#Impuls11 Rune Krumsvik snakker om klasseledelse

Teknologibruk er vanskelig – det starter Rune med å vise en liten film på. Han skal snakke om lærer og lærerrolla, den femte basiskompetanse, klasseledelse og utenomfaglig PC-bruk, forskningsfunn om klasseledelse og hvordan heve den digitale kompetansen.  Rune forteller at de akkurat har fått resultater fra forskning de har gjort i Rogaland – og mye av denne presentasjonen viser tilbake til denne.

Han viser så et diagram som viser resultatene fra Hatties Visible Learning (min kommentar: en bok jeg anbefaler – inneholder resultater fra en mengde undersøkelser, metaforskning). Kakediagrammet viser at noe av det som betyr mest uten eleven selv er lærerne. Rune lurer på om hvordan vi håndterer det i skolen? 

Rune viser til en nylig undersøkelse og når det gjelder resultatet på om man føler trygghet ii klasseledelse har 66,5 % svart at de føler seg svært trygge uten PC, mens 42 % føler seg svært trygge med PC. Min kommentar: jeg forstår det er et stykke igjen før man føler at PC er en naturlig del av hverdagen. Vi tar en liten avstemming om vi skriver ut eller leser på skjerm når vi får en lang epost – og selv om de fleste av oss svarer at vi leser på skjerm er det mange som gjerne vil skrive ut og lese på papir. 

Elevene kan ikke alltid velge -> nasjonale prøver, PISA og IKT-basert eksamen. Digital kompetanse er den kompetansen som bygger bro over de andre basiskompetansene (UFD 2003). Å navigere stødig og bevisst i det digitale terrenget er en viktig del av dette.

Hvordan takler så elevene dette i f.eks. siste PISA-studien? Ting tyder på at noen har problemer, og det er ikke slik at alle 15-åringer er så veldig digitalt kompetente. 

En gryende, digital Matteus-effekt?

  • Guttene ligger ett år etter jentene i digitale leseferdigheter og de har flest blant det svakeste lesenivået
  • «Høna eller egget»
  • Maskerer god teknologitilgang digitale skiller på bruksmønster? Klarer de med foreldre med høy utdanning seg bedre enn de som har foreldre med lav utdanning? 

Bruker du PC til utenomfaglige aktiviteter i timene på skolen? (elevene svarer)

  • Ja, hele tiden 12,3 %
  • Ja, ofte 28 %
  • Nesten Aldri 13,1 %
  • Aldri 2,6 %
  • Ja, av og til 42,1 %

Hva bruker de mest?

Facebook helt klart på sosiale medier når det gjelder utenomfaglig aktivitet. Det er også noen kjønnsforskjeller – flere gutter spiller spill, flere jenter på Facebook. Jentene dominerer også på blogg og å se på bilder. 

Forskningsfunn om bruksmønster. 

Jeg opplever at elevene bruker PC til utenomfaglige aktiviteter (lærer sitt syn):

  • Ikke 0,8 %
  • I svært liten grad 4,8 %
  • I liten grad 19,5 %
  • I stor grad 35,1 %
  • I svært stor grad39,8 %

Går det ut over læring? (lærers syn)

  • Stemmer 44,2 %
  • Stenner nesten 15,5 %

Går det ut over andre elevers læring? (lærers syn)

  • Stemmer 32,2 %

Hva mener du er den faktoren som påvirker utenomfaglig PC-bruk mest? (avstemming nå på Impulskonferansen)

  • Motivasjonen til eleven 29 %
  • Læreren sin evne til klassseledelse 43 %
  • Kvalitet på undervisningsopplegget 19 %
  • Læreren sin digitale kompetanse 9 % (denne har jeg beregnet ut fra resultatene på de andre – her gikk sliden litt fort vekk)

Elevene mener at lærernes digitale kompetanse som hindrer god IKT-bruk. Lærerne mener ikke det samme.

Sentrale faktorer i elevenes læring; Digital kompetanse, lærebok og digitale læremidler, klasseledelse og læringsstrategier. Disse henger sammen med hverandre.

  •  Elever lærer bedre fra ord og bilde enn fra ord alene
  • Elever lærer bedre når unødvendige ord, bilder og lyder er ekskludert i stedet for inkludert

 En utfordringer er gapet mellom hva lærerne og elevene mener. Det er ulike forventninger til IKT-bruk, det er ulike bruksmønster og ulikt syn på regler for PC-bruk. I undersøkelsen fra Rogaland viser det at på et spørsmål på om man har regler for PC-bruk så er det stort gap mellom hva elever og hva lærere mener – i stor grad svarer 51,8 % av lærerne, mens bare 22,1 % av elevene sier det samme.

Hva er digital kompetanse?

Elevene har stor grad av selvtrygghet i forhold til IKT-bruk. Referanserammen for elevene sin digitale kompetanse er i stor grad er basert på fritidsbruk av teknologien. Dermed blir det en diskrepans mellom teknologi som er utviklet for og har sin opprinnelse i en kontekst (fritid, sosiale behov) og som blir plassert i en annen kontekst (klasserommet, faglige fokus). 

Hvor trykker skoen mest?

Først og fremst er det didaktisk IKT-kompetanse som trykker – det å bruke IKT i klasserommet. Det neste er digitale læringsstrategier. Det viste seg at de som følte svært trygge på bruk også opplevde mindre utenomfaglig aktivitet blant elevene i timene. 

Skal man heve kompetansen til lærere bør man drive kollegabasert opplæring sier Rune – mange har en kompetanse som er gull verdt for andre. Det krever at skoleledelsen gir rammer og ser muligheter.

Fra off topic til on topic i teknologitette klasserom. Digital kompetanse kommer helt fra barnehagen (rammeplan sier at de skal bruke digitale verktøy også her). I barnehage/barneskole handler det om å lære for å bruke. På mellomtrinn/ungdomstrinn; lære for å bruke og bruke for å lære, på vgs er det bruke for å lære.

 Didaktisk IKT-bruk.

Bruk av digitale verktøy i fag – for å oppnå dette må elevene, på samme måte som de må knekke lesekoden for å kunne lese også knekke koden for å lese, tolke og vurdere digitale uttrykksformer. Distinksjon mellom tradisjonell lesing på papir og digital lesing. Det siste er at man i tillegg til avkoding og forståelse må holde seg til en tredje dimensjon – digital dimensjon. I det ligger at tekst, bilder, lyd og film ofte er sammenvevet (multimodalitet), her er hypertekster og de er ofte interaktive (eleven må gjøre bevisste valg). Det krever at eleven øver opp et bruksmønster som gjør at eleven er i stand til å navigere i slike digitale tekster og uttrykksformer, og det forutsetter en mer helhetlig digital kompetanse av eleven. Vi må derfor tenke på faktorene hypertekster, multimodalitet og interaktivitet siden siste PISA-studien kan tyde på at her mangler norske elever kompetanse i forhold til digital lesing.

Skal elevene bli gode må modellere bruken, en bruk som er faglig orientert. Både forlag , lærere, foresatte og elever må forstå den meningsskapende styrken og svakhetene til modalitetene (tekst, bilde, lyd, video, hypertekst osv). Digitale læremidler bør være bygd opp etter en slik tenking. Multitasking? Elevene kan ikke multitaske i forhold til det å lære hevder Rune og viser til annen forskning. 

Tiltak? Digitale læringsstrategier og feedback (feed up – forankret i læreplan, og feed forward – framovermelding). Klare undervisningsmål; lærer med klar plan har best resultater. Elevene ønsker struktur. Egen refleksjon, kollegabasert opplæring, støtte til tiltak fra ledelse, identifisere utfordringer.

Det siste som skjer er at Rune ønsker en liten poll på hva deltakerne her mener de trenger mer digital kompetanseheving innenfor? 29 % svarer didaktisk kompetanse (bruk i klasserommet).

Avslutning:

  • Digital kompetanse er viktig
  • Faglig bruksmønster må ha fokus
  • Forskningsbasert kunnskap
  • God klasseledelse er svært viktig  – helt avgjørende for elevenes læring
  • Formativ vurdering (underveisvurdering spesielt viktig når man bruker IKT)
Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s