Oppsummering på en fredag

Da var jeg igang igjen med reisevirksomhet, og denne uka har jeg vært sammen med Kriminalomsorgen et par dager. Jeg må si jeg er imponert over mange av de jeg snakket med i forhold til engasjementet de hadde for elevene de hadde som satt i fengsel. Det er mange utfordringer med dette sammenlignet med skolen ellers – f.eks. tildels svært begrenset nett-tilgang, at elevene ikke nødvendigvis var der i hele sitt utdanningsløp, mange språkutfordringer og hvordan skal man forholde seg til de som sannsynligvis blir dømt til å bli sendt ut av landet?

I Halden hadde de hatt et spennende prosjekt på restaurant- og matfag som endte med en kokebok og en CD, med hhv titlene Ærlig mat og Ærlig musikk. Jeg har selv fått et eksemplar, og de kunne fortelle meg at salget av denne boka slo ut andre bestselgere i Halden før jul. De går faktisk med et pent overskudd på salget – kanskje noe å tenke på for andre? Man kunne tenkt seg tverrfaglig virksomhet – restaurant- og matfag i oppskrifter og lage maten og media/kommunikasjon for å ta bilder og sette opp tekst?

Noe annet jeg diskuterte med noen av de tilstedeværende var delingskultur. De hadde forsøkt å lage seg en møteplass for deling i læringsplattformen og noen hadde lagt inn lenker til ting de fant interessant, men det ville liksom aldri ta av. Noen hadde ikke engang vært inne og sett. Jeg har noen teorier – og de kan være riktige eller gale – men jeg deler dem likevel her.

For det første snakker vi om 90-9-1-regelen her; 90% leser det som står, 9% kanskje kommenterer og 1% bidrar. Det ser jeg på bloggen her også – det er egentlig lite kommentarer i forhold til tekstmengde, eller kanskje er det slik at det ikke er noe å kommentere? Det andre er at man er redd for at det man selv produserer ikke er «godt nok». Et paradoks her er at jeg ofte hører lærere si at de ikke kan bruke det andre produserer, men de kan ta utgangspunkt i det og tilpasse det til seg selv samtidig som de ofte bruker det som står i lærebøker direkte – er det forskjell på det som andre lærere har produsert og det som læremiddelforfattere har laget? Jeg vet ikke, kanskje det er slik. Jeg tror også at mange mener at det de har laget og brukt tid på skal ikke andre få opp i fanget. Takk og pris er det også mange som deler med seg. Problemet her er at mange av de som leser ikke har noen teknikker for å finne og holde oversikt – f.eks. gjennom å bruke feeder for lett å kunne se når det har kommet noe nytt. Jeg er også litt i tvil om en lenkesamling er det store. Hvor mange vil trykke på en lenke, laste ned fila og så kunne se hva den inneholder? De fleste gjør det ikke. Jeg foreslo derfor at man lastet opp til f.eks. slideshare og brukte embedkode inn i læringsplattformen – da kan man se hva fila inneholder før man bestemmer seg for å laste den ned. I tillegg må man sørge for å ha en viss kontinuitet, at ting kommer til faste tider – ikke nødvendigvis så ofte, men forutsigbart. Det viktigste av alt er selvfølgelig innholdet – er det ikke interessant så gidder man ikke følge med. Å skape en delingskultur er vanskelig, men skal man få noe til å fungere må det bli en del av (den daglige) rutinen og ikke noe man gjør av og til.

Ellers var det litt overraskende at omtrent ingen av de jeg møtte hadde brukt OneNote tidligere, men det er jo bare en utfordring. Jeg garanterer at det er mange av dem som har fått øynene opp for dette verktøyet nå – og jeg skal snart gjøre alvor av å lage opplæringsvideoene jeg har tenkt på en stund. Neste uke er det avgårde igjen – da med bibliotek og digital storytelling som tema, og det er alltid kjekt.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s