Jeg tenker – derfor er jeg.

Jeg har tidligere skrevet flere blogginnlegg rundt det å stille spørsmål (f.eks. dette blogginnlegget eller dette med video om kritisk tenking) – både hvilke man kan stille på hvilke nivåer (av taksonomiskalaen) og sokratiske. Å spørre er noe man lærer av bare man stiller de riktige spørsmålene. Hva så med tenking? Kan tenking læres? Mange er bekymret for at man i dag tenker mindre enn tidligere, i alle fall noe særlig mer enn rent overfladisk. Er vi blitt for godt vant med at alt skal skje i løpet av 30 minutter (typisk sitcom-periode) og at vi finner all informasjon vi trenger på Internett? Mangler vi evnen til å konsentrere oss i lengre perioder? Så hva kan gjøres? Jeg har samlet noen egne tanker og ideer, og supplert med informasjon jeg har fanget opp rundt omkring de siste årene.

Som «alle» kjenner til er mitt favorittverktøy OneNote, og det er flere grunner til det. En av dem handler om tenking, eller rettere sagt organisering av informasjon. Det jeg opplever når jeg er ute er at de som skjønner konseptet ser mulighetene når det gjelder å organisere og ikke minst gjenfinne informasjon. Med mengden informasjon tilgjengelig må man ha et slikt verktøy for hånden skal man klare å huske igjen noe av det man finner. Men hvordan lærer man seg å kategorisere og sortere? Et tips fra meg er enkle øvelser som powerpointen jeg lagde med «hva skal ut». Denne kan varieres i det uendelige. I forslaget mitt har jeg brukt 4 dyr på hver slide, hver slide har et overordnet tema og så skal man komme opp med forslag på hvem som ikke hører hjemme. Det er ikke nødvendigvis ett fasitsvar, men krever at man må se etter likheter og forskjeller og lage argumenter for sitt valg. Man kan også variere med å be elevene finne et nytt ord eller bilde som kan erstatte en av de 3 som er igjen slik at den som er «ute» fortsatt er «ute». Spørsmål man må besvare blir derfor «disse er like fordi» og «denne er ulik fordi» (eller _______ er lik _______fordi ______________, men ____________ er ulike fordi __________________)

Andre måter å sortere informasjon på som jeg synes er bra er tankekart eller begrepskart. En øvelse jeg kom over gikk ut på å sette deler sammen til en helhet slik at man forstår at ting henger sammen. Som eksempel kan man tenke seg at man skal sette sammen en «stjerne-elev». Elevene jobber i grupper og må bestemme seg for 5-6 ulike kriterier for en slik elev og de må kunne grunngi sine valg. Det er derfor også en øvelse i samarbeid og diskusjon. Egenskapene til en slik «stjerne-elev» kunne være så ulike som; ærlig, vet hvor han/hun finner hjelp, har briller, følger instruksjoner, atletisk, humoristisk, nysgjerrig, spiser sunt, husker godt, tøff, god til å forhandle osv. Ekstra utfordring: la dem «lage» eleven ved å bruke bilder, male, tegne osv. De viser fram sitt forslag for de andre elevene og forteller hvorfor de mener at disse egenskapene er viktige. Andre forslag til tema; hva er den perfekte mobiltelefon (hvilke egenskaper må den ha), den perfekte bil, den perfekte ferien – og kanskje variere med at hva som er perfekt kan ha sammenheng både med kjønn og alder. Hva med å lage den perfekte ferie for pensjonister?

En annen utfordring i dag er evnen å tenke kritisk i forhold til informasjonen man finner, det å gjøre seg opp en mening. Skal man gjøre seg opp en mening om noe må man først forstå hva som blir sagt og kunne evaluere informasjonen. En ting å lære er at et argument må inneholde et utsagn (eller konklusjon) og en eller flere grunner som støtter dette, og at argumenter brukes for å overbevise noen om at dette er korrekt (fakta). Har det ikke disse elementene så er det heller ikke et (godt) argument. Hvis man tenker seg at argumentet er; jeg synes du skal ta på deg ullundertøy fordi det er januar, så kan man tenke seg at det er flere ting å ta i betraktning. I utgangspunktet virker det rimelig, men det avhenger av at vi ikke befinner oss på sydlige breddegrader eller kanskje at man bare skal være innendørs. Kanskje også januar er spesielt mild i år slik at ullundertøy er unødvendig? Det er derfor ikke sikkert at et argument alltid er korrekt selv om det i utgangspunktet kan virke slik. Å dra slutninger på feil grunnlag er også en utfordring – et eksempel på denne type argument er; «Steiner kan ikke fly. Mor Åse kan ikke fly. Mor Åse er en stein.» Denne er kanskje av det mer ekstreme, men man kan tenke seg at mye informasjon man plukker opp ellers kan føre til samme type feilslutninger. Jeg har vært borti elever som har dratt slutninger om at oppførsel man ser i TV-serier er akseptabelt også i den virkelige verden – og det er slettes ikke alltid at det holder stikk. Dette med å tenke kontekst når man skal vurdere informasjon skrev jeg litt om i forbindelse med blogginnlegget «Hvorfor er det så vanskelig å ta de rette avgjørelsene». En øvelse jeg har sans for i denne sammenhengen er å sortere ulike begreper etter hvor enig/uenig man er i f.eks. hva er lykke/mot/ærlighet? Man gir en rekke eksempler og så skal de plasseres inn på en linje i forhold til hvor enig/uenig man er, man må kunne fortelle hvorfor man har plassert utsagnet på en bestemt plass (hvilke kriterier har man brukt) og om det er mulig å komme til enighet i hvordan man vil tolke hva f.eks. ærlighet er. Eksempler på ting å plassere inn under en linje med ærlig i ene enden og uærlig i andre;

  • Nasker smågodt i nærbutikken
  • Sier fra i butikken hvem av klassekameratene som har nasket
  • Finner en lommebok på gata og leverer den til politiet med alt innhold på plass
  • I butikken får du igjen for mye vekslepenger og sier ifra om dette
  • Du jukser på en prøve
  • Du beholder en tjuekroning du finner på gata
  • Du er en del av motstandsbevegelsen i et diktatur, blir oppdaget, arrestert – og forteller at du har motarbeidet dem selv om du vet det vil føre til en lang og hard fengselsstraff

I samme gate er også øvelser hvor man skal plassere ting/utsagn i hierarki. Forrige dagen gikk jeg i London og så noen skilt i en bokhandel; Bøker å imponere gutter/jenter med. Hva med å prøve å finne noe lignende. Hva slags bøker mener elevene at gutter må lese for å imponere jentene og vice versa? De må prioritere sine valg og kunne begrunne dem. Andre eksempler er; gave til bestemor på julaften eller presang til min beste venn. Alle disse øvelsene handler om å sammenligne og kontrastere, i tillegg til at det handler om samarbeid og kanskje litt kreativitet også.

Jeg synes også mysteriespillene er fine øvelser i å dra slutninger og øve på samarbeid (mordmysteriet, bankranet). Man kan også ha øvelser i «å lese mellom linjene» – ikke minst i forbindelse med reklame av ulikt slag. Da gjelder det å først ha fokus på hva som faktisk står, og så hvilke slutninger man kan trekke ut av det som står der. Skal jeg tenke på et eksempel fra reklamens verden ville det kanskje være «nå med 50% mer fiber». Hva sier det oss i form av fakta – og hva vil vi «lese mellom linjene»? Fra historieboka mener jeg å huske at det stod noe om at Marie Antoinette (riktignok feilaktig tillagt utsagnet) sa noe i retning av «hvis folket ikke har brød så kan de vel spise kaker». Hva forteller dette oss og hva vil vi «lese mellom linjene»? I tillegg kan man spørre om hva teksten ikke forteller og om hvilke spørsmål som fortsatt er ubesvarte etter dette. Som nevnt over er spørsmål viktige så kanskje også disse skal med; hvorfor mener du dette/hva bygger du på når du mener dette? En annen øvelse som passer fint inn både her og ellers vil være å få dem til å forestille seg når denne ferdigheten (her: å lese mellom linjene) kan være en god ferdighet å kunne – når vil man bruke den (i dag, om 10 år, om 20 år)? Denne øvelsen kan brukes på alle ferdigheter/kunnskap for å skape relevans for eleven, man må vite hva man skal bruke det man lærer til.

Noen ganger kan det være vanskelig å komme opp med gode ideer eller forslag. Ofte ser man bare ting fra ett ståsted/en synsvinkel. Kreativ tenking kan være vanskelig, og jeg tror faktisk at det blir vanskeligere etter hvert som man blir eldre. Grunnen til at jeg tror det er at små barn ofte ikke ser begrensninger på samme måte som voksne. Når jeg var ute som tryllekunstner i «gamle dager» var barn mye vanskeligere som publikum enn voksne. De voksne ble litt satt ut hvis det skjedde noe som var i konflikt med kunnskapen man satt inne med. La oss ta et eksempel som det at noe svevde – en umulighet tenkte de voksne og klarte ikke tenke klart. Ungene derimot hadde mange ulike forslag, enkelte ganske fantasifulle riktignok. Så hvordan trigge kreativitet og kreativ tenking? Et forslag jeg så som jeg ikke syntes var så dumt var å lage til en bunke med figurer av kjente ting og så trakk man ut et kort med et bilde på og brukte det til å komme med forslag. Eksempel; du skal designe en framtidsbil og har ingen ideer. Trekk et kort, og la oss si det er en sol. Hva tenker du på når du ser en sol? Gul, sommer, varm, energi, glad, bading, strand, solbriller? Disse elementene kan du trekke med deg inn i designen; kanskje bilen skal være gul, kanskje den skal gå på solenergi, skal den være en hybrid – både bil og båt, skal den ha både hjul (for vei) og belter (for sand)? Kanskje ikke så gode forslag, men jeg regner med dere skjønner hva jeg «tegner» her (?). Tenk dere å lage en mobil og trekke ut en fisk som figur – kanskje det  betyr noe for formen, kanskje den må tåle vann – og se også øvelsen over om hva slags egenskaper man f.eks. mener at «den perfekte mobil» må ha. I samme gate er øvelsen å finne det omvendte eller hva må fjernes. Et eksempel som jeg synes er godt er den om (tror det var svenske) byen hvor det var en gate hvor folk ofte kjørte for fort. I stedet for å sette opp fotobokser eller ha kontroller for å ta fartssynderne satte man i stedet opp fotobokser som tok bilde av de som holdt lovlig hastighet – og disse ble da med i et lotteri. Det førte raskt til at hastigheten på nevnte strekning raskt ble lavere.

Til slutt på et langt blogginnlegg vil jeg ta opp det med å lage kriterier man skal dømme etter. Hvordan vil det være hvis man skal kjøpe en bil, et hus, bestemme seg for hvor man skal bosette seg, kjøpe en mobil (med eller uten abonnement)? Å vite hvilke kriterier man legger til grunn, hvilke man mener er viktige – det er kanskje noe av det viktigste i forhold til å foreta gode valg. Det samme gjelder jo også for vurderinger av skolearbeid, også her må man vite hva man bedømmes på for å vite noe om hvor man befinner seg – og skal elevene være delaktige i å sette kriterier eller i alle fall å forstå dem er det også viktig at de har øvelser i å lage slike. PS: vurderinger kommer jeg nok tilbake til om ikke lang tid.

Advertisements

One comment

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s