Aftermath: jordrotasjon

02.04.11 at 22:20 1 kommentar

I dag har jeg liveblogget nok en episode av Aftermath; hva hvis jorda sluttet å rotere. Denne ender nok også opp som en refleksjonsoppgave.

Hver natt varer i seks måneder. Hver dag varer også seks måneder. Planeten stekes av en nådeløs sol. Det er verden der byene er slukt opp av havet. Det er en verden med en desperat framtid. Vi må kjempe for å overleve i et fremmed landskap. Dette er historien om hva som kan skje hvis planeten slutter å rotere. Hvordan en forandring kan forandre alt.

Det er en ting alle vet. Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen – helt fram til i dag. Ved ekvator er rotasjonshastighet mer enn 1600 km i timen. Jorden roterer gradvis saktere – vanligvis 2 sekunder pr 10 000 år, men i dag vil reduksjonen bli mye større. Det vil ta fem år, men til slutt har Jorda sluttet helt å rotere. Hva vil skje med verdenshavene, hva med kontinentene, lufta vi puster inn, hva vil skje med oss?

Dag 1 er forandringen i rotasjonen nesten umerkelig, mindre enn en km i timen. Vi ser de første tegn på trøbbel. De fleste fly navigerer ved hjelp av GPS. GPS er avhengig av at en rekke satellitter forteller hvor de er og tiden er her en viktig faktor. Myndighetene bruker atomur, men jordrotasjonen gjør at det blir feil – GPS-systemene forventer ikke at jorda skal endre hastighet så raskt. Konsekvensene er katastrofale. Fly avbryter flyvninger. Datamaskiner prøver lande fly langt fra flyplassene. Flere hundre tusen er i fare når pilotene oppdager at navigasjonssystemene ikke lenger virker.

I byene er det få som merker de små forskjellene som rammer flytrafikken. Men en ustoppelig kjedereaksjon er satt i gang. Vi justerer våre klokker for å synkronisere oss med naturen. Dagene blir lengre, men det skjer sakte. Vi rekker å tilpasse oss. Men hva om det var mørkt om morgenen og lyst midt på natten, hva om våre ideer om tiden ble endret.

Den første uka vil problemene øke i alle byer i verden. Dagene blir stadig lengre. Hver dag lengre enn den forrige. Sekunder og minutter blir snart timer og dager. Børsene er i fritt fall. Usikkerhet om hva som vil skje skremmer investorene. Hva vil skje med en verden basert på 24 timer hvis dagen blir lengre+

Etter to uker er rotasjonen nesten 15 km/t saktere. Kjedereaksjonen går raskere. Kommersiell flygning er redusert til det mest nødvendige. Mange flyr hvert år, men nå som sikkerhet ikke kan ivaretas blir flyavganger avlyst. Nå stiger antallet togpassasjerer i stedet.

Tiden er det første problemet i en verden som sakte mister rotasjonen. Men etter to uker oppstår et mer kritisk problem. Verdenshavene. Vår planet buler ut. Den er fetere ved ekvator. Rotasjon er en av kreftene som holder vannet på plass. Når kraften svekkes beveger havene seg. Havet begynner å flyte vekk fra ekvator og mot polene. Over en milliard kubikk-kilometer vann er i bevegelse. Vannet stiger over kystene i Arktis som et badekar som flyter over. Havnivået stiger. Canada beordrer evakuering.

En saktere rotasjon har en annen farlig konsekvens. Idet havnivå endres skjer det samme også med lufta vi puster inn. Atmosfæren er spredt jevnt utover, og den roterer synkront med jorda. Nå som rotasjonen går saktere følger atmosfæren samme vei som havet og flyter mot polene. Blant de første som rammes er tropiske byer som Mumbai, Singapore og Rio.

Det blir stadig verre å puste. Byer som ligger høyt over havet sliter. På 1500 meter over havet er det nå som å puste på 4500 moh, ikke langt unna grensa for å overleve som ligger på 5000 moh.

Verden er i rask endring og det verste ligger ennå foran oss.

Fire måneder har gått. Vi roterer nå 225 km/t saktere enn tidligere. Hver dag er nesten 28 timer lang. Det innebærer to timer mer med dagslys og to timer mer med nattemørke. Endringene har kastet verden, havene og atmosfæren ut i kaos. I Russland ligger landets oljereserver under vann. De står foran energikrise. I det meste av USA har ikke oversvømmelser og tynn luft tatt liv, man tilpasser seg. Plutselig oppstår et nytt problem. Jordskjelv der det aldri har vært jordskjelv tidligere.

Jorda har tre lag, en flytende kjerne, en mantel og en hard ytre skorpe. De roterer sammen. Når rotasjon svekkes roterer de i ulik hastighet og vi får friksjon. Jorda rives i stykker fra innsiden. Man ser seismisk aktivitet man ikke har sett før. Dype sprekker i havbunn slipper ut i varme, død fisk flyter til overflaten. Vulkansk aktivitet i nye områder stenger veier.

Geologiske katastrofer er en konsekvens, verdenshavene er like ille. Mindre sentrifugalkraft gjør at havene forskyves og fortsetter mot polene. Nå er det 13 000 meter dypt ved Arktis. Grunnere områder som den Engelske kanal tørker ut. For første gang i historisk tid henger England sammen med Europa, og Irland med England. Nå kan man gå fra London til Paris. Det er ikke bare Europa som rammes. Miamis berømte strender ligger på land når havet trekker mot polene. Cuba og Florida henger sammen. Mexico er en tredel større enn tidligere.

Det er ikke bare vann som flytter seg. Atmosfæren forskyves mot klodens øverste og nederste poler – bare her kan mennesker puste. New York, London, Toronto – alle er trygge. Mexico City og andre storbyområder i sør er i fare – lufta er for tynn til å puste i. i USA kalles Denver the mile high city. Det føles som den ligger femtusen moh – lufttrykk som halvveis opp til toppen av Mount Everest.

Vann strømmer inn fra nord og lufta tynnes ut fra sør. Noen få beboelige lommer er midt i Nord-Amerika. Unge og gamle lider allerede under livstruende effekter. Snart vil lufta være livsfarlig for alle i Denver. Regjeringen sier at opptil 25 millioner mennesker i sørvest må evakueres. Saktere jordrotasjon skaper dødelig friksjon, vulkaner og jordskjelv har ødelagt veier og jernbaner. De største hovedveiene er stengt. De som reiser med bil advares om at ingen veier er sikre. De som må reise kan ikke regne med hjelp fra myndighetene.

Asias grunne kyst er ikke lenger kyst. På fire måneder er Hongkong og andre store havnebyer lagt øde. Skipsfart har stoppet opp i hele verden. Nye farer oppstår. Død som følge av solstråling. Et usynlig felt, magnetosfæren beskytter vanligvis jorda og holdes vedlike gjennom rotasjon. Når rotasjon minsker svekkes det magnetiske feltet og vårt beskyttende skjold svekkes. Sola blir dødelig. Folk som er ute må dekke seg helt til og begrense seg til et kvarter. Solkrem beskytter ikke mot strålene.

Det har gått litt over et år og jorda går 340 km pr time saktere enn før. Planeten fortsetter å forandre seg. Verdenshavene flytter seg fremdeles. For et år siden kunne man gå fra England til Frankrike – det blir ikke mulig igjen. Først forsvant vannet fra de grunne områdene, når polhavene bygger seg opp blir Storbritannia og mye av Europa svelget av et nytt hav. London er borte, det samme gjelder Moskva og Berlin. Historiske byer ligger nå på havets bunn.

I Nord-Amerika begynner de som klarte reisen å ankomme Kansas. De vil etablere en flyktningleir på det de mener er USAs tryggeste område. Men en enorm kamp venter. Ingen mat blir levert i denne verden av oppløsning. Veiene er nærmest uframkommelige. Det de spiser må de dyrke her. Det er en katastrofe på et nivå vi aldri har sett før. De som kom hit må klare seg selv. De blir en kamp og dette er de heldige.

2,5 år og nå spinner jorda bare 320 km/time. Hele land ligger under vann, i andre land er lufta for tynn til å puste. Overlevende må takle enda en konsekvens. Folk sliter med å få nok søvn. Hver dag er nå mer enn 2,5 ganger så lang, det samme gjelder nettene. Mennesker er ikke skapt til å sove med mer enn seksti timer dagslys.

Mennesker som bor i byer som ikke er oversvømt og hvor lufta ikke er for tynn lider av søvnmangel. Uklart syn og manglende muskelkontroll. Astronauter, ubåtmannskaper og polfarer har opplevd det. Hjernene blir utslitt. Vår verden er for underlig til å fattes.

Den avtagende jordrotasjon har negativ effekt på dyr også. Vandringer utløses av dagens lengde. Nå blir dagene lengre, ikke kortere. Trekkfugler dør fordi de ikke flyr sørover. Andre arter lider samme skjebne. Som villrein, monarksommerfugler, sebraer – alle er dømt til å dø ut på en sakte roterende jord. Idet havene flytter seg mot polene dannes et nytt kontinent nær ekvator. Noen er fast bestemt på å reise dit. De ønsker å begynne på nytt på det som en gang var havbunn. Det gir mer håp om å overleve der enn å bli værende i en storby. En desperat beslutning, men på en planet i endring er det få valg. Planeten har blitt fullstendig forandret og det verste er fortsatt foran oss.

Fire år har gått, vi roterer i litt over 60 km pr time. Sola holder seg på himmelen i 13 dager om gangen etterfulgt av like lange netter. De fire årstidene er borte. Klima defineres nå av lyst og varmt eller mørkt og kaldt. Under de lange nettene kan temperaturen falle til minus 55 grader. Mennesket sliter med å tilpasse seg. De flest dyrearter klarer ikke det. Selv om de overlever oversvømmelser og tynn luft bukker de nå under. Dyr som går i hi har det bedre. De er vant til å gå lenge uten mat. Men framtiden er usikker, enten oversvømt eller uten luft.

Planter bukker også under. Viktige avlinger som mais og hvete trenger mye sollys for å vokse. Regnskogene fryser og kommer seg aldri igjen. Bare skogene i Canada og nord i USA er hardføre nok til å overleve kulde og mørke, men de ligger nå under vann. Nord-Amerikas byer slukes idet Atlanterhavet og Stillehavet møtes. Toronto, Halifax, Boston – alle er borte. Flere millioner mennesker i USA og Canada er døde. New York slukes også opp av det nye havet, men vannet er bare 100 m dypt. Skyskrapere ligger bare delvis under vann. Chicago slukes opp av havet. De som ble igjen her flykter nå i panikk i det havvann oversvømmer t-baner og byens kloakksystem. Snart ligger hele byen under vann.

I en verden der de store verdenshavene flytter seg er det få trygge plasser. Dødelig tynn luft har gjort nesten hele Afrika, Australia og Sør-Amerika ubeboelige. Nær ekvator er det som å oppholde seg på titusen meter over havet.

Enorme byer ligger øde, men et kontinent stiger opp der det en gang var hav. Noen få steder på mega-kontinentet er lufta til å pustes inn. Et skip med unge oppdagere reiser vestover for å etablere en ny koloni, men reisen er farlig. GPS fungerer ikke, sjøkart er ubrukelige.

I denne tøffe verden blir været stadig mer uforutsigbart. Jordrotasjonen skaper vinder som går østover på nordkloden og vest på sørkloden – den kalles for Coreolis-effekten. Etter hvert som rotasjonen går saktere blir vindene ustabile. Nye høytrykksområder dannes og raser over planeten, havstormene er mange og ville. De kan vare i flere uker av gangen. Været over hele kloden forandrer seg. Tretten dager med mørke sender bølger av kulde rundt jorda. Steder som Miami er ikke forberedt på slikt vintervær, mange hus er uten oppvarming i byer som sliter fra før. Liv over hele planeten vil bli enda mye tøffere.

768 timer er hver dag etter 4,5 år med avtagende rotasjon. Nå er rotasjonen nesten ikke merkbar. Sola holder seg på himmelen i 16 dager om gangen. To nye hav har dannet seg – det nordlige og det sørlige. Havet er 16 km dypt. Nybyggere dyrker mat for å overleve, nye hav er det beste kildene for mat. Kontinenter som ble oversvømt gjør havet næringsrikt – mye mat for fisk. Arter fra varmere farvann døde, mange arter fra kaldere farvann har overlevd; tunfisk, makrell, torsk. Menn og kvinner som tidligere dyrket jorda er nå fiskere. I den lange kalde natten jobber frivillige i team og fanger fisk fra det iskalde havet og tar dem med til bosetningene. Temperaturen er slik at kroppen bare tåler det i noen få minutter. Isfiske gir ikke nok mat til et stigende antall flyktninger. Tiden er i ferd med å løpe ut. Når jordrotasjonen blir saktere slutter endelig snøen å falle. Coreolis-effekten styrer været og den er borte. Redusert rotasjon skaper stabilt klima, men det er store temperaturforskjeller mellom varme dager og kalde netter og det stabile været innebærer mindre nedbør.

Regn faller oftest langt ute på havet uten at vind blåser det mot land. Det som tidvis faller må lagres til lange tørkeperioder. Situasjonen er desperat. Nær Hawaii har havforskerne strandet på mega-kontinentet. De saumfarer havbunnen for alt som kan hjelpe dem å overleve. Det å leve så langt ute på det som en gang var hav er risikofylt. Lykkes de, får de klodens største stykke beboelige land.

De som valgte å holde seg i byer må slite hardt. Det er lite å spise. Strømmen er upålitelig. Rent vann er vanskelig å finne. Det kommer ikke matleveranser via land eller sjø. Det teknologiske samfunnets gleder er borte. Når ressursene er uttømt vil ikke miami ha noe igjen å leve av. Tiden løper ut. Enden er i sikte, noen overlevende bestemmer seg for å dra. De må finne et sted som ikke ligger i innlandet. For å overleve i denne verden må vi oppholde oss nær vann. Havet er en av de siste kildene til dyreprotein på planeten.

Vindkraft generer strøm, havbunn tørker, og landbruk er snart mulig langs kysten av det nordlige havet. Men når mørket faller på presses menneskene til det ytterste. Mer enn 16 dager med kulde på det åpne mega-kontinentet. Når kloden slutter helt å rotere vil flere forandringer ramme oss.

Fem år etter stopper det helt opp. Havene, atmosfæren og klima stabiliserer seg. Et mega-kontinent omgir planeten rundt ekvator. To enorme hav fra ekvator mot polene. Mer enn halvparten av de nye kontinent er ubeboelig. Jorda roterer ikke, men den går fremdeles i bane rundt sola. Heretter blir det lys halve året, og mørke den andre halvåret. Det gamle konseptet med dag og natt er borte. Nå er det årlig mønster. Seks måneder med soloppgang og dag, seks måneder med solnedgang og natt.

Sola er som en brennende spotlight mot jorda. Under de lyset stiger temperaturen til 55 grader. Alt i dens vei får juling av kraftige solvinder. I utkanten av området med sollys er virkningen ikke så dødelig, men det kan regne måned i strekk. Regnet gir nok vann til resten av året. Andre er ikke like heldige. De som bor i Kansas ligger flere tusen km nord for solas hete vei. De oppdager at det aldri vil regne mer her igjen. De kan ikke avsalte havvann, strømforsyningen har kollapset – de har ikke nok energi. Verden har nå et eneste værmønster styrt av sola, ingen vind, høytrykk eller lavtrykk. Med de lange mørke nettene kommer det siste slaget. Temperaturen om natta er minus 55 grader, neste tjue grader kaldere enn en arktisk vinter. De nye polhavene fryser. På en stille planet er de som bor i Kansas dødsdømt. Kolonien midt i Stillehavet kan fiske uten å måtte bryte opp isen. Et år går, mer enn seks og en halv milliarder mennesker er døde. Noen få overlevende finner fram til en plass der man kan puste i lufta og overleve klimaet. Syklusen av mørke og lys, kulde og hete, vått og tørt gjentar seg resten av planetens dager.

En plutselig reduksjon av jordrotasjon skaper en ny framtid. Dette vil ikke skje i virkeligheten, men likevel viser tanke-eksperimentet den skjøre balansen som holder planeten i live.

Entry filed under: læring. Tags: , , , .

Refleksjonsoppgave befolkningseksplosjon Årstidene: Vinter

1 kommentar Add your own

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Trackback this post  |  Subscribe to the comments via RSS Feed


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 494,693 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 311 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 311 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry


%d bloggers like this: