Årstidene: Vinter

03.04.11 at 13:08 Legg igjen en kommentar

Man kan nok undre seg over hvorfor jeg legger opp innlegg som dette – rett og slett en liveblog fra et program om årstidene. For meg handler det om å huske igjen for denne teksten skal jeg nok bruke i noen oppgaver om årstidene, tradisjoner og om hvordan dyr takler vinteren. Ser man på innholdet er det mye tverrfaglig, det er mange kompetansemål som dekkes inn – spesielt samfunnsfag og naturfag. Teksten kan også sees i sammenheng med forrige blogginnlegg om hva som vil skje hvis jorda stoppet å rotere. Innholdet kan brukes til å lage mange gode spørsmålstillinger. Det er mange gode programmer med mye god informasjon å finne – og dette var et slikt.

Hvorfor får vi vinter? Jordkloden heller litt og om vinteren heller vi bort fra sola og får mindre varme og lys. Den korteste dagen er 21. desember; vintersolverv. Vi får færre soltimer og det gir kaldere vær fordi solen får mindre tid til å varme opp bakken. Det blir kaldere fordi solstrålene er svakere på grunn av vinkelen. En slående konsekvens av kulden er det vi forbinder med en tradisjonell vinter. Vi er så vant til milde vintre at det blir en herlig overraskelse for mange når bakken er dekket av snø.

Vinteren er morsom for oss, men kan være ødeleggende for andre arter. Men det blir stadig vanskeligere å spå hvordan vinteren blir. Det er forvirrende for dyr som er avhengig av årstidenes prosesser. Alle større pattedyr må holde seg varme om vinteren.

Sauene på fjellet kan overleve i to uker i snøen ved å leve på lagret fett. Hårete pattedyr får tykkere pels om vinteren for å bevare varmen. Fugler blåser opp fjærene for å få isolering mot kulden. Ærfugl har det mest kjente varmesystemet av alle. Den tette fjærdrakten holder dem varme. Fjærene hjelper også oss, vi putter dem i dundyner.

For mange dyr kan kulden bety liv eller død, særlig i skikkelig kulde. Vann fryser og dyrene kan ikke drikke. Under isen ser det annerledes ut. Der går livet videre.

Livet i vannet avhenger av at vannet fryser fra overflaten, i motsetning til andre væsker. Fisken overlever under isen. Kaldblodige dyr som gjedda kan overleve i streng kulde bare den kommer gradvis. Stoffskiftet går ned og de trenger mindre oksygen og næring. Mennesker er varmblodig og må ha konstant kroppstemperatur. Vi går opp i vekt om vinteren for å få et overskudd av energi, men vi må kle på oss. Selv små temperaturendringer er farlige, og våte klær gjør at mer varme forsvinner.

Tidligere var vinteren avgjørende for menneskenes overlevelse. Vi trenger ild, ikke bare klær og mat. Vi begynte å bruke kull på 1500-tallet – før det var det ved. En vinteraktivitet i mange land er å hugge ned trær, spesielt løvtrær (på engelsk kalles det coppicing). En gang i tiden ble hassel ved, nå brukes den til kull, påler, gjerder og vandrestaver. Man må ta den om vinteren når sevjen har sunket. Da varer den lenger. Man hugger ned før det begynner å vokse igjen. Det er lettere når bladene og fuglene er borte. Det er også en annen fordel. Ved å tynne ut skogen når lyset bakken. Det får dyr og blomster til å trives.

Enkelte planter formerer seg på sinnrike måter. En spiller en viktig rolle i julen. Den kombinerer magi med pasjon; nemlig misteltein. For mange er julen vinterens høydepunkt. Det er en tid for fest. Før var det også en tid for magi. Midtvinterfesten var viktig lenge før vi ble kristne. Juletradisjonene er en blanding av gammelt og nytt, enkelte har røtter i folketro og religion og overraskende mange kommer fra vikingtiden.

Julenissen minner om den norrøne tordenguden Tor med vognen. Andre tradisjoner er nyere, juletreet ble populært i viktoriansk tid. Men ikke alle liker julen. I 1644 forbød puritanerne den i 16 år. De mislikte de hedenske ritualene. Tanken på en midtvinterfest er gammel. Når maten tok slutt måtte man slakte dyrene, og da vi ble flinkere til å oppbevare den kom midtvinterfesten.

Helt til nylig var en gås, en grisunge eller oksekjøtt viktigste maten. Kalkunen kom fra USA på Henrik 8.s tid. Men tilbehøret kom fra hagen; grønnsaker som purreløk, rosenkål og pastinakk.

For de fleste av oss er vinteren bare litt slitsom. Noe vi må holde ut. For forfedrene var den viktigere – hvordan kunne de være sikre på at sola kom tilbake. Vintergrønne trær var derfor viktige; kristtorn, eføy og misteltein – alle var forbundet med magi.

Misteltein var og er hellig for druider. Selv i dag finner man den som fertilitetssymbol gjennom å kysse noen under mistelteinen. Hell og lykkebringende amuletter var viktige, før gjemte man en mynt i julepuddingen. Fest og fellesskap er en viktig del av vinterfeiringen, og å ønske hverandre lykke til. I Skottland er nyttårsfeiringen større enn julefeiringen. På nyttårsaften skulle det være høye lyder og kinaputter. Kirkeklokkene gjorde sitt, ring ut det gamle og ring inn det nye. Opprinnelig var hensikten å jage bort onde ånder.

I januar sitter man foran peisen, drikker noe varmt og forteller historier. Spøkelseshistorier er en gammel skikk, men hvorfor få gåsehud når vi allerede fryser? Vi sov mer når nettene var lengre. Jo lenger vi sover jo mer drømmer vi. Det er trolig at disse historiene ble til på vinteren når vi drømte som mest. Enkelte av oss drømmer om varmere vær.

Dyrene har utviklet forskjellige måter å takle kulden på. Alle dyr har utviklet en strategi for å overleve en lang vinter. Noen av dem er forbausende. Mens vi sitter hjemme og spiser og drikker bør vi skjenke dyrene en tanke som holder ut kulde og matmangel. Alle vesen må ha en plan for å overleve, den beste er å sove gjennom vinteren. Før trodde man at mange dyr gikk i hi, nå vet vi at det bare er noen få. Pinnsvin, hasselmus, flaggermus og bjørn er noen av dem. Det er fordi maten forsvinner og uten mat kan de ikke holde kroppstemperatur oppe. De utviklet strategien å la temperaturen falle og spare energi.

Hasselmusen går i hi fra den første frosten og helt til april eller mai. Blir det kaldt om våren eller sommeren sovner den igjen. Den kan sove tre fjerdedeler av livet. Den kalles også syvsover. Når buskas og skoger forsvinner gjør dyrenes soveplasser det samme.

Pinnsvinet sover fra november til mars. De bygger ofte hiene sine i en varm haug av løv, akkurat som hasselmusen. Hvis en grundig gartner raker bort haugen mister de hjemmet sitt. Men også naturen kan være grusomt. Ved unormalt mildt vær våkner dyrene for tidlig. Hvis varmt vær får pinnsvinet til å våkne for tidlig finner det ikke nok mat. Da vintrene har blitt varmere er de falske startene blitt mer vanlige.

Et annet underlig pattedyr går også i hi; flaggermusen. Det naturlige miljøet er huler, men de har tilpasset seg. De trives i forlatte jernbane-tuneller – det er perfekte steder for dem. De leter etter steder som er kjølige og fuktige. De kommer og senker kroppstemperatur til samme verdi. De parer seg om høsten, men venter med selve befruktningen til våren.

Dyrene går i hi fordi maten tar slutt og at maten i stor grad består den av insekter. Insekter har mange ulike strategier, enkelte overlever ved å produsere noe som kan minne om frostvæske for biler. Det kalles glyserol. Andre insekter har en radikal strategi – de dør. De voksne dør og ungene trosser vinteren i ulike utviklingsstadier. Andre dyr begynner å klekkes, som sneglene. Frosker og padder går også i dvale. De pleier å finne en plass under en stein eller gren, iblant i gjørmen på bunnen av en dam. Siden de beveger seg så lite trenger de ikke mye oksygen. De får alt gjennom huden. Grevlinger og andre mindre pattedyr går ikke i hi – de går inn i en sløvhetstilstand hvor de sakker ned stoffskiftet for å spare energi.

Trolig gikk også mennesker i en slags dvale før i tiden. Det var klokt av forfedrene våre å spare energi. Det var vanskelig å finne drivstoff og mat, og det var bitende kaldt.

Frosten er en farlig følgesvenn for alle levende skapninger. Snøen isolerer og holder ting varme. Venter man lenge nok titter ofte et lite dyr fram fra snøen. Det er gode nyheter for rovdyrene. En annen matkilde er mark, det er en passe munnfull og ikke bare for fuglene. Rev, snømus, pinnsvin, spissmus og ugler liker også mark – de liker også larver og biller som holder seg rett under bakken.

Før vinteren flytter mange fugler til varmere breddegrader, men de erstattes av andre som kommer nordfra – fordi det er mer mat her. Vadefugler er vintergjester i England. Nebbet er tilpasset maten man finner her. Lappspove, rødstilk, tundralo, steinvender og tjeld er kjente gjester. Varmere vinter kan bety at færre fugler kommer. Vadefugler er bare en del av vinterparaden her. Noen fugler bor i England hele året, som rødstrupen, og om vinteren kommer også de fra Skandinavia. De er aggressive og slåss med rivaler, en tiendedel drepes hvert år – vi synes helst de er søte. Flaggspetten er en annen fugl som beskytter reviret sitt. Intetanende insekter, frukt og nøtter står på menyen. Andre fugler har ikke revir. Stærflokker er et kjent syn. Det handler om sikkerhet. Mange øyne på utkikk etter fiender. Men det handler også om varme og å dele matinformasjon.

Havet har en stor påvirkning på vinterværet. Havet gjør vintrene mildere. Langs vestkysten kommer Golfstrømmen med varmt vann. Men lavtrykk velter fortsatt inn med hardt vær og vind. Vinter er et tysk ord som betyr vannets tid. Det kalde vannet driver fisken bort fra kysten, men selene dukker opp og undersøker hva vi mennesker gjør på land.

Mennesket tyr til radikale metoder for å tilpasse seg årstidene. Vi har skapt kunstige verdener. Men bekvemmeligheten har en bakside, basillene trives i hermetiske bygninger. Legene har fullt opp med influensa og forkjølelser. Mange av oss lar oss ikke styres av årstidene. Man anslår at en av femti lider av SAD, sesongavhengig depresjon. Mørket får hjernen til å produsere melatonin som gjør oss søvnige. En teori om SAD er at alle lysene holder oss våkne, mens kroppen sier vi skal sove.

På Shetland lokker innbyggerne sola på en egen måte, de setter fart på våren med en gatefest. Uphelier finner sted den siste uken i januar. Man ser fram til våren. Nettene blir lysere og dagene lengre. Det handler om å feire, danse, feste og drikke. Man går nesten i hi om vinteren, så når Uphelier kommer er det nesten vår. Øyboerne holder humøret oppe ved å planlegge festen. Høydepunktet er å sette fyr på et vikingskip. Før var bålet et symbol på den stadig sterkere solen og en appell om at våren måtte komme.

Februar er den kaldeste måneden. Nå begynner de fleste å bli lei av vinteren, men nå kommer vårtegnene mange steder. Snøklokker, skogbingel, laurbærtysbast og hasselranker. Slik var det før. Klimaforandringene gir oss flere tørre somre og milde vintre. I senere år er våren kommet tidlig. Ikke bare klimaforandringene gjør det vanskelig å spå når våren kommer, det har alltid vært vanskelig. Det påvirkes av høyde, luftfuktighet og en rekke andre faktorer. Enten våren kommer sent eller tidlig må folk som lever av jorden være forberedt. Reparere murer etter frostens herjinger. Pløye jorda. Det gir luft, blander frø og forbereder jorda på planting. Naturen tar ikke pause om vinteren. De subtile prosessene er en del av forberedelse til vekstsesong. Mange frø trenger en kald periode før de spirer. Uten kulden som starter veksten hadde de forblitt i dvale. Våren nærmer seg og nytt liv spirer over alt. Kalver og lam blir født. Oymilk er det keltiske ordet for februar og betyr søyemelk.

Mennesker har ingen parringstid, vi føder barn hele året. Det er rart at det vi forbinder med kjærlighet er Valentin-dagen – en helgen som ikke har noe med romantikk å gjøre. Kan det være sånn at om våren begynner en ung manns tanker å vandre mot kjærligheten (Shakespeare). Vi ser nytt liv rundt oss, hvorfor skal ikke vi få være med? Fuglenes oppvartningsritualer er storslagne. Ifølge tradisjonen begynner de og å pare seg rundt Valentin-dagen. Paddene blir også amorøse i februar, de våkner og tar seg til dammen hvor de var født.

Enkelte velger å flytte sydover om vinteren, andre ser en fascinerende rekke av begivenheter. Vinteren kan være en magisk tid, men tre måneder holder.

Entry filed under: læring. Tags: , .

Aftermath: jordrotasjon Refleksjonsoppgave jordrotasjon

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 495,471 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: