Archive for august, 2011

Foresatte og innsynsrett – dette mener jeg og dette lurer jeg på

I dag har jeg – som dere har sett – vært på seminar med tema foresatte og innsynsrett, spesielt koblet mot LMS-løsninger. Fokus var også på juridiske forhold knyttet til dette, og da er det personvern vi først og fremst snakker om. Noe av bakgrunnen for dette var spørsmålet om bruk av LMS kan være med på å styrke samarbeidet hjem-skole, og dette samarbeidet mener jeg er et viktig tema. Det var derfor mye snakk om hva som var lov og ikke lov – og det er forsåvidt greit, men jeg mener vi starter i feil ende. Senter for IKT sa på slutten at de ønsket innspill til hva man burde arbeide videre med – og her er derfor mine kommentarer.

Først og fremst mener jeg det handler om en diskusjon om hvordan man tenker seg at samarbeidet mellom hjem og skole skal være. Det vil nemlig gi andre spørsmålstillinger enn de som var oppe i dag tror jeg. Tenker man seg at foreldre (foresatte) bare skal ha passivt innsyn eller tenker man seg en aktiv dialog? Jeg håper det siste. Det virker som alle er enige i at dette samarbeidet er viktig og at det må styrkes – men ingen sier noe om hvordan det skal skje…det er her jeg mener vi må ta diskusjonen og sørge for at dette blir rimelig likt for alle.

Hvis man tenker seg en aktiv dialog kommer det helt andre typer spørsmål opp i forbindelse med personvern. F.eks. skal man kunne registrere epostadresser på foresatte? Skal man kommunisere via epost og skal evt disse lagres? Kan man kjøre videosamtale/videochat – og hva gjør man i så fall med disse, skal de lagres? Og her har jeg heller ikke avklart en grunnleggende forutsetning; skal man forvente at foresatte skal kommunisere digitalt med skolen – og skal alle gjøre det? Det vil jo være nøkkelspørsmål til om man skal registrere noe i det hele tatt om de foresatte. Hvordan skal man kontrollere at man får epost som faktisk tilhører en foresatt? Hva med bruk av SMS som begynner å bli brukt en del steder – skal det registreres på noen måte? Hva hvis foresatte sender «melding» som SMS – er det godt nok for å legitimere fravær og hvordan vet man hvem som har sendt det?

Selv om man tenker seg at LMS skal brukes som et passivt innsyn er det ting man må tenke på utover akkurat det med å lage brukernavn og passord og hvem som skal ha tilgang (ref liveblog tidligere i dag). Skal det logges om de har vært pålogget – litt slik som vi i dag må underskrive på lapper som skal i retur? Skal det implementeres en sak hvor man huker av for at man har lest? Hva med de som ikke har mulighet til å delta digitalt (det er vel de færreste etterhvert, men likevel må spørsmålet stilles)?

Når det gjelder spørsmålet om f.eks. lagring/ikke lagring av IUP så må jeg gjenta noe jeg sa under seminaret; mange skoler ønsker å bruke disse som dokumentasjon på at det har funnet sted utviklingssamtale – selv om man med juridisk flisespikkeri kan si at dette ikke var det opprinnelige formålet og at disse derfor skal slettes. Alternativet som kom opp om at man da kunne lagre dem i det skoleadministrative systemet framfor LMS er for meg det samme som å si at i stedet for å legge saksa i øverste skuffen kan jeg legge den i nederste skuffen. Det spiller da vel ingen rolle hvor det er lagret så lenge man vet hvor det er og hvordan det skal brukes? For min del må man gjerne skrive dem ut og legge dem i låsbart arkivskap for den delen. Det handler ikke om teknologi, det handler om å få noen retningslinjer på plass. Igjen er det et spørsmål om hvordan man tenker seg et samarbeid – å sørge for at policyer kommer på plass handler om teknisk løsning, samarbeidet er ikke et teknologisk problem. Siden flere skoler ønsker å disse som dokumentasjon måtte man i så fall få noen bestemmelser som f.eks. at etter at klagefrist på vitnemål er passert kan man slette IUP og arbeider som gir grunnlag for vurdering.

Når det gjelder hva foresatte skal se av opplysninger så mener jeg at jeg må få se det som er viktig for meg som forelder i forhold til å oppfylle min del av opplæringsplikten. Det ligger noen føringer på hva jeg ikke skal ha innsyn i – f.eks. epost mellom elev og lærer eller mellom elever. I alle fall har det tidligere vært hevdet at dette skal sees på slik man gjør i bedrifter, at man ikke kan gå inn og lese de ansattes epost. Jeg synes det er rimelig – jeg hører jo heller ikke alle telefonsamtaler eller all kommunikasjon som foregår ansikt til ansikt enten det er i klasserommet eller utenfor. Å se de tingene som gir grunnlag for vurdering derimot vil være rimelig at jeg fikk se. Om jeg skal se ting som er under arbeid kan diskuteres – jeg har jo hatt mulighet til å se i kladdeboka. Spørsmålet litt for meg her er om dette er å følge opp lekser eller ikke. Fravær ser jeg er en utfordring, men jeg mener i alle fall at skolen ikke trenger spesifisere dette veldig. Jeg kan også tenke meg noen andre spørsmål enn de som kom opp idag; hva med elever som uteblir fordi de mistrives (mobbes) – samtidig som skolen har et ansvar for at alle har et godt psykososialt miljø? Skal dette fraværet føres på linje med andre ting? Enig med de i dag som mente at man måtte differensiere, f.eks. at fravær som følge av verv mer burde honoreres enn «straffes». Skulle man ha delt det inn i lovlig og ulovlig fravær – f.eks. at sykdom, legebesøk, verv og lignende er lovlig fravær mens ulegitimert fravær eller fravær som f.eks. skyldes at man tar kjøretimer (mye utbredt på vgs) skal føres som ulovlig? Hva med foreldre som tar barna med på ferier utenom skoleferier – hva slags fravær er det, hvis det er fravær? Som foresatt bør jeg i alle fall ha tilgang til å se hvor stort fraværet er – og så må man anta at jeg har god nok kommunikasjon med mine barn til å diskutere med dem hvis det er noe rart der.

Et viktig poeng som kom opp i dag var at selv om man hadde informasjonen så var det ikke sikkert at den skulle flyte videre, f.eks. dette at ikke alt trenger overføres ved flytting av skole eller fra f.eks. barneskole til ungdomsskole eller ungdomsskole til videregående – slik at man kan starte med «blanke ark». Noen påpekte at man tidligere (i alle fall enkelte steder) kunne få innsyn og be om å få fjernet deler av det som var lagret i elevens mappe – hva slags praksis har man på dette i forhold til ting som er digitalt lagret, og hvem er det som skal bestemme om det skal fjernes eller ikke?

Mange andre problemstillinger som var oppe i dag synes jeg handler om å ha rutiner og prosedyrer, ikke om ulike typer digitale tjenester. Som eksempel kan vi ta dette med hvem som skal ha innsyn – dette er ikke et teknisk spørsmål. Få rutiner for det – og så setter man rettigheter etterpå.

Ute i skolene ser jeg det er mange spørsmål – og det jeg skulle ønske man utarbeidet var en veileder som omhandler konkrete problemstillinger. F.eks. epost som jeg nevnte over – da sier man; epost har ikke foresatte innsynsrett i og det samme gjelder annen elektronisk kommunikasjon mellom lærer-elev og elev-elev. Videre kan man skrive; den kan loggføres, men man kan ikke gå inn og se nærmere uten rettslig kjennelse. Da er ingen i tvil om hvordan man skal behandle eposten. Når det gjelder arbeid eleven har liggende på skolens servere; dette vil bli slettet i løpet av sommerferien og du må selv sørge for å kopiere ut det du har behov for, og at dette skal stå i IKT-reglementet av hensyn til opphavsrett. Man må være konkret i forhold til dette så vi slipper redundans i systemene, for at ikke alt skal lagres og for at informasjon ikke skal flyte fritt – men ikke bare fokusere på det tekniske. Vage formuleringer skaper ingen avklaring, kun forvirring – f.eks retningslinjer som «dersom det ikke lenger er et formål med å oppbevare/registrere opplysninger skal disse slettes», det blir bare tolket ulikt og i de fleste tilfeller som «det er best å lagre bare for sikkerhets skyld».

Kanskje jeg ser for enkelt på det og generaliserer for mye, men oppsummert er det omtrent slik: Først må man finne ut hvordan samarbeidet hjem-skole skal foregå – med bakgrunn i at det er barnas utvikling, opplæring og mestring som skal styrkes og støttes. Deretter må man få noen retningslinjer på hvem som kan defineres som den som følger opp barnets læring (ikke «heimen») og som følgelig må få rettighet til kommunikasjon med skolen. Når man vet disse tingene (hva man skal se, hva og hvordan man skal kommunisere og hvem som skal delta i dette samarbeidet) sørger man for de tekniske løsningene som gjør avgrensingene man er enige om/som er lovpålagt (og her må man som nevnt ta høyde for at spørsmålet om slikt innsyn kun skal skje digitalt og hvordan man håndterer de som ikke kan/vil delta slik – skal man ha tilbud om at man kan gjøre det analogt?). Sammen med de rent tekniske løsningene må det være en opplæring i hvordan man behandler dataene – akkurat som med andre ting, f.eks. innenfor HMS-arbeid. Først og fremst få prosesser, regler og rutiner på plass – deretter løse det teknisk – ikke omvendt.

31.08.11 at 23:01 Legg igjen en kommentar

Liveblog: Foresattes innsynsrett i LMS (del 4)

Lagring og sletting av personopplysninger.

Personopplysningene skal slettes fra systemet når formålet med behandlingen ikke lenger tilsier lagring (personopplysningsloven §28 første ledd). Spørsmål om sletting gjelder i forhold til foreldre, evt barn og formål knyttet til disse. Informasjonen kan fortsatt lagres i SAS hvis det er i tråd med andre forhold. 

Er sikkerheten god nok for våre barn?

Lovgivningen er god, men ingen garanti for at personvernet ivaretas. Kan skyldes flere faktorer som bl.a. manglende kunnskaper om personvern generelt eller også manglende vilje til å investere i personvern.

Lett å tenke at «det går bra» og hvis det skjer retter man opp da. Det optimale er å sørge for at det ikke skjer noen uhell helt fra begynnelsen. 

Er det LMS som er naturlig kommunikasjonskanal eller er det andre kanaler som er mer passende? 

Datatilsynet har lagt økende vekt på å medvirke til at personvern bygges inn i nye teknologiske løsninger fra starten. Et godt personvern kan ikke sikres utelukkende ved hjelp av lover og regulering. Det må inngå som en naturlig del av organisasjonens virksomhetsstyring. Privacy by Design. 

Man må definere ønsket nivå på personvern (hvordan nå ønsket nivå, formalisering av opplysningstyper, hvilke opplysningstyper skal behandles, retningslinjer for sletting, hvordan inkorporere dette i systemet fra start). Implementering av nødvendige applikasjoner og rutiner. Se på mulig behov for lovendring. Er nåværende system egnet? Integrasjon med andre systemer? Utvikling/videreutvikling av system. Opplæringstiltak. Retningslinjer for bruk. Holdninger/bedriftskultur. Brukerrettigheter. 

Eva Mjøvik avslutter og sier at Senter for IKT vil følge opp innspillene fra i dag. Vi gleder oss 🙂

31.08.11 at 13:56 Legg igjen en kommentar

Liveblog: Foresattes innsynsrett i LMS (del 3)

Tilgangsrettigheter er neste tema – hvem skal ha tilgang? 

Case 1 – Foreldreansvar:Forskjell på folkeregistrerte opplysninger og faktiske forhold. De faktiske forholdene sier at mor har voldsalarm som beskyttelse mot far, far har besøksforbud, foreligger reell fare for kidnapping og bortføring, sak om foreldreansvar og samvær berammet om 4 måneder. I folkeregisteret står det at de har ulike adresse, men at begge har foreldreansvar, ikke innvilget adressesperre. 

Hvordan skal man vite hvem som skal gis tilgang på bakgrunn av det som står hvem som skal ha tilgang? Hva kan mor gjøre? Fra salen: kan gå til skolen og de kan koble fra far. Fra salen: er det riktig at mor skal kunne gjøre dette? Skolen har ikke myndighet til å ta denne type avgjørelser, her må de få inn solid dokumentasjon og ikke gjøre bare ut fra eget skjønn. Barnelovens §47 om å holde tilbake opplysninger. 

Case 3 – biologisk foreldre uten foreldreansvar: Far har tett samvær med sønn, selv om mor har foreldreansvar alene og sønnen bor hos henne tilbringer gutten mer tid med faren, far tar mer praktisk ansvar for sønnen enn mor, far følger opp guttens skolearbeid. I de folkeregistrerte står det at mor har foreldreansvaret og at far har registrert farskap. Hvem skal ha tilgang til LMS? Er det riktig at far ikke skal få tilgang? 

Case 4 – biologisk foreldre uten foreldreansvar: Mor frakjent foreldreansvar og daglig omsorg ved dom, mor er tung rusmisbruker og har en ukontrollert atferd, har begrenset samvær under tilsyn to ganger i året, lager mye bråk med far angående datter og bruker alt hun kan mot ham, datter sterkt preget av turbulent oppvekst og store atferdsproblemer. Hvem skal gi far beskjed dersom mor ønsker tilgang i LMS? Hvem skal avgjøre hvilken av foreldrene som skal ha tilgang? Hva i slike tilfeller hvor barn ikke vet hvem som er biologisk far/mor og det plutselig framkommer i systemene? Hvem har ansvar for å informere skolen? 

Er det bare foreldre som skal ha samtykkerettigheter? Bør ikke barn – spesielt eldre – kunne ha et slags negativt samtykke, kunne si at man ikke ønsker å få så fri flyt av informasjon mellom skole og hjem og andre instanser? 

Problemstilling 4

  • Biologiske foreldre uten foreldreansvar vil kunne ha rett til innsyn i opplysninger o barnet etter barnelova §47.
  • Innsyn skjer etter anmodning. Foreldre i case 3 og 4 vil ikke få tilgang på bakgrunn av folkeregistrerte opplysninger.
  • Hvem skal foreldrene henvende seg til for å få tilgang?
    • Skal de henvende seg til skolen. Er de rette instans?
  • Hvem informerer den annen forelder at innsyn er innvilget?
  • Hvor kan f.eks. far påklage vedtaket om at mor har fått innsyn? 

Erfaringer fra Sverige:

De har en egen lov Offentlighets- og sekretessloven kap 12 «Sekretess i förhållande til en vårdnadshavere» kan gi beskyttelse til en mindreårig overfor en forelder med foreldreansvar. Bestemmelsen setter unntak fra Föreldrabalken 6. 

Tilgang for andre enn foreldre:

Reises ikke som en egen problemstilling. Kan ikke se at det foreligger hjemmel for å gi andre enn foreldre tilgang. Barnelova §30 første ledd annet punktum regulerer samtidig forholdet til utenforstående, i det det fremgår at ingen andre enn foreldre har rett til å treffe beslutninger om barnet.

Opplæringslova bruker begrepet «heimen» i forbindelse med foreldreansvar. Men «heimen» kan bestå av andre enn foreldre – det er den plassen barnet befinner seg. Ser man i forarbeidene skal grunnskoleopplæring gis i forståelse og samarbeid med foreldrene. Forskrift til opplæringslova bruker også begrepet foreldre. Hva hvis mor bor med en annen enn den biologiske faren – skal mor og mors samboer/nye mann få opplysninger og kunne delta i f.eks. oppfølgingsarbeid med PPT, BUP osv? Skal biologisk far samtykke før dette skjer? 

Bruk av sensitive personopplysninger skal logges – spørsmålet er hvor detaljert man logger og hvordan man bruker opplysningene? 

Informasjonssikkerhet er et kjempeområde og handler om både teknologi, organisasjon, administrasjon og mennesker.

  • Kryptering, brannmur, virusbeskyttelse, integrasjon med andre systemer.
  • Sikkerhetskultur, retningslinjer for atferd, god sikkerhetsledelse, involvering i sikkerhetsarbeid, opplæringstiltak
  • Kunnskaper, holdninger, den største faren er kan skje menneskelige svakheter.
  • Tilgangskontroll, brukerrettigheter, autentisieringsløsninger. 

Generell problemstilling:

Er LMS-systemene tilstrekkelig sikre til å behandle personopplysninger?

Vurderingen gjelder alle perspektiver nevnt over

  • Personopplysningsloven §13 første ledd
  • Personopplysningsforskriften kapittel 2 

IKT-senteret har en veileder i forhold til sikkerhet. 

Kommunikasjons via plattformen – hvem kan formidle personopplysninger i LMS-systemet?

Hva med de som har flere roller; både ansatt i skolen og samtidig forelder?

Sannsynligvis ulik praksis ved de enkelte skoler 

Foreligger det behov for å

  • Utarbeide klare, generelle retningslinjer for tildeling av brukerrettigheter?
  • Behov for å utarbeide grunnregler for publisering av materiale, hvor bruker selv stilles ansvarlig for innlegg/meldinger?
  • Forhåndssensur av materiale som publiseres?

31.08.11 at 12:43 2 kommentarer

Liveblog: Foresattes innsynsrett i LMS (del 2)

Vi fortsetter etter en liten pause, og i pausen har jeg oppdaget at jeg og Elisabeth Vamos faktisk har snakket med hverandre tidligere om akkurat dette temaet. Man treffer alltid kjente 🙂 

Merknader om fravær – hva kan føres; syk, legebesøk, influensa, fravær? Flere innspill fra salen om hvor detaljert man kan være. Det spørs f.eks. hvor gammel eleven er og hva som skal være tilgjengelig for foresatte. Hva med taushetsplikt? Hvis eleven er 15-16 kan de bestille legetime selv uten at foresatte vet det – og skal denne informasjonen da være tilgjengelig i LMS? Fraværsregistrering kan fungere som en legejournal. Ungene som bor i konfliktfylte familier – hvem har tilgang til hva? Savner andre typer fravær her; f.eks. i forbindelse med politiske verv – man får ikke uttelling for slik aktivitet, på vitnemål med negativ valør – og er det naturlig? Elever kan hvis de vil be om vedlegg til vitnemål hvor årsakene til fravær blir ført – blir som en slags attest dersom fraværet er f.eks. i forbindelse med verv. 

Vamos mener at det er kun alternativet «fravær» som er aktuelt å føre. De andre er sannsynligvis sensitive personopplysninger, noe som krever konsesjon. Skolene har unntak fra konsesjonsplikt når det gjelder dette med føring av fravær iflg Datatilsynet (pga opplæringsloven, avgrensing må være om det er saklig og begrunnet behov for spesifisering) – og bør det ligge i det skoleadministrative systemet eller i LMS’et. Man trenger ikke føre at det er influensa hvis det holder med syk, svært vanskelig å si at dette er en nødvendig spesifisering. Hovedregel: sensitivt og elektronisk har konsesjonsplikt, unntak: behandling av elevopplysninger i skolen. Sensitive personopplysninger §2 nr 8. Må også tenke på at det er andre aktører som ønsker å bruke denne type opplysninger, f.eks barneforsikring. 

Individuelle utviklingsplaner – noe av samme problematikk som fravær. Kan være opplysninger som elevers sosiale utvikling, evne til å ta ansvar, vise respekt for andre, håndtere følelser, samarbeide med andre. I Sverige mener man dette er integritetsfølsomme personopplysninger.

Forskrift til ordensreglement.

Kommunene har selv ansvar for å utarbeide forskrifter til ordensreglement. Ordlyden er ofte vag, eks. «grov språkbruk og krenkende atferd, fysisk, verbalt eller digitalt). Hvordan blir brudd på disse ført i LMS? Forskjell i tolkning, forskjell på lærere. Behov for å få en mer enhetlig praksis og at man får faste strukturerte rammer. Har vært eksempler på at man har gitt foreldre samme innlogging -> medfører at alle foresatte ser alle barns innleveringer og andre opplysninger. Feil kan skje – og man må ha en plan for hva man da skal gjøre. Arkivregelverket kommer inn når vi snakker kommunikasjon, dokumentere at det har skjedd en kommunikasjon (arkivforskriften, journalføringsplikt). 

I Stockholm (Stockholm-web) er det utarbeidet en «kommentarbank» som er en støtte for lærere når de skal foreta skriftlige vurderinger. Utarbeidet av 70 pedagoger i Stockholm i samarbeid med Utbildningsforvaltningen. I stedet for å bruke egne ord i fritekstfelt kan lærerne velge blant et utvalg faste formuleringer.

Problemstilling 1: sensitive personopplysninger. Hvordan kan vi sikre oss at vi ikke behandler sensitive personopplysninger innenfor LMS-systemet? 

Problemstilling 2: formalisering av bestemmelser (kan det være aktuelt å formalisere bestemmelser slik at det blir mindre ro for subjektive vurderinger og mindre vilkårlig hva som føres?)

31.08.11 at 10:55 Legg igjen en kommentar

Liveblog: Foresattes innsynsrett i LMS (del 1)

I dag er jeg på senter for rettsinformatikk på et seminar som heter «Mulighet og problem ved bruk av IKT i samarbeidet skole-hjem». Dette er del 1 av liveblog fra i dag. 

Dag Schartum ønsker velkommen. Sier han er veldig glad for at interessen for tema er så stor, og at det sitter mye verdifull kompetanseerfaring i salen – og selv om vi er ganske mange så tar vi en kort presentasjonsrunde. 

Eva Mjøvik fra Senter for IKT vil snakke litt om senteret, og tar en kort historikk. De skal iverksette regjeringens politikk. Hovedmål: økt kvalitet i utdanningen og bedre læringsutbytte ved bruk av IKT i undervisningen. Målgruppe er grunnutdanning, barnehage og lærerutdanning. De har flere ressurser som er tilgjengelig for skolene, blant annet flere veiledere. 

Ann Elisabeth Vamos starter med å informere om prosjektet hvor man har kartlagt juridiske problemstillinger knyttet til foresattes innsynsrett i LMS. Undersøkelsen er basert på dybdeintervjuer og informanter. 

Undersøkelsen; 13 informanter fordelt på Oslo, Bergen og Trondheim. Det har vært interesseorganisasjoner, leverandører, prosjektledere med både pedagogisk og informatisk bakgrunn, kommuneadministrasjon. 

Teoretisk grunnlag i hovedvekt basert på rettskilder (lover, forskrifter, forarbeider). Også andre offentlige dokumenter og erfaringer fra utlandet (hovedsakelig Sverige fordi Datainspektionen har lagt ned et omfattende arbeid). 

Spørsmål til informantene:

Hvilke opplysningstyper bør foreldre gis tilgang til? (om eleven selv, om andre elever, om skolens ansatte, om skolen og klassen generelt). Tilgangsrettigheter – hvem skal ha tilgang til plattformen? Autentisiering og påloggingsrutiner. Barnets rett til medbestemmelse. Hva ser du som hovedelementene i en fremtidig ideell løsning? Vil foresattes tilgang til barnas LMS-systemer bedre skole-hjem samarbeid og føre til at foreldre engasjerer seg mer i barnets skolehverdag. 

Hvilke opplysningstyper bør foreldre få tilgang til:

Disse ble oppfattet som naturlig at man fikk tilgang til (flertall blant informantene for):

  • Orden, oppførsel, fravær.
  • Vurderinger/karakterer
  • IUP
  • Fotografisk materiale
  • Lekser, arbeidsplan, utflukter, generell informasjon 

Disse var kanskje mer diskutabelt om man skulle ha tilgang til (flertall av informanter i mot):

  • Oppgavetekster
  • Chat, epost, private meldinger
  • Opplysninger fra andre instanser som PPT, tannhelse osv. 

Disse mente man at ikke burde ligge i LMS:

  • Opplysninger om læreres utdannelse og yrkeserfaring
  • Klasselister/adresselister (etter samtykke) – kommentar: disse er faktisk offentlige og alle kan få innsyn hvis de ber om det (følger offentlighetslovens bestemmelser) 

Tilgangsrettigheter – hvem skal ha tilgang til plattformen

Enighet blant informanter om at foreldre med foreldreansvar skal ha tilgang. Litt mer diskusjon om biologiske foreldre uten foreldreansvar (vanskelig avgjørelse), andre (steforeldre, besteforeldre). 

Autentisiering og påloggingrutiner:

Feide og eID ansees som best. Man mente man ikke skal bruke elevens brukernavn og passord. Noen mente at brukernavn og passord som de fikk fra skolens administrasjon kunne brukes – men dette krever gjerne mye administrering på skolen. Ingen hadde nevnt styring fra leverandørside. 

Barnets rett til medbestemmelse:

Her var det naturlig at barna hadde medbestemmelsesrett:

  • Chat, epost, private meldinger
  • Oppgavetekster (fra mellomtrinnet)
  • Fotografier hvor barnet er avbildet (fra 1. klasse)
  • Medbestemmelse her kunne også brukes i opplærende virksomhet – at det lærte barna holdninger til hva som kunne legges ut. 

Litt usikkert om ; informasjon som foreldre har rett til å vite etter opplæringslova. Problem: Hvem skal ha tilgang til plattformen hvis dette er andre enn foreldre med foreldreansvar. 

Vil det at foresatte får tilgang til LMS føre til bedre samarbeid mellom hjem og skole?

Omtrent 50/50 i svar. Forholdene må legges til rette bedre for at tjenesten skal ha noen funksjon. Tvilsomt om foreldre som normalt ikke engasjerte seg ville følge mer med. Tung prosess å få lærere til å bruke systemet aktivt. Skolene må ta ansvar for å lære opp ansatte for at tjenesten skal ha noen funksjon. Gevinst ved bruk av plattform må være større enn innsats for at lærere skulle bruke tjenesten aktivt. 

Hovedelementer i en fremtidig ideell løsning? (ble stilt som åpent spørsmål til informantene)

  • Understøtte læringsprosess
  • Styrke samarbeid hjem-skole
  • Synliggjøre hvordan lærerne arbeidet
  • Sikre at LMS-systemet blir brukt regelmessig
  • At det ikke blir formidlet info som ikke er relevant
  • At det ikke blir gitt anbefalinger på tvers av gjeldende lover og regler
  • Juridiske spørsmål bør avgjøres av systemet slik at det begås minst mulig feil 

Kritiske kommentarer til LMS generelt:

  • Mangler en klar avgrenset definisjon av formålet med behandlingen (ikke tilstrekkelig å si det skal støtte læring, må også defineres hvordan)
  • Mangler klare, utvetydige regler for bruk av plattformen
  • Gammeldags og «skolsk» – følger ikke den digitale strukturen ellers i samfunnet
  • Brukergrensesnittet er tungt og lite brukervennlig
  • Systemet dårlig egnet til å skreddersy informasjon på en konstruktiv måte, slik at denne oppleves som nyttig for foreldrene 

Handler også om ressurser:

  • For kommuneadministrasjon var det viktig å ikke investere i systemer som ikke kan brukes
  • Leverandører ønsket ikke å utvikle systemer som ikke ble brukt 

Problemstillingene som Vamos mener er mest relevante og som hun vil gå gjennom er; Opplysningstyper, tilgangsrettigheter og problemstillinger knyttet til informasjonssikkerhet.

Fra salen: spørsmål om hvor lenge ting skal lagres i LMS før det slettes. Riksarkivet påpeker at dette er et samhandlingssystem og ikke et arkiv. Er et arbeid i gang for å kartlegge hva slags type informasjon som blir lagret i dag, og hva som skal skje framover i forhold til problem at man ikke skal lagre ting lenger enn nødvendig vs det å kunne dokumentere på et senere tidspunkt hva som har skjedd f.eks i forhold til opplæring/manglende opplæring. Datatilsynet: føringer i de gamle konsesjonene i forhold til overgang mellom skoler og hva som bør med/ikke bør med. Saklig og nødvendig behov vs «blanke ark» hvis det ikke er nødvendig å følge opp videre. It’s Learning: det er ikke leverandøren som sletter, de lagrer og tilbyr en tjeneste mens data er kunden sin eiendom og det er kundene som styrer hva som skjer med disse. Barneombudet; viktig å skille på hva som er riktig og relevant å la følge med og hva informasjonen skal brukes til – at man bruker informasjon til andre formål. Det er ikke sikkert at alt skal følges med, spesielt i forhold til de yngste – at voksne med fagblikk kan se hva som er nødvendig å ta med. Sikre barnas rettigheter.

31.08.11 at 09:50 Legg igjen en kommentar

Partilederdebatt og skole

Da har jeg sett den første partilederdebatten – selv om jeg egentlig ikke er så politisk engasjert. Det jeg syntes var påfallende i denne første var:

  • det er tydeligvis en sammenheng mellom eiendomsskatt og skole, at med eiendomsskatt får man mer penger til skole. Det var i alle fall de eksemplene som ble brukt (hører dere det ute i grunnskolene!)
  • alle mener lærerne må bli bedre så her skal det være etterutdanning for alle penga
  • blandet om man skal kreve bedre karakterer for å komme inn på lærerskole. Vises til at 2/3 av fjorårets søkere ikke ville kommet inn med økte karakterkrav
  • dersom man får flere til å søke vil man automatisk få konkurranse og få inn de med beste karakterer, samtidig spørsmål i sosiale medier om faglig styrke er det eneste som skal telle
  • man vil ikke ha forskjell, i sosiale medier nevnes det samtidig at det er jo akkurat det som skjer
  • lærerne må få økt status (dette tror jeg er viktig), men hvordan sier ingen
  • flere timer er ikke tingen sier flere av dem, men kvaliteten i timene derimot er der fokuset bør være
  • lesing, skriving og regning ble trukket fram som viktig basiskompetanse. Jeg etterlyser formulere seg muntlig og bruk av IKT

Hvis jeg var lærer ville jeg blitt ganske provosert over at det de fleste ikke-lærere sitter igjen med er at dagens lærere er altfor dårlige og at elevene fortjener bedre….men det er jo bare min mening da.

23.08.11 at 20:09 2 kommentarer

Poweranimasjon

I dag har jeg lyst til å vise en powerpoint som er laget av en dyktig dame som heter Fride Kramer Riseng. Legg merke til navnet, jeg kommer med mer info om et prosjekt ganske snart. Powerpointen er lagret som film og jeg lastet den opp til youtube og brukte embed på bloggen. Artig?

19.08.11 at 10:59 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry