Når er sosiale medier sosiale?

Da var jeg på vei tilbake hjem etter å ha hatt workshop på Ung3.0 – og som vanlig er det hyggelig å treffe gamle og nye bekjente, og noen «gamle» kjente for første gang IRL (in real life). Det er alltid mange nyttige erfaringer å ta med seg videre – jeg likte f.eks. Thomas Vold sin uttalelse i gårsdagens livebloginnlegg om at det er ikke et teknologisk problem at tenåringer søker opp bl.a nakne damer på nett, selv om det er ofte slik det blir håndtert.

Dette fører meg litt videre og til dagens frokostsamtale med Ulf på hotellet. Han har mange interessante tanker, og stilte spørsmålet om hvorfor kaller vi tjenester som Facebook, Twitter o.l. for sosiale medier. Hva ligger egentlig som en definisjon på det å være sosial?

Jeg opplever jo Twitter som veldig sosialt på mange måter, men det ligger noen ting der som jeg ikke har tenkt så mye over tidligere. F.eks. dette med at vi har liten kontroll selv på hvordan vi ønsker å formidle, vi må følge noen fastlagte rammer. Det som har slått meg mer i etterkant av denne samtalen er at på samme måte som i grupper ellers så er det en forskjell på det å stå sammen med noen og det å være med noen. Selv om man står sammen med andre så er det ikke sikkert man er fullverdig deltaker – og kan man da si at gruppen er sosial? På Twitter blir det litt samme sak; du kan velge hvem du vil følge (stå sammen med), men du kan ikke vite om de vil følge deg eller ikke – ja, de kan jo blokkere deg også om de vil – og er det da sosialt? Det blir et samfunn, men kanskje ikke et likeverdig samfunn?

En annen tanke rundt dette er hva slags gruppenormer som gjør seg gjeldende. Jeg har sett enkelte som oppfatter at måten skuespillere opptrer i TV-serier på som en mal for hva som er godtatt sosial oppførsel, og det er jo ofte ikke slik i virkeligheten – se på serier som Sex og Singelliv, Frustrerte fruer og lignende. På samme måte vil man kanskje se på hvordan enkelte voksne oppfører seg i sosiale medier og oppfatte dette som sosial akseptabel oppførsel – fordi man ikke har kompetanse og erfaring til å vurdere. Mange voksne oppfører seg merkelig på nett; de forteller om private hendelser – en jeg så for ikke lenge siden var ei som fortalte om at nå drakk mannen igjen og det var hun så lei av og en annen fortalte at hun var så deprimert og nede. Er dette ting vi ønsker skal publiseres om oss i dag og som alle kan lese – venner, naboer, naboers barn, ungenes venner, potensielle arbeidsgivere, nåværende kollegaer osv. Hva slags rollemodeller blir dette i slike grupper?

Dette er tanker jeg må tenke mer på, og passer forsåvidt godt inn med oppgavesett jeg holder på å lage i forhold til refleksjon rundt dette med gjengtilhørighet og hvorfor man søker sammen i slike grupper.

I morgen er det lærerstevnet i Sogndal som står for tur, der er det OneNote jeg skal presentere – gleder meg 🙂

Reklamer

2 comments

  1. Det er jo akkurat det at sånne som deg orker å dele sine ideer og tanker og ikke minst gode programmer og opplegg som gjør nettet så sosialt.

    Vi får lov å dele av din kreativitet – og det er jo sosialt

    Takk igjen for mange spennende tanker

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s