Å ha en plan, og er tilbakemeldinger alltid bra?

31.05.11 at 13:25 Legg igjen en kommentar

I dag har jeg akkurat begynt å lese i boka «Visible learning» av John Hattie, og jeg kan allerede etter de fire første sidene si at denne er en mann etter min smak. Han uttrykker akkurat det samme som jeg mener på mange områder, så jeg tror at jeg kanskje ikke finner så mye nytt – kanskje mer at jeg får bekreftet mine egne tanker. Imidlertid gjør slike bøker til at man tenker etter og prøver å relatere det man leser opp mot egne erfaringer, og det er nyttig. Ja, faktisk er det slik at jeg mener at det må være i skolen – man leser fagstoff og så er cluet å relatere det til egne erfaringer, da gir det mening, det gir nytte, man husker bedre.

Innledningsvis i boka pekes det på dette med planmessighet eller mangel på sådan, litt slik jeg skrev om forrige dagen – og da var det naturlig å gjøre seg noen refleksjoner over de siste dagers hendelser for min del. Først og fremst synes jeg det er veldig positivt å få kommentarer om at det er skoler som har en planmessig tankegang i forhold til bruk av IKT i undervisningen. Se for eksempel kommentar i omtalte innlegg (Visjon og verdigrunnlag) fra Sven O Brekke.

I går var jeg på besøk hos Bjørgvin vgs og snakket om OneNote – og jeg er veldig glad for å høre at de har en plan videre for integrering av dette verktøyet. Nå vet jeg ikke hva planen går ut på, men det jeg vet er i alle fall at man planlegger workshops allerede nå i juni med tanke på at elevene skal lære seg god studieteknikk ved hjelp av slikt verktøy fra høsten. For meg er dette positive nyheter på flere måter;

  • For det første mener jeg at OneNote kanskje er et av de beste verktøyene man kan ha i skolen – og det at lærere og elever tar det i bruk synes jeg derfor er veldig bra. Etter gårsdagens gjennomgang tok jeg med min eldste på middag, og på vei fra skolen spurte hun om hvordan det hadde gått og kommenterte bare tørt at selvfølgelig måtte de forstå dette var bra. Hun har jo brukt OneNote selv på videregående og nå på universitetet, og skjønner ikke de som ikke bruker det.En liten avstikker må jeg ta her også; når hun møtte meg ved skolen stod vi og pratet litt med en lærer, og han kunne fortelle at de av og til forsøkte å få naturfagelever til å bli med på ting som foregikk på universitetet (f.eks tokt) slik at elevene kunne få noen flere erfaringer. Jeg forstod det slik at det er nok hovedsakelig kostnaden med det som er utfordringen. Min eldste sa da til meg på vei bort at dette var jammen flott å høre at man tenkte slik, og at hun mente at slike tiltak absolutt ville øke motivasjonen. De burde for eksempel være med på feltkurs – et slikt kurs hun hadde vært med på i slutten av forrige uke. Ikke minst, mente hun, var egen erfaring at lærerne hun hadde på universitetet var mye mer engasjert i eget fag enn det hun hadde opplevd på videregående – og det opplevde hun som svært positivt i forhold til selv å engasjere seg og ønske å lære. Nå er det nok ikke slik at alle lærere på vgs skal skjæres over denne kammen og det er klart at det er forskjell på fordypning på vgs og universitetsnivå – men likevel peker hun på noe viktig; det er viktig at man er engasjert i eget fag og viser det, hvis man selv ikke har pasjon hvordan skal man da forvente at elevene skal være engasjerte?
  • Det andre er at de har en plan – det er ikke en slumpmessig gjennomgang av et produkt eller tjeneste som blir hengende i løse luften i tilfelle noen skulle ønske å fortsette å bruke det. Dessverre skjer nok en god del av dette ellers, man prøver ut ulike ting (som er bra) – men man glemmer å sette det inn i en helhet, noe man skal bruke planmessig og kontinuerlig. Da blir det til at man huker av på oversikten «been there, done that». Jeg er overbevist om at man må gjøre ting regelmessig skal det ha noen hensikt, det er jo helt opplagt. Her har man også en konkret tanke om hva man vil oppnå (for eksempel lære elevene god studieteknikk), og når tanken stemmer med det som verktøyet er tenkt brukt til er det en god plan tenker jeg. Jeg ser altfor mange som tar et verktøy og/eller tjeneste og prøver å finne alle andre bruksområder – det er ikke alltid heldig (selv om kreativitet gir plusspoeng i boka mi). Det viktige er å tenke på hva hovedfunksjonene skal være (hammer til å slå inn spiker), og så får evt andre ting være slik man gjør en gang i blant (slå inn spiker med tresko, men hovedformålet med treskoen er å ha på seg et fottøy).

Dermed er jeg over på det med tilbakemeldinger og om det alltid er bra. Tidligere har jeg skrevet en del om at jeg synes ikke det har noen særlig hensikt å rapportere inn mengder av data hvis man ikke bruker dem til noe fornuftig – og den tanken holder jeg fast ved. Å rapportere for rapporteringens del er aldri gunstig. Det skaper falske forventninger, det skaper frustrasjon og det stjeler tid. I dag har jeg også tenkt nærmere over en side til (selv om jeg har vært innom den også tidligere) – nemlig hva slags type tilbakemelding, og siden jeg sa at jeg skulle relatere mot erfaringer skal jeg dele et par her.

I studier har jeg levert inn en mengde arbeidskrav, og jeg må si at når man får tilbakemeldingen «bestått» er det ikke spesielt motiverende utover at man faktisk vet at man ikke trenger å jobbe mer med arbeidskravet og det er heller ikke spesielt forklarende. Hva betyr det egentlig? Er det «akkurat bestått» eller er det «glimrende»? Jeg vet fortsatt ikke. Da har jeg mer sans for en de av lærerne jeg treffer online og offline som tenker i retning av at tester, prøver og arbeidskrav er en prosess og ikke noe fastlåst. Ikke noe man gjør en gang og er ferdig, men begynnelsen på et arbeid man kan fortsette å jobbe med for å lære mer og få bedre karakterer. Det er opplagt at dersom man får tilbake en innlevering hvor karakteren er fastlåst så gidder man i de fleste tilfeller ikke å lese tilbakemeldingen, i alle fall ikke gå inn og rette feil og gjøre den bedre. Hvis man kan gjøre innleveringen på nytt og få et bedre resultat (karakter) gir det en helt annen motivasjon – og jeg tror faktisk man lærer mye mer på denne måten.

Elevene skal også lære seg å gi tilbakemeldinger til hverandre, vurdere hverandres resultat – og denne tanken har jeg ikke vært innom tidligere på bloggen. Det er selvfølgelig bra på en måte, men så kom jeg til å tenke på en episode som var jobbrelatert. Selv om jeg stort sett mente at sjefen hadde fornuftige tanker om ting var det av og til at jeg stilte kritiske spørsmål til det han foreslo. Ikke for å være vanskelig, men rett og slett fordi jeg ikke alltid var enig. En dag sa en av mine kollegaer at det var respektløst, og jeg ble litt overrasket. Det var ikke meningen å være respektløs på noen som helst måte, og jeg syntes det ville være trist om det ble oppfattet slik. Jeg gikk derfor til direktøren og spurte ham om han syntes jeg var respektløs. Han så på meg, lo litt – og oppfattet så at faktisk var seriøs og at jeg forventet et seriøst svar på spørsmålet. Svaret hans var at han ikke oppfattet det som respektløst i det hele tatt, han visste at når han tok en avgjørelse ville jeg respektere den – og det at jeg stilte kritiske spørsmål var konstruktivt fordi kanskje ikke han hadde all informasjon han burde hatt. Han trengte ikke nikkedukker som var enige i alt, han trengte noen som utfordret – samtidig som at endelige avgjørelser var endelige. Det er litt slik jeg sier at man kan protestere til noe er avgjort, er det fastlåst er det bortkastet energi å fortsette diskusjonen og direkte ufruktbart å motarbeide – da får man gjøre det beste ut av situasjonen. Det som imidlertid var tydelig var at tilbakemeldingene var veldig sprikende – min kollega med sin versjon og direktøren med en helt annen. Hva hvis jeg ikke hadde spurt begge – hva ville jeg da gjort videre? Hvordan skal man sørge for at tilbakemeldingen er «korrekt»? Vi ser det også på kurs og konferanser – der er det ofte en evaluering i etterkant. Typiske spørsmål er «var dette nyttig for deg» – og mange svarer ja. Hvorfor er det da så ofte vi ser at det ikke skjer noe etter kurset eller konferansen?

Entry filed under: 1, IKT i skolen, læring, Organisasjonskunnskap. Tags: , , , , , .

Visjon og verdigrunnlag Kan ungdomsskolen bli morsommere?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,417 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: