Slakter digital skolesatsing

11.04.11 at 15:31 2 kommentarer

Denne overskriften var det jeg fikk se på forskning.no – og da måtte jeg lese artikkelen også.

Hva handler det hele om var mitt første spørsmål? Kanskje jeg leser feil, men jeg leser omtrent følgende: De styrende makter har bestemt at IKT skal innføres i skolen, men de har bare hatt fokus på elev og elevens læringsprosess. Man har glemt å se på lærerens rolle i det hele, man har ikke tenkt på pedagogikken. I tillegg er det slik at når man har evaluert har det medført mer penger til utstyr og opplæring, og ikke minst har man «sett ned på» lærere som ikke har tatt i bruk teknologien. Disse elementene medfører sprik mellom forventning og resultat.

Jeg er ikke enig i alt, og har derfor skrevet noen linjer om mitt syn (nok en gjentakelse av hva jeg har sagt mange ganger tidligere) –  mitt personlige syn basert på mine erfaringer og min bakgrunn, og med en avrunding hvor jeg sier noe om hva jeg tror må til.

IKT har kommet for å bli. Vi lever i et samfunn som blir stadig mer digitalisert, og skal man bli likeverdige deltakere i samfunnet kreves det at vi faktisk kan håndtere teknologien. Det er derfor ikke unaturlig at dette kommer inn som en del av basiskompetansen i skolen. En av de store utfordringene har vært akkurat teknologien i seg selv; alt fra å sørge for en infrastruktur (som fungerer) til opplæring i bruk av redskapen. Her er det store variasjoner, akkurat som i samfunnet ellers. Jeg har omgangsvenner som bruker PC på jobb, men de bruker den hovedsaklig kun til den programvaren som benyttes på den enkelte arbeidsplass. Det kan være regnskapssystemer eller DAK, i tillegg bruker de nettbank, epost, leser nyheter og bestiller en reise i ny og ne. Med en gang det er snakk om problemløsning og samhandling begynner det å stoppe opp. Program og tjenester som jeg bruker i mitt arbeid er ofte helt ukjente. På skolene ser jeg at elevene kan ha en del redskapskompetanse, men der stopper det ofte opp. Mitt fokus når det gjelder bruk av IKT er at IKT skal brukes til; problemløsning, sikkerhet (egen; nettvett og netikette, generell; transaksjoner, spam, virus osv), informasjon (organisering, innhenting, kildekritikk, kritisk refleksjon), kreativitet og utforsking, samarbeid og deltakelse og redskapskompetanse. Ofte må jeg starte med redskapskompetansen – fordi den er avgjørende for de andre delene av det jeg vil kalle digital kompetanse. Dette er nok også hovedgrunnen til at det blir ropt etter midler til å oppdatere nettverk og programvare – og til kursing for å heve akkurat redskapskompetansen.

Nå burde vi være kommet forbi dette stadiet, men det har vi faktisk ikke gjort mange steder. Det å få noe som fungerer og fungerer hver gang er for mange skoler bare en visjon – og at dette ikke er på plass hemmer utviklingen på disse skolene i stor grad. Når det gjelder kurs opplever jeg at mange lærere reiser på kurs, men dessverre skjer det ofte lite når de kommer tilbake til egen skole. Det kan være manglende forankring i ledelse, det kan være at man ikke ønsker endringer, det kan være at kursene er for dårlige – det er mange forklaringer. De som klarer seg bra har en plan for arbeidet, og de har en ledelse som er tydelige på at dette er måten vi ønsker å jobbe på.

Jeg ser derfor et stort sprik på de skolene jeg besøker; fra skoler hvor man ikke har noen plan, skoler hvor lærerne fortsatt må dele PC med hverandre, skoler hvor infrastrukturen er manglende eller ikke tilstedeværende, skoler hvor ledelsen ikke tør pålegge bruk av IKT av frykt for lærerflukt til skoler hvor man krever bruk – hver dag. Jeg ser lærere som er sterke motstandere mot bruk av IKT og jeg ser ildsjeler med pasjon – og alt i mellom disse ytterpunktene.

I artikkelen snakker man om at læreren er blitt tilsidesatt, men hvis man her mener at det åpnes opp for mer dialog framfor monolog må det være et gode. Læreren er for meg fortsatt det viktigste i klasserommet, den som faktisk er alfa og omega for hva elevene lærer eller ikke lærer – men vi må også innse at skolen også må endre seg i takt med samfunnet. I nesten alle andre virksomheter har man brukt IKT i flere tiår, og det er ikke uten grunn – ingen kan vel være i tvil om at det handler om effektivitet (på flere måter). Likevel møter jeg lærere som ønsker lineær progresjon og faste oppskrifter de skal følge, og kanskje dette er den største utfordringen etter mitt syn. Det er ikke slik elevene lærer i dag på nett; de prøver, feiler og prøver igjen. Jo, man trenger faktakunnskap og man trenger konsentrasjon – men det handler ikke lenger om pugging. Måten man håndterer informasjon på allerede nå er gjennom å søke, finne, filtrere, reflektere – slik er informasjonssamfunnet. Vi slår ikke opp i bøker, vi slår opp på nett og i den store informasjonsmengden som er der må man ha en del kunnskap om akkurat hvordan man skal være sikker på å finne det som er relevant og sant.

Å bruke IKT til problemløsning er kanskje den aller største utfordringen innenfor digital kompetanse, og her ligger de største manglene i dag. IKT blir oftest brukt til administrativt arbeid eller til å lage presentasjoner – det er situasjonen i de fleste skoler i dag. Dette er forsåvidt det samme som blir sagt i artikkelen, riktignok med andre ord; at man ser på IKT-bruk med industrisamfunnets øyne – som et hjelpemiddel for å fremme effektivitet.

Så hva må til? Jeg har ikke noen fasitsvar, men har noen synspunkter i alle fall – med hovedpunktet mitt er at man må sørge for at bruk av IKT blir en naturlig del av hverdagen. Hvis man ikke bruker PC’en hver dag, men en gang i blant blir det til at man krysser av på en liste over ting man må gjøre framfor å bruke det som et effektivt verktøy. Da blir det til at f.eks kompetansemålet bruke regneark blir en avkryssingssak; been there – done that, og man ser ikke mulighetene som f.eks bruk av regneark kan gi i en rekke andre sammenhenger. De andre tingene henger sammen med hovedpunktet mitt om at IKT må bli en naturlig del av hverdagen:

  • Sørge for at teknologien fungerer – hver gang.
    De store utfordringene er at man ikke får koblet til Internett på greit vis, det tar tid og gir problemer. Lærerne ønsker seg en support der og da – og det får de i de fleste tilfeller ikke. Derfor blir det en del prøving og feiling, og når man bruker 20 minutter på å få alle maskiner på er det et problem. Det må være enkelt og greit – plug and play. Sørg for oppdatert programvare!
  • Sørge for at lærere og elever har en viss redskapskompetanse.
    Dette er litt slik det første dataopplæringen var, et fokus på hvordan man håndterte redskapen rent teknisk. Alt fra hvor man skrudde på, hvordan man skrev ut til printer, hvor de ulike tingene var på tastaturet osv. Mye slikt som en god del lærere vil ha i dag og kanskje de også trenger det. I tillegg vil jeg gjerne at de lærer noen andre ting; systemgjenoppretting er et eksempel på ting jeg mener man bør kunne. I denne samlepotten med redskapskompetanse kunne jeg også tenke meg; lage/lese pdf, installere add-inns, justere kontrast/lyd/fontstørrelse osv. Når det gjelder det siste handler dette også om tilpassing for ulike typer handicap enkelte elever kan ha.
  • Forankring i ledelsen.
    Ledelsen er helt avgjørende. Man må være tydelig på at dette er måten man ønsker å jobbe på, og legge tilrette. Det handler om å sørge for at teknologien er på plass, tid/penger for kompetanseheving – men ikke minst; man må stille krav til bruk og selv gå foran som godt eksempel. Man må ha en plan for arbeidet og hvor man vil.
  • Bruk av IKT bør inn i grunnutdanningen.
    I dag er ikke IKT en del av grunnutdanningen mange steder, man gir i stedet IKT som etterutdanningstilbud. Skal IKT bli en naturlig del av lærerhverdagen er dette noe som må læres med en gang – og lærerne må få opplæring i hvordan man kan bruke det pedagogisk og hvordan man kan bruke IKT til å tilpasse undervisning til ulike typer elever. I dette ligger også utfordringer som klasseromsledelse med IKT. Her blir det for mye av at man skal håndtere «IKT-problemer» som tekniske løsninger. Jeg trekker igjen fram at en tenåring som søker opp nakne damer ikke er et IKT-problem selv om det ofte løses på en teknisk måte. Mange av problemene som omtales som «IKT-problemer» handler mer om motivasjon enn bruk eller ikke bruk av PC i klasserommene.
  • Etterutdanning/kurs.
    Her må vi snart komme vekk fra fokuset på redskapskompetanse og mer over på hvordan IKT kan understøtte læring, hvordan man kan bruke det pedagogisk. Det blir ofte for mye visjoner og for lite håndfast – og ja, det er vanskelig – men jeg forsøker hele tiden å finne gode eksempler.
  • Se seg om i verden.
    Jeg blir ganske overrasket over å snakke med skoler hvor de tror de er de eneste i verden som f.eks. jobber med vurderingskriterier. Senest i forrige uke fortalte en barneskolelærer meg at nå holdt de på med dette, og de visste ikke hvor de skulle begynne arbeidet fordi det var så nytt og uvant. Jeg kunne fortelle om flere skoler hvor dette er lagt ut på nett. Det er liksom noe med at hver og en skal sitte på sin egen tue og finne opp hjulet framfor å se hva som skjer andre steder.

    Når jeg forteller at jeg flere ganger i uka ser lærere utveksle notater, f.eks. på Google Docs eller legger opp presentasjoner på Slideshare osv for å få tilbakemeldinger og innspill blir de ganske forundret. Jeg viser og forteller hvordan jeg får innspill via Twitter – f.eks når jeg jobber med ord/uttrykkoppgavene – og de er fortsatt forundret. Jeg forteller om ting jeg har lest på nett, forelesninger jeg har fulgt online, skoler jeg har besøkt i utlandet – og man blir forundret. Det er ikke så enkelt å prøve å forklare at man kan hente mange gode ressurser inn i klasserommene når man aldri prøver å se ut og se hvilke muligheter som ligger der. Her er det en stor jobb å gjøre for mange skoler.

Det kan være man synes jeg snakker enkelt, men for meg handler det bare om logikk. Jeg bruker PC hver dag – så og si uten unntak og jeg har brukt datamaskin på jobb siden 1983 – så jeg vet en del om hva som er mulig. Jeg ser det samme i skolen nå som på regnskapskontorer da – plutselig var det mange som ikke kunne gjøre jobben sin fordi jobben skulle gjøres på en annen måte. I dag føres vel omtrent alle regnskap på data uten at noen synes det er noe rart og nytt. Jeg kommuniserer med hele verden fra min plass i ei lita vestlandsbygd – tenk hvilke muligheter det gir. Jeg kan omtrent ikke huske sist gang jeg skrev et brev, omtrent all kommunikasjon foregår elektronisk – enten via PC eller mobil. Jo, det er effektivt og for meg er det hensiktsmessig – og det må læres selv om man kan si at dette handler om å se det med industrisamfunnets øyne. Men jeg bruker det også til en del andre ting; finne informasjon som jeg setter sammen for å løse problemer – enten det er å sammenligne priser for å finne det beste kjøpet, å finne akkurat det feriestedet jeg vil reise til, undersøke når jeg må ta toget og hva det koster + evt bestille billett til å lære meg ferdigheter av ulikt slag ved hjelp av videoer og tilegne meg ny kunnskap gjennom å lese selv, høre forelesninger, bruke animasjoner/simuleringer eller se video av undervisninger eller foredrag.

Entry filed under: IKT i skolen. Tags: , , , , .

Lager spørsmål i lange baner… Påsken er rett rundt hjørnet, og her kommer noen påskenøtter

2 kommentarer Add your own

  • 1. CoffeeAddict  |  12.04.11, kl. 19:21

    Det er lenge siden jeg underviste i norge, og jeg har en digitalisert hverdag ved den skolen jeg underviser engelsk ved i hverdagen – saa det er interessant aa lese om dine erfaringer ved besök i mange skoler. Du nevnte ingenting om laeringsplatformer (jeg har bare saavidt begynt aa utforske bloggen din – kansje jeg finer noe snart) saa jeg ville spörre: brukes Moodle av mange skoler? Jeg bruker den flere timer i uka med mine aattendeklassinger og synes den er fantastisk.
    :-)Karin

  • 2. evabra  |  13.04.11, kl. 21:28

    Det er nok noen som bruker Moodle, men mest utbredt er It’s Learning og Fronter. Noen skoler bruker også PedIt som LMS.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: