Svart eller hvitt eller grått?

25.05.11 at 00:06 1 kommentar

Jeg ser diskusjonene går – noen er for og noen er mot bruk av IKT i undervisningen. Det siste er tydeligvis det som står i Aftenposten i disse to artiklene:

Jeg blir stadig forbauset over dette heftige engasjementet, men skulle ønske at det ble litt mer fruktbart enn å bare være polemikk. Nå er det sannsynligvis ingen av mine lesere som er i tvil om at det er det sistnevnte innlegget jeg er mest enig i, men jeg har likevel noen kommentarer til disse innleggene.

Hvis vi skal ta bokanalogien som framkommer i artikkelen så vil jeg si at den ene snakker lærebok (for PC) og den andre snakker tegneserie (mot PC). Det begge glemmer er at både lærebok og tegneserie kan ha sin misjon – f.eks. skape leselyst, og så har selvfølgelig begge sine styrker og svakheter på andre områder. Det er klart at man leser ikke tegneserier for å bli gode i geografi. Poenget mitt er at man glemmer formålet i diskusjonen, man fokuserer mest på hvilke utfordringer det gir. Nå synes jeg kanskje Dybvik er mer inne på akkurat dette enn Hellesylt, og jeg er helt enig i at dette handler først og fremst om klasseledelse. De som ikke er enig med meg i dette vil sannsynligvis peke på at jeg ikke står i klasserommet og underviser, men mitt motargument vil i så fall være at det blir vel litt som oppdragelse ellers? Jeg har ganske stor innflytelse over PC-bruk her i huset (ja, andre ting også for den delen) – og ser ingen grunn til at læreren ikke skal ha det i klasserommet også. Man skal bruke teknologien når det er fornuftig – diskusjoner som går på at man må velge mellom surfing etter eget forgodtbefinnende eller konsentrasjon rundt kompliserte tema blir en helt meningsløs diskusjon.

I forrige innlegg var jeg innom tanken at mange kanskje ikke hadde helt klart bilde av hva digital kompetanse skulle bety – eller bruk av digitale verktøy som det heter i overskriften i Kunnskapsløftet hvis man slår opp under grunnleggende ferdigheter. En overskrift som gir et helt feil signal etter min oppfatning. Leser man den utdypende teksten handler det faktisk ikke om redskapskompetanse slik overskriften kan gi inntrykk av, og kanskje gjør den at man tror at antall PC’er, digitale tavler og andre duppedingser gir et inntrykk av hvor digital kompetent skolen er. For meg er det fortsatt snakk om å bruke den til informasjonssøk og organisering, kildekritikk og refleksjon, nysgjerrighet og utforsking, kreativitet, samarbeid, problemløsning og så må det noen grunnleggende ferdigheter til i forhold til redskapsbruk, sikkerhet, nettvett og netikette.

Å finne og få fram de gode eksemplene på hvordan bruk av teknologien kan understøtte læring og hjelpe til med å tilpasse læring til den enkelte er etter mitt syn den eneste måten vi får slutt på disse diskusjonene. I tillegg vil man få en positiv bieffekt gjennom å effektivisere en del «kontorarbeid» – tid som frigjøres til andre og mer viktige ting, tør jeg nevne undervisning som en slik ting? (PS: jeg har skrevet et helt innlegg på dette punktet, det finner du her).

Å være «på parti med fremtiden» er et uttrykk jeg reagerer litt på i Hellesylts innlegg – det er faktisk ikke fremtiden, det er nå! Jeg sitter akkurat og tenker på en oppgave jeg skal lage i morgen – den skal handle om at kollektivtransporten ønsker at du f.eks. betaler trikkebillett med mobilen. For meg vil et slikt tiltak være helt greit – jeg har ikke noe problem med det, jeg bruker mobilen til så mangt som jeg ikke ville tenkt på for bare noen få år siden. Før skrev jeg ut billetter for flyreiser, nå henter jeg bare opp tekstmeldingen og henter lenka til min elektroniske billett – viser bildet av QR-koden og kan gå ombord.

Det satt meg på tanken på måten vi behandler penger på. Jeg har etter hvert begynt å bli så gammel at jeg kan mimre, og husker godt at på mine første utenlandsturer måtte jeg ha med reisesjekker for å få ut penger. Deretter kom VISA-kortet. Innenlands husker jeg godt sjekkheftet ble brukt, det er vel mange som har glemt hvordan det var nå…Nettbank hadde jeg tidlig, men jeg kjenner flere som faktisk ikke har det den dag i dag – de er rett og slett litt urolige for at de ikke skal ha kontroll, at de ikke skal beherske teknologien. Min egen mormor tok ikke engang ut penger i minibank – nei, der var det å få det over skranken. Det er sikkert noen som fortsatt tar ut penger over disk, men mange er det neppe.

Og hva er erfaringene med denne utviklingen? Det er nok både positive og negative sider – på den negative kommer jeg på bare to ting i farten; bankene har fått færre ansatte så for sysselsettingen var det kanskje ikke så bra selv om det sikkert har ført til at jeg som forbruker kan få bedre betingelser fordi bankens utgifter er lavere. Den andre er at det skaper et skille i samfunnet – de som behersker teknologien og de som ikke gjør det. De som ikke behersker kan nok finne løsninger (ta ut over disk), men samtidig koster det dyrt i form av gebyrer. I andre sammenhenger vil det å ikke beherske teknologien være enda mer «kostbart» på mange måter, man blir faktisk en slags mindreverdig deltaker i samfunnet. Dette skillet er kanskje det mest foruroligende, og akkurat det er jo grunnen til at digital kompetanse har blitt en så viktig faktor i skolen. Det er derfor ikke svart eller hvitt, det er heller ikke grått – vi snakker ikke om kompromisser her.

Det vi snakker om er å sikre at alle har de samme muligheter, å bruke de virkemidlene som er tilgjengelige for å bedre læringen, forberede ungdommene på arbeidslivet – selv om vi ikke helt vet hvordan det blir….men det som er helt sikkert er at fremtiden ikke blir mindre digital. Å kjempe imot digital kompetanse i klasserommet er derfor å slåss mot vindmøller, men å innføre uten plan er ikke bedre. Planmessigheten er kanskje det jeg savner aller mest, å sørge for at det er like naturlig å bruke teknologi som blyant – at det blir en naturlig del av hverdagen og ikke et fag, at det er et godt verktøy og ikke et nødvendig onde.

Jeg har en enkel filosofi – når noe er avgjort eller det er noe jeg ikke kan endre på så bruker jeg ikke tiden på å kjempe mot. Det toget har gått, det er bortkastet energi. Da må man heller prøve å være konstruktiv med det man kan gjøre noe med i stedet (tidligere har jeg skrevet at noen slåss mot vindmøller, andre bygger levegg – og det er akkurat det samme som jeg skriver her). Jeg tror jeg får sitere litt fra tenåringens besvarelse fra engelskeksamen for 10.klasse for noen dager siden; hun valgte tema Running – og formuleringen var noe slikt som: de som imponerer meg mest er kanskje de handicappede som løper maraton. De peker ikke på sitt manglende ben og sier de ikke kan løpe, de viser oss andre at man kan – bare man vil nok.

Entry filed under: IKT i skolen, web2.0. Tags: , , , .

Dagene går og jeg tenker så det nesten går varmt…. Svart, hvitt eller grått – del 2 – Evas bilanalogi

1 kommentar Add your own

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: