Religionsfrihet? Ikke i skolen!

06.10.11 at 15:18 Legg igjen en kommentar

Det er ikke trosretninger jeg mener over – det handler ikke om kristendom, islam eller noen av de andre temaene som man skal innom i faget RLE – jeg snakker om utstyr og løsninger i skolesektoren i dagens blogginnlegg, og trekker med meg noen erfaringer fra eget hjem og skolebesøk,  ispedd noen frustrasjoner. Har likevel ikke tenkt til å gi opp kampen🙂

Jeg spør igjen; hvorfor skal det være så vanskelig i skolen? I går snakket jeg med en rektor som akket seg over kommunens trenering fordi de var så veldig opptatt av hvor data ble lagret – de kunne ikke akseptere at løsninger som ble brukt i mye større kommuner enn denne kunne være i tråd med regelverk. Resultat: man kom ikke igang med den digitale satsingen fordi det var så mange ting som skulle sjekkes, ordnes og undersøkes i forhold til hvor data ble lagret. Men det er mange paragrafryttere i norske kommuner – og så var det denne sikkerheten igjen da. Forrige dagen snakket jeg med en annen aktør i utdanningssektoren og han lurte litt på hva det var som var så veldig sensitivt i skolesektoren siden man var så opptatt av sikkerheten. Nå er det selvfølgelig ting som ikke skal være allment tilgjengelig, men HALLO sier jeg da – vet dere hva det ender opp i ute på den enkelte skole? Vurderinger er jo farlig og man må passe nøye på hvem som får tilgang – så det jeg har sett flere ganger er løsninger som er så kompliserte at det ender opp med å sende rundt minnepenn, ukryptert sådan, slik at de enkelte lærere kan skrive inn sine vurderinger for de enkelte elever. Kanskje man skal gå tilbake til å skrive karakterer og vurderinger i bok igjen? Det var nesten tryggere enn slik det foregår enkelte steder i dag. Man lager algoritmer for å lage brukernavn hvor det nesten ser ut til at det er millioner av brukere man skalere for og tilsvarende med lange og kompliserte passord. I forrige uke måtte jeg le litt av en som fortalte at prosjektnummerne var seks-sifret – han sa at de forventet nok mye av ham, men til nå hadde han bare et tyvetalls prosjekter. Nå var det nok sikkert en logisk oppbygging av prosjektnummerne her, men dere skjønner forhåpentligvis hva jeg mener. Pålogging tar usigelig lang tid fordi det er så mye som skal lastes og sjekkes, og man optimaliserer heller ikke dette fordi det koster penger (eller kanskje man mangler kompetanse på dette området?).

Tilbake til det med religionsfrihet som i overskriften. Hvorfor er det slik at man skal låse seg til faste systemer og utstyr? Hvorfor tenker man ikke mer over hva som man ønsker skal skje? Noen gode eksempler er det på det, men det er ikke mange – og dessverre ser jeg at om intensjonen er god er kjødet skrøpelig, i den forstand at økonomien setter begrensninger. Man har så lyst, men får ikke penger til å gjøre det som må til. Og det koster penger – men man må faktisk betale skal man få noe som virker. Det blir som å kjøpe en gammel bil. Den er kanskje billig, men hvis ikke du kan fikse den selv og er forberedt på at det tar tid og krefter, at man ikke har den store påliteligheten – ja, da er det sikkert greit nok. Da vet man hva man har kjøpt og hva man får. I skolen klatter man gjerne på de systemene man har for å få det til å virke slik noenlunde, men det blir ikke mer enn noenlunde heller. Ikke misforstå meg – jeg mener ikke at man uhemmet skal kjøpe inn nytt, men en litt større plan og større forståelse for problematikken skulle jeg ønske meg det var i mange kommuner. Jeg ser også at noen ganger kan selv små tiltak gjøre store forandringer.

Her hjemme har jeg religionsfrihet i mitt lokale nettverk, det er PC’er som kjører windows, jeg har en Mac her også (det trodde dere nok ikke, dog ikke min – yngstedatteren sin), jeg kjører mobilen opp i nettet, jeg har flere spillmaskiner som er pålogget, jeg har nettbrett og også lesebrett som er påkoblet. Et sant virrvarr av enheter, men det er slik jeg vil ha det. Jeg lagrer i skyen og jeg lagrer lokalt – det kommer litt an på hva det er, jeg har en form for strategi på hva som skal hvor selv om jeg må innrømme å ikke følge den slavisk. På programvare er det veldig ulikt hva jeg benytter – jeg bruker det som fungerer best for meg og min arbeidssituasjon, og det er ikke nødvendigvis likt med hva andre her i huset bruker. Er det ikke slik de fleste av oss opplever verden? Vi bruker ulike ting til ulike formål? Hvorfor er det ikke slik religionsfrihet i skolen – hvorfor skal man være tro til det ene eller det andre framfor å tenke på bruk? Og det må være enkelt ellers blir det ikke brukt – utallige eksempler på at ting ikke fungerer eller er vanskelig å få til med resultat at man ikke prøver flere ganger. Det finnes gode løsninger på det, men da var det kostnaden igjen – man har ikke penger. Rektoren jeg snakket med hadde et budsjett på 20 millioner, og av det var det ca fire prosent han kunne bruke på IT inklusive opplæring og lærebøker – da blir det utbedringer da….av det som er…..akkurat som å småfikse litt på en gammel bil fordi man ikke har råd til å kjøpe en som er nyere, mer driftssikker, mer miljøvennlig og billigere i drift. Man sparer seg rett og slett til fant.

Tidligere skrev jeg et blogginnlegg om at kanskje løsningen ikke var implementering av 1:1, men at man så på andre muligheter. I det ligger også at man kanskje må få velge mer selv hva man skal ha – hva passer best for den enkelte. Skal vi tilbake til bilanalogien kan vi se det slik at jeg foretrekker piggdekk (føler meg tryggere), mens min mann kjører piggfritt. Nå prøver man riktignok å straffe meg for dette gjennom piggdekkgebyr i byene, men det får jeg tåle – det er jo ikke så ofte jeg har bil i byene vinterstid likevel. Følelsen av trygghet for meg er viktigst, og selv om jeg ikke kjører mye vinterstid ville jeg kjørt enda mindre med piggfritt – hvis jeg kunne unngå det.

Gjør et lite tankeeksperiment: se på en bedrift med omtrent like mange ansatte som det er på skolen – og inkluder da antall elever også hvis man skal tenke seg 1:1 med PC’er (eller andre enheter). Vi får forutsette at bedriften har 1:1. Hvor mange har bedriften til å jobbe med IT-relaterte oppgaver og hvor mange har skolen? Forskjellen er sannsynligvis stor. Et annet tankeeksperiment: tror dere ikke bedriftene har god sikkerhet og rutiner i forhold til bruk av IKT i sin virksomhet? Vi snakker om store selskaper og mange med mye sensitiv informasjon – bare ta eksempler som bank og helsesektor. Tror dere at skolen har så mye mer behov for sikkerhet enn de har? Tror dere ikke det finnes gode eksempler på best practice som har blitt utprøvd og testet lenge i bedriftsmarkedet? Hvorfor tar man ikke med seg den erfaringen inn i skolen?

Så hvor ligger utfordringene? Den enkelte lærer kan gjøre svært lite, men ledelsen må inn og ikke minst skoleeier. Her er nok de fleste videregående heldigere stilt enn mange grunnskoler – det er i alle fall det jeg mener å se når jeg er rundt omkring i landet. Mener man alvorlig å satse på skolen når det gjelder digital kompetanse må man innse at det må gjøres investeringer – skal man ha en bil som ivaretar sikkerhet og som starter hver gang må man ut med mer enn noen få tusenlapper. Tilbake til bilanalogien: i forslaget til statsbudsjett ser det ut til at dere skal kjøre gamle biler alle sammen…håper dere er flinke mekanikere..

Entry filed under: IKT i skolen, web2.0. Tags: , , , .

Travle dager…og noen refleksjoner Studio Schools – noe for Norge?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,417 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: