Archive for juli, 2011

Lytting må også læres

Selv om det er sommer er det ikke helt stillstand her hjemme. Det er så mange spennende prosjekter som skal i gang til høsten at jeg nesten ikke vet helt hvor jeg skal begynne. I dag har jeg bl.a lagt klart en rekke undervisningstips som vil komme fra skolestart – mer informasjon kommer. Men mellom annen type jobbing har det i dag blitt tid til å se på noen TED-videoer igjen. Jeg finner stadig noen godbiter der og anbefaler alle å ta en titt. I dag har jeg bl.a sett på at algoritmer styrer mye, om global kultur for å bekjempe ekstremisme og overraskende matematikk om byer og bedrifter. Den som får plass på bloggen er en kort video som akkurat har blitt publisert der; Julian Treasure: 5 ways to listen better. Han snakker om at vi har begynt å miste våre ferdigheter når det gjelder det å lytte, noe som er skremmende siden lytting fremmer forståelse. Det handler om å være mer bevisst til lyder rundt seg – og han kommer med noen tips til hvordan vi kan lære oss til å lytte bedre.

29.07.11 at 18:04 Legg igjen en kommentar

Den nye skolen

En video som absolutt er severdig.

29.07.11 at 14:30 Legg igjen en kommentar

Og plutselig smalt det…..

Jeg hadde ikke tenkt til å kommentere de siste dagers hendelser her på bloggen bl.a fordi jeg ikke synes den siktede fortjener mer oppmerksomhet enn strengt nødvendig og fordi jeg sjelden bruker bloggen til å uttrykke sterke meninger, men har i løpet av dagen funnet ut at jeg vil skrive litt likevel. Først og fremst vil jeg uttrykke min dype medfølelse med de som er direkte rammet, og jeg vil også understreke at jeg tar sterk avstand fra hendelsene.

Det siste året har jeg laget mange oppgaver knyttet opp mot ytringsfrihet, rettsstat og demokrati. Hendelser som valg i Sverige og Finland, det som har skjedd i Nord-Afrika og Midt-Østen og lignende episoder har gitt mange muligheter for diskusjon. Vi har sett at ekstremister på begge sider har fått flere tilhengere rundt om i Europa, og de siste dagene har vist at vi også i vårt lille land plutselig kan stå overfor ufattelige hendelser som truer akkurat disse prinsippene hos oss, og det å være bevisste hvor viktige de er for oss må være et viktig tema å ta opp i skolen.

Andre land ser mot Norge og ser hvordan vi håndterer situasjonen, og jeg synes våre styresmakter hovedsaklig har vist at vi håndhever prinsippene og at vi har omsorg for hverandre. Jeg synes vi framstår som et land preget av at vi ønsker å få fram de faktiske forhold og unngå spekulasjoner, noe som en del utenlandske medier ikke har viet like mye hensyn til (se denne lenka om mediekritikk). Det er uheldig at feilaktige opplysninger kommer på trykk, spesielt når det gjelder en slik tragedie – det kan fort få helt uanede konsekvenser. Mange utenlandske medier er også farget av at de vinkler informasjonen slik at den passer for egne lesere – flere eksempler av dette kan sees på denne lenka fra BBC News. Det er derfor viktig at vi også utdanner våre unge slik at de er kildekritiske og utviser kritisk refleksjon.

Thomas Hylland Eriksen skriver godt om «tunnel vision» i Guardian, nok et moment for at man må lære seg å være kritiske til det man finner – det kan være man finner informasjon som «passer» uten at dette nødvendigvis betyr at majoriteten deler samme synspunkt som en selv. Slik kompetanse er viktig siden vi har en tendens for å prøve å finne informasjon som underbygger det vi selv tror. Jeg ser at de jeg følger på Twitter stort sett har samme synspunkt som meg selv, men det er også sikkert mulig å finne de som har andre synspunkter dersom man leter etter dem.

Noe annet vi også bør lære av medienes håndtering og det som framkommer på sosiale medier er at mange opptrer respektfullt, men det finnes også de som ikke klarer å holde seg innenfor fastlagte normer. Hvordan man skal oppføre seg er viktig kompetanse også når oppførselen skjer digitalt. Et par ganske groteske eksempler på hvordan man ikke bør oppføre seg har jeg sett de siste dagene, og jeg håper denne oppførselen får konsekvenser for de det gjelder. Jeg er derimot redd for at motstanderne av sosiale medier og dataspill nå får medvind i seilene i dagene framover, det som kommer fram i de fleste medier (noen hederlige unntak hvor man har en saklig vinkling riktignok) gjør nok at mange mener at dette er sterkt medvirkende til mye av elendigheten vi har vært vitner til.

Et slikt angrep er en trussel mot ytringsfriheten og demokratiet, og det er viktig at vi ikke lar oss kneble og får oss til å avstå fra å ta standpunkt og stille kritiske spørsmål. Samtidig ser jeg at noen ønsker å gå til mer fysiske angrep, noe jeg finner skremmende. Dette er ingen løsning – vold avler vold, og her må alle være seg sitt ansvar bevisst og ikke bifalle eller oppmuntre til slik virksomhet. Jeg liker godt løsningen som ble foreslått på Twitter i forhold til de som gikk til angrep på politikortesjen på vei inn til Oslo tinghus i dag – hold fast de som angriper med en stor klem. Det er heller ingen løsning å angripe hans forsvarer, en forsvarer jeg synes gjør en god jobb tatt i betraktning den vanskelige situasjonen han må stå midt oppe i. Skal vi forsvare rettsstaten og demokratiet må vi også forsvare enhvers rett til å ha en forsvarer, uansett hva vi mener om vedkommendes handlinger. (Se også dette blogginnlegget: En melding til advokat Geir Lippestad)

Dessverre er det også slik at gjennom å ha ytringsfrihet og demokrati har man også lov til å fremme andre typer holdninger enn de som oppfattes som vanlige oppfatninger, og spørsmålet om stengte eller åpne dører har derfor vært omdiskutert. På den ene siden har alle lov til å fremme en mening og en holdning, på den andre siden får man en enorm mediedekning som mange ikke liker tatt i betraktning de grusomme handlingene vi alle har sett bilder fra. Hvorfor skal man få lov til å uttrykke for verdenspressen en holdning som de fleste mener er helt forrykt? Det er et spørsmål som naturligvis vil bli stilt. Noen mener han ikke bør nevnes i det hele tatt, andre mener han må huskes – ikke minst som et skrekkens eksempel på hvor galt det kan gå, på linje med andre som har stått bak forferdelige hendelser gjennom historien. Det er vanskelig å være helt enig eller uenig, men jeg synes vi i alle fall må sørge for at informasjonen som vil framkomme blir saklig balansert – jeg har tro på at den enkelte da kan komme fram til en egen oppfatning basert på fakta framfor forutinntatte holdninger, meninger og visjoner. Som nevnt tidligere tar jeg sterk avstand fra disse hendelsene, men tror det beste er å drøfte i åpenhet og lære av dem framfor å bare kjenne hat og sinne. Det virker meningsløst, og meningsløsheten gjør oss handlingslammet.

Jeg har sett flere som i dag har meldt seg inn i politiske partier, bare for å vise at vi ikke lar oss skremme til taushet. Statsministeren har sagt at dette skal møtes med mer demokrati og åpenhet. Jeg synes dette viser at vi er på riktig vei, at vi kommer til å bestå som den nasjon vi har vært. Arbeidet med toleranse og bekjemping av fremmedfrykt må fortsette, her ligger vi foran mange andre nasjoner og jeg tror at kanskje dette er en grunn til at ekstreme grupper ikke har fått så sterkt fotfeste her som de har fått i mange andre land. Jeg tror ikke det hjelper med flere sikkerhetstiltak, og jeg ønsker heller ikke å være redd for at flere slike angrep skal finne sted.

Vi må derfor stå samlet, og alt tyder på at det er det vi vil – vise verden at vi ikke aksepterer slik oppførsel og arbeide mot at dagens unge lærer hvordan de skal ta gode avgjørelser i framtiden og hvordan de skal bli gode samfunnsborgere, at de skal delta i samfunnsdebatten, forstå verdien av demokratiet og lære dem toleranse. For ikke lenge siden så jeg et program om hvordan vi mennesker hadde utviklet oss og noe som ble pekt på var at kommunikasjon var viktig for utviklingen. Når man møtte mennesker fra andre stammer var det viktig at man kunne snakke sammen og utveksle erfaringer. Det har ikke endret seg. Det gamle uttrykket om at pennen er sterkere enn sverdet håper jeg også vi skal kunne si holder stikk, både nå og i framtiden.

Jeg akter nå å ikke la den siktede stjele mer av min tid, men å fortsette framover med mitt arbeid hvor en god del handler om å snakke om å vokse opp i et digitalisert samfunn, å lage oppgaver hvor man stiller og diskuterer kritiske spørsmål, å være reflektert og kritisk – det er noen av mine bidrag som norsk samfunnsborger.

25.07.11 at 15:39 Legg igjen en kommentar

Bokstavelig 2!

I dag kommer noen flere bokstavnøtter, se også gårsdagens innlegg. Presentasjon kan også lastes ned som pptx.

10.07.11 at 17:01 Legg igjen en kommentar

Bokstavelig!

Som en liten avveksling i sommerferien kan du prøve deg på disse nøttene. Klarer du å se hva som egentlig står der? Svarene står på siste slide, og du kan også laste ned presentasjonen som en pptx. Kom gjerne med flere 🙂

 

09.07.11 at 22:31 1 kommentar

Lisa gikk til skolen, men hva har hun i skolesekken? (eller hva jeg gjerne vil foreldre til skolebarn skal tenke over)

Et innlegg sterkt inspirert av boka «Visible Learning» av John Hattie, ispedd mine egne kommentarer og glimt av et par tidligere blogginnlegg er det du møter på bloggen i dag.

Ønsker du at dine barn skal bli problemløsere? Ønsker du at de skal kunne samarbeide konstruktivt med andre for å produsere fornuftig og verdifullt innhold? Ønsker du at det de produserer skal være tilgjengelig for samfunnet? Ønsker du at dine barn skal være kreative, nysgjerrige og fantasifulle? Ønsker du at dine barn skal kunne skille mellom relevant, sannferdig informasjon og det som ikke er det? Ønsker du at dine barn skal kunne arbeide selvstendig, også i forhold til egen læring? Ønsker du at dine barn skal bruke teknologi for å lære og for å lage/produsere? Ønsker du at dine barn skal ha en pasjon for læring? Ønsker du at dine barn skal være engasjert på skolen? Ønsker du at elever skal lære fra/om andre kulturer? Ønsker du at de skal være uavhengige? Og……Hva gjør du, dine barns skole og dine barns lærere for å oppfylle disse ønskene?

Nå er det sommerferie, men før man vet ordet av det er det skolestart igjen og mange håpefulle skal møte til første skoledag. Ikke bare er ungene fulle av entusiasme og motivasjon – de ser fram til alt de skal lære. Foreldrene har også forhåpninger og forventninger. Enkelte forskningsresultater har vist at nesten alle foreldre har forhåpninger om at ungene skal få en god utdannelse og ta høyere utdanning når de begynner på grunnskolen. Innen ungene har gått ut av barneskolen viser den samme forskningen at mange av foreldrene har redusert forhåpningene til at de er fornøyd bare ungene får en jobb når de blir voksne. Dessverre gjenspeiler dette seg hos ungene også – fra å være engasjerte og motiverte over alt de skal lære har skolen i løpet av noen få år blitt «kjedelig».

Noe som er helt sikkert er at det er mange ulike faktorer som spiller inn for å skape slike holdninger og det skyldes ikke bare skolen i seg selv. Det er også ganske sikkert ulike faktorer for ulike barn – og det er vanskelig å generalisere, men noen punkter bør man merke seg. Foresatte som er negative til skolen gjør sine barn en bjørnetjeneste, denne holdningen «arves» fort. Noen har kanskje dårlige erfaringer selv, andre sliter med å forstå «skolespråket». Kanskje er det slik at foresatte ikke helt forstår hvordan skolen fungerer, hvordan man lærer –  og at det her må gjøres en større jobb slik at alle kan trekke i samme retning? Selv om vi alle har gått på skolen gjør det oss ikke til eksperter, vi har bare fått erfaringer – på godt og vondt.

Hva man bringer med seg inn når man begynner skolegangen er kritisk for læring – for resultatet av utdanningen man får. Man må være åpen for nye erfaringer og ikke binde seg opp til en måte å tenke på, man må utforske nye ideer, lære seg å tenke utenfor boksen. Dessverre er det slik at spesielt kreativitet ofte blir skadelidende, vi vil gjerne passe inn i standarder og gjøre ting slik de alltid har blitt gjort. Dette skaper ikke innovasjonen vi trenger og vi vet ikke hva framtiden vil bringe. Det som er sikkert er at å lære ting som samarbeid og problemløsning er viktig. I tillegg vil det å kunne bruke teknologien til å lære være viktig – ikke minst å finne, filtrere, organisere og gjenfinne informasjon.

Elevens oppfattelse av seg selv og elevens egen vurdering av hva han/hun kan få til – hva de kan prestere – er kanskje det aller viktigste. Tror man ikke man kan prestere spesielt godt er sannsynligheten stor for at man heller ikke vil gjøre det godt. På den andre siden er det selvfølgelig slik at selv om man tror man kan prestere mye så er det ikke sikkert man vil – men det handler mest om hvilke personlige egenskaper man har og om hvilken oppmuntring man har med seg hjemmefra, fra barnehage, fra foreninger og klubber, fra venner. Det er ikke nødvendigvis likhetstegn mellom evne og vilje. Har man med seg erfaringer og opplevelser av tidligere «seiere» kan dette ha stor betydning for framtidig akademisk suksess. Har man aldri lykkes med noe gjør det noe med selvbildet – man blir fatalist og med utsagn som «jeg får det sikkert ikke til uansett» har man ikke lagt noe godt grunnlag. Det er derfor viktig å stimulere til denne type egenutvikling, og ikke minst at de må ta ansvar for egen læring.

Hvis man jobber etter prinsippet med minimal innsats for maksimalt utbytte er man nok på ville veier, og her har foreldre en rolle i forhold til å si at man får ikke noe for ingenting. I stedet for gleden ved å gjøre et godt arbeid blir man mer opptatt av å bli raskt ferdig. Men – alt krever innsats, man blir ikke god av å gjøre en ting en gang. Selvfølgelig har vi ulike evner, og i seg selv er det ikke alltid bare trening som skal til for å lykkes – alle kan likevel ikke bli fotballstjerner, professorer eller profesjonelle musikere bare fordi man gjør en ting mange ganger. Men gleden over å mestre noe er en ting alle bør oppleve, det spiller ikke så stor rolle akkurat hva det er man mestrer.

Tenk på en slik beskjed; «du får gjøre så godt du kan» – er det da ikke slik at nesten alt man gjør kan være godt nok? Mål må være vanskelige å oppnå , de må gi utfordringer og være tydelige – men ikke umulige. Mål må være slik at man synes det er bryet verdt å legge inn innsats. Den som setter middelmådige eller lette mål blir aldri mer enn middelmådig. Man må ha noe å strekke seg etter og å bli stilt krav til er sunt. Her handler det også om motivasjon, og når det gjelder motivasjon er noen stikkord at eleven må føle at de har tilstrekkelig med kunnskaper, at de klarer å tilegne seg noe kunnskap på egen hånd, at de har mål de føler er verdt innsatsen de legger i å nå dem, at de får anerkjennelse og at de får tilbakemeldinger.

Tilbakemeldinger handler ikke så mye om å si om noe er riktig eller galt, det handler mye om kommunikasjon – at eleven får fortelle om hva man forstår og ikke forstår, at de får guiding i riktig retning uten at man skal følge dem hele veien. Dersom man er redd for å gjøre feil kommer man ikke til å gjøre stort sies det ofte – og dette gjelder også elevene. Man må tillate prøving og feiling, og lære dem at man også lærer av å gjøre feil. Jeg vet foreldre som himler med øynene, ler eller på annen måte gir inntrykk av at ungene er dumme når de ikke får til oppgavene de er satt til å løse som lekse – og dette blir bare feil. I skolen er det populært å snakke om ulike læringsstrategier, men er det ikke slik at de fleste foreldre tror at det å sitte i et stille rom og jobbe for seg selv med leksene er den optimale løsningen når det gjelder å lære? Kanskje det ikke er slik?

Dersom leksene er av en slik type at eleven ikke mestrer dem vil det forsterke følelsen av at man er «dum» – at man ikke evner å lære. Noen elever synes det er bortkastet å gjøre en innsats på noe man likevel vet vil bli feil – det blir dobbelt jobb, og da er det lettere å ikke gjøre dem. Her kreves det at man har en dialog både med elev og med skole slik at man kan gjøre noen grep for å endre situasjonen. Alle skjønner at man ikke har lyst til å gjøre mer av det man ikke får til og som gir negative erfaringer. Det kan også være vanskelig å vite hva som er «det rette» å gjøre, men oppmuntring må i alle fall til. Man kan tenke seg det slik at å lese for barna er bra, å få dem til å lese selv er bedre – men det aller beste er kanskje å lære dem noen lesestrategier? Da handler det også om at man har forutsetninger for å kunne lære dem dette, og kanskje har skolen en jobb også å gjøre her for å få foreldrene med på laget? Jeg tenker på ting som for eksempel vurderingskriterier – her må foreldre også være kjent med hva som er å anse som «suksesskriterier» for ulike typer oppgaver slik at de kan følge det opp hjemme.

Læring er viktig og i dag snakkes det også mye om livslang læring, og da er det viktig at opplevelsen er positiv. Det betyr ikke at den er enkel eller raskt gjennomført – men at man føler læringslyst, at man opplever mestring. Å utdanne de unge i dag er ikke bare en jobb skolen har, det gjelder også oss foreldre.

03.07.11 at 22:15 Legg igjen en kommentar


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,283 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry