Archive for desember, 2011

Takk for i år

Det har vært et hektisk, men hyggelig år hvor jeg har fått reise rundt og holde kurs for gamle og nye bekjente. Et inspirerende år hvor jeg har fått nye tanker, og har lært mange nye ting.  Jeg setter stor pris på at dere deler deres erfaringer og kunnskap med meg. Nå har jeg tenkt til å ta en helanalog juleferie, men kommer sterkt igjen i januar – og jeg vet jeg treffer mange av dere i London i begynnelsen av januar. Det blir hyggelig, jeg gleder meg allerede.

Jeg håper dere også får en velfortjent juleferie, et fredfylt avbrekk med familie og venner i en ellers hektisk hverdag.

22.12.11 at 18:50 Legg igjen en kommentar

Noe å tenke på før IKT-opplæringen?


Du kan laste ned siste slide som pdf.

18.12.11 at 23:35 2 kommentarer

Å skape orden av kaos

Som alle etterhvert er vel kjent med så er OneNote mitt favorittprogram – jeg klarer meg rett og slett uten. Der samler jeg og organiserer jeg ulike typer informasjon som jeg skal bruke. Ofte blir jeg spurt om hva slags mal man skal lage seg – og mitt svar er at det er vanskelig å si hvordan andre skal jobbe, man må på en måte finne ut hva som passer best for en selv. Det er riktignok noen unntak, og jeg tenkte jeg skulle dele noen tanker om det her.

Det første er at når det gjelder elevers bruk av et notat/organiseringsverktøy så er det stor forskjell fra elev til elev. For meg er det ikke nøye hvor jeg har lagret mine personlige notater i OneNote, jeg bruker søkefunksjon for å finne dem igjen. Hvis jeg lager noe som jeg skal dele med andre så lager jeg mer struktur. Enkelte elever jobber slik jeg gjør, andre må ha hjelp til å lage seg et system. Typisk spørsmål er hva slags fane skal jeg lagre dette bak – så jeg ser at det kan være fornuftig å hjelpe dem å lage en form for system – og samtidig lære dem hvordan man kan søke.

Skal man bruke et slikt verktøy til å dele informasjon, f.eks. type referater, så kan det være fornuftig å lage en struktur slik at man lett kan gjenkjenne fra gang til gang. En slags standardisering på dette er derfor fornuftig. Jeg lager slike ting selv også; f.eks. hva et undervisningsopplegg skal inneholde av informasjon og at det er samme oppbygging hver gang.

En erfaring fra det private næringslivet som man kanskje kunne tenke på mer i skolen er at ofte blir prosjekter og/eller arbeidsprosesser i en bedrift standardisert i måten man lagrer og rapporterer på. Det betyr f.eks. at man skal navngi ting på bestemte måter og at de skal lagres på bestemte plasser. Grunnen er enkel, det gjør at enhver kan gå inn og se akkurat hvor langt i prosessen man har kommet og hva som er laget ferdig. Det kan jo faktisk være at noen får en stein i hodet en vakker dag – og da er det viktig at man raskt kan sette noen andre inn i jobben. Hvor ofte er det ikke at man har informasjonen i hodet – og da er det vanskelig for andre å finne fram. Det å ha et system som gjør at andre faktisk kan finne fram er fornuftig, det er f.eks. derfor vi bruker arkivnøkler og lignende. Tenk litt på det – hvordan er det med din jobb dersom du plutselig blir dårlig? Klarer andre å se hva du har gjort og hva du har tenkt? Kanskje det burde være litt mer slik i skolen? Jeg har et inntrykk av, muligens feilaktig, at det er vanskelig for andre lærere å plutselig hoppe inn i en klasse og vite hva som er gjort og hva som er tenkt skal gjøres i tiden framover. Var det lettere tidligere når man i større grad leste boka fra begynnelse til slutt (eller gjør man det fortsatt slik)?

Jeg jobber nå med mitt arbeid for våren, som blant annet består av en rekke blogginnlegg. Min framgangsmåte i forhold til dette er at jeg skriver alt i forkant (i OneNote) og finner alle filer som skal være med. Deretter bruker jeg «send til blogg» og setter på de datoene hvor de skal publiseres. OneNote-blokken (ringpermen) har jeg sortert på dato, og den legger jeg delt slik at de som bør vite hva jeg har tenkt får en mulighet til å gå inn og se på hva som kommer. Da spiller det ingen rolle om jeg skulle bli dårlig eller være på reise – dette går sin gang likevel.

18.12.11 at 22:13 3 kommentarer

Månelanding og et par andre refleksjoner

Tilbake hjemme etter de siste dager på reise før jul – og noen tanker sitter det lim på (som frøken Smilla ville sagt det. Nå hadde riktignok hun en fornemmelse for snø, det har slettes ikke jeg – men det har forsåvidt intet med saken å gjøre). Jeg snakket litt selv om hvordan jeg ofte opplever situasjonen med bruk av IKT i norske skoler, noe jeg jevnlig omtaler her på bloggen – og håper det ikke ble oppfattet som om jeg var svært pessimistisk med tanke på framtiden. Snarere tvert imot får jeg vel da si, jeg har håp om en revolusjon – jeg driver mitt eget lille felttog og satser på å ta en og en skole om gangen, og det er jammen godt det er flere ute som gjør det samme.

For er det en tanke som det sitter lim på er det denne; for noen fantastiske mennesker jeg møter rundt på skoler og konferanser. Ildsjelene – de som brenner, og da tenker jeg ikke bare i bruk av IKT – mange av de har spisskompetanse på sine fag og det merkes. Det er ikke til å komme fra at de som har stor trygghet i eget fag også evner å formidle det på en helt annen måte enn de som kan undervise det som er pålagt uten å ha dybde selv. Ikke noe galt i å kunne mye, men bredt framfor smalt og dypt – men jeg har en følelse av at dersom du har god kompetanse på et fagområde har du også mye mer å spille på når det kommer til undervisningen. Jeg lærer masse av disse lærererne hele tiden.

En av de andre jeg snakket med uttrykte at det var så enkelt når man først hadde fått kontakt med noen fordi det var så enkelt å ta en telefon eller sende en melding hvis det var noe man lurte på. Og det er sant, det er så mye god hjelp å få – jeg vet det, jeg har fått hjelp ufattelig mange ganger av de jeg har i mitt kontaktnett. Det er bare så synd det er så mange som ikke har oppdaget dette. Jeg registrerer f.eks. at på de fleste konferanser og på twitter er det stort sett lærere på videregående skoler som er i overveldende flertall. Hvorfor kan man spørre seg, men jeg har en mistanke om at det skyldes et par forhold. Det ene er at i videregående har man innført PC-ordninger og fokuset er derfor rettet mer den veien. Kanskje det også er derfor at fylkeskommunene oftere sender folk på konferanser enn det kommunene gjør med lærere i grunnskolen? De fleste fylkeskommuner har også samlinger og/eller konferanser i egen regi – og enkelte steder vet jeg at man har brukt planleggingsdager slik at man forventer at folk faktisk møter opp.

Jeg har også noen favoritter på foredragssiden, noen jeg kan høre på gang etter gang. Det er de som gir meg noe som jeg forstår og som jeg ser det fornuftige og logiske i med en gang – de som gir meg litt følelsen av «ja, selvfølgelig – det er jo helt opplagt». Både disse og de som har spisskompetanse på sine fag skulle jeg nesten ønske jeg kunne tappe på flaske og formidle ut til alle de som ikke har anledning til å delta på konferansene. Nå har vi det forsåvidt i form av at mye blir streamet, men jeg ser likevel at det er mange som ikke får det med seg om det ligger der ute. Det handler mest om at de ikke vet om det, og her burde man kanskje få dette mer samlet som en slags opplæringssite. Kanskje en plass hvor man kan hente fram de virkelig gode forslagene (slik jeg gjør fra f.eks. TED) og så kan man spille det av i forbindelse med et personalmøte? Jeg tror at mange vil få øynene opp og få aha-opplevelser, men jeg tror at det må initieres av skoleledelsen. De som ser disse tingene i dag klarer godt å finne det selv, det er alle de andre jeg er bekymret for.

Det bringer meg over til overskriften i innlegget. Forrige dagen var det nemlig en som stilte spørsmålet;

Hvorfor er det slik at vi reiser til andre land og ser hvordan de jobber med skole der? Vi har alle muligheter i Norge – vi har god økonomi, vi har etterhvert godt utbygget nett – hvorfor kan ikke vi «gjøre en månelanding», hvorfor gjør ikke vi noe som gjør at andre land tenker at de må reise hit og se hva vi gjør?

Jeg synes spørsmålene var rimelige å stille – bør vi ikke tenke slik?

Noen lurer på hvorfor jeg engasjerer meg slik – og svarene er enkle; det første er at jeg mener det er viktig å lære seg å håndtere og bruke teknologien – det gjør at jeg reiser rundt og holder kurs og at jeg skriver mye om tema. Det andre er alle de flotte menneskene jeg møter, enten IRL (in real life) eller virtuelt – eller begge deler. De gir så mye inspirasjon og jeg sitter igjen med mange gode opplevelser – tusen takk skal dere ha.  Det tredje er gleden det gir meg de gangene jeg får tilbakemeldinger om at budskapet har nådd fram – eposter fra deltakere på kurs som forteller de har tatt i bruk og ser det fornuftige i å bruke. Det gir meg tro på at det nytter. Det er også noen andre henvendelser som gjør at jeg føler det er viktig å prøve å nå fram – for en stund siden var jeg på en skole som hadde hatt noen stygge tilfeller av digital mobbing. Jeg snakket med både elever og foresatte den dagen, og tilbakemeldingen var at situasjonen hadde bedret seg i etterkant og at både foreldre og elever var blitt mer bevisste på egen bruk. En av lærerne er foresatt på en annen skole, og er også medlem av foreldreutvalget der. Hun ringte meg i dag fordi de er så plaget av digital mobbing på denne skolen og håpet at jeg også kunne komme dit. Selvfølgelig svarte jeg ja, nå håper jeg bare at jeg lykkes like godt denne gangen…

Jeg må også legge inn en liten tanke til helt på tampen. For ikke lenge siden skrev jeg et innlegg om IKT-Norges idedugnad hvor man etterlyste innspill og ideer til regjeringens digitale agenda. Jeg er ganske overrasket over hvor få bidragsytere de fikk. Som nevnt i det innlegget hadde jeg noen ideer, de sendte jeg inn og de ble med i dokumentet som ble overlevert i går. Skal vi få til noe må vi faktisk delta – håper flere kommer med ideer neste gang. Jeg vet dere har dem, jeg hører de blir uttrykt 🙂

14.12.11 at 21:24 Legg igjen en kommentar

Selvregulert læring

I dag har jeg hørt på Henning Fjørtoft på Solstrandmøtet2011 – og selv om jeg også hørte på ham på KFF sin konferanse for noen uker siden er det fortsatt godt å høre på; han viser tydelig hva han mener og viser hvorfor dette med tilbakemeldinger og vurderinger er så viktig (nå synes jeg at jeg har lært litt om tilbakemeldinger også i mine tilbakemeldinger – eller?). Det som er litt synd er at vi egentlig er veldig få som får slik inspirasjon jevnlig – det er oss som er mye ute på konferanser og som leser mye på nett. Hva med alle de andre? Jeg trenger ikke gå langt for å finne en skole hvor de aller fleste av lærerne aldri eller svært sjelden er avgårde på noe faglig påfyll. Tenk om slike inspirasjonsforedrag som tar opp viktige problemstillinger kunne vært vist for disse i forbindelse med et personalmøte. Enkelte foredrag kan vises på skjerm, andre må oppleves – og som jeg har vært inne på flere ganger er jeg varm tilhenger av f.eks. foredragene på Ted.com. For alle dere som ikke var her i dag legger jeg i alle fall inn slideserien til Henning – og håper dere tar litt inspirasjon av den.

13.12.11 at 11:16 7 kommentarer

Distraksjoner i hverdagen

I dag har jeg sett på en ny video fra TED; Jason Fried: Why work doesn’t happen at work – og det er noen tanker her som jeg synes man bør tenke over, enten jobben er på skole eller i næringslivet ellers. Noe av det er ting jeg selv tar opp på enkelte av kursene jeg har ute; enkelte ting kan du ta kontroll over og gjøre valg mens andre saker kan du ikke kontrollere.

For mitt vedkommende er det særlig i forhold til epost jeg har sagt dette om: er det du som har kontroll over eposten eller er det eposten som har kontroll over deg? Jason Fried snakker noe om det samme – han sier at man kan velge når man skal lese epost og svare på IM (instant messaging, f.eks. MSN).

På samme måte kan vi velge når vi er hjemme om vi vil skru på TV, ta telefon eller bruke Facebook, Twitter og andre sosiale medier. Han kan derfor ikke forstå at det å ha tilgang til sosiale medier på jobb er det egentlige problemet heller, dette kan vi styre selv. Det er de tingene vi ikke kan styre som tar bort verdifull arbeidstid, og her peker han på det han kaller M&M’s (Managers and Meetings). Mange kommer for å snakke med deg eller du må i møter – og så blir du avbrutt i det arbeidet du faktisk er satt til å gjøre. Jason sammenligner det litt med søvn, at hvis du blir vekket opp i løpet av natten er du ikke straks tilbake der du var igjen – at du må gjennom samme søvnprosess som du ble vekket opp fra og at det tar tid. Det er ikke mange som får en god natts søvn hvis de blir vekket gjentatte ganger gjennom natten sier han – og slik mener han det er med arbeid også. Jeg er nok ikke helt enig, det å samarbeide og kommunisere er også en del av hverdagen og det må vi ikke glemme. At man kan gjøre ting mer effektivt derimot – det er jeg helt enig i. Samtidig er jeg nok enig i at forslaget hans om at man tar en dag i måneden – kanskje bare tiden etter lunsj – hvor alle skal få jobbe sammenhengende uten å bli forstyrret, kan ha noe for seg.

Jason snakker mest om næringslivet generelt, men hvis man skal dra noen linjer mot skole så tenker jeg litt at man forventer at elevene i løpet av en skoletime skal tilegne seg og reflektere over nye ting som har blitt presentert – og kanskje det er litt kort tid til å få satt seg inn i tankegangen? Neste skoletime er det kanskje noe helt annet som skal læres. Noen skoler (eller kanskje bare en?) har laget hele dager med samme type undervisning – og det har både fordeler og ulemper, men i forhold til tid til å tenke må det være en fordel. Å få arbeide i fred til tider er godt for alle, samtidig som det må være mulig å få hjelp hvis det er nødvendig.  For elevenes del vil det handle mye om at man tar ansvar for egen læring selv uten at noen ser over skulderen og sjekker at man gjør det man skal gjøre og ikke noe annet.

Vi forventer også at alle andre er ledige til enhver tid, og vi forventer raskt svar på våre henvendelser. På et av kursene jeg holdt var det en som hadde en administrativ jobb som sa at han ble så forstyrret gjennom dagen at det ofte ble overtid for å få gjort de oppgavene han skulle gjøre  – og ble ganske overrasket når jeg sa at han trengte ikke være tilgjengelig hele tiden. Hva med å sette opp en fast tid eller flere faste tider gjennom uka hvor han satte av tid til å være tilgjengelig for henvendelser og spørsmål? Ikke at man kan være helt fastlåst, det nytter ikke å si at jeg er ledig på torsdag hvis huset brenner på mandag – men litt mer struktur er nok ikke å forakte. Det gjør det faktisk lettere for de som du har kontakt med også – det blir litt som barneoppdragelsen at klare rammer gir tryggere barn, i alle fall er det min teori. Når folk vet at du er ledig på gitte tidspunkt, da kan de tenke gjennom hva de egentlig må diskutere/spørre om – og de vet når de kan forvente å få svar og de vet at du har ledig tid.

06.12.11 at 13:43 Legg igjen en kommentar


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,944 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry