Er god læring det samme som klasseromsledelse?

Nå skal jeg straks ta litt ferie, men koser meg i forkant med å lese boka Visible Learning av John Hattie – en anbefaling jeg fikk via mine twitterkjente….så nok en grunn til å lage seg en twitterkonto – mange gode tips å få.

Jeg synes Hattie har mange gode poenger i boka, og noen bedre enn andre. Overskriften er et eksempel på en spørsmålstilling som jeg synes kan være verdt å merke seg. Nå mener jeg at læreren må være sjefen i klasserommet, men å sette likhetstegn mellom dette og suksessfylt læring blir nok å trekke det langt. Det kan hjelpe til, men er ingen garanti.

En annen spørsmålstilling er i forhold til planlegging og spille sin rolle i klasserommet; er god læring å holde elevene opptatt med aktiviteter der de produserer noe håndfast? Han kommenterer også at selv om læringsaktiviteten var ment å støtte læring så snakket ikke læreren om læring i det hele tatt – det ble snakket om ressurser, hvor lang tid aktiviteten skulle ta og hva som ville skje hvis man ikke ble ferdig i tide. Og jeg synes det faktisk er et tankekors – egne opplevelser fra skolebenken er faktisk ganske likt det han skisserer her. Det gjenspeilte seg også hos elevene. Når de ble spurt om hva de tenkte så svarte de at de tenkte på hvordan de skulle bli raskt ferdige eller besvare med minst mulig innsats.

Han har seks utsagn som han mener oppsummerer hvordan god læring kan skje,  basert på metaanalysene boka hovedsaklig handler om:

  1. Lærere er blant de med størst innflytelse på læring
  2. Lærere må være instruerende, ha innflytelse, bry seg og være aktivt engasjert gjennom å ha pasjon for å lære og lære bort
  3. Lærere må være klar over hva hver enkelt elev tenker og vet for å lage mening og meningsfylte erfaringer i lys av denne kunnskapen. De må ha nok kunnskap og forståelse av innholdet til å gi meningsfylte og passende tilbakemeldinger slik at hver enkelt elev får progresjon i forhold til pensum.
  4. Lærere må vite hva hensikten med læringen er og hvilke kriterier man skal bruke for å måle om læringen er suksessfull. De må vite i hvilken grad elevene kjenner til disse kriteriene og de må vite hvor man skal gå videre for å dekke gapet mellom elevens nåværende kunnskap og forståelse og suksesskriteriene.
  5. Lærere må gå fra enkeltideer til flere ideer, gjøre dem relevante og så utvide disse ideene slik at elevene konstruerer og rekonstruerer kunnskap og ideer. Det er ikke kunnskapen og ideene i seg selv, men elevens konstruksjon av kunnskapen og ideene som er kritisk.
  6. Skoleledere og lærere må lage skoler, lærerværelser og klasseromsmiljøer hvor feil blir ønsket velkommen som en læringsmulighet, hvor feilkunnskap og feilforståelser blir ønsket velkommen og hvor deltakere kan føle seg trygge på å lære, oppfriske og utforske kunnskap og forståelse.

Han kommenterer også at i disse seks punktene er det faktisk ting som ikke blir nevnt, og når jeg så disse vet jeg jo at det er ofte der diskusjonene kommer når man snakker om skole – i alle fall i mediene. Det er elementer som ressurser av ulikt slag (økonomisk, personalmessig, organisatoriske), det er klassestørrelse, det er hvilke fag det undervises i, forskjeller på skoler og samarbeid mellom hjem og skole. Oppsummert kan man si at Hattie peker på at hvis læreren er engasjert og har pasjon så er det den viktigste faktoren for å skape god læring i klasserommet.

Jeg skal nok hente ut flere eksempler etterhvert, men dette får være første smakebit.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s