Noen fredagsrefleksjoner

Nok en uke begynner å gå mot slutten, og noen oppsummeringer har jeg gjort meg av den senere tids erfaringer.

En av dem er at det å ha nettverk og få med seg litt av det som skjer rundt i inn- og utland er viktig – og jeg registrerer at selv om vi etterhvert er mange som er aktive på nett så er det fortsatt et stort grått «marked». Forrige dagen touchet jeg såvidt innom Twitter, og de fleste av de som var tilstede var helt ukjent med denne tjenesten. En hadde prøvd litt, men hadde ikke helt fått dreisen på det – han skjønte ikke helt disse meldingene som kom inn. Nå vet jeg at de i denne regionen har hatt Twitterkurs før (for vgs) – og at de planlegger nye, og da ville de også invitere lærere i grunnskolen med. Det tror jeg er viktig. I dag er det hovedsaklig lærere på vgs jeg ser i sosiale medier – hvor er alle grunnskolelærerne? Tidligere har jeg også møtt lærere som ikke helt har skjønt hva det handler om, de skjønner ikke dette med å følge og bli fulgt, de har ikke fått forklart hvordan man kan organisere i en aggregator (f.eks. TweetDeck) – og da blir det vanskelig å holde oversikt, og de har ikke fått med seg prinsippene med mentions, DM og ikke minst hashtags. Skal det ha noen effekt å delta må man ha en viss mengde folk man følger – og også forstå at selv om de nok er skeptiske til å skrive noe om seg selv så er det en fordel om de i biografien kan skrive at de er pedagoger eller har tilknytning til skole. Det er i alle fall det jeg ser på når jeg følger nye.

Rune Krumsvik kom med noen tall som jeg fant interessante, samtidig som jeg frykter at de vil bli tolket i ulike retninger helt avhengig av hva slags agenda man selv har. Det at 60% av lærerne følte seg mer utrygge når de skulle bruke digitale verktøy i klasserommet vil nok bli brukt, og så glemmer man at 40% av lærerne ikke har det slik. Siden min agenda burde være kjent får jeg vel tilføye at utsagnet om at graden av utenomfaglig bruk av datamaskiner hos elevene er omvendt proposjonal med hvor kompetent læreren følte seg i forhold til bruk av IKT – det skal jeg bruke for det som det er verdt. For meg betyr det bare; når læreren er utrygg, famler og ikke føler seg kompetent med digitale verktøy – da gjør elevene andre ting. Når læreren er trygg på egen kompetanse blir det mindre utenomfaglig aktivitet – og det gjelder neppe bare i forhold til bruk av IKT. Hva må så gjøres? Jo, lærere må bli tryggere på egen bruk – det føler jeg må bli konklusjonen.

Arne Olav Nygard ga meg en liten sneakpeak på sin forskning, og noe jeg fant gledelig var når han fortalte om erfaringer fra en lærer på yrkesfag som brukte blogg aktivt. Læreren hadde gitt beskjed om at det som foregikk i timene skulle på blogg, og det skulle være offentlig. I tillegg ville de få karakter på denne produksjonen. Det hadde medført at de fulgte bedre med, de ville gjerne at det som kom på blogg var korrekt. Språket de brukte var også bedre fordi de visste at andre ville se det og at de ville bli bedømt og få karakter. Jeg synes dette var en god måte å bruke blogg på. Sannsynligvis medfører økt oppmerksomhet til at også resultatet (karakter) blir bedre og at de lærer mer gjennom å formulere med egne ord det de blir undervist i.

Siv Marit Ersdal viste meg wiki om kildekritikk – og også dette synes jeg var bra. Denne ligger riktignok internt, men det jeg syntes var påfallende var at alle elevene som deltok var veldig opptatt av lærerens kommentarer – det var tydelig å se at alle hadde vært inne og lest det han hadde skrevet i forhold til egne artikler. Hvor mange andre opplever at elevene er veldig interessert i en skriftlig tilbakemelding nederst på innleveringen – og som korrigerer innleveringen i etterkant? Kanskje det er flere enn jeg tror, men samtidig føler jeg nok at dersom karakter og kommentar er endelig så er det mange som ikke gidder å lese det. Her er jo andre også kommet langt, jeg har f.eks. stor sans for Bjørn Helge Græsli’s praksis med at elever kan forbedre karakter gjennom å endre på den opprinnelige innleveringen.

Ellers registrerer jeg at det med tilgang til datamaskin og infrastruktur fortsatt er en utfordring – det er ikke alle steder lærere har egen laptop å bruke og problemet med at det er ting man ikke får lov til å gjøre (nedlastinger, bruk av enkelte webtjenester, gjøre egne innstillinger osv) er det også mange som sliter med, dessverre.

Forøvrig er det hyggelig å møte så mange engasjerte lærere fra rundt omkring i landet – denne uka har det vært fra tre fylkeskommuner jeg har møtt: Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal – og Vest-Agder. Faktisk har det vel blitt rundt 100 lærere som har vært med meg på OneNote-kursing disse dagene – og jeg fortsetter med «misjonsarbeidet» 🙂

Advertisements

2 comments

  1. Så kjekt og lese her Eva. Har forøvrig omsider laga meg til Dropbox 🙂 fantastisk. God helg 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s