Hva er egentlig «samarbeid»? Leap21

I dag har jeg vært sammen med Microsoft Partners In Learning i London, og fått presentert et rammeverk for evaluering av oppgaver i forhold til samarbeid, kunnskapsbygging og teknologi. Det kalles Leap21 og jeg liker tankegangen her veldig godt fordi det er enkelt, spesifikt og kan hjelpe til med å lage bedre oppgaver eller forbedre eksisterende oppgavesett. Rammeverket er utviklet av ITL Research i samarbeid med lærere.

Oppdatert 14.05.2012: her er de andre blogginnleggene om dette rammeverket: kunnskapsbygging, problemløsning, egenregulering, bruk av teknologi. Jeg har også laget det som komplett OneNote-notatblokk for de som er interessert.

Første innlegg om tema handler om samarbeid – vet man at man lager oppgaver/aktiviteter som krever samarbeid eller tror man at man lager det? Dette rammeverket kan hjelpe til med å svare på om det kreves at elevene samarbeider og noe om kvaliteten på dette samarbeidet. Les først gjennom de tre hovedområdene; krever samarbeid, delt ansvar og det å ta viktige avgjørelser sammen. Vurder oppgave/aktivitet ved hjelp av det lille flytdiagrammet nederst og avgjør hvilket nivå oppgaven har. Nå vet du også hva som eventuelt mangler dersom du ikke når helt opp på nivå 4 – og kan lage bedre samarbeidsoppgaver som resultat. Det virker kanskje opplagt, men vi som var samlet i dag måtte faktisk endre litt på svarene våre fra før til etter gjennomgangen av denne delen av rammeverket – prøv selv…

Samarbeid krever at man jobber sammen, man har delt ansvar for arbeidet og man må ta viktige beslutninger i fellesskap. Dette hjelper elevene med å lære viktige ferdigheter i samarbeid som forhandling, være enige om hva som må gjøres, fordeling av oppgaver, høre på andres ideer og integrere ideene i en helhet.

Det første spørsmålet er om elevene faktisk samarbeider, at oppgaven krever samarbeid. Kanskje virker det som et opplagt spørsmål, men det er faktisk ikke så innlysende som det høres ut til. Elever samarbeider når aktiviteten krever at de arbeider i par eller grupper for å diskutere et tema, løse et problem eller skape et produkt. Å jobbe i par trenger ikke bare skje innenfor klasserommets vegger; hva med elever fra andre klasser, mennesker i lokalsamfunnet eller ulike typer eksperter man henter inn. Man kan jobbe ansikt til ansikt eller bruke tilgjengelig teknologi.

Så hva er å jobbe sammen? Her er noen eksempler:

JA NEI
Elever jobber i par og gir hverandre tilbakemelding Elevene gjør arbeidet alene
En liten gruppe diskuterer et tema sammen Hele klassen diskuterer et tema
En elev bruker Internett for å intervjue en elev i en annen by  

Elevene har delt ansvar når de jobber sammen i par eller grupper for å utvikle et felles produkt, design eller besvarelse. Delt ansvar er mer enn bare hjelpe hverandre; de må kollektivt eie arbeidet og bli gjensidig ansvarlige for resultatet. Hvis gruppearbeidet involverer andre utenfor klasserommet så har aktiviteten delt ansvar bare hvis elevene og de som deltar fra omverden har gjensidig ansvar for hva som blir resultatet. Dette er kanskje vanskelig å forstå helt, så er her noen praktiske eksempler:

JA NEI
Elevene utfører et labforsøk sammen og har delt ansvar for resultatet av eksperimentet Elevene gir hverandre feedback. Denne aktivitetsstrukturen gir at en elev «eier» arbeidet og de andre bare hjelper til
En elev arbeider med en samarbeidspartner i et annet land for å utvikle en felles webside. Begge elevene deler ansvaret for utviklingen av nettstedet. En elev intervjuer en samarbeidspartner i et annet land om været i dette landet. Dette er en oppgave hvor elevene jobber sammen, men de har ikke delt ansvar for resultatet.

Å ta viktige beslutninger betyr å ta avgjørelser som former innhold, prosess eller elevarbeid. Med innhold menes; elevene må bruke sin kunnskap innenfor et tema for å ta en avgjørelse som har betydning for det akademiske innholdet av samarbeidsproduktet. Det betyr f.eks. å velge et tema eller bestemme hva slags hypotese som skal testes. Med prosess menes: elevene må planlegge hva de skal gjøre, når de skal gjøre det, hva slags verktøy de vil bruke og rollene i teamet. Med produkt menes; elevene må ta avgjørende designavgjørelser som har betydning for form og brukbarhet av produktet. Ikke så enkelt å forstå med en gang, men her er nok noen praktiske eksempler:

JA NEI
Elever i gruppe forbereder seg for en debatt og de må bestemme om de skal argumentere for eller imot. Dette er innholdsavgjørelse som former hva de skal arbeide med, og de må forhandle seg fram til enighet. Elever arbeider sammen for å identifisere hva som er hovedsteder i Europa. Dette  er ingen avgjørelse som betyr noe for resten av arbeidet de skal gjøre.
Elever i par utvikler en presentasjon om klimaendringer og må bestemme seg for hva slags årsaker de ønsker å skrive om. Elevene må bestemme sammen hva som er de viktigste årsakene til klimaendringer; denne beslutningen vil endre formen på presentasjonen. Par av elever velger hva slags dyr de vil studere. Elevene vil sannsynligvis ta denne avgjørelsen basert på kun personlig preferanse, ikke ut fra kunnskap om tema.
Elever i gruppe utfører en undersøkelse og må lage sin egen prosjektplan. Elevene må planlegge prosessene i arbeidet. Elever i team utfører en oppgave i trinn beskrevet av lærer. Læreren har planlagt prosessen av arbeidet her.
Elever i par bestemmer hvordan de skal utforme presentasjon for et spesifikt publikum. Dette er en fundamental designbeslutning som vil ha betydning for sluttresultatet. Par av elever velger et fargetema for sin presentasjon. Bestemmelser om overflateelementer er ikke å regne som vesentlige avgjørelser, dette har ikke avgjørende betydning for produktdesign.

 Med utgangspunkt i disse tre hovedpunktene kan man klassifisere oppgaven på en skala fra 1 til 4 i forhold til grad av samarbeid.

  1. Aktiviteten krever ikke at elevene skal jobbe sammen i par eller gruppe
  2. Elevene jobber sammen, men de har ikke delt ansvar
  3. Elevene har delt ansvar, men det kreves ikke at de skal ta viktige avgjørelser sammen
  4. Elevene har delt ansvar, og de må ta viktige avgjørelser sammen når det gjelder innhold, prosess eller sluttprodukt.
Reklamer

5 comments

  1. Ad definisjonen de her legg til grunn av samarbeid.
    Stilte du/de kontrollspørsmål til praktiske erfaringar med denne enkle, tiltalande modellen og tilbakemeldingar frå lærarane? Som:
    – Er det gitt at nirvana er flest mogeleg oppgåver på nivå4?
    – Er alle i smågruppene likestilt, eller utmerkar vanlegvis ein seg som «litt likare» (og påverkar avgjerda mest)? Fungerer dette som tenkt i grupper på to, fire, åtte? (Kor store grupper er testa?)
    – Samarbeid i arbeidslivet er ofte å ta ansvar for si deloppgåve i eit prosjekt, men samtidig ønskje konstruktiv kritikk og endringsforslag, samt byggje på deleveransar frå/vere avhengig av andre. Er det teori eller praksis som tilseier at det er bra for resultatet om alle er sjef for alt? BLIR det då meir læring og blir kor raskt blir oppgåvene løyst?
    Du likar spørsmål, Eva, so eg lurer…

  2. Hei Øyvind. Først: ja, det er et mål at oppgaver som krever samarbeid skal ligge på nivå 4 og grunnen er at med tanke på ferdigheter for det 21. århundre er samarbeid en viktig ferdighet å kunne. I gruppene kan man nok forvente seg at noen alltid utmerker seg, men en del av treningen er jo for alle å lytte til alle og forhandle seg fram til et resultat. En gruppe er en litt udefinert størrelse, det er jeg enig i – men man tenker seg nok en gruppe på mellom fire og åtte personer. Det siste spørsmålet blir egentlig litt irrelevant fordi rammeverket her handler om å definere i hvilken grad en aktivitet/oppgave krever samarbeid og kvaliteten på dette samarbeidet, altså om man når det målet og i hvilken grad. Det betyr ikke at alle oppgaver alltid skal gjøres som en samarbeidsoppgave – jeg mener jo heller ikke at man skal innføre massedemokrati i alle saker. I skolen spør man gjerne om elevene samarbeider og svaret blir veldig ofte ja, men man vet ofte veldig lite om kvalitet og i hvilken grad det er samarbeid, og her får man hjelp til å definere dette bedre. Håper det ga noen svar – og i løpet av kort tid kommer to tilsvarende; en for kunnskapsbygging og en for bruk av teknologi 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s