Lisa gikk til skolen, men hva har hun i skolesekken? (eller hva jeg gjerne vil foreldre til skolebarn skal tenke over)

03.07.11 at 22:15 Legg igjen en kommentar

Et innlegg sterkt inspirert av boka «Visible Learning» av John Hattie, ispedd mine egne kommentarer og glimt av et par tidligere blogginnlegg er det du møter på bloggen i dag.

Ønsker du at dine barn skal bli problemløsere? Ønsker du at de skal kunne samarbeide konstruktivt med andre for å produsere fornuftig og verdifullt innhold? Ønsker du at det de produserer skal være tilgjengelig for samfunnet? Ønsker du at dine barn skal være kreative, nysgjerrige og fantasifulle? Ønsker du at dine barn skal kunne skille mellom relevant, sannferdig informasjon og det som ikke er det? Ønsker du at dine barn skal kunne arbeide selvstendig, også i forhold til egen læring? Ønsker du at dine barn skal bruke teknologi for å lære og for å lage/produsere? Ønsker du at dine barn skal ha en pasjon for læring? Ønsker du at dine barn skal være engasjert på skolen? Ønsker du at elever skal lære fra/om andre kulturer? Ønsker du at de skal være uavhengige? Og……Hva gjør du, dine barns skole og dine barns lærere for å oppfylle disse ønskene?

Nå er det sommerferie, men før man vet ordet av det er det skolestart igjen og mange håpefulle skal møte til første skoledag. Ikke bare er ungene fulle av entusiasme og motivasjon – de ser fram til alt de skal lære. Foreldrene har også forhåpninger og forventninger. Enkelte forskningsresultater har vist at nesten alle foreldre har forhåpninger om at ungene skal få en god utdannelse og ta høyere utdanning når de begynner på grunnskolen. Innen ungene har gått ut av barneskolen viser den samme forskningen at mange av foreldrene har redusert forhåpningene til at de er fornøyd bare ungene får en jobb når de blir voksne. Dessverre gjenspeiler dette seg hos ungene også – fra å være engasjerte og motiverte over alt de skal lære har skolen i løpet av noen få år blitt «kjedelig».

Noe som er helt sikkert er at det er mange ulike faktorer som spiller inn for å skape slike holdninger og det skyldes ikke bare skolen i seg selv. Det er også ganske sikkert ulike faktorer for ulike barn – og det er vanskelig å generalisere, men noen punkter bør man merke seg. Foresatte som er negative til skolen gjør sine barn en bjørnetjeneste, denne holdningen «arves» fort. Noen har kanskje dårlige erfaringer selv, andre sliter med å forstå «skolespråket». Kanskje er det slik at foresatte ikke helt forstår hvordan skolen fungerer, hvordan man lærer –  og at det her må gjøres en større jobb slik at alle kan trekke i samme retning? Selv om vi alle har gått på skolen gjør det oss ikke til eksperter, vi har bare fått erfaringer – på godt og vondt.

Hva man bringer med seg inn når man begynner skolegangen er kritisk for læring – for resultatet av utdanningen man får. Man må være åpen for nye erfaringer og ikke binde seg opp til en måte å tenke på, man må utforske nye ideer, lære seg å tenke utenfor boksen. Dessverre er det slik at spesielt kreativitet ofte blir skadelidende, vi vil gjerne passe inn i standarder og gjøre ting slik de alltid har blitt gjort. Dette skaper ikke innovasjonen vi trenger og vi vet ikke hva framtiden vil bringe. Det som er sikkert er at å lære ting som samarbeid og problemløsning er viktig. I tillegg vil det å kunne bruke teknologien til å lære være viktig – ikke minst å finne, filtrere, organisere og gjenfinne informasjon.

Elevens oppfattelse av seg selv og elevens egen vurdering av hva han/hun kan få til – hva de kan prestere – er kanskje det aller viktigste. Tror man ikke man kan prestere spesielt godt er sannsynligheten stor for at man heller ikke vil gjøre det godt. På den andre siden er det selvfølgelig slik at selv om man tror man kan prestere mye så er det ikke sikkert man vil – men det handler mest om hvilke personlige egenskaper man har og om hvilken oppmuntring man har med seg hjemmefra, fra barnehage, fra foreninger og klubber, fra venner. Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom evne og vilje. Har man med seg erfaringer og opplevelser av tidligere «seiere» kan dette ha stor betydning for framtidig akademisk suksess. Har man aldri lykkes med noe gjør det noe med selvbildet – man blir fatalist og med utsagn som «jeg får det sikkert ikke til uansett» har man ikke lagt noe godt grunnlag. Det er derfor viktig å stimulere til denne type egenutvikling, og ikke minst at de må ta ansvar for egen læring.

Hvis man jobber etter prinsippet med minimal innsats for maksimalt utbytte er man nok på ville veier, og her har foreldre en rolle i forhold til å si at man får ikke noe for ingenting. I stedet for gleden ved å gjøre et godt arbeid blir man mer opptatt av å bli raskt ferdig. Men – alt krever innsats, man blir ikke god av å gjøre en ting en gang. Selvfølgelig har vi ulike evner, og i seg selv er det ikke alltid bare trening som skal til for å lykkes – alle kan likevel ikke bli fotballstjerner, professorer eller profesjonelle musikere bare fordi man gjør en ting mange ganger. Men gleden over å mestre noe er en ting alle bør oppleve, det spiller ikke så stor rolle akkurat hva det er man mestrer.

Tenk på en slik beskjed; «du får gjøre så godt du kan» – er det da ikke slik at nesten alt man gjør kan være godt nok? Mål må være vanskelige å oppnå , de må gi utfordringer og være tydelige – men ikke umulige. Mål må være slik at man synes det er bryet verdt å legge inn innsats. Den som setter middelmådige eller lette mål blir aldri mer enn middelmådig. Man må ha noe å strekke seg etter og å bli stilt krav til er sunt. Her handler det også om motivasjon, og når det gjelder motivasjon er noen stikkord at eleven må føle at de har tilstrekkelig med kunnskaper, at de klarer å tilegne seg noe kunnskap på egen hånd, at de har mål de føler er verdt innsatsen de legger i å nå dem, at de får anerkjennelse og at de får tilbakemeldinger.

Tilbakemeldinger handler ikke så mye om å si om noe er riktig eller galt, det handler mye om kommunikasjon – at eleven får fortelle om hva man forstår og ikke forstår, at de får guiding i riktig retning uten at man skal følge dem hele veien. Dersom man er redd for å gjøre feil kommer man ikke til å gjøre stort sies det ofte – og dette gjelder også elevene. Man må tillate prøving og feiling, og lære dem at man også lærer av å gjøre feil. Jeg vet foreldre som himler med øynene, ler eller på annen måte gir inntrykk av at ungene er dumme når de ikke får til oppgavene de er satt til å løse som lekse – og dette blir bare feil. I skolen er det populært å snakke om ulike læringsstrategier, men er det ikke slik at de fleste foreldre tror at det å sitte i et stille rom og jobbe for seg selv med leksene er den optimale løsningen når det gjelder å lære? Kanskje det ikke er slik?

Dersom leksene er av en slik type at eleven ikke mestrer dem vil det forsterke følelsen av at man er «dum» – at man ikke evner å lære. Noen elever synes det er bortkastet å gjøre en innsats på noe man likevel vet vil bli feil – det blir dobbelt jobb, og da er det lettere å ikke gjøre dem. Her kreves det at man har en dialog både med elev og med skole slik at man kan gjøre noen grep for å endre situasjonen. Alle skjønner at man ikke har lyst til å gjøre mer av det man ikke får til og som gir negative erfaringer. Det kan også være vanskelig å vite hva som er «det rette» å gjøre, men oppmuntring må i alle fall til. Man kan tenke seg det slik at å lese for barna er bra, å få dem til å lese selv er bedre – men det aller beste er kanskje å lære dem noen lesestrategier? Da handler det også om at man har forutsetninger for å kunne lære dem dette, og kanskje har skolen en jobb også å gjøre her for å få foreldrene med på laget? Jeg tenker på ting som for eksempel vurderingskriterier – her må foreldre også være kjent med hva som er å anse som «suksesskriterier» for ulike typer oppgaver slik at de kan følge det opp hjemme.

Læring er viktig og i dag snakkes det også mye om livslang læring, og da er det viktig at opplevelsen er positiv. Det betyr ikke at den er enkel eller raskt gjennomført – men at man føler læringslyst, at man opplever mestring. Å utdanne de unge i dag er ikke bare en jobb skolen har, det gjelder også oss foreldre.

Entry filed under: læring. Tags: , .

Vi trenger alle typer mennesker Bokstavelig!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: