppgaver som blir gitt – men det handler om erfaring mer enn teknologi.

I forhold til samarbeid er jo også teknologi en god ting fordi det gir effektive måter å samhandle på – enten det handler om samskriving av ulikt slag (wiki, blogg, samskrivingstjenester osv), kommunikasjon (skype, IM, Lync, epost osv) og at samarbeid kan skje både synkront og asynkront, og man er ikke så avhengig av geografisk plassering. Noe som er lite utbredt og som det burde være absolutt mer av er å hente inn kompetanse utenfra til eget klasserom – jeg kan ikke tenke meg det er spesielt mange skoler som har spisskompetanse på alle områder, og hvorfor skal man ikke tilby elevene eksperter der det er mulig?

Hvor mange ganger har du blitt tipset om ulike webtjenester eller app’er? Sikkert mange ganger. Det har jeg også – og mange er riktig morsomme, det kan man ikke komme bort fra. Jeg synes at fokuset ofte blir på disse tjenestene – dette skal vi bruke, til noe. Burde det ikke heller være; dette skal elevene lære – og hvordan kan teknologien hjelpe oss med å gjøre undervisningen bedre? De fleste av leserne her stiller nok mest det siste spørsmålet, uroen min gjelder de som ikke har erfaringen og kompetansen som de mer erfarne brukerne har, de som finner noe på nett og så skal det brukes til alt. For de som ikke husker det var etterutdanning i IKT for kort tid siden f.eks. kurs i photostory – og så var det i mange grunnskoler det alle gjorde en periode. Da handlet det ikke så mye om hva de skulle lære, men de skulle gjøre en digital fortelling med verktøyet photostory. I seg selv et godt program som jeg viser mye som et eksempel på hvordan man kan lage slike fortellinger, men poenget må likevel være hva de skal lære av dette.

Så mener jeg at vi trenger teknologi i skolen? Svaret er ja, et ubetinget ja. Det er en del av hverdagen, og må integreres også i skolen. Vi trenger imidlertid endringer. Tilgang er en ting – og da henger spørsmålet om kostnad der også. Det må inn i grunnutdanningen. Fokus må være på når det er effektivt – og kanskje er den største effekten for læreren at man frigjør tid til annen undervisning? For eleven kan det handle om å produsere mer effektivt – enten i forhold til organisering av informasjon eller i forbindelse med samarbeid? Hva så med spørsmålet om det gir bedre læring? I enkelte tilfeller ja, men det er fortsatt læreren som gir best læring. Måten det blir presentert på derimot – der kan teknologien spille en viktig rolle fordi flere ressurser er lettere tilgjengelig og kan gjenbrukes. I tillegg må de lære seg å håndtere verktøyet på en god måte – det være seg rene tasteferdigheter, kildekritikk, problemløsning, samarbeid, utforskning og sikkerhet.

Digital kompetanse er omfattende, og jeg faller for fristelsen til å komme med en analogi på tampen.  (Omtrent) hvem som helst kan lære seg rent teknisk å kjøre bil, men har man ikke samtidig lært hvilke kjøreregler som gjelder når man skal ut i trafikken blir det fort problemer – både for den som kjører og for andre trafikanter. Resultatet kan bli katastrofalt. Nå skal det sies at man ikke nødvendigvis blir en god sjåfør selv om man kjenner trafikkreglene og kan håndtere en bil rent teknisk. Det er heller ikke slik at man automatisk blir bilmekaniker av å ta lappen. Slik er det jo også i skolen – noen gjør det bra, andre mindre bra. Kan vi droppe teknologi i skolen? Blir ikke det litt det samme som å tro at alle skal benytte kollektive transportmidler? Fungerer for en del, ikke for alle – og hva med å kunne foreta egne valg, blir ikke det kraftig begrenset?

Entry filed under: IKT i skolen. Tags: , , , , .

2 byer på S – søndagsrefleksjoner Mord i påskefjellet [Mysteriespill]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: