Øk dine koginitive evner! (og litt om magefølelse)

I dag et kort innlegg som et motargument for de som mener data/video/TV-spill ikke er bra. Scientific American hadde for et par dager siden en artikkel «Is it possitble to use more of our brain?». Det er to strategier for å øke hjernens produktivitet; holde fokus og optimalisere. Fokus handler om å konsentrere seg – noe som mange har problemer med over tid, og som man også mener blir en utfordring i framtiden fordi vi er vant til lett å finne svar på det vi lurer på siden informasjonen er bare noen tastetrykk unna. Optimalisering handler om å tenke raskere og finne flere mulige svar/løsninger.

Så hva har dette med spill å gjøre? Svaret burde være opplagt, bare se på noen som spiller. Er det tvil om at de fokuserer på det de driver med og er oppmerksomme på hva som skjer? Nå er ikke jeg noen tilhenger av en del actionspill, men i denne konteksten så kan man si at det å ikke klare å konsentrere seg fører til at du raskt er ute av spillet. Så selv krigsspill er med på å lære konsentrasjon. For min del er det helst eventyrspill som er saken, og også her må du være oppmerksom – både på hva som skjer, hva som blir sagt og «spor» du finner i verdenene du beveger deg i. I tillegg må man være ganske kreativ for å finne mulige løsninger, det er mye prøv og feil-virksomhet. Siden jeg spiller med venner (vi sitter fysisk sammen) er det hele også en sosial sammenkomst, men mange ungdommer føler nok det er sosialt om de ikke sitter i samme rom – de bruker teknologien for å «slå ned veggene» gjennom å bruke f.eks. Skype.

På tampen også et lite slag for «magefølelsen». Jeg leste artikkelen «Are Emotions Prophetic?» på Frontal Cortex i dag, og der viser man til undersøkelser som kan tyde på at intuisjonen ofte treffer bedre enn analytisk resonnering. Noe av bakgrunnen er visst at når vi snakker om følelser så jobber hele hjernen, mens hvis vi prøver å tenke saklig så bruker vi bare deler av hjernen – og i begge tilfeller bruker hjernen informasjonen den har fra tidligere – eller som det står på slutten av artikkelen:

The larger lesson, then, is that our emotions are neither stupid nor omniscient. They are imperfect oracles. Nevertheless, a strong emotion is a reminder that, even when we think we know nothing, our brain knows something. That’s what the feeling is trying to tell us.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s