Archive for mars, 2012

Påske 2012

Ønsker alle en riktig god påskeferie, og håper dere får fint vær og får anledning til å slappe av og kose dere. Hilsenen under er laget i powerpoint. Her er det satt inn en video på en slide – og deretter er presentasjonen laget som video.

30.03.12 at 12:47 Legg igjen en kommentar

Rask innføring i Creative Commons [video]

Fra Sverige har denne lille filmen kommet som går gjennom Creative Commons og opphavsrett på en enkel måte. Se hele innlegget her. Jeg har tidligere skrevet en gjennomgang av Creative Commons som du kan laste ned som pdf på denne lenka.

29.03.12 at 10:28 Legg igjen en kommentar

Noen kommentarer til Monitor 2011

For rundt halvannen uke siden var jeg med i en paneldebatt i regi av Senter for IKT i utdanning, og der ble noen funn fra Monitor 2011 lagt fram. I etterkant har jeg lest gjennom den publiserte rapporten – og har noen kommentarer. Jeg kommenterer naturligvis ikke alt her, men har foretatt et lite utvalg. Skal jeg oppsummere inntrykket tallene som er gitt her gir meg må det være at norsk skole ligger godt an teknologisk, det legges godt til rette for bruk og for kompetansedeling med score fra rundt 60 prosent og oppover i snitt. Er det bare de resterende 40 prosent som klager over manglende infrastruktur og manglende opplæring?

Noe av det aller første som dukker opp i boka (jeg leser den trykte utgaven) er at det er ulike tolkninger av hva begrepet digital kompetanse innebærer og hvordan det skal operasjonaliseres. Det skrives også at denne kompetansen vil være situasjonsavhengig og i stadig endring. Jeg er helt enig i utsagnene her, og spesielt det siste med at digital kompetanse er situasjonsavhengig og i stadig endring burde være tydligere framme i diskusjoner og debatt – dette er kanskje det området i skolen hvor vi får disse raske endringene, uten at rammevilkår i form av læreplaner og utstyr henger med. Jeg mener fortsatt at det mangler gode planer selv om mange skoleledere sier de har planer for implementering, men gjelder dette også pedagogisk bruk?

Nokså påfallende synes jeg også det er at Senter for IKT bruker digital kompetanse-begrepet (slik jeg også gjør), mens Udir nå har beveget seg fra «bruk av digitale verktøy» til «digitale ferdigheter». Bare dette i seg selv sier noe om ulik tolkning av hva som bør være basiskompetanse i skolen. Noe annet interessant er presiseringen av at «grunnleggende ferdighet» som sentralt begrep i OECD’s rapport har betydningen «avgjørende for læring og utvikling», men at følgeforskning til Kunnskapsløftet avdekker at skolefolk jevnt over oppfatter «grunnleggende» som»elementære eller første stadium» – spesielt når det gjelder digitale ferdigheter. Det er også dette som gjenspeiles både i Monitor2011 og andre forskningsfunn (og som jeg har omtalt selv flere ganger her på bloggen); det er fortsatt et skille mellom det å bruke programvare og det å bruke programvaren pedagogisk, bruk av teknologi oppfattes oftest som bruk av verktøyene (hva skal gjøres, ikke hva skal læres + ikke noe man bruker daglig, men noe som kan krysses av for på en liste over ting som er gjort).

Nå skal jeg ikke legge meg mye oppi det som er omtalt i kapittelet «Digital kompetanse noen forskningsresultater», men en ting vil jeg likevel nevne. Det står følgende «men funnet illustrerer [at] hvordan elever presterer på digital kompetanse i en skolesammenheng har en sterk korrelasjon med de andre skolefagene». Det er jo godt nytt, og jeg ville selvfølgelig være glad hvis det er slik at det å ha digital kompetanse gjør at man gjør det bedre i andre fag. Men jeg tror ikke det er så enkelt – digital kompetanse gjør at man kan lettere finne, organisere og gjenfinne informasjon. Digital kompetanse handler også om å kunne vurdere den informasjonen man finner. Digital kompetanse handler om at man kan jobbe mer effektivt. Digital kompetanse er avgjørende for utøvelse av rettigheter (og plikter) man har som innbygger. Bruk av digitale verktøy kan gi mer effektiv jobbing, kunne gi ulike innfallsvinkler til fagstoff, kunne tilpasse informasjon og oppgaver enklere til elever, å skape tid gjennom effektivisering som kan brukes til f.eks. undervisning. Samtidig slår det meg at utsagnet kanskje heller peker på at enten har man god læring i skolen eller så har man det ikke – enten det gjelder basiskompetanser, sosial kompetanse eller om det er fagspesifikt.

Funnet om at lærere som opplever nyttverdi ved bruk av teknologi er mer villige til å fortsette med teknologi er så opplagt logisk i seg selv at det ikke hadde vært nødvendig å ta med. Det som ellers står av teoretisk bakgrunn er ikke noe jeg vil kommentere i dette innlegget – det får komme en annen gang siden jeg heller vil bruke plassen på noen av tallene som framkommer.

Skoleleders holdninger er blant de første tallene, og første påstand som skal vurderes er «lærerne utvikler eget digitalt undervisningsmateriell». Jeg er ikke så overrasket over hva skolelederne svarte, men jeg er mer overrasket om alle disse har samme oppfatning av hva «utvikle eget digitalt undervisningsmateriell» innebærer. Hva mener du «å utvikle eget digitalt undervisningsmateriell» innebærer – er det så bredt at dersom man laster opp et dokument med en oppgavetekst i læringsplattformen så skal det inn under dette begrepet?

Under prioritering av ulike typer IKT så er jeg først og fremst litt forundret over at hele 35% av skolelederne i videregående skole sier at de minst i noen grad bruker ressurser for bruk av nettsamfunn som Facebook i undervisningen. Dette var et overraskende høyt tall – og i alle fall når tallene fra lærerne viste at 9% av lærerne i VG2 og ingen på 7. og 9. trinn brukte Facebook daglig til skolearbeid. Samtidig er jeg ikke forbauset i det hele tatt over at dette ikke er adoptert i grunnskolen – det handler for det første om at det er mye mindre tilgang til PC’er i grunnskolen generelt, det andre handler om aldersgrenser for å kunne delta, det tredje er problemet med at det må opprettes en konto før bruk – og det er uavklart hvem som i så fall skal gjøre dette og om det i det hele tatt kan pålegges.

Ressurser som brukes på pedagogisk bruk viser lovende tegn i denne rapporten. Selv om det fortsatt brukes mye ressurser på det som kan kalles IKT-ferdigheter (beherske verktøyet) er dette nedadgående til fordel for pedagogisk bruk som er på vei opp. Bra!

Jeg lurer også litt på hva som ligger i spørsmålet «skoleledelsen stiller krav til lærerne om å bruke IKT i undervisningen». Her er tallene for de som er helt enige ganske høye – stort sett på midten av 60-tallet. Når jeg så ser på statistikken over hvor stor andel av lærerne som bruker datamaskin i inntil  4 timer/uka så er tallet altså 60% på 9. trinn, og 30% bruker datamaskin i 4-9 timer pr uke. Jeg personlig synes ikke dette er mye bruk. Figuren som da viser hvilke fag man bruker datamaskin i blir derfor også pussig for meg – når jeg da leser at for 9. trinn bruker lærerne datamaskin ukentlig i følgende fem fag: samfunnsfag 59%, norsk og naturfag 56%, engelsk 55% og matematikk 37%. Med tanke på tallene over kan dette umulig utgjøre mye databruk i disse fagene hver uke (?). Jeg tror skolelederne definerer «krav om bruk av IKT i undervisningen» veldig ulikt, enkelte steder handler det kanskje rett og slett om å bruke læringsplattformen til å legge ut lekseplaner/ukeplaner (?)

Ellers må jeg jo si at delingskulturen er tydeligvis mer utbredt enn jeg har forestilt meg siden det bare er under 10% som er uenige i utsagnet «på vår skole deler vi kompetanse på tvers av enheter/avdelinger». Dette er en veldig forskjell skal jeg sammenligne med erfaringer vi har på deling av digitale ressurser – så jeg har mer tro på at her tenker man på at man har teammøter, planleggingsdager og lignende. Selvfølgelig håper jeg at kompetanse blir delt i slike fora, men samtidig sitter jeg med en følelse av at dette også handler mye om informasjonsvirksomhet (dette er det som skal skje framover) og koordinering. Samtidig framkommer det i rapporten at når det gjelder ulike måter å dele erfaringer med IKT på blant lærerne så skjer det meste gjennom uformell kontakt og gjennom IKT-ansvarlig (gjelder grunnskole), og i veldig liten grad gjennom at man observerer hverandre og gir tilbakemeldinger på hverandres undervisning med IKT. Dette i sterk kontrast til fokuset på vurdering for læring når det gjelder elevene. Selv om mange også mener at man deler gjennom interne kurs og møter så kan det virke som om mye av erfaringsutvekslingen er mer tilfeldig enn planlagt.

Noe annet som forundrer meg er at så mange (rundt 60%) er helt eller delvis enige i at elevenes utvikling av grunnleggende digitale ferdigheter blir jevnlig vurdert og registrert. Hmm – javel, hvordan og hva måles?

Selv om mange skoleledere mener at de ikke har tilstrekkelige ressurser når det gjelder IKT-bruk i skolen så sier samtidig over 60% at skoleeier støtter aktivt og legger tilrette for bruk av IKT i undervisningen og at skoleeier sørger for en tilstrekkelig IKT-infrastruktur. Og jo, noen steder har jeg sett det og det er spesielt i vgs – men ellers har jeg nok besøkt de i 40-prosenten tror jeg, hvis vi i alle fall mener det samme med «tilstrekkelig IKT-infrastruktur».

At elever på vgs sier de blir mer forstyrret av datamaskinbruk enn de opplever i grunnskolen er ikke noe underlig funn, det handler rett og slett om at det er mer 1:1 i vgs enn i grunnskolen.

Drøftingen til slutt i rapporten er vel verdt lesingen, her trekker man fram en del funn og vurderer dem tildels ganske kritisk – og jeg synes det er bra.

Selv om mange tall er overraskende høye for meg tror jeg kanskje det bunner mer i at vi mangler enn felles forståelse enn at det er jeg som tar helt feil. Tross alt er jeg ute på mange skoler og snakker med mye skolefolk i løpet av et år, så noe erfaring har jeg med dette. Ord som «tilstrekkelig» kan tolkes vidt, og hvis man ikke vet hva som ligger i «utvikle egne digitale undervisningsopplegg» så svarer man unektelig kanskje mer positivt enn hvis påstandene hadde vært mer spesifikke. Noe av det jeg savner er fokuset på pedagogisk bruk av IKT, framfor bruk av IKT – kanskje det kommer i neste Monitor?

28.03.12 at 20:36 Legg igjen en kommentar

Mord i påskefjellet [Mysteriespill]

I tråd med noen tidligere innlegg (bankranet og mysteriespill)  kommer nok et mysteriespill – egnet til bruk for diskusjonsøving i klassen (problemløsning, samarbeid, kreativitet). De jeg har lagt ut tidligere har vært prøvd ut i vgs og 10. klasse – og tilbakemeldingene er at dette var veldig kjekt. Dagens oppgave er kanskje vanskeligere, men litt utfordring må det være i påsken – som også er kriminalromanenes høytid.

Så over til dagens diskusjonsgåte, og elevene må finne ut hva som er mordvåpen og motiv. I tillegg til sporene i lista under er det også noen spor i innledningen denne gangen…

Det var 1. påskedag – på ettermiddagen, omtrent kl 16 – og inspektør Hauge var blitt sendt avgårde til en hytte oppe i dalen. Grunnen var et dødsfall, og Hauge gledet seg ikke – han hadde ingen stor erfaring med slikt. Vanligvis var det ganske fredelig i den lille bygda, men i påsken kunne det bli en del fyllebråk med hytteturistene. Han var glad for at det var bilvei helt fram, det var ganske kaldt – gradestokken hadde krøpet ned mot minus 20 de siste dagene og vårfølelsen han hadde i uka før påske hadde helt forsvunnet.

Det var en flott hytte, og fra takskjegget hang det noen flotte istapper og blinket i solen. Utenfor hyttedøra stod det flere par ski, og jammen var det ikke et gammelt treskipar der også. Madshus. Han husket at han en gang hadde hatt slike selv og tok tak i den nærmeste skien. Det klistret seg noe til hånda – skiene hadde vært smurt med rødt klister. «Uff da» sa han til seg selv – «er det ikke typisk at jeg skal måtte be om en klut med en gang jeg kommer inn døra. Så mye for å virke profesjonell.»

Inne i hytta var legen allerede kommet og stod bøyd over den livløse skikkelsen som lå ved kjøkkenbenken. På disken kunne Hauge se en stor lammestek som tydeligvis nettopp var tatt ut av ovnen, den skulle nok holdt til middag for alle både i dag og i morgen tenkte han for seg selv. I tillegg stod det mange glass og tomflasker, det hadde tydeligvis vært litt av et festlig lag der dagen før skulle han dømme ut fra antallet.

Legen kunne fortelle at dette ikke var et naturlig dødsfall fordi den døde tydeligvis var blitt slått ned med en hard gjenstand, og deretter var noe spisst stukket inn i brystet og hadde truffet hjertet. Hauge så seg rundt og så ishakken som lå borte ved døren og lurte på om det kunne være noe slikt som hadde vært brukt. Legen fortalte at det sannsynligvis var noe som var enda smalere og spissere enn den, og legen kunne heller ikke se noe annet i rommet som kunne vært brukt for å slå ned Jens. Men det aller merkeligste var at det ikke var noe spor av blodsprut på genseren til avdøde – slik man kunne forvente når våpenet ble trukket ut igjen.

Spor:

  • Den avdøde var Jens Hansen, en kjent investor. Han var kommet alene til hytta.
  • Anders Andersen var børsspekulant, og hadde tjent gode penger på et oppkjøp uka før påske.
  • Sissel og Nils Jensen hadde reist avgårde på skitur kl 10.00 sammen med Runa og Jens. De kunne vise fram bilder av at de var på Storenuten – og de var kommet tilbake kl. 15.30. Det stemte med tiden det tok å gå fra hytta til Storenuten og tilbake igjen.
  • Det var Anders Andersen og hans kone Eva som eide hytta.
  • Treskiene som Hauge nostalgisk hadde sett på utenfor hyttedøra tilhørte David Olsen.
  • Runa kunne fortelle at Eva og Anders knapt hadde vekslet ord med hverandre hele påsken, og at Anders hadde uttrykt at det var godt de hadde laget en ekteskapspakt hvor utroskap medførte at det ikke ble noe deling av boet ved skilsmisse.
  • David Olsen hadde tidligere vært en suksessrik bedriftseier, men nedgangstidene hadde ført til store nedskjæringer og oppsigelser.
  • Jens Hansen hadde drukket tett kvelden før,  hadde oppført seg svært krakilsk og vært kranglete.
  • Eva Andersen hadde satt inn lammesteken i ovnen.
  • Nils Jensen hadde snakket til Jens Hansen like etter middagen på påskeaften for å få ham til å oppføre seg bedre. Jens Hansen hadde svart med at det var slett ikke alle andre som hadde rent mel i posen der i stua – og at han skulle nok vite å avsløre dem.
  • Jens Hansen hadde sagt at han skulle gi dem en gåte om hvem han ville avsløre, så kunne de tenke på saken resten av kvelden. Gåten var «tilsammen utgjøre dere den ene».
  • David fortalte at det hadde vært kjempeflott skiføre på turen til og fra Breistølen.
  • Etter at alle de andre hadde gått til sengs hadde Runa hørt at Anders Andersen hadde kranglet med Jens Hansen nede i stua.
  • Genseren til Jens Hansen, den avdøde, var fuktig på brystet.
  • Jens Hansen hadde gått sammen med Sissel og Nils på ski, men hadde snudd etter omtrent halvannen time fordi han var kald og han hadde ikke med seg ekstra tøy.
  • Det viste seg at fryseren var ødelagt, så frossenvarene var satt ut siden det var så kaldt – og de hadde brukt istappene for å lage isbiter til drinkene på påskeaften.
  • Like før krangelen mellom Runa og David hadde Sissel hørt at Eva hadde sagt «i morgen kjære» ute i gangen. Hun mente derfor at Runa bare prøvde å sette Eva og Anders i et dårlig lys ved å si at de ikke snakket med hverandre.
  • Anders forklarte at Jens hadde beskyldt ham for å være en svindler som drev med innsidehandel rett før de skulle legge seg påskeaften. De andre hadde allerede lagt seg så han trodde ikke de hadde hørt noe. Deretter hadde de begge gått til sengs.
  • David Olsen hadde nettopp giftet seg for 2. gang, og denne gangen var hans kone 20 år yngre enn ham.
  • Sissel Jensen trodde at Runa Olsen bare hadde giftet seg med David på grunn av pengene. David var jo så mye eldre, og egentlig ikke noe særlig å se til. Litt prippent la hun til at kanskje David ville ha noe pent å vise fram for de andre.
  • Runa Olsen hadde flørtet med både Anders Andersen og Jens Hansen på påskeaften.
  • Sissel Jensen hadde hørt krangling fra soverommet til Runa og David sent på påskeaften, og at Runa hadde sagt at hun ikke trodde han var slik en fattiglus som var bedriftseier.
  • Legen mente at mordet var begått mellom kl. 13 og 14 på 1. påskedag.
  • Eva Andersen og David Olsen hadde reist avgårde på ski til Breistølen like etter at Sissel, Jens og Nils hadde gått fra hytta. De hadde kommet fram i tolvtiden, og siden været var så fint hadde de sittet der i en drøy time før de hadde reist tilbake til hytta og funnet Jens livløs, og hadde deretter ringt legen.
  • Den eneste som ikke hadde reist med noen andre var Anders Andersen . Han hadde reist avgårde med bilen rett etter frokost fordi han skulle klatre i et frossent fossefall, og kom tilbake rett før inspektør Hauge kom inn hyttedøra.
  • Eva og David var gode venner. Nils mente å ha hørt at de faktisk var barndomskjærester.
  • Senere i etterforskningen viste det seg at Anders ikke hadde drevet med innsidehandel, så Jens hadde tatt feil i sine beskyldninger.

Forslag til løsning finnes her. OBS oppdatering: Det viste seg at Runa var falt ut av teksten for meg, hun er på skitur med Nils, Sissel og Jens – rettet i teksten over nå.

27.03.12 at 16:55 1 kommentar

Trenger vi teknologien i skolen?

Meningene er delte på spørsmålet, mitt er et definitivt ja – så er det sagt innledningsvis. Men jeg mener ikke at all teknologi nødvendigvis er et gode. Innvendingene som kommer mot bruk av teknologi har stort sett hatt noen hovedtrekk;

  • bruk av teknologi gir ikke bedre læring
  • bruk av teknologi er en tidstyv
  • bruk av teknologi gjør at elevene ikke følger med
  • bruk av teknologi gjør at elevene mister evnen til «dypdykk» i pensum, kunnskapen blir overfladisk
  • lesing på skjerm er ikke bra
  • kostnader

Og ja, jeg kan forstå dette med tidstyv. Det handler mye om at teknologien ikke fungerer når den skal tas i bruk, lang tid før maskinene er oppe og går, tungvinte programmer med mye opp- og nedlasting av filer. Det handler også om tid til å lage undervisningsopplegg – noe som opplagt må ta lengre tid fordi man er ukjent med verktøyet. På andre siden er det faktisk slik at denne type bruk av teknologi ellers i næringslivet brukes fordi den gir effektivitet, og særlig annerledes burde det ikke være i skolen. Det tar tid å skape gode rutiner, skape god struktur og lære seg «håndverket» – men når det er gjort kan man benytte stoff igjen senere, og mange administrative oppgaver kan håndteres enklere enn tidligere.

Selve utstyret i seg selv er mange steder en tragedie – gamle maskiner, utdatert programvare, dårlig infrastruktur. Det medfører at skoler i fattige kommuner (ofte)  har dårlig utstyr, mens kommuner hvor man enten har god råd eller har sterkt fokus på skole (alternativt begge deler) stiller man ofte noe bedre. Hvorfor skal det være slike forskjeller? Burde det ikke være et nasjonalt ansvar å sørge for at man hadde godt nok verktøy – at alle hadde like gode betingelser? Det er tross alt vår framtidige arbeidsstyrke, eller for å være litt flåsete: «vår nasjons framtidshåp». Handler det ikke om hvilke prioriteringer man foretar?

I disse tilfellene hvor teknologien svikter eller er dårlig har ikke teknologien noen særlig funksjon etter min mening. Den virker mot sin hensikt, det blir ikke mer effektivt på denne måten. Jeg er også i sterk tvil om at 2 timer på datalab i uka har noen veldig påvirkning på læringen. Kanskje man lærer seg noen ferdigheter, men digital kompetanse i noen vesentlig grad vil jeg ikke snakke om. Jeg tror det oftere er snakk om hva som skal gjøres enn hva som skal læres i disse tilfellene – men fungerer som et alibi for at man tilfredstiller kompetansekrav av typen «vi har brukt regneark til å gjøre utregninger» (en gang).

Gir teknologien bedre læring? Påfallende ofte sammenfaller dette spørsmålet med utsagnet om at elevene sitter og gjør andre ting i timene. Man argumenterer altså ofte med at teknologien gir mindre læring fordi elevene er uoppmerksomme. Andre viser til at forskning viser små eller ingen forskjeller når det gjelder læring og bruk av teknologi. Min mistanke her er at det som undersøkes ikke alltid er det vi egentlig er på jakt etter å vite.  Nå tror ikke jeg at å lese på skjerm gir bedre læring enn å lese i bok, i alle fall hvis vi snakker om ren digitalisert tekst.  Jeg mener det ligger en stor gevinst i effektivisering – mer tid til læring, og i tilpassing eller rettere sagt variasjon. Variasjon i type oppgaver slik at man kan jobbe på den måten som fungerer best for en selv. Tilpassing handler for meg ikke om å lage noe spesielt til hver enkelt elev, det handler om å lage oppgaver av ulik type slik at alle finner noe de kan jobbe med – og her er teknologien viktig. Både for å gjøre dette på en effektiv måte, kunne bruke ulike virkemidler og distribuere på en hensiktsmessig måte.

Ofte ser jeg at bruk av programvare, tjenester eller apps av ulikt slag blir brukt til helt spesifikke formål som er av veldig kort varighet. Det blir vel omtrent som når vi fikk se film i bomberommet et par ganger i året, det endret egentlig ingenting annet enn at det var et avbrekk. Selve filmene var egentlig ikke spesielt spennende så noen stor opplevelse ble det ikke ut av det. Det endret i alle fall ikke undervisnings-praksisen på noen måte, og det samme skjer med bruk av teknologi mange steder. Man gjør noe fordi man må en gang iblant – f.eks. dette med å bruke regneark en gang. Krysser av på lista – done! Gir det bedre matematikklæring? Gir det digital kompetanse? Neppe. I beste fall har man lært seg å summere en kolonne eller to – eller kanskje til og med lært seg en formel.

Punktene med at de driver med andre ting eller ikke klarer å konsentrere seg har jeg skrevet mye om før så det har jeg droppet ut av dette innlegget. Presiserer igjen at jeg tror det henger mye sammen med motivasjon.

Så når mener jeg at det å bruke teknologi har betydning? Det å gjøre ting mer effektivt mener jeg har en verdi i seg selv. Å kunne samle, organisere og gjenfinne informasjon på en enkel måte. Det er vel ingen som kan påstå at det å ha ting i et manuelt arkiv – mer eller mindre godt merket – er lettere å gjenfinne og ikke minst gjenbruke enn det som er lagret digitalt. Kanskje noen mener det er lettere å finne igjen i sitt eget manuelle arkiv, min påstand da er at disse ikke har god nok kompetanse på hvordan gjøre dette digitalt. Den daglige bruken er den jeg mener gir størst resultat over tid, ikke det stykkevis og delte – men uten at man skal bruke PC til alt her i verden. Den skal brukes når det er hensiktsmessig.

I forrige uke hadde jeg som tidligere nevnt svenske lærere på kurs, og noe av det de erfarte var at oppgavene de lagde selv ikke nødvendigvis var så godt tilpasset ferdighetene som er nødvendige for 21. århundre som de kanskje trodde i utgangspunktet. Det forteller meg noe om at det å jobbe digitalt er noe som også må læres, og selv om Kunnskapsløftet legger noen føringer kunne jeg godt tenke meg at dette ble enda mer framtredende. Tidene endrer seg, og måten man underviser på må også endre seg i forhold til dette. Her er sikkert mange uenige med meg, men utgangspunktet for mitt syn er at elevene skal lære hvordan man oppfører seg i et stadig mer digitalisert samfunn – og da må man tenke annerledes enn når verden var mer analog.

Dette med type oppgaver man lager har også sammenheng med punktet om tilpassing, og jobber man digitalt er det store muligheter for å lage variasjoner. Jeg har også sans for tanken om flipped classroom, men samtidig har jeg et par ankepunkter. Det ene handler om at dårlig undervisning ikke blir bedre av om den er på film. Et annet er hva skjer den dagen alle lærere lager tavleundervisningen som hjemmelekse – og man plutselig får opplæringsvideoer i mange fag som man skal se igjennom før neste skoledag?

I forbindelse med undervisning eller oppgaver synes jeg også at man bruker animasjoner og simuleringer i veldig liten grad, her tror jeg det kan være mye å hente. Det trenger ikke nødvendigvis være store og dyre saker, tenk f.eks. på bruk av digitale tavler. Her kan man lage oppgaver hvor elevene kan prøve og feile og eksperimentere for å finne løsninger, men hvor ofte blir de ikke brukt som en ren erstatning for vanlig kritt-tavle eller som et veldig dyrt lerret? Forleden dag tok jeg fram Monitor 2010 – samtaler om IKT i skolen, og jeg siterer et utsagn fra en lærer på 7. trinn som jeg synes sier det meste:

…med de tavlene har du mulighet for å visualisere på en mye bedre måte. Du slipper å kopiere opp stensiler og dele ut. Da Obama vant valget, kunne man kjøre talen på YouTube, mens en kollega som ikke hadde interaktiv tavle, hun måtte kopiere opp svarthvite bilder av den nye presidenten….

For de som ikke skjønner hva jeg mener så får jeg si følgende; her er tavla brukt som lerret og ikke noe annet. Samtidig mener nok læreren at dette er stort framskritt, og utsagnet vitner i det hele tatt om lite forståelse for bruk av teknologi. De svenske lærerne som jeg nevner tidligere i innlegget lærte dette av meg i forrige uke; læreren viser fram en video eller går gjennom en simulering på interaktiv tavle eller bruker prosjektor på en eller annen form for lerret – dette er ikke bruk av teknologi i undervisningen. Det er en presentasjonsform.

 Bruk av digitale tankekart eller begrepskart gir en enklere måte å korrigere å gjøre endringer på enn ved å gjøre det manuelt. Digital tekst kan endres lett og det bør være et klart fortrinn framfor å gjøre det manuelt. Jeg er som sagt ikke så opptatt av app’er som brukes en gang iblant, jeg er mer opptatt av den bruken som gjør ting effektivt. Automatisering av en del oppgaver bør også være et stort pluss. Det kan være drilloppgaver – jeg synes ikke man har vondt av å lære seg ting slik at de flyter mer automatisk. Vi måtte pugge gangetabeller, og fordelen var at det å multiplisere to tall etterhvert ble automatisk og vi kunne bruke arbeidsminnet på å løse oppgaven – ikke på utregningen. En annen viktig fordel med automatisering av f.eks. tester er at eleven får rask tilbakemelding og at automatisk retting frigjør tid for lærer slik at han/hun kan gjøre det de skal gjøre – undervise. Samtidig må jeg si at all automatisk retting er jeg ikke tilhenger av, her handler det litt om type tilbakemelding man gir og hva slags oppgaver som blir gitt – men det handler om erfaring mer enn teknologi.

I forhold til samarbeid er jo også teknologi en god ting fordi det gir effektive måter å samhandle på – enten det handler om samskriving av ulikt slag (wiki, blogg, samskrivingstjenester osv), kommunikasjon (skype, IM, Lync, epost osv) og at samarbeid kan skje både synkront og asynkront, og man er ikke så avhengig av geografisk plassering. Noe som er lite utbredt og som det burde være absolutt mer av er å hente inn kompetanse utenfra til eget klasserom – jeg kan ikke tenke meg det er spesielt mange skoler som har spisskompetanse på alle områder, og hvorfor skal man ikke tilby elevene eksperter der det er mulig?

Hvor mange ganger har du blitt tipset om ulike webtjenester eller app’er? Sikkert mange ganger. Det har jeg også – og mange er riktig morsomme, det kan man ikke komme bort fra. Jeg synes at fokuset ofte blir på disse tjenestene – dette skal vi bruke, til noe. Burde det ikke heller være; dette skal elevene lære – og hvordan kan teknologien hjelpe oss med å gjøre undervisningen bedre? De fleste av leserne her stiller nok mest det siste spørsmålet, uroen min gjelder de som ikke har erfaringen og kompetansen som de mer erfarne brukerne har, de som finner noe på nett og så skal det brukes til alt. For de som ikke husker det var etterutdanning i IKT for kort tid siden f.eks. kurs i photostory – og så var det i mange grunnskoler det alle gjorde en periode. Da handlet det ikke så mye om hva de skulle lære, men de skulle gjøre en digital fortelling med verktøyet photostory. I seg selv et godt program som jeg viser mye som et eksempel på hvordan man kan lage slike fortellinger, men poenget må likevel være hva de skal lære av dette.

Så mener jeg at vi trenger teknologi i skolen? Svaret er ja, et ubetinget ja. Det er en del av hverdagen, og må integreres også i skolen. Vi trenger imidlertid endringer. Tilgang er en ting – og da henger spørsmålet om kostnad der også. Det må inn i grunnutdanningen. Fokus må være på når det er effektivt – og kanskje er den største effekten for læreren at man frigjør tid til annen undervisning? For eleven kan det handle om å produsere mer effektivt – enten i forhold til organisering av informasjon eller i forbindelse med samarbeid? Hva så med spørsmålet om det gir bedre læring? I enkelte tilfeller ja, men det er fortsatt læreren som gir best læring. Måten det blir presentert på derimot – der kan teknologien spille en viktig rolle fordi flere ressurser er lettere tilgjengelig og kan gjenbrukes. I tillegg må de lære seg å håndtere verktøyet på en god måte – det være seg rene tasteferdigheter, kildekritikk, problemløsning, samarbeid, utforskning og sikkerhet.

Digital kompetanse er omfattende, og jeg faller for fristelsen til å komme med en analogi på tampen.  (Omtrent) hvem som helst kan lære seg rent teknisk å kjøre bil, men har man ikke samtidig lært hvilke kjøreregler som gjelder når man skal ut i trafikken blir det fort problemer – både for den som kjører og for andre trafikanter. Resultatet kan bli katastrofalt. Nå skal det sies at man ikke nødvendigvis blir en god sjåfør selv om man kjenner trafikkreglene og kan håndtere en bil rent teknisk. Det er heller ikke slik at man automatisk blir bilmekaniker av å ta lappen. Slik er det jo også i skolen – noen gjør det bra, andre mindre bra. Kan vi droppe teknologi i skolen? Blir ikke det litt det samme som å tro at alle skal benytte kollektive transportmidler? Fungerer for en del, ikke for alle – og hva med å kunne foreta egne valg, blir ikke det kraftig begrenset?

26.03.12 at 23:39 Legg igjen en kommentar

2 byer på S – søndagsrefleksjoner

I forrige uke var jeg både en tur til Skien og en tur til Stockholm, og jeg var ute i litt forskjellige oppdrag.

Først ut var det Skien, og her var det barnetrinn og utprøving av 1:1 som var tema. Personlig mener jeg at det er først når alle har tilgang til datamaskin jevnlig daglig at vi kan begynne å snakke om å utvikle digital kompetanse. Det holder ikke med 1-2 timer i uka med enten et klassesett eller en tur på datalab. Man må ha en egen som man kan gjøre ulike innstillinger på, alternativt at man har et system med virtualisering som gjør at man i alle fall kan personalisere «sin» datamaskin. Det som skulle prøves ut var ClassMates, og her i Norge er det vel bare Vågå som foreløpig har testet ut – og de har holdt på i et snaut år i disse dager. Sammen med meg var også representant fra Ale kommun utenfor Gøteborg – og der har de noe lengre erfaring og skal øke antallet i disse dager til ca 3000 slike små tablets. Noe av det som jeg har sansen for med disse er programvaren Mythware, en programvare som gjør at lærer kan hjelpe dem ut på riktige nettsider – men ikke minst det at lærer kan distribuere filer direkte fra sin PC og ut på hver enkelt elev sin PC, og legge f.eks. fila på skrivebordet så den blir lett å finne igjen for de minste i skolen. Det var engasjerte lærere å møte, og jeg er veldig spent på hva de sier etter å ha prøvd ut bruk i sine klasser.

Deretter gikk turen til Stockholm og konferansen «Så funkar det» i regi av LearnIt24, og her var det videregående skoler jeg møtte. Vi var to norske, riktig hyggelig at @annmic også var med. Riktignok var jeg ikke helt fornøyd med min egen første sesjon, men jeg håper jo at de som var der fikk noen ideer likevel om SmartBruk. Bedre var 2. sesjon, og jeg avsluttet med en liten gruppe som fikk innføring i rammeverket Leap21 som jeg har omtalt på bloggen her tidligere. Det var første workshop med dette rammeverket for min del, og jeg var derfor spent på hva lærerne syntes om det. Reaksjonen var at de følte de «fikk et spark bak» – i positiv forstand – i forhold til å være mer bevisste på oppgavesett de lager selv. De så plutselig noen nyanser de ikke tidligere hadde sett, så jeg må si at reaksjonen var jeg veldig fornøyd med.

Det var mange parallelle sesjoner i løpet av dagen, og siden jeg hadde 3 selv var det ikke så mange andre jeg fikk anledning til å høre på. Noe av det som imidlertid slår meg, både på denne og andre konferanser i Norge, er at det virker som det er et skille mellom bruk av programvare og pedagogisk bruk. De henger ofte liksom ikke helt sammen. Man viser at man bruker ulik programvare, men det blir stykkevis og delt – den store helheten virker som om den mangler når det framføres i alle fall.

Jeg fikk også anledning til å møte en av mine twitterkjente på konferansen i Stockholm, @kalexanderson, for første gang IRL (in real life). Det viste seg at vi fikk en liten time sammen før vi skulle holde hver vår sesjon, og det var både interessant og hyggelig. Hun jobber med wäbbstjärnan og med svenske creative commons – og stiftelsen hun jobber for har også ansvaret for .se-domenene. Hun kunne fortelle meg at det å lære om kilder handler mye om å selv være kilde, å selv publisere – da lærer man mye, og det er jeg egentlig helt enig i. Elevene hadde fått helt annet inntrykk og forståelse for kilder og kildebruk etter at de selv lagde f.eks. blogger. En annen ting hun tok opp var dette med å vurdere kilder – er det slik at man finner f.eks. 3 ulike kilder, men med samme søkemotor  – og så tror at man gjør en god jobb? Jeg vet de kommer med noe nytt materiell kommende uke om kildekritikk og kildebruk – så jeg venter spent og regner med å skrive noe om dette i tiden før påske.

Ellers vil jeg gratulere Odda ungdomsskole med seier i PIL-konkurransen i Lisboa som var forrige uke. De deltok med prosjektet «Bråk». Spennende å se hvordan det går i den internasjonale finalen i Athen. Tvi-tvi 🙂 (PIL er Microsoft Partners in Learning)

Kommende uke blir ganske fredelig (tror jeg), da er det bare en tur til min lokale fylkeskommune som står på programmet – der ser det ut som om OneNote nå brer seg til alle avdelinger, og jeg skal kurse plan- og bygningsavdelingen i bruken. Det blir hyggelig.

25.03.12 at 21:59 Legg igjen en kommentar

Så funkar det [info til deltakere]

Pdf med JobbSmartere ligger her, og her kan du finne informasjon om Leap21.

22.03.12 at 10:39 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry