Kan ungdomsskolen bli morsommere?

Morsommere er kanskje ikke det beste ordet, interessant er kanskje bedre i denne sammenhengen. Jeg prøver ikke si at læring skal være en lek, men samtidig ville det jo være fint hvis det kunne være det. I alle fall må læring ikke være et ork (hvem orker det da), det må være interessant og man må skape engasjement. Så hva kan man gjøre? Dessverre har jeg ingen fasitsvar, men et tiltak som jeg har sans for er opprettelsen av en teknologilinje på Hundsund – eller en temalinje for teknoglad ungdom som Aftenposten skriver i overskriften. Politikerne i Bærum har lyst til å lage flere slike temaskoler, så det skal spennende å følge med på hva som skjer videre her – og jeg skal også noe inn med kurs for de på teknolinja til høsten så der skal jeg i alle fall kunne få plass på første rekke når det gjelder å se hvordan det utvikler seg og hva elevene synes om tiltaket.

Det skal også bli spennende å se videre hva som skjer på Vågåmo skule – der har jeg hatt et lite kurs i OneNote, og med PC til alle fra første klasse ligger det muligheter her til å virkelig gripe fatt i dette med digital kompetanse. De satser ikke teknologi slik man gjør på Hundsund, her har man mye fokus på lokale tradisjoner og identitet og med vektlegging på praktisk-estetiske fag – men man skal bruke digitale verktøy i arbeidet. To skoler med litt ulikt fokus, men med spennende prosjekter – begge med samme grunntanke; hvordan skal vi gjøre skolen bedre for våre elever og forberede dem på arbeidslivet i det 21. århundre. Jeg fristes også til å igjen gjengi svaret fra rektoren i Kent når vi spurte om han ikke utdannet elevene til å flytte fra distriktet – og han sa at han trodde en god skole ville føre til at folk ikke flyttet fra, men til området…..og at dette ville stimulere til økt næringsaktivitet lokalt. Jeg tror han har rett.

Noen skoler prøver gjennom sommerskoler/sommertiltak å skape engasjement for ulike typer fag, f.eks. er det noen som kjører teknocamp, andre har Forskerfabrikk – og når man ser elever som deltar på slike er jeg i alle fall overbevist om at det er noe som slår an, hvorfor ikke integrere dette i den vanlige undervisningen?

Noe av det som er felles for disse satsingene og som kanskje ikke kommer så godt fram er at de trekker med seg krefter utenfor klasserommet også. De samarbeider med privatpersoner, med næringsliv, med offentlige instanser – de tar med seg kompetanse utenfra og inn i klasserommet. Jeg tror ikke man skal være så redd for dette, det er noe som bør omfavnes – her har man mulighet til å få inn spisskompetanse, man får høre hvordan det er i dagens arbeidsliv og hva man tror kan skje i framtiden. Oppfordringen er derfor som vanlig fra meg: slå ned klasseromsveggene – ikke fysisk, men virtuelt – eller hent inn eller reis på besøk til aktuelle samarbeidspartnere. For å si det slik: vi reiser avgårde eller følger foredrag på nett og de mest populære foredragene er ofte holdt av mennesker fra inn- og utland som vi mener har noe å fare med, at vi har noe å lære av dem, de inspirerer oss – det er vel ikke annerledes for elevene? Misforstå meg rett, læreren er fortsatt den viktigste i klasserommet – men av og til kan man hente inn ekstern kompetanse….det er ikke slik at man er nødt til å være best i alt til enhver tid, men det er en styrke å se de tilfellene hvor elevene har nytte av å høre om fagstoff fra noen andre enn en selv.

Jeg er også spent på å se hva prosjektene som Senter for IKT i utdanningen jobber med eller skal i gang med. Det er flott det skjer ting rundt om i Norge.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s