Verden anno 2020

I dag har jeg lest gjennom Pew Resarch Center sin rapport «Millenials will benefit and suffer due to their hyperconnected lives». Egentlig synes jeg dette er litt trist lesing. Noe av det første som kommer fram er at fordi vi (eller kanskje egentlig yngre generasjoner enn meg) vil se på Internett som en ekstern hjerne, hvor vi raskt finner informasjon – og at vi søker rask tilfredstillelse, mangler tålmodighet og går for raske valg. Jeg synes ikke dette var så oppsiktsvekkende, jeg har lenge ment at det kanskje vil bli viktigere å vite hvor man finner informasjon framfor å ha den i eget hode – men samtidig må man utvikle visse ferdigheter. Noe av det går på digital kompetanse (finne relevant og troverdig informasjon), noe går på evner til å resonnere og drive problemløsning. Nå er det ikke bare Internett og mengden informasjon der som gjør at vi blir utålmodige – se bare på sitcom-serier på TV, der foregår all handling i løpet av ca en halvtimes tid. Det er det vi har blitt vant til. Ting går raskere, det er ikke slik som i «gamle dager» hvor vi hørte på radioteateret på lørdagene eller var vant til at det tok tid å få svar på et brev sendt i posten – spesielt hvis man skrev til utlandet.

Deltakerne i undersøkelsen hadde sterke, konsistente spådommer om hvilke ferdigheter som ville være mest ønskelige for unge mennesker i 2020. Blant disse er å kunne løse problemer i fellesskap (crowd-sourcing solutions), evne til å søke effektivt og være i stand til å vurdere informasjon kritisk (er den relevant, troverdig, skille «støy» fra informasjon), kunne formidle informasjonen man finner på en god måte, være i stand til å sette sammen informasjon fra flere kilder, evne til å se framover og evne til å konsentrere seg.

Noen av spådommene deltakerne i undersøkelsen kom med for året 2020 er:

  • Samfunnet vil være fullt av lett-tilgjengelige data som er ordnet slik at de kan hjelpe både eldre og yngre med styring av eget liv. Unge som er vant til teknologi vil ikke ha problemer med å orientere seg i datastrømmen.
  • Unge mennesker vil lære å tenke på nye måter (bli «re-wired») for å tilegne seg de ferdighetene i informasjonsprosessering de er avhengige av for å overleve i dette samfunnet.
  • I stedet for å ha informasjon i hodet vil minner være koblet mot søkeord og URL’er – nettet blir vår eksterne hjerne.
  • Spesielt de som mangler motivasjon for å lære eller som ikke har hatt opplæring i hvordan man navigerer i et digitalt samfunn vil ikke være i stand til å kritisk analysere oppgaver eller vurdere informasjon. De vil gå for rask tilfredstillelse, gå for raske løsninger. Utålmodighet og dårlig begrunnede valg vil bli mer vanlig. En mulig konsekvens er stagnasjon når det gjelder innovasjon og entreprenørskap. På den andre siden kan det være at de som behersker det å vurdere kritisk og tenke dypt rundt temaer vil være vinnere i et slikt samfunn.
  • Det er bekymring for nye sosiale skiller – de som har ferdighetene og de som ikke har dem.
  • Allerede i dag bør utdanningssystemet lære elevene hvordan man skal maksimere det som er bra og redusere det som er mindre bra. Det betyr i praksis å forholde seg til flere typer datastrømmer og vektlegge ferdigheter som å analysere, syntetisere og filtrere informasjon. I tillegg verdien av å være stille og kunne tenke gjennom ting på et dypere nivå.

Så er det bare negativt at teknologien blir en stadig mer naturlig del av hverdagen, at vi «smelter» mer sammen? Noen av punktene som kommer fram av den positive karakteren er:

Teknologien gjør at vi kan se ting på nye måter, måter vi ikke tidligere har hatt anledning til å se – og dette kan gi et løft på innovasjonssiden. Vi utvikler nye standarder og tilegner oss nye ferdigheter i et tempo som er mye raskere enn noen gang tidligere i historien. I dag er det mulig å utveksle informasjon raskt og til mange – det gir store muligheter.

Et virkelig svart og dystert framtidsscenario er også beskrevet i rapporten (kort oversatt og sterkt redigert);

Kanskje når vi kommer til 2020 så er folk så vant til å filtrere informasjon at de bare ser informasjon som støtter ens eget syn (litt slik jeg skrev om tidligere i forhold til at søkemotorene allerede nå gir meg treff ut fra hva de tror er mine preferanser). Mellommenneskelig interaksjon er redusert, vi mangler ferdigheter når det gjelder sosial takt og tone når vi møter folk IRL (in real life). All informasjon må være kort, visuell og underholdende. Merkevarebygging og politikk vil domineres av de som klarer å lage det underholdende og på de riktige plattformene. Undervisning vil foregå på skjerm på grunnnivå, og for høyere nivåer vil den skje online. Verbal kommunikasjon blir fattigere, vi er vant til å kommunisere i korte tekster. Det vil bli flere ulykker og misforståelser basert på at man ikke klarer å kommunisere effektivt og presist. I 2020 vil ingen huske en tid der alt var annerledes.

Skolen er noe man vektlegger i stor grad i rapporten, og en professor er svært kritisk til måten man tilnærmer seg teknologi på i dag:

If we simply continue to use technologies to enhance the current structure and functioning of education, our young people will use the technologies to entertain themselves and engage in online socializing and shopping. We will have missed enormous opportunities to produce independent life-long learners.

En framtidsforsker legger til følgende:

The desire for instantaneous content should not be seen as a lack of patience or short attention span, but as a liberation from timetables set previously by others. lts simply a matter of demanding information and technology to suit the timetable of the individual, an overarching trend throughout human history.

Jeg legger også til en tredje forsker sitt utsagn her;

Unless the educational paradigms used in our schools are changed to match the non-academic world of the Millennial student, I don’t foresee an increase in students’ abilities to analyze and use critical thinking. Students’ attention is inaeasingly being pulled into myriad directions—and arguably most of these ‘distractions’ are exciting, fun, and can be used to educate. However, despite schools’ best efforts to integrate technological materials and devices, they’re failing to completely redesign the education system to fit these students. Instead, they are creating drones who succeed purely on their ability to sit still for long
periods of time, not use the technological devices available to them, and restrict their studying and research to strict parameters. Students are often unable to adapt when they enter college classrooms requiring them to apply processes and information, problem-solve, or think critically. They barely know how to use alternative words or phrases to complete a Google search. Since they’ve been taught that e-technology has no place in the classroom, they also haven’t learned proper texting/ernailingJsocial networking etiquette, or, most importantly, how to use these resources to their advantage.

Det er i alle fall noen ferdigheter de aller fleste er enige om at er nødvendige:

  • strategisk tenking; evne til å være fleksibel og framtidsrettet, tenke kritisk og kreativt
  • evnen til å samle informasjon fra flere kilder og sette dem sammen til ett bilde
  • nettverk og samarbeid; forstå verdien av nettverk og hvordan man jobber med og på tvers av dem
  • lederskap og kommunikasjon; evnen til å skape mening, mobilisere folk og gjøre egen tenking synlig for andre
  • trygghet rundt hvordan man implementerer teknologi
Advertisements

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s