Visjon og verdigrunnlag

I dag har jeg tenkt litt mer på dette med planmessighet som jeg har vært innom i blogginnlegg de siste dagene, og tenkte jeg skulle forklare litt om hva jeg mener. Mange skoler har det de kaller skolens visjon, og noen kaller det verdigrunnlag – og noen igjen har kanskje begge deler. Utfordringen i forhold til digital kompetanse er både om den er nedfelt i skolens visjon, og i så fall hvordan den kommer til uttrykk gjennom de tiltakene man har.

Som et eksempel kan vi ta min lokale skole. Der jobber man veldig mye med å skape et godt skolemiljø, et miljø hvor alle skal føle seg trygge. Ledelsen er veldig tydelige på hva de ønsker å oppnå, og et enkelt tiltak for å støtte opp under dette med trygt skolemiljø er f.eks. at det alltid er lærere ute i friminuttene. Jeg vet også at ledelsen følger opp skoleveien for de yngste; noen ganger går de sammen med dem langs skoleveien, noen ganger går de bak og andre ganger har de gått i forkant – de ønsker å gi et signal om at man aldri vet helt hvor de er, men at de holder oppsikt slik at de raskt kan fange opp hvis det er noen uheldige tendenser under oppseiling. Tiltaket man har satt i gang går altså i samme retning som det overordnede målet.

En mye brukt visjon er «å være Norges beste skole» – det er det flere skoler som har som sin visjon, riktignok med litt ulik ordlyd – hensikten er likevel den samme. Spørsmålet er; hva gjør man for å komme dit og hva ligger det i å være «Norges beste skole»? Jeg tror ikke det er noe fasitsvar på dette, det avhenger nok veldig av skolen og hva man vektlegger lokalt. Det alle er enige om er at skole er viktig – viktig for nærmiljø, viktig med utdanning for å senere stimulere til økt næringsutvikling, demme opp for fraflytting osv.

Når det gjelder digital kompetanse så skulle jeg nok ønske at man også her var tydelige (nå skal ikke alle skjæres over en kam, selvfølgelig finnes også disse skolene). Skolene har ofte ulike typer IKT-planer, de er ofte helt lokale – med forklaringen om at de må være lokale for at man skal føle eierskap til dem. Selvfølgelig er det best om man har eierskap lokalt, å få noe pådyttet ovenfra er ofte noe som skaper negative reaksjoner. Men, det ligger noen utfordringer i dette også; hvor opptatt er man av digital kompetanse og hvor mye kompetanse har man på området, hvordan skal en visjon om å bli en digital kompetent skole konkretiseres i tiltak?

Kanskje er det slik at du kan gå inn i et hvilket som helst klasserom og spørre både lærere og elever om skolens visjon om trygghet og trivsel – og få gode svar. Kan du gjøre det samme med digital kompetanse? Vet alle (lærere, elever, foresatte) hva man vil og hvilke tiltak som er satt i gang for å nå disse målene? Jeg er redd mange vil svare nei, men hvis det er slik at det ikke stemmer må dere gjerne arrestere meg på det – og gi meg gjerne gode tips på skoler hvor visjoner rundt digital kompetanse tydelig gjenspeiles i skolehverdagen, og da mener jeg ikke hvor mange PC’er eller digitale tavler som er tilgjengelig. Jeg er på jakt etter helt konkrete planer for hvordan man har integrert IKT i undervisningen – på linje med de andre basisferdighetene. Jeg håper jeg får mange svar 🙂

Reklamer

3 comments

  1. Hei Eva. Viktige innspill du kommer med og jeg følger dine synspunkt på dette. Skolene er pålagt å lage halvårlige planer for alle fag. Så også på Odda ungdomsskole. I tillegg til dette utarbeides det ukeplaner for hver klasse. Ofte har en også overordnede planer for satsingsområder. For Odda sin del har vi en egen kommunal plan for leseopplæring og en IKT plan. Jeg var sentral i utarbeidingen av IKT planen og jeg synes vi laget en plan som både var visjonær og konkret. Vi fordelte alle kompetansemål som knyttet seg til digital kompetanse, til fag og trinn. Vi foreslo også hvordan en kunne arbeide for å nå det enkelte mål. På barnetrinnet laget vi såkalte IKT-sertifikat der de ulike delferdighetene var satt opp på et «sertifikat» eller diplom om du vil. Dette var en måte å forplikte den enkelte lærer på å arbeide med IKT planen slik planen skisserte. Som rektor på en barneskole i 8 år synes jeg dette sertifikatet fungerte ok. Jeg ser også at Kastellet skole i Oslo, som er langt fremme i det digitale, har valgt sertifikater. På ungdomstrinnet i Odda ble det ikke valgt sertifikater. Jeg såg fort at det var et stort sprik mellom det IKT planen skisserte og det som faktisk foregikk i klasserommene. Jeg valgte derfor at de delene av halvårsplanene som knyttet seg til IKT skulle merkes med blå skrift. På denne måten måtte lærerne faktisk lese ikt planen og se hvilke kompetansemål de skulle jobbe mot i sitt fag. Jeg tør ikke påstå at dette har ført til en revolusjon, men det har ført til mer bevissthet om hva som faktisk gjelder når det gjelder digitale ferdigheter i Oddaskolen. Det neste steget vårt har vært å utarbeide konkrete undervisningsopplegg til ulike ferdigheter. Så langt har vi arbeidet spesifikt med Photostory og digitale fortellinger. Dette knyttes mot kompetansemål i ku-ha og norsk. Vi har laget et undervisningsopplegg rundt digitale kart der vi uker http://www.kartiskolen.no. Dette har jeg lagt åpent på skydrive. Vi har også arbeidet med musikkfaget og digital komponering.
    Den delkompetanse som det allikevel arbeides mest systematisk med er regneark og excel. Det henger selvsagt sammen med at lærerne vet at de får dette på eksamen. Når knyttes digital kompetanse mot eksamen i andre fag ?

  2. Det høres veldig bra ut, og det kunne vært interessant å se planene og «sertifikatene» – slik at andre kunne bruke dem som utgangspunkt 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s