Hva er problemløsning og innovasjon? Leap21 fortsetter

15.01.12 at 15:26 2 kommentarer

Jeg fortsetter med nok en dimensjon i rammeverket Leap21 på bloggen i dag. Se også de to foregående med samarbeid og kunnskapsbygging.

I tradisjonelle skoler skiller ofte de akademiske aktivitetene seg fra hva elevene kan se eller opplever i den virkelige verden. Denne dimensjonen i rammeverket ser på om elevenes arbeid involverer problemløsning og bruker data eller situasjoner hentet fra den virkelige verden. En nivå 4-oppgave vil be elevene fullføre oppgaver hvor de ikke allerede kjenner til en løsning, krever at elevene arbeider med å løse problemer i den virkelige verden og representerer innovasjon gjennom å kreve at elevene implementerer sine ideer, design eller løsning for et publikum utenfor klasserommet.

Problemløsning involverer en oppgave med en definert utfordring for eleven. Problemløsning skjer når elevene må:

  • Utvikle en løsning for et problem som er nytt for dem eller
  • Fullføre en oppgave de ikke har blitt instruert i hvordan de skal gjøre eller
  • Designe et komplekst produkt som møter et sett av kriterier/krav

Læringsaktiviteter som krever problemløsning gir ikke elevene all informasjon de trenger for å fullføre oppgaven og spesifiserer ikke hvilke prosedyrer de må følge for å komme til en løsning. For å telle med i denne dimensjonen må problemløsning være hovedfokuset for oppgaven. Så hva er problemløsning? Her er noen tips:

JA NEI
Elevene må skrive om en historie gjennom å se gjennom øynene til en annen karakter enn det som var forfatterens utgangspunkt. Elevene bruker originalhistorien, men har ikke fått instruksjon i hvordan de skal fullføre oppgaven Elevene leser en historie og tar en quiz om hva de har lest. Elevene trenger ikke utvikle noen løsninger. Det er ingen definerte utfordringer for elevene.
Elevene bruker et rutekart for buss for å foreslå hvor det skal være fotgjengeroverganger i en fiktiv by. Elevene har ikke fått instruksjon i hvor man skal ha fotgjengeroverganger. Elevene lærer om sikkerhet for fotgjengere gjennom å studere et kart som viser bussholdeplasser og fotgjengeroverganger. Det er ingen definert utfordring for elevene.

Problemer i den virkelige verden er autentiske situasjoner og behov som eksisterer utenfor en akademisk kontekst. Slike problemer:

  • Er erfart av virkelige mennesker. Eks: hvis elevene blir bedt om å diagnostisere en økologisk ubalanse i en regnskog på Costa Rica, da arbeider de med en situasjon som berører de menneskene som bor der.
  • Har løsninger for et spesifikt, troverdig publikum annet enn læreren (som vurderingsperson). Eks: designe utstyr som kan passe inn på en liten lekeplass kan være et gode for barn i dette området.
  • Har spesifikk og eksplisitt kontekst. Eks: utvikle en plan for en grønnsakshage i en bypark i egen by har spesifikk kontekst – det å lære hvilke grønnsaker som vokser best i ulike deler av ens eget land har ikke spesifikk kontekst.
  • Hvis elevene bruker data for å løse et problem så bruker de aktuelle/virkelige data. Eks: de bruker forskningsrapporter om jordskjelv eller førstehåndsinformasjon for en historisk hendelse, ikke data som er utviklet av lærer eller forlag for gjennomgang i en time.

Så hva er virkelige verden-problemer? Her er noen tips:

JA NEI
Elevene omskriver et skuespill av Shakespeare for et tenåringspublikum. Tenåringer er et spesifikt publikum. Elevene omskriver et skuespill av Shakespeare. Dette har ikke spesifikt publikum.
Elevene bruker bussrutekart fra egen by for å foreslå hvor fotgjengerovergangene burde ligge. Dette har en spesifikk, eksplisitt kontekst. Elevene bruker virkelige data. Elevene bruker et rutekart i en lærebok for å foreslå hvor fotgjengeroverganger burde ligge i en fiktiv by. Dette involverer ikke virkelige (aktuelle) data.
Elevene undersøker om det å dyrke planter forbedrer luftkvaliteten i eget klasserom. Selv om dette er i klasserommet er luftkvalitet et tema for den virkelige verden. Elevene undersøker interaksjon mellom grønne planter og karbondioksid i luft. Det er ingen eksplisitt kontekst for elevenes undersøkelse.

Innovasjon krever å sette elevenes ideer og løsninger inn i praksis i den virkelige verden. Eks: Det er innovasjon å designe og bygge en skolehage på skolens område, å bare designe denne skolehagen er ikke innovasjon.

I tilfeller hvor elevene ikke har anledning og/eller autoritet til å implementere egne ideer er det innovasjon bare dersom elevene formidler ideene til folk utenfor klasserommet som har en mulighet til å implementere dem. Eks: det er innovasjon hvis elevene presenterer ideene for å bygge en grønnsakshage i en byhage i egen by for en miljøverngruppe eller for lokale politikere. Det er ikke innovasjon dersom de designer en slik hage og deler planene bare med læreren.

Innovasjon gir også fordeler for andre enn elevene, det har en verdi utover det å møte kravene til en øvelse i klasserommet. I tilfellet med grønnsakshagen i byparken eller tenåringene som kom for å høre på den nye versjonen av Shakespares skuespill gir dette fordeler for andre på bakgrunn av elevenes innsats.

Det teller også hvis elevene lager et prosjekt for en forskningsmesse eller sender inn et originalt dikt til en diktkonkurranse fordi disse arrangementene er ikke lærerkontrollert og de har et virkelig publikum som er interessert i og som kanskje får fordeler av elevenes arbeid. Så hva er innovasjon? Her er et par ledetråder:

JA NEI
Elevene skriver om et skuespill av Shakespare beregnet for et tenåringspublikum og setter det opp på et lokalt ungdomssenter. Ungdommene på senteret får fordeler av elevenes innsats. Elevene skriver om et skuespill av Shakespare beregnet på et tenåringspublikum, men setter det ikke opp. Det er ingen utenfor klasserommet som har fordeler av elevenes arbeid.
Elevene skriver et brev til kommuneadministrasjonen om sine ideer for hvor man skal ha fotgjengeroverganger og poster dette brevet til medlemmene i kommunestyret. Elevene kan ikke selv lage fotgjengerovergangene, men kommunestyret kan implementere elevenes ideer. Elevene skriver et brev til kommuneadministrasjonen om hvordan man kan forbedre fotgjengeres trygget, men gir bare brevet til lærer som vurderer og setter karakter. Brevet når ikke noen utenfor klasserommet.
  • Nivå 1: læringsaktiviteten har ikke problemløsning som hovedaktivitet. Elevene bruker tidligere lærte svar og prosedyrer for mesteparten av arbeidet.
  • Nivå 2: Læringsaktiviteten har problemløsning som hovedfokus, men problemet som skal løses er ikke et problem fra den virkelige verden.
  • Nivå 3: Læringsaktiviteten har problemløsning som hovedfokus og problemet er hentet fra den virkelige verden, men elevene driver ikke innovasjon. Det er ikke krav om å implementere ideene i den virkelige verden.
  • Nivå 4: Læringsaktiviteten har problemløsning som hovedfokus og problemet er hentet fra den virkelige verden. Elevene må innovere, det er krav om å implementere ideene i den virkelige verden.

Entry filed under: IKT i skolen. Tags: , , , , , .

Noen tanker etter en uke i London på #Bett2012 Kommunikasjonens kunst er vanskelig

2 kommentarer Add your own

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 494,762 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: