Archive for januar, 2012

Kyskhet eller impotens?

Dagens overskrift er inspirert av et gammelt Ted-foredrag av Mae Jemison, og handler faktisk ikke om det man skulle tro – foredraget handler om tverrfaglig undervisning, og et godt stykke ut kommer uttrykket «det gjelder å skille mellom kyskhet og impotens». Hun mener at kunst og vitenskap ikke er to adskilte disipliner, de henger sammen. Hun mener at det ikke handler om å skille mellom det å være intuitiv og det å være analytisk, og at man godt kan være både idealistisk og realistisk på samme tid. Overskriften kan tolkes som at det er en forskjell på vilje og evne, men kanskje man bruker det ene som alibi for det andre til tider? Jeg ble derfor fristet til å trekke det inn mot bruk av teknologi i skolen, og endte opp med dette blogginnlegget.

De som skylder på impotens sier at de ikke har evner og kompetanse, og ofte kommer det fram som «jeg får det ikke til eller det virker ikke». Jeg mener det handler mest om vilje – jeg sier jo til mine egne at de kan få til det de vil, bare de vil det nok. Kanskje noen vil snu hvis vi kaller det en form for «IKT-impotens»? (Det var nå bare en tanke, jeg kan ikke se for meg at jeg kommer til å bruke det når jeg er ute og holder foredrag). Skylder man på impotens skal det settes i gang tiltak – i denne sammenheng i form av opplæring, og noen ganger løser det problemet. Men – bare i de tilfeller der man faktisk innser at viljen er der, selv om evnen er skrøpelig.

På den andre siden er ikke kyskhet i denne sammenheng nødvendigvis noe positivt heller. Man kan nemlig tolke det som en manglende vilje til å ta i bruk teknologien, selv om man har evnen – og på linje med at kyskhet er sosialt akseptert ser det ut som om dette også er mer akseptert skal man tolke det som kommer fram i massemediene rundt teknologibruk og skole.

Noen vil være «jomfruer» – de vil vente til tiden er inne. De bruker også samme type argumentasjon; å la andre havne i «uløkka» og at de vet bedre. I forhold til mange ting kan dette være en god ide, i forhold til bruk av IKT derimot kan jeg fortelle at tiden for lengst er passert. Jeg innbiller meg at de som ikke har kommet i gang vil bli en manifestasjon av «gammel jomfru» – og slik vi bruker uttrykket ellers kan det vel neppe være positivt?

Så over til det tverrfaglige som egentlig var tema for foredraget. Jeg mener at Mae Jemison absolutt er inne på noe. Hvorfor kan man ikke være kreativ i realfagsammenheng? Det er jo ikke slik at man må velge mellom å være kreativ og logisk? Mange av våre største oppfinnere gjennom tidene har vist akkurat det – at man må være både kreativ og logisk, og at ofte følger det ene det andre. Gjennom kreativitet åpner det seg muligheter, og gjennom det logiske kan man videreføre disse. Mae Jemison illustrerer det med en ball. Den har potensiell energi, men ikke så lenge den ligger i ro. Vi må utsette den for en påvirkning, vi må kaste den. På samme måte er det med ideer, de har en slags innebygd potensiell energi – men vi må sette dem i gang, få noe til å skje. Kreativitet og utforskning er viktige deler av det jeg kaller digital kompetanse, ferdigheter som er viktige for den tiden vi lever i. Som et eksempel vil jeg trekke fram en oppgave jeg leste om for ikke lenge siden (husker dessverre ikke hvor), men oppgaven var:

Du skal måle høyden på et bygg (mulig dette var Empire State Building) og har bare et barometer å hjelpe deg med. Hva gjør du?

Forslagene til løsninger var mange; man kunne avmerke antall barometerhøyder på utsiden og legge dem sammen, man kunne måle skyggen av barometeret og skyggen av bygningen og så finne høyden, man kunne måle trykk i topp og bunn og så ut fra forskjellen regne seg til høyden. Det forslaget jeg likte best var han som ringte på hos vaktmesteren, spurte om han hadde lyst på et nytt barometer – og sa at det kunne han få dersom han oppga høyden på bygningen.

24.01.12 at 12:33 4 kommentarer

Variasjon må være nøkkelordet

I dag har jeg ryddet litt på PC’en og kommet over mange ting jeg har tatt vare på med tanke på å lese gjennom senere. Noe av det har inspirert meg til et lite blogginnlegg. Først og fremst dette med variasjon.

For ikke lenge siden så jeg TV-programmet med Hans Rosling og statistikk, sikkert i likhet med mange av dere. Noe av det jeg bet meg spesielt merke i var dette med gjennomsnitt. Han påpekte at hvis man så på hvor mange ben en svenske har i gjennomsnitt så ville de fleste ligge over gjennomsnittet – av den enkle grunn at et mindretall har ingen eller ett ben, samtidig som ingen har tre ben. Det ville føre til et snitt på 1,98 ben eller noe slikt, og da vil de fleste ligge over.

Beregning av gjennomsnitt er derfor ikke alltid så heldig, noen ganger er det variasjon som er cluet. I dag er det også vanskelig å si hvordan en gjennomsnittsnordmann er fordi vi består av en mix av folk fra ulike deler av verden og av ulike kulturer. Det er variasjonen vi må måle.

I skolen må man kanskje også tenke på samme måte i forhold til IKT, det er ikke sikkert at det er så bra å se på gjennomsnitt – noen bruker ikke IKT eller i liten grad i undervisningen, andre bruker det mye. Og av de som bruker det mye er det noen som bruker det på en god måte og andre på en mindre god måte. Hva vil da et gjennomsnitt fortelle oss? Jeg er derfor tilhenger av å tenke å løfte hele skolen og ikke bare enkeltlærere i disse sammenhenger, men tradisjonen ligger fortsatt på personlig kompetanseheving…Når det gjelder selve undervisningen kunne man kanskje også tenke seg at det ikke er et enten eller – og figuren under kan kanskje illustrere at likevekt kan være bra (den har jeg for øvrig omsatt fra en presentasjon laget av Charles Fadel).


22.01.12 at 22:40 Legg igjen en kommentar

Så funkar det!

I mars skal jeg avgårde til Sverige på konferansen «Så funkar det» – og det gleder jeg meg til. Den foregår på Väsby Gymnasium utenfor Stockholm, og jeg har tidligere hatt gleden av å treffe rektor der. Skolen er nybygd og er ganske nyskapende, og det er alltid artig å ta en nærmere titt på. På konferansen skal jeg selv ha foredrag (SmartBruk med Outlook og OneNote) og workshop (Leap21-rammeverket), og jeg tror det blir mye annet spennende program også. Det er kanskje noen andre som skal dit også? Ville vært hyggelig med flere nordmenn 🙂

20.01.12 at 19:12 Legg igjen en kommentar

Jeg egenvurderer oppgave med Leap21-rammeverket

For å gi en antydning av hvordan man kan bruke rammeverket har jeg tatt utgangspunkt i en læringsaktivitet jeg har lagd tidligere, og som jeg for dette blogginnlegget har modifisert noe. Som dere vil se er det ikke alt som er like opplagt, men samtidig er det enda vanskeligere å si noe om dette om man ikke har et rammeverk. Ideellt sett ville jeg nok ha brukt dette første gang som en workshop – sette lærere i grupper, gi dem noen forslag til oppgaver og be dem bedømme dem før og etter at de har blitt kjent med rammeverket (her er reklamen: jeg kommer gjerne og holder denne workshopen 🙂 )

Si gjerne fra om dere er enige eller uenige i mine resonnementer under – dette er min tolkning og forslag til videre bearbeidelse. Jeg synes i alle fall at rammeverket er et godt utgangspunkt for egenrefleksjon rundt oppgavelaging. Tenk gjerne gjennom hvordan dere ville klassifisert denne oppgaven i forhold til samarbeid, kunnskapsbygging, problemløsning og innovasjon, bruk av teknologi og mulighet for selvregulering – og gjør det før dere leser min egenrefleksjon i tabellen under. Scorer oppgaven høyt på de ulike dimensjonene eller lavt?

Oppgaven: Elevene deles inn i grupper og skal velge en historie (en fabel, et eventyr, en bok, en film, hørespill osv) som utgangpunkt. De må identifisere hva som er introduksjon, handlingen starter, handlingen når klimaks, handlingen avtar og avslutning på historien.

Deretter skal hver gruppe ta fem bilder – et bilde for hver steg i historien. Bruk digitalt kamera eller kamera i mobil. De må selv finne ut hvordan de ved hjelp av ett bilde skal formidle dette steget i historien. Hvilke personer skal være med, hvordan skal de stå, hvordan skal man få fram følelsen av teksten?

Bildene settes sammen til en presentasjon ved hjelp av photostory, moviemaker, powerpoint eller lignende programvare. Utvidelse: De kan evt bruke ulike filtre eller på annen måte manipulere bildene for å få fram poeng.

Elevene skal jobbe med prosjektet i to uker, og må selv avgjøre historie og fordele oppgaver. Elevene vurderes som gruppe, og kriteriene for vurdering er gjort kjent – de vil bli vurdert både etter kompetansemål i norsk og i kunst&håndverk.  Arbeidet vil foregå delvis i skoletimene, og delvis som en del av hjemmelekse.

Oppsummert i en liten tabell vil resultatene av min gjennomgang være slik:

Dimensjon Nivå Begrunnelse
Samarbeid 4 (se dette blogginnlegget). Elevene skal jobbe i grupper, og det er implisitt at elevene må gi hverandre tilbakemeldinger. De har også delt ansvar for å utvikle sluttproduktet – de er gjensidig ansvarlige for resultatet siden de blir vurdert som gruppe. Å ta viktige beslutninger som har betydning for sluttresultat og prosess er også ivaretatt i oppgaven – de må både velge hva slags historie de skal ta utgangspunkt i og hva slags type produkt de skal lage. I denne dimensjonen vil oppgaven være en nivå 4-oppgave.
Kunnskaps-
bygging
1 (se dette blogginnlegget). I utgangspunktet mener jeg ikke at denne oppgaven kommer høyere enn nivå 1 på dimensjonen kunnskapsbygging fordi elevene her ikke kan sies å generere ideer og vise forståelse for ting som er nye for dem, og jeg mener at dette er en form for reproduksjon. Det kan diskuteres om det er en form for tolkning, eventuelt om dette med å vite hva som er de ulike deler i historien tidligere ikke er gjort kjent for dem tidligere. Hvis man heller til det siste vil det neste spørsmålet være om kunnskapsbygging er hovedaktivitet – og det er vanskelig å si siden vi her ikke ser hvordan elevene blir vurdert på oppgaven. Dersom svaret hadde vært ja ville også tredje spørsmål være ja fordi oppgaven helt klart er tverrfaglig og det er oppgitt kompetansemål for begge fag. Selv om de bruker digitale verktøy som kanskje er ukjente for dem er ikke dette regnet som kunnskapsbygging. Oppgaven vil derfor kunne score på alle nivåer dersom vi hadde mer opplysninger, og at de var i overensstemmelse med kriteriene for dimensjonen.
Problemløsning og innovasjon 2 (se dette blogginnlegget). Man kan kanskje si at denne kommer forbi det første nivået fordi oppgaven ikke gir elevene all informasjon de trenger for å fullføre oppgaven og spesifiserer ikke helt hvilke prosedyrer de må følge. Samtidig er det angitt noen trinn for å finne ut hva slags bilder de skal lage – så her er det en liten diskusjon om det er en form for prosedyre. Den kommer i alle fall ikke forbi neste nivå fordi den ikke omfatter problemer i den virkelige verden gjennom at dette ikke er erfart, den har bare lærer som publikum og man bruker ikke virkelige data. Denne vil derfor havne som en nivå 2 i dimensjonen problemløsning og innovasjon.
Bruk av teknologi 2  (se dette blogginnlegget). Det er opplagt at elevene har anledning til å ta i bruk IKT for å løse oppgaven og passerer derfor nivå 1. Spørsmålet om IKT støtter kunnskapsbygging er derimot noe vanskeligere å svare ja på, her handler det ikke om kunnskap til bruk av verktøy. Nå scorer jo oppgaven også lavt på kunnskapsbygging, så spørsmålet er om læringsmålet i oppgaven kan falle inn som tolkning. Hvis vi lar den også passere og ser på tredje kriterium så er det opplagt at det er vanskelig å lage en slik oppgave uten å bruke IKT, men også her er noen mulige valg av mer analog karakter. Skal vi likevel holde fast ved at IKT er avgjørende for å støtte kunnskapsbygging vil den havne på nivå 4 i denne sammenhengen, men det er da helt avgjørende at man er enige om å passere nivå 2.
Selvregulering 4 (se dette blogginnlegget). Læringsaktiviteten er langsiktig, det fremgår at den skal strekke seg over 2 uker. De må selv bestemme hvem som skal gjøre hvilke oppgaver, de må lage egne deadlines for når ting må være ferdig. Vurderingskriteriene er også kjent. Denne oppgaven vil derfor være av nivå 4.

Så hva kan man lære ut av dette? Gjennom å se på hvilke nivåer man vurderer oppgaven til kan kanskje deler av oppgaven omarbeides slik at den også scorer høyere på de dimensjonene som er lavest rangert. Det er ikke sikkert at det har noen hensikt – det kommer helt an på hva formålet med oppgaven er. I dette tilfellet kunne kanskje dimensjonen kunnskapsbygging blitt utvidet noe; kanskje gjennom at man skulle vise fellestrekk for flere historier eller at man kunne valgt å bruke en serie av bilder for å vise en aktuell nyhetssak for å trekke slutninger om hvorfor ting skjedde eller gjennom å ta opp temaer som hva som forårsaker forurensing i nærmiljøet og så lage en historie av dette gjennom bruk av bilder. Problemløsning og innovasjon kunne vært rangert høyere dersom f.eks. produktet skulle vises fram for et publikum utenfor skolen. I kombinasjon med f.eks. å se på lokale forurensingsproblemer eller et tema som «vår vanskelige skolevei forklart med fem bilder» kunne dette ha vært problemer hentet fra den virkelige verden – og hvis man da i tillegg kom med f.eks. en skriftlig appell hvor man pekte på løsninger og at dette ble publisert for f.eks. kommunepolitikere kunne den gått opp i nivå.

Hvilke forslag ville dere hatt til forbedring av oppgaven?

16.01.12 at 23:53 Legg igjen en kommentar

Partners In Learning Institute

Som jeg har nevnt var jeg opptatt tre av dagene i forrige uke med Partners In Learning Institute (og hadde trening i blant annet rammeverket Leap21 som jeg har skrevet om på bloggen de siste dagene)  – og her er et bilde av noen av oss som var tilstede. Fra venstre mot høyre; Kostas Dimitriou fra Hellas, Maureen Cain fra Microsoft, undertegnede, Marius Milla fra Romania, Jutta Schneider fra Tyskland, José Luís Terol Esteve fra Spania, Rana Madani fra Jordan, Sébastien Cathala fra Frankrike, Baldev Singh fra Microsoft og Vusal Khanlar fra Asserbadjan. Det mangler derfor noen deltakere, bl.a. flere fra Tyskland og fra Latvia.

Det er veldig hyggelig å få ta del i slike arrangementer, og det er mye å lære av både seminar og av de andre deltakerne. Slike seminarer er uvurderlige når det gjelder nettverksbygging – og for min del har det også ført til noen nye oppdrag i utlandet. Det ser derfor ut til at det blir tur til både Sverige og Latvia i løpet av våren, og i tillegg var Spania og Jordan interessert i noe av arbeidet de så jeg hadde gjort tidligere.

For de som vil ta del i noen av ressursene som finnes under Partners In Learning kan notere seg den nye nettsiden: www.pil-network.com – her trenger du en LiveID for å registrere deg, men får da tak i en del nyttige ressurser.

16.01.12 at 17:45 Legg igjen en kommentar

Mulighet for selvregulering er viktig (leap21)

Her kommer siste del av rammeverket Leap21 – og jeg kommer til å komme med eksempel om en dag eller to til hvordan det brukes. Noen av spørsmålene som kan stilles er:

  • Er læringsaktiviteten langsiktig?
  • Planlegger og vurderer eleven sitt eget arbeid?

I det 21. århundrets arbeidsplasser er det forventet at man arbeider med minimal veiledning, noe som krever at man planlegger eget arbeid og overvåker kvaliteten. Læringsaktiviteter som gir elever mulighet for å tilegne seg ferdigheter for selvregulering varer lenge og krever at elevene overvåker egen fremgang. Lærere kan nære slike ferdigheter gjennom at elevene arbeider i grupper som er ansvarlige for å bestemme hvem som skal gjøre hva innen en gitt tidsramme. Lærere kan hjelpe elevene med å overvåke kvaliteten på arbeidet gjennom å gi kvalitetskriterier før elevene leverer. 

  • En læringsaktivitet regnes som langsiktig dersom eleven arbeider med den i en uke eller mer (uavhengig om klassen møtes hver dag).
  • Vurderingskriterier er de faktorene som lærer vurderer når det skal settes karakter, f.eks. at det skal være et minimumsantall med kilder for en forskningsoppgave eller at det gis poeng for hver spesifikk del av en aktivitet. Når elevene får kriteriene i forkant kan de vurdere kvaliteten på arbeidet etter hvert som det blir fullført. De kan øve på vurdering av egen utførelse og bedre resultat før innlevering.
  • Når elever planlegger eget arbeid må de ta beslutninger om tidsskjema og hvilke steg de må ta for å fullføre. Å planlegge eget arbeid kan bety; å bryte ned en kompleks oppgave i deloppgaver, å lage et tidsskjema for arbeidet og sette deadlines/milepæler, at en gruppe bestemmer hvordan arbeidet skal fordeles.

Dersom oppgaven er langsiktig, men elevene får detaljerte instrukser og tidsskjema har de ikke mulighet for å planlegge eget arbeid. Elever som tar avgjørelser om mindre detaljer kvalifiserer ikke som planlegging av eget arbeid. Her er noen tips:

LÆRINGSAKTIVITET JA NEI
Elevene arbeider i grupper gjennom to uker for å undersøke og debattere klimaendringer med sine klassekamerater Elevene bestemmer hvem som skal undersøke hva innenfor tema og hvem som skal snakke om ulike punkter i debatten. Læreren gir spesifikke roller til hver enkelt elev
  Elevene lager egne deadlines for å fullføre undersøkelse, skrive innlegg og øve på framføring av dem Elevene følger trinn og tidsskjema gitt til dem av læreren
  • Nivå 1: Læringsaktiviteten kan fullføres på under en uke
  • Nivå 2: Læringsaktiviteten varer i mer enn en uke, men de får ikke vurderingskriteriene før de leverer arbeidet og de har ikke mulighet for å planlegge eget arbeid
  • Nivå 3: Læringsaktiviteten varer i mer enn en uke, elevene får vurderingskriteriene før innlevering av arbeidet eller de har mulighet for å planlegge eget arbeid
  • Nivå 4: Læringsaktiviteten varer i mer enn en uke, elevene får vurderingskriteriene før innlevering av arbeid og de har mulighet for å planlegge eget arbeid

 

16.01.12 at 16:15 2 kommentarer

Bruk av teknologi i oppgavesett – Leap21 fortsetter

Dette er nest siste modul i serien om Leap21 – et rammeverk for å vurdere oppgavene som blir laget opp mot ferdigheter som er viktige for 21. århundre. Det handler altså ikke om vurderingskriterier for elevens arbeid, men om utforming av oppgaven.

IKT har blitt svært vanlig i klasserommene, men blir som regel brukt til å øve på basisferdigheter framfor å bli brukt for kunnskapsbygging. Denne dimensjonen ser derfor på hvordan studentene bruker IKT, om bruken bidrar til kunnskapsbygging og om man kunne hatt samme kunnskapsbygging uten IKT. Med IKT menes i denne sammenhengen datamaskiner og andre elektroniske innretninger som smarttelefoner, personlige digitale assistenter (PDA), videokamera, kalkulatorer og elektroniske tavler.

Elevers bruk av IKT er når de bruker IKT direkte for å fullføre deler eller hele læringsaktiviteten. Lærerens bruk av IKT for å presentere fagstoff teller ikke som elevbruk. Det er viktig at elevene har kontroll over bruken av IKT selv. Den første tabellen ser på mulighetene elevene har for bruk av IKT. Det regnes som elevbruk dersom elevene har krav om å bruke IKT eller kan bruke IKT for å fullføre aktiviteten. Så hvordan skille? Her er noen tips:

JA NEI
Elevene fullfører en matematikkaktivitet gjennom å bruke regneark Elevene fullfører en læringsaktivitet i matematikk gjennom å bruke et regneark som lærer har skrevet ut.
Elevene lærer om celledeling gjennom å bruke et simuleringsprogram for å utforske prosessen Elevene lærer om celledeling gjennom å se læreren vise simuleringen av prosessen

Kunnskapsbygging skjer når elevene genererer ideer og forståelse som er ny for dem – gjennom tolking, analyse, syntese eller evaluering. Støtter IKT kunnskapsbygging – enten direkte eller indirekte? Her er noen eksempler:

IKT støtter kunnskapsbygging når elevene bruker IKT direkte for kunnskapsbyggingsdelen av en læringsaktivitet, f.eks. bruker en datamaskin for å analysere vitenskapelig informasjon. Det samme gjelder dersom elevene bruker IKT indirekte for å støtte kunnskapsbygging, gjennom å bruke IKT for å fullføre en del av aktiviteten og så bruke informasjonen i kunnskapsbyggingsdelen av aktiviteten. F.eks. kan elevene søke etter utsagn på Twitter som er koblet til en hendelse og så analysere folks reaksjoner når de er offline. Informasjonen de fant på Twitter støtter analysen, så da kan man si at IKT-bruken støtter kunnskapsbyggingen.

Kunnskapsbyggingen støttet av IKT må handle om læringsmål i aktiviteten; det å lære å bruke IKT kvalifiserer ikke her. F.eks. kan elevene lære om Powerpoint når de skal lage en presentasjon i historietimen, men det er da viktig at bruken av Powerpoint hjelper dem med tolkning, analyse, syntese eller evaluering av historiske ideer – ikke bare at de får kunnskap om hvordan de skal bruke verktøyet. Så hvordan skille? Her er noen tips:

JA NEI
Elevene bruker regneark for å analysere resultater av et eksperiment Elevene bruker regneark for å legge sammen rekker av tall
Elevene bruker datasimulering for å undersøke hvordan stjerner blir skapt Elevene ser en video som viser hvordan stjerner blir skapt
Elevene bruker videokamera for å intervjue familiemedlemmer om en viktig historisk begivenhet og skriver så en artikkel hvor de syntetiserer familiemedlemmenes perspektiver Elevene bruker videokamera for å intervjue familiemedlemmer og spiller av opptaket i etterkant
Elevene bruker Internett for å finne personlige historier om krig hentet fra ulike kriger og analyserer historiene for å gi en presentasjon om de vanligste erfaringene under krigstid hos sivile Elevene bruker Internett for å finne personlige historier om krig hentet fra ulike kriger og holder en presentasjon som beskriver de ulike erfaringene de har funnet
Elevene skriver en oppgave på datamaskin, og bruker programvare for å hjelpe med organisering og syntetisering av sine ideer Elevene bruker en datamaskin for å skrive inn en artikkel de har laget

Å si at IKT er et krav for kunnskapsbygging er når bruken tillater elevene å gjøre kunnskapsbyggingsaktiviteter som ville være vanskelige eller upraktiske uten bruk av IKT. F.eks.kan elevene bli bedt om å kommunisere med elever i andre land gjennom en periode på to uker for å undersøke et tema. Her kan bruk av epost gjøre at elevene bygger kunnskap som ville vært vanskelig uten IKT fordi vanlig postgang ville være upraktisk for en så kort tidsperiode. Bruk av epost er derfor et krav for kunnskapsbyggingen.

Mange aktiviteter som har fokus på kunnskapsbygging kan også bli gjort uten hjelp av IKT. F.eks. kan elevene bli bedt om å finne informasjon om styringssett i ti land og utvikle kategorier for ulike typer styringssett. Dersom elevene bruker Internett til denne aktiviteten bygger de kunnskap, men IKT er ikke et krav – de ville kunne nå de samme læringsmål uten IKT gjennom å bruke et trykt oppslagsverk. Så hvor er forskjellene? Her er noen tips:

JA NEI
Elevene bruker Internett for å finne nyhetsartikler om en nylig hendelse fra tre ulike land, og analyserer i hvilken grad perspektivene er like eller ulike. På denne skolen er ikke aviser fra flere land tilgjengelige som trykte utgaver. Elevene leser lokalnyheter online om en nylig hendelse og analyserer tre historier de finner. Lokalavisen er tilgjengelig for elevene også i trykt utgave.
Elevene bruker en databasert simulering for å undersøke hvordan stjerner blir skapt. Simuleringen hjelper elevene med en dypere forståelse av hendelser som ikke kan bli direkte observert. Elevene bruker et regneark for å gjøre enkle kalkulasjoner mens de analyserer data. Kalkulasjonene kunne også bli gjort for hånd.
  •  Nivå 1: Elevene har ikke mulighet for å bruke IKT i denne læringsaktiviteten.
  • Nivå 2: Elevene bruker IKT for å lære grunnleggende ferdigheter eller reprodusere informasjon. De bygger ikke kunnskap.
  • Nivå 3: Elevene bruker IKT for å støtte kunnskapsbygging, men de kunne også gjort dette uten å bruke IKT.
  • Nivå 4: Elevene bruker IKT for å støtte kunnskapsbygging, og IKT er et krav for å kunne bygge slik kunnskap.

16.01.12 at 14:19 2 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,288 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry