Liveblog #sdu11: Digital kompetanse på ungdomstrinnet

10.11.11 at 14:01 Legg igjen en kommentar

Carl F. Dons fra Høgskolen i Sør-Trøndelag.
The times they are a-changing

De store forandringers tid
De store oppdagelser
– Identitet; å være gjenkjennelig for seg selv (ikke noe en er, noe en blir)
– Avstand mellom det en vil og det en får til
– Usikre identiteter og skjøre identiter
– Kreftenes parallellogram (forholdet mellom det en er og det en gjør)
– Ungdommer «nyfremmede», som fra et annet land

Det er ikke så viktig om det kalles arbeid eller digital kompetanse – det vi jobber med er forutsetninger for å gjøre et stykke arbeid og de utfordringene man får. Blir utfordringene for store og forutsetningene for lave får vi angst, bekymring og handlingslammelse. Blir utfordringene for lave og forutsetningene for høye får vi frustrasjon, kjedsomhet og motivasjonssvikt. Målet er å komme i flytsonen, et sted hvor det blir balanse mellom utfordringer og forutsetninger.

Oppgave på ungdomsskolen – ta tak i en samfunnsutfordring og lager en sammensatt tekst. De fleste lagde en liten musikkvideo – noen gutter hadde dataspill som hovedinteresse og ville gjøre noe annet (de brukte battlefield 2, sims 2, garrys mod 9, wow – opptak i fraps og battlerecorder, redigering i sony vegas 7.0 og movie maker). De tok ut scener fra spillene og lagde nye situasjoner. De brukte 1,5 timer på skolen og så et helt døgn hjemme – de brukte arbeidsformen de er mest fortrolig med, LAN-arbeidsform. Det er en lite brukt arbeidsform i norsk skole, men ungdommene bruker det i stor grad utenom skoletid. Dette er et moderne eksempel, men motivasjon og ungdomstrinn er ikke noe nytt.

Tre års kjedsomhet i ungdomsskolen (undersøkelse Grepperud 2000)
– Lærerstyrt undervisning
– Lite deltakelse – liten variasjon
– Lærer forklarer for hele klassen
– Elevene løser oppgavene individuelt
– Liten grad av medbestemmelse
– Lite samsvar mellom hva lærere og elever opplever i klasserommet

Intensjon (Huseby skole)….I det hele tatt, så ønsket vi å utfordre tanken på hva det er mulig å gjennomføre med en ungdomsskoleklasse i en drabantby som til tider har vært ganske utsatt i forhold til en negativ utvikling i ungdomsmiljøet (lærer).

Det handler om å ha en type sensitiv ledelse, ta ned noen trender som er rundt oss og ta tak i dem på egen skole. Sette ord på det og prøve å sette i gang noe. Her fikk et team i ansvar å prøve ut noe og dele erfaringene med de andre på skolen. Det ble læring gjennom konstruksjon; ulike former for kreativt verksted, laboratorium, skraphandel, produksjonsbedrift. Lære noe utenfor den tradisjonelle læresituasjonen? Man starter med det konkrete analoge, deretter opplæring i bruk av digitale verktøy -> her for å lage film. Å lage film er en veldig konkret oppgave. Et eksempel; lag en film om vannets kretsløp som skal vare 1,5 minutter – og ta utgangspunkt i læreboka. Det fører til at man får en annen tilnærming til læreboka og det å lese. Man øker nivået på lesing fra ren avkoding til reformulering, hva kan du bruke teksten til, hva er kjernen når vi skal visualisere? Ta inn hverdagskultur i en faglig fremstilling. Elevene fremstår med sin faglige forståelse og som blir et utgangspunkt for faglig fordypning og høyere forståelse for tema. Få elevene i en prosess som kan skape dialog mellom lærer og elever. Det handler ikke om å lære tekniske sider ved det å lage film, det handler om en strategi for å nærme seg et fag og en fagforståelse. Man trenger en lærer som kan noe om IKT, men man trenger mest en dyktig faglærer som kan framstille fagstoffet. For at dimensjonen skal bli læring må den knyttes til analoge dialoger.

Å møte dagens unge. Du skal først få lov til å bli bedre der du er god fra før. Man må ha flles opplevelser og kartlegging, «sjokkbehandling» – skolen er kanskje noe annet enn det du tror, produksjon – skape noe.

Lærerrollen; læreren som
– ressursperson (bidra med ressurser til støtte for elevenes arbeid med multimodale tekster, realisere elevenes uforløste kompetanse på området)
– Hjelpe til med å bygge kunnskap (bygge læringsfellesskap hvor elever og lærere kan lære av hverandre)
– Designkonsulent (faglig tilbakemelding på elevenes prosess- og produktdesign, læreren som formidler og dialogpartner med faglig autoritet).

Lærerens viktigste funksjon er faglighet, ha god nok innsikt til å se potensialet i selv den mest ubehjelpelige eleven. Det som særpreger den digitale utviklingen er at vi har enda større behov for faglighet. Skal man jobbe med ungdomsskoleelever må man ta den tiden som er nødvendig for at de skal kunne få ytre seg – vise hvor potensialet er for hver enkelt elevs læring. Kanskje vi ikke helt klart ser elevenes verden? De er ute i sosiale medier, på nett – vi viser de læringsplattformen. En stor forskjell. Vanskelig å få til diskusjoner i læringsplattformen samtidig som de samme har mange og lange diskusjoner på Facebook.

Charlottenlund ungdomsskole «Fra ord til handling» 2006.
– Skoleledelse med fokus på digital kompetanse som elevens muligheter til å ytre seg i offentlighet
– Ledelse på grunnlag av verdier – visjoner – metaforer knyttet til læring
– «1001 speil»
– «på toppen av læringspyramiden»

Her har man fokus på ledelse. Kan man ta ned noen av utfordringene vi står foran og verdier som vi har felles som vi ønsker skal prege arbeidet vårt? Her valgte man å velge ut de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet. Kan vi forløse aktivitet og skape nye ting på annen måte enn å kopiere læringsplanene? Hva er læring og hva vil vi vektlegge, hva skal være fokus? Å sørge for at elevene får ytre seg, få frem elevstemmen. Kan vi kvalifisere elevene til å bli bevisst og bli eksperter på måter å ytre seg på? Prosjektet «1001 speil» – metafor for mangfold, kan vi bygge opp rundt det at elevene skal speile seg i egen læring og hverandre i hverandres læring?

1001 Speil – eleven på toppen av læringspyramiden. (ulikt læringsutbytte: forelesning 5%, lese 10%, audiovisuell 20%, demonstrasjon 30%, diskusjon 50%, praktisere 75%, undervise andre 90%). Økt læring gjennom forberede til formidling for andre gjennom reformulere, reprodusere. Man måtte jobbe med ulike typer verktøy; drama, digitale fortellinger osv – de fikk opplæring i fem ulike uttrykksformer og fikk så velge hvilken uttrykksform de ville bruke.

Uttrykk: digitale historiefortellinger (verktøy: tema – samfunnsfag, fortellersjangeren – norsk, engelsk, bilder – k&h, norsk, lyd – norsk, musikk, redigeringsprogram – tverrfaglig)

«Gode skoler»
– Felles skolekultur
– Felles mål basert på grunnleggende verdier
– Verdiene gjenfinnes i det praktiske arbeidet
– Rektor har kunnskap om ulike undervisningsmetoder, læreplanarbeid og elevvurdering

Skoleledelse; stadig mer læring foregår utenfor den tradisjonelle skolekonteksten.
Faglig ledelse; lede læring som overskrider «tradisjonelle» ytringsformer og -rom knyttet til læring. Faglig innsikt til å vurdere læringspotensialet. Kunnskap om eget personale slik at faglige ledelsesoppgaver kan distribueres.

Entry filed under: IKT i skolen. Tags: , , , .

Lenker for KFF og OFK Første erfaring med Wordfeud og passer slike apps i skolen

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: