Sette mål – lage mål (vurdering)

Det er mange skoler som har lyst til å bli «Norges beste skole», og jeg har fundert litt over hva som kan ligge i et slikt begrep – og teksten under er litt popularistisk i formen så jeg ikke blir for akademisk når jeg prøver å fortelle hva jeg mener. Jeg ser at jeg bruker læringsmål og vurderingskriterier litt om hverandre i teksten – beklager dette i forkant.

«Norges beste skole» er det vi kan kalle en visjon, det er ikke et mål. En visjon kan ikke måles, da må man lage mål – og de må være tydelige og operasjonelle, man må kunne si om man har oppnådd målet eller ikke. Tar man utgangspunkt i visjonen over så er det mange elementer som kan være med å bidra, det kan handle om fysiske omgivelser (lokaler, infrastruktur), det kan handle om arbeidsmiljø, det kan handle om elevenes læring (dette er vel det viktigste fordi dette er hovedformålet med skolen) og sikkert mange andre ting.

Når det gjelder dette med elevenes læring kan det igjen brytes ned i ulike mål, det kan handle om å skape godt klasseromsmiljø, at man har oppdaterte læreverk, tilpasset undervisning, ingen mobbing, tilgang til teknologi osv. Enkelte ting er som dere ser lettere å måle enn andre ting, men det som er viktig er at man har mål og foreslår tiltak for å oppnå mål – og at alt dette underbygger visjonen. Det å lage en slik plan kan sammenlignes med det som kalles baklengs planlegging i undervisningssammenheng – man tar utgangspunkt i hva som skal være sluttproduktet og jobber seg så bakover i tid for å se hva som må gjøres når og lage noen milepæler, slik at man kan kontrollere at man er «i rute» og etter planen.

Skal vi ta et punkt som «gi best mulige forutsetninger for at elevene lærer» og se på tiltak vil de spenne vidt; fra å sørge for at de har funksjonell arbeidsplass (sitter godt, nok lys, passe temperatur, lite støy), at infrastrukturen er tilpasset, lærer har nødvendige kvalifikasjoner, oppdaterte læreverk og tilgang til andre nødvendige ressurser, timeplan osv. Alle disse kan igjen brytes ned i ulike underpunkter. I tillegg kommer dette med vurdering inn som en viktig del, og det var her jeg tenkte jeg skulle skrive noe mer. Ikke i formen evaluering/vurdering, men mer dette med å forstå hva og hvorfor man skal lære og hva man blir vurdert etter.

Vurderingskriterier er veldig i vinden, og ofte brukes ulike former for rubrikker (rubrics) for å illustrere. En god del lar elevene ta del i utformingen av kriteriene slik at de får et eierforhold til dem, og det er en god ide mener jeg. Uansett er bruken av slike rubrikker fint fordi det på ene siden gir en retning – hva er det som er forventet sluttresultat, og på den andre siden har eleven en mulighet til å vurdere sitt eget arbeid underveis. Hvis man ikke vet hvor man skal gå er det vanskelig å komme dit. Det jeg av og til savner i forhold til rubrikker er mangel på eksempler; hva er f.eks. å kunne løse en enkel førstegradsligning – gjennom å vise at x+3=8 er en enkel førstegradsligning. Det vil også være naturlig å trekke inn et fokus på prosessen framfor resultatet i mange sammenhenger – f.eks. med ligningen over vil læringsmål være å løse enkel førstegradsligning. Prosessen vil være en slags sjekkliste; isoler x på den ene siden for å finne svaret, husk at når du flytter fra den ene siden av likhetstegnet til det andre så endrer fortegnet seg – det gir også en pekepinn for hva man skal gjøre. Fokus på prosess kan også handle om å utvikle problemløsningsstrategier – hva gjør jeg når jeg står fast og eksempler på tiltak.

Det er også viktig at man forstår hva som skal læres og hvorfor. I forbindelse med bruk av digitale verktøy (jeg liker fortsatt ikke formuleringen på den basiskompetansen, det burde være digital kompetanse som er basiskunnskap) ser jeg at man har en tendens til å bruke læringsmål som «lage en presentasjon» – altså hva som skal gjøres. Fokuset burde være på «hva som skal læres» – i dette tilfellet «lære hvordan en presentasjon blir god» eller «lære hvordan vi lager en god presentasjon». De fleste ville vel sagt at læringsmål ville vært «lære bokstavene» og ikke «bruke blyant»? Hvorfor blir det annerledes bare man skal bruke PC? Jeg tror det henger sammen med at man er mer opptatt av teknologien enn på at den skal understøtte læring.

Å formulere læringsmål kan gjøres på mange måter, og her er noen eksempler;

  • Instruksjon; Å bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder.
  • Bekreftelse; Jeg skal bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder.
  • Mål; Kunne bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder.
  • Læring; Å lære å bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder

Man kunne også tatt utgangspunkt i at dette er ferdigheter man allerede kan før aktiviteten; jeg kan bruke bilderedigeringsprogram for å manipulere bilder.

I forhold til å forstå hva som skal læres og hvorfor handler det om å tydeliggjøre «hva skal vi huske», «hvilke ferdigheter skal vi utvikle» og «hvordan kan vi bruke dette i det virkelige liv»/»hvordan vil dette være nyttig for deg å kunne i dag, om 10 år, om 20 år».  Aktuelt her er også å se på hvordan det man har lært kan brukes i andre sammenhenger – at man kan bruke tilsvarende strategier på andre problemstillinger enn en bestemt kontekst. Personlig oppfatter jeg målene i Kunnskapsløftet er tenkt slik – framfor å lære en oppskrift skal man lære at det er mange typer oppskrifter som kan føre til samme resultat (lage en kake).

Når jeg var i London i januar snakket jeg med en tysk «kollega» og hun var veldig tydelig på at kompetanse ikke kunne beskrives, den må demonstreres. Jeg er enig. Så hvordan skal man få dette fram i læringsmålene/vurderingskriteriene? Her er noen eksempler;

  • Jeg vet at olje er en fornybar ressurs -> jeg kan forklare hvorfor olje er en fornybar ressurs
  • Jeg forstår hva ytringsfrihet er -> jeg kan forklare hva som ligger i begrepet ytringsfrihet, gi eksempler på hvorfor det er viktig og hvorfor det derfor regnes som en menneskerettighet
  • Jeg vet hvordan det var i Norge under 2. verdenskrig -> jeg kan bruke historisk informasjon for å dra slutninger om hvordan det var å leve i Norge under 2. verdenskrig

Skulle jeg delt inn i nivåer her ville det første som står etter kulepunktet være mer å vise at man kan lese og gjenfortelle hva man har lest (kunnskap), og det som står etter vil være å demonstrere kompetanse. Kanskje har det bare med å bruke mer aktive verb – se også plansjen jeg lagde tidligere med aktive takosonomiverb.

Det er mange flere ting som burde vært nevnt her, men for å ikke lage dagens innlegg for langt har jeg bestemt meg for å sette punktum her – og kommer tilbake med fler tanker om dette med feedback.

Advertisements

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s