Archive for juni, 2011

Vi trenger alle typer mennesker

Da har jeg vært en tur innom Ted.com igjen – og i dag har jeg sett på Temple Grandin: The world needs all kinds of minds. Temple Grandin er autist og tenker i bilder, og i dette foredraget forteller hun om  hvordan hun tenker i bilder. Hun har også en del tanker om skolen og hvor viktig det er å skape engasjement, noe som ikke bare gjelder autister – og jeg syntes derfor foredraget fortjente en plass på bloggen også.

23.06.11 at 09:31 Legg igjen en kommentar

Er god læring det samme som klasseromsledelse?

Nå skal jeg straks ta litt ferie, men koser meg i forkant med å lese boka Visible Learning av John Hattie – en anbefaling jeg fikk via mine twitterkjente….så nok en grunn til å lage seg en twitterkonto – mange gode tips å få.

Jeg synes Hattie har mange gode poenger i boka, og noen bedre enn andre. Overskriften er et eksempel på en spørsmålstilling som jeg synes kan være verdt å merke seg. Nå mener jeg at læreren må være sjefen i klasserommet, men å sette likhetstegn mellom dette og suksessfylt læring blir nok å trekke det langt. Det kan hjelpe til, men er ingen garanti.

En annen spørsmålstilling er i forhold til planlegging og spille sin rolle i klasserommet; er god læring å holde elevene opptatt med aktiviteter der de produserer noe håndfast? Han kommenterer også at selv om læringsaktiviteten var ment å støtte læring så snakket ikke læreren om læring i det hele tatt – det ble snakket om ressurser, hvor lang tid aktiviteten skulle ta og hva som ville skje hvis man ikke ble ferdig i tide. Og jeg synes det faktisk er et tankekors – egne opplevelser fra skolebenken er faktisk ganske likt det han skisserer her. Det gjenspeilte seg også hos elevene. Når de ble spurt om hva de tenkte så svarte de at de tenkte på hvordan de skulle bli raskt ferdige eller besvare med minst mulig innsats.

Han har seks utsagn som han mener oppsummerer hvordan god læring kan skje,  basert på metaanalysene boka hovedsaklig handler om:

  1. Lærere er blant de med størst innflytelse på læring
  2. Lærere må være instruerende, ha innflytelse, bry seg og være aktivt engasjert gjennom å ha pasjon for å lære og lære bort
  3. Lærere må være klar over hva hver enkelt elev tenker og vet for å lage mening og meningsfylte erfaringer i lys av denne kunnskapen. De må ha nok kunnskap og forståelse av innholdet til å gi meningsfylte og passende tilbakemeldinger slik at hver enkelt elev får progresjon i forhold til pensum.
  4. Lærere må vite hva hensikten med læringen er og hvilke kriterier man skal bruke for å måle om læringen er suksessfull. De må vite i hvilken grad elevene kjenner til disse kriteriene og de må vite hvor man skal gå videre for å dekke gapet mellom elevens nåværende kunnskap og forståelse og suksesskriteriene.
  5. Lærere må gå fra enkeltideer til flere ideer, gjøre dem relevante og så utvide disse ideene slik at elevene konstruerer og rekonstruerer kunnskap og ideer. Det er ikke kunnskapen og ideene i seg selv, men elevens konstruksjon av kunnskapen og ideene som er kritisk.
  6. Skoleledere og lærere må lage skoler, lærerværelser og klasseromsmiljøer hvor feil blir ønsket velkommen som en læringsmulighet, hvor feilkunnskap og feilforståelser blir ønsket velkommen og hvor deltakere kan føle seg trygge på å lære, oppfriske og utforske kunnskap og forståelse.

Han kommenterer også at i disse seks punktene er det faktisk ting som ikke blir nevnt, og når jeg så disse vet jeg jo at det er ofte der diskusjonene kommer når man snakker om skole – i alle fall i mediene. Det er elementer som ressurser av ulikt slag (økonomisk, personalmessig, organisatoriske), det er klassestørrelse, det er hvilke fag det undervises i, forskjeller på skoler og samarbeid mellom hjem og skole. Oppsummert kan man si at Hattie peker på at hvis læreren er engasjert og har pasjon så er det den viktigste faktoren for å skape god læring i klasserommet.

Jeg skal nok hente ut flere eksempler etterhvert, men dette får være første smakebit.

22.06.11 at 18:09 Legg igjen en kommentar

Sette inn flash i powerpoint

I forbindelse med noen oppgaver jeg har holdt på med tok jeg et kartutsnitt og lagde en enkel flash (til å lage flash bruker jeg SnagIt – det er enkelt og holder for mitt bruk). Flashen var i form av popups når man førte musa over enkelte områder på kartet, og bakgrunnen for det var noen oppgaver jeg lagde i forhold til å lese kart – hvor finner man hva på kartet. Jeg måtte også prøve å sette flashen inn i powerpoint, og da måtte jeg lete litt – men det var ganske enkelt. Swf-fila som jeg skulle bruke fikk jeg satt fint inn med Sett Inn – Video fra fil – og i presentasjonsvisning kommer popupen fint opp når jeg førte musa over.

21.06.11 at 11:50 Legg igjen en kommentar

Hva skal være hensikten med læringsressursen?

Nå har jeg sittet og lekt meg litt med noe programvare for å lage læringsressurser, og samtidig har jeg tenkt litt. Det første er at det er vanskelig og tidkrevende å lage en læringsressurs, både teknisk og innholdsmessig. Nå er det ikke så vanskelig rent teknisk, men det er mange hensyn å ta – f.eks. har jeg måttet konvertere filer til andre typer formater, jeg har lagd noe flash osv og det tar tid. I tillegg prøver jeg jo også å legge et lag med det jeg kaller digital kompetanse inn; samarbeid, problemløsning, kreativitet, utforsking, informasjonsinnhenting – og dette er kanskje den vanskeligste biten. Nå er jeg heller ikke så opptatt av å gjøre det helt etter læreboka med såkalte læringsobjekter – deler som skal kunne gjenbrukes, det nærmeste jeg kan komme et alibi her er at jeg ofte gjenbruker ting jeg har skrevet tidligere og prøver å sette det i en kontekst.

Det andre som slår meg litt er at man kanskje tenker mest på hva man har – og hva man kan bruke det til. Det blir mer en systemtenking over det; dette er programmet/tjenesten/applikasjonen – og hva skal jeg bruke det til? I stedet bør man tenke mer på hva som faktisk skal læres og så hvilke program/tjenester/applikasjoner som kan være hensiktsmessige. Riktignok er det noen som skriver at kjennetegn på at man virkelig har integrert IKT er at man bruker ting på nye måter, men jeg er nok også tilhenger av først og fremst å bruke dem til det de er laget for og ikke alt mulig annet. For meg blir det litt slik at jeg har hammer for å slå inn spiker og sag for å kutte planker, ikke at jeg også kan bruke saga til å slå inn spikeren – men dette er gammelt nytt for de som har fulgt bloggen en stund.

Nå er det noen standarder som er foreslått for digitale læringsressurser, og mye av det som står skrevet er bra og gjennomtenkt – samtidig inneholder de stort sett tekniske spesifikasjoner av typen hvilke formater som bør brukes slik at de kan brukes på mange ulike plattformer. En læringsressurs må også være lett å lære seg (man skal forstå den raskt), den skal være effektiv/produktiv, den skal være lett å huske igjen hvis man er borte fra den en periode, den skal være behagelig å bruke og det må ikke være enkelt å gjøre ting feil.

Struktur er viktig og som sagt er det læringsutbyttet som må stå i fokus. Når man skal planlegge kan en modell være å først definere hvem elevene er (hvilke behov har de, hva kan de fra før), hva læringsutbyttet skal være, deretter kontekst og så få på plass innholdet. En slik ressurs må gi en dypere forståelse av tema, den må være motiverende og man må tilby ulike verktøy for å løse og/eller presentere oppgaven/innholdet. Når det gjelder det motiverende så tror jeg det handler mye om at man bruker i praksis det man lærer eller at man raskt får tilbakemelding på det man gjør. Det første henger sammen med at gjennom å bruke kunnskap i en problemløsningskontekst ser man nytteverdi, det siste har en sammenheng med at det er ikke så motiverende å få en tilbakemelding lenge etter at man har utført oppgaven – og her ligger det jo store muligheter når man jobber digitalt. Når det gjelder verktøyene må det være et poeng at de har et godt brukergrensesnitt, at de er enkle og intuitive å ta i bruk. Man må definere hvordan man skal presentere innholdet (pedagogisk metode) og hva slags type interaktivitet som er ønsket.

Nå lager jeg mange oppgaver gjennom året, og noe av det jeg alltid har i bakhodet når jeg lager slike oppgaver er: hva ønsker jeg de skal lære, hva ønsker jeg de skal undre seg over eller bli nysgjerrige på – i tillegg til at de skal knyttes mot kompetansemål selvfølgelig. Jeg har også en plan i forhold til hvilket trinn jeg lager oppgaver til; på de laveste trinnene er det mest kunnskap jeg etterspør – de eldre mer refleksjon (eller kompetanse om man vil). Disse oppgavene blir ofte ikke så interaktive som jeg skulle ønske, ofte blir det mer refleksjonsoppgaver i form av spørsmål som kan åpne for diskusjon – selv om jeg gjerne skulle gjort dem mer «digitale» i form av måter å presentere ting på og annen bruk av digitale verktøy. Jeg skal jobbe mer med dette gjennom sommeren og prøve å ikke være for kreativ med verktøybruken – men har noen en bombesikker oppskrift på å lage læringsressurs som jeg kan krysse av på tar jeg gjerne imot 🙂

Jeg regner med mange snart tar sommerferie og ønsker dere en riktig god ferie og håper å se dere igjen til høsten. På bloggen blir det nok litt sporadisk aktivitet framover, men fra midten av august blir det igjen full fart.

Andre blogginnlegg som kan være aktuelle: Engasjement og motivasjon, Kunsten å stille spørsmål, Kvalitetskriterier for digitale læringsressurser og That’s the question – den siste kan du også se som YouTubevideo.

21.06.11 at 00:07 Legg igjen en kommentar

Å løse et tekstbasert matematikkproblem

Noe jeg har opplevd ved flere anledninger er at elevene har større problemer med tekstbaserte oppgaver enn når oppgaven bare er representert med tall – typisk trekke fra, legge til, dele på eller multiplisere.

En eksempeloppgave: Eva har 30 epler og Bente har 23. Hvor mange epler er det til sammen?

Mange synes den er adskillig vanskeligere å forstå enn hvis den så slik ut:

30 + 23 = ?

De synes det er vanskelig å forstå hva man egentlig spør om. Hvordan skal man gå fram for å lette arbeidet? Jeg har snust litt på konseptet Singapore Math – en modell hvor visualisering spiller en stor rolle i forståelsen, og er derfor litt preget av det her. Det ligner jo veldig på måten man ofte viser brøker på ellers. Slike oppgaver er fine å lage på interaktive tavler, og jeg har også tenkt litt på de elevene som nå har fått classmate – som er en liten tablet og også fin å skisse opp på.

Først; les problemet en gang til. Sett strek under eller bruk markørpenn på viktige ord og fraser.

Skriv om spørsmålet til et utsagn og lag plass for å skrive inn svaret. For eksempel Eva og Bente har til sammen _______epler.

Visualiser problemet med liggende stolper. I den første problemstillingen bruker man to slike; den øverste skal inneholde det totale antallet og den nederste blir delt på resten av informasjonen i problemstillingen. I dette tilfellet vil den øverste representere det totale antall epler, og den nederste splittes i to – Evas og Bentes epler. Hadde det vært flere skulle den nederste boksen splittes opp med samme antallet. Fyll inn informasjonen som er kjent og sett spørsmålstegn på det som ikke er kjent. PS: dessverre forsvant noen av delelinjene på de nederste figurene når jeg forminsket, men det skal altså være linjer som deler mellom tallene.


Se på problemstillingen igjen – og spørsmålet var hvor mange epler det var totalt. Deretter må man gjøre de utregningene som er naturlige og man må gjøre et valg på hvilken av de fire regneoperasjonene man skal bruke (legge sammen, trekke fra, multiplisere eller dele). Her er det jo opplagt at man skal legge sammen. Fyll inn svaret i den øverste boksen og også i utsagnet som er laget. Dobbeltsjekk at svaret gir mening.

En annen problemstilling kan være: Eva har 38 epler og Bente får 13 av dem. Hvor mange epler sitter Eva igjen med? Her kan man først lage spørsmålet om til et utsagn: Eva har ______ epler igjen. Visualisert vil det kunne se slik ut:

Jeg synes også dette visualiserer hva man er på jakt etter – og man finner ganske fort ut at her er regnestykket: 38-13=?

Et nytt problem: Eva har plukket epler i 4 timer og har 36 epler til sammen. Hvor mange epler plukker Eva i gjennomsnitt pr time?

Første trinn – lag utsagn: Eva plukker i gjennomsnitt _____ epler pr time. Visualisert:


Alternativt kunne man tenkt seg:

I den første må man dele 36 på 4 (36/4=?), i den andre er det fire like tall som skal legges sammen for å bli 36 (x+x+x+x=36) – noe som faktisk blir en tilnærming til algebra. Tallet som kommer på spørsmålstegnets plass er det som også skal plasseres i utsagnet. Det er altså flere veier til målet, det viktigste er å lære seg noen strategier for å komme dit.

17.06.11 at 15:33 3 kommentarer

Hva hvis foreldrene stilte krav?

Nå har jeg vært et par dager på reisefot igjen, og siden jeg er mye ute og snakker med mange forskjellige er det stadig nye tanker og ideer som svirrer rundt. Det jeg har tenkt litt på er at det vi ser ute i skolene nå er mange ulike praksiser i forhold til bruk av IKT – og mange prøver ut nye ting. Problemet er at det blir veldig forskjellig fra skole til skole, og hva betyr det i praksis?

Nå er meningene sikkert like delt blant foresatte som blant lærere når det gjelder bruk av IKT i undervisningen – noen mener det er positivt og andre negativt. Det er en diskusjon jeg ikke tar opp her nå, den skriver jeg så mye om ellers at de fleste kjenner mitt syn på saken. Det som imidlertid bør tas opp er at det faktisk er pålagt, det bør det ikke være tvil om. En ting vil jeg imidlertid nevne – og det er at bruk av IKT i skolen handler aller mest om å lære seg hvordan man kan bruke teknologien til å løse problemer, samarbeide med andre, være kreativ og utforskende – og å lære seg hvordan man oppfører seg på nett; både med tanke på netikette (folkeskikk) og sikkerhet (personlig og i forhold til virus/spam og ulike typer transaksjoner).

Jeg har snakket med foreldre som nå ser at andre skoler enn den skolen de sogner til tar i bruk IKT, og som ønsker at det samme skal skje der. Det blir slik at noen blir stående utenfor og noen innenfor – og er det rimelig at det skal være slik? Bør ikke alle få samme muligheter og hvordan skal vi få det til? Nå har vi noen få skoler hvor alle får PC, vi har skoler med noen PC’er i klasserommet, vi har skoler med datalab. Vi har skoler hvor elever får ta med egen PC dersom de ønsker, og vi har skoler der bare de med spesielle behov får bruke PC i timene (utenom de timene hvor man er på datalab).

Skal jeg strekke den litt langt og sette det på spissen ville det jo være som at noen fortsatt brukte skrivemaskiner og andre PC – og hvis målet bare var å lære touch kunne jo det ene være like godt som det andre på mange måter. Jeg lærte touch på en skrivemaskin som ikke engang var elektrisk (ble ganske sterk i fingrene av slikt). Men det er jo ikke det som er målet i seg selv, touch er en ferdighet man tilegner seg som gjør at man kan skrive raskere. Så hva er målet? Akkurat i dette tilfellet ville jeg si at det å kunne lage ulike typer skriftlig arbeid som f.eks. å skrive stiler, prosjekt- og labrapporter, lage brosjyrer osv gjøres enklere på en PC, man utnytter mulighetene i mediet. Man kan sette sammen tekst og bilder, endre størrelse og utseende på bokstaver – og lett flytte rundt på teksten. Det er også flere muligheter for samarbeid gjennom f.eks. samskriving.  Alle er enige om at en digital tekst har en del flere muligheter enn en analog tekst. Det ligger også noen flere hjelpemidler her, f.eks. retteprogram – men man lærer nødvendigvis ikke å skrive bedre tekster av den grunn. Alle blir ikke forfattere eller poeter av å skrive digitalt.

Foreldre har stor påvirkningskraft på barnas holdninger. For et par dager siden var jeg på avslutning, og rektor sa at det var tydelig at foreldregruppa for denne klassen hadde positive holdninger til skolen – og det gjenspeilte seg i klassen. Skulk var f.eks. et helt ukjent begrep – og elevene hadde med seg en forståelse hjemmefra om at skolen og utdanning var viktig. På samme måte er jeg litt redd for at mange foreldre har og overfører negative holdninger – både til skole og til bruk av IKT i undervisningen. Jeg tror derfor at også foreldre må trekkes med skal man integrere IKT i undervisningen – at de må forstå hvorfor, men de må også lære noe om hvordan.

Skal vi komme videre med at digital kompetanse blir en basisferdighet må bruk av IKT være planmessig og være en naturlig del av hverdagen. De punktene jeg tror kan hjelpe med dette ville derfor vært:

  • Sørge for bedre tilgang til teknologien på alle skoler – har du ikke regelmessig tilgang blir det lite læring, det er som trening. Du blir ikke god i fotball av å være på fotballbana en gang av og til – det er regelmessighet og trening som må til. Selvfølgelig hjelper det med god ballfølelse, men «øvelse gir mester».
  • Sørge for at bruk av IKT blir en naturlig del av grunnutdanningen for lærere – man må lære hvordan man bruker IKT til egen planlegging, til administrativt arbeid, pedagogisk bruk på samme måte som man lærer hvordan man kan gjøre det analogt.
  • Sørge for at også foreldre blir en naturlig del av skolehverdagen, at man forstår hva som foregår og hvorfor – de har også ansvar for utdanningen, og ikke minst i forhold til holdningsskapende arbeid slik jeg ser det.

Men hva kan vi som foreldre gjøre i en slik sammenheng? Kan vi kreve at skolen tar i bruk IKT i undervisningen eller skal vi holde oss unna slike diskusjoner? Målet for skolen og foresatte er – eller i alle fall bør være – det samme; å gi våre barn best mulige forutsetninger for å klare seg videre i livet. Skal vi da ikke ønske at de fikk alle muligheter – og vil det skje endringer hvis vi krever dette? Kan det sammenlignes med fritt sykehusvalg – at vi kan velge utdanning på samme måte som behandling – der vi mener den er best ut fra våre preferanser, sykehusets rykte og annen informasjon vi finner? Det kan fort føre til en diskusjon rundt eliteskoler og at det gir ulike muligheter ut fra hvilke ressurser man har tilgjengelig. Vi mener jo at alle skal ha lik rett til utdanning uavhengig av f.eks. foresattes økonomi, sosiale status, utdanning osv, men problemet er vel faktisk slik at den er ikke lik for alle i dag – den avhenger helt av hvilken skole man sogner til? Jeg bare spør.

17.06.11 at 12:17 2 kommentarer

Engasjement og motivasjon

I dag har jeg lest litt om hvordan man på enkelte museer tenker når det handler om å få publikum interessert og engasjert i ulike typer aktiviteter – og har laget en liten skisse på det jeg har klart å trekke ut av det jeg har lest. Bakgrunnen for min interesse er rett og slett at man her tenker på hvordan man kan presentere vitenskapelig stoff på en uformell måte – og på den måten øke interessen og engasjementet for enkelte fagområder eller temaer. Det kan være fagområder som fysikk eller biologi, eller det kan være temaer som global oppvarming eller bevare miljøet. Selv om dette handlet om museer synes jeg likevel prinsippene er overførbare til all læring – både på skolen og utenom. For ordens skyld: ordet motivasjon er kanskje feil å trekke inn i plansjen siden jeg mener at motivasjon er noe man må gjøre selv – ikke noe andre kan skape. Man kan ikke motivere andre, kun seg selv – men å oppmuntre derimot…

Men hvordan skal man overføre dette til det rent praktiske ? Jeg fant et godt eksempel for å illustrere akkurat dette. Det handler om et forsøk hvor man har en hvit overflate og tre fargede spotlights – akkurat som denne interaktive online-simuleringen fra PhET. De tre fargede spotlightene er i primærfargene (rødt, gult og blått) og ved å la fargene overlappe hverandre får man fram andre farger. Der alle treffer hverandre blir det hvitt. Her kan man si:

  • at man skapte oppmerksomhet ved å ha disse ulike fargene, og som en tilleggsaktivitet kunne man stille spørsmål på en PC plassert ved siden av.
  • En enkel bruksanvisning ga en følelse av tillit, man forstod hva man skulle gjøre rent praktisk og man forstod hovedideen og kunne forklare for andre (fint for læringssituasjon mellom foreldre og barn).
  • Man skapte utfordringer ved å utfordre til å lage ulike skygger eller spesifikke farger. Siden man allerede hadde forstått hovedkonseptet med fargeblandingen var det en utfordring å lage akkurat en spesiell farge, og her er det et poeng å være tydelig – ikke bare en hvilken som helst farge, men en spesifikk (ellers kjeder man seg fort).
  • Kontroll og selvbestemmelse gjennom at man selv bestemte om man ville delta og hva man ville gjøre.
  • Lek kunne man få ved å putte ulike ting under lyset, lage skygger og lage historier knyttet til skyggene man laget.
  • Det sosiale samspillet kom gjennom at man snakket sammen og fortalte hverandre konsepter. Det å ha mulighet for å gi tilbakemeldinger er også et eksempel på slik meningsfylt interaksjon.

13.06.11 at 22:44 1 kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 516,288 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 322 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 322 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry