Hva hvis foreldrene stilte krav?

Nå har jeg vært et par dager på reisefot igjen, og siden jeg er mye ute og snakker med mange forskjellige er det stadig nye tanker og ideer som svirrer rundt. Det jeg har tenkt litt på er at det vi ser ute i skolene nå er mange ulike praksiser i forhold til bruk av IKT – og mange prøver ut nye ting. Problemet er at det blir veldig forskjellig fra skole til skole, og hva betyr det i praksis?

Nå er meningene sikkert like delt blant foresatte som blant lærere når det gjelder bruk av IKT i undervisningen – noen mener det er positivt og andre negativt. Det er en diskusjon jeg ikke tar opp her nå, den skriver jeg så mye om ellers at de fleste kjenner mitt syn på saken. Det som imidlertid bør tas opp er at det faktisk er pålagt, det bør det ikke være tvil om. En ting vil jeg imidlertid nevne – og det er at bruk av IKT i skolen handler aller mest om å lære seg hvordan man kan bruke teknologien til å løse problemer, samarbeide med andre, være kreativ og utforskende – og å lære seg hvordan man oppfører seg på nett; både med tanke på netikette (folkeskikk) og sikkerhet (personlig og i forhold til virus/spam og ulike typer transaksjoner).

Jeg har snakket med foreldre som nå ser at andre skoler enn den skolen de sogner til tar i bruk IKT, og som ønsker at det samme skal skje der. Det blir slik at noen blir stående utenfor og noen innenfor – og er det rimelig at det skal være slik? Bør ikke alle få samme muligheter og hvordan skal vi få det til? Nå har vi noen få skoler hvor alle får PC, vi har skoler med noen PC’er i klasserommet, vi har skoler med datalab. Vi har skoler hvor elever får ta med egen PC dersom de ønsker, og vi har skoler der bare de med spesielle behov får bruke PC i timene (utenom de timene hvor man er på datalab).

Skal jeg strekke den litt langt og sette det på spissen ville det jo være som at noen fortsatt brukte skrivemaskiner og andre PC – og hvis målet bare var å lære touch kunne jo det ene være like godt som det andre på mange måter. Jeg lærte touch på en skrivemaskin som ikke engang var elektrisk (ble ganske sterk i fingrene av slikt). Men det er jo ikke det som er målet i seg selv, touch er en ferdighet man tilegner seg som gjør at man kan skrive raskere. Så hva er målet? Akkurat i dette tilfellet ville jeg si at det å kunne lage ulike typer skriftlig arbeid som f.eks. å skrive stiler, prosjekt- og labrapporter, lage brosjyrer osv gjøres enklere på en PC, man utnytter mulighetene i mediet. Man kan sette sammen tekst og bilder, endre størrelse og utseende på bokstaver – og lett flytte rundt på teksten. Det er også flere muligheter for samarbeid gjennom f.eks. samskriving.  Alle er enige om at en digital tekst har en del flere muligheter enn en analog tekst. Det ligger også noen flere hjelpemidler her, f.eks. retteprogram – men man lærer nødvendigvis ikke å skrive bedre tekster av den grunn. Alle blir ikke forfattere eller poeter av å skrive digitalt.

Foreldre har stor påvirkningskraft på barnas holdninger. For et par dager siden var jeg på avslutning, og rektor sa at det var tydelig at foreldregruppa for denne klassen hadde positive holdninger til skolen – og det gjenspeilte seg i klassen. Skulk var f.eks. et helt ukjent begrep – og elevene hadde med seg en forståelse hjemmefra om at skolen og utdanning var viktig. På samme måte er jeg litt redd for at mange foreldre har og overfører negative holdninger – både til skole og til bruk av IKT i undervisningen. Jeg tror derfor at også foreldre må trekkes med skal man integrere IKT i undervisningen – at de må forstå hvorfor, men de må også lære noe om hvordan.

Skal vi komme videre med at digital kompetanse blir en basisferdighet må bruk av IKT være planmessig og være en naturlig del av hverdagen. De punktene jeg tror kan hjelpe med dette ville derfor vært:

  • Sørge for bedre tilgang til teknologien på alle skoler – har du ikke regelmessig tilgang blir det lite læring, det er som trening. Du blir ikke god i fotball av å være på fotballbana en gang av og til – det er regelmessighet og trening som må til. Selvfølgelig hjelper det med god ballfølelse, men «øvelse gir mester».
  • Sørge for at bruk av IKT blir en naturlig del av grunnutdanningen for lærere – man må lære hvordan man bruker IKT til egen planlegging, til administrativt arbeid, pedagogisk bruk på samme måte som man lærer hvordan man kan gjøre det analogt.
  • Sørge for at også foreldre blir en naturlig del av skolehverdagen, at man forstår hva som foregår og hvorfor – de har også ansvar for utdanningen, og ikke minst i forhold til holdningsskapende arbeid slik jeg ser det.

Men hva kan vi som foreldre gjøre i en slik sammenheng? Kan vi kreve at skolen tar i bruk IKT i undervisningen eller skal vi holde oss unna slike diskusjoner? Målet for skolen og foresatte er – eller i alle fall bør være – det samme; å gi våre barn best mulige forutsetninger for å klare seg videre i livet. Skal vi da ikke ønske at de fikk alle muligheter – og vil det skje endringer hvis vi krever dette? Kan det sammenlignes med fritt sykehusvalg – at vi kan velge utdanning på samme måte som behandling – der vi mener den er best ut fra våre preferanser, sykehusets rykte og annen informasjon vi finner? Det kan fort føre til en diskusjon rundt eliteskoler og at det gir ulike muligheter ut fra hvilke ressurser man har tilgjengelig. Vi mener jo at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av f.eks. foresattes økonomi, sosiale status, utdanning osv, men problemet er vel faktisk slik at den er ikke lik for alle i dag – den avhenger helt av hvilken skole man sogner til? Jeg bare spør.

Reklamer

2 comments

  1. Eva, jeg er så hjertens enig! Ser enorme variasjoner i bruken av IKT i undervisningen rundt omkring i landet. Jeg tror at foreldrene må mer aktivt på banen slik du nevner. De kommunene som har læringsplattform har anledning til å gi foreldre unike brukernavn og passord, slik at de får tilgang til informasjon om sine barns resultater og arbeidsoppgaver – i alle fall dersom de bruker itslearning!
    Jeg synes poenget ditt om lærerutdanningen står helt sentralt i denne sammenhengen. Hadde en lang samtale med en tredjeårsstudent (på lærerutdanningen) under NKUL i år. En svært så engasjert jente som litt forsiktig spurte meg (som representant for itslearning) hva et LMS egentlig er……. Ikke EN ENESTE time i løpet av de tre årene var læringsplattform nevnt…….
    Hva kan vi gjøre for å få IKT sterkere inn i lærerutdanningen?

  2. Hei Ellen og takk for kommentar (og takk for sist). Ja – det er det store spørsmålet – hva skal vi gjøre for å få IKT sterkere inn i lærerutdanningen? Jeg tror det må pålegges på en annen måte enn i dag, det må være pensum. Noen lærerutdanninger har riktignok kommet i gang og er på vei, men dessverre er det mange som ikke på langt nær er der de burde.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s