Aftermath: Befolkningseksplosjon

Hva hvis det plutselig ble mange flere mennesker på jorda? Det er tema i en av Aftermath-sendingene, og som jeg liveblogger her i kveld. Jeg skriver ned slike ting fordi jeg ofte kan bruke dem i oppgaver med tema «hva hvis»… Tidligere har jeg skrevet om hvis oljen forsvant og om solens siste tid før den døde.

Jorden har ikke alltid vært overbefolket. Da pyramidene ble bygget var det mindre enn 30 millioner her. Firetusen år senere, nådde verdens folketall en milliard for første gang (samtidig med byggingen av Big Ben). Når statuene på Mount Rushmore ble laget 80 år senere er folketallet doblet til to milliarder. Neste dobling tok bare 45 år. Vi vokser i utrolig fart. Fortsetter vi slik dobles folketallet igjen om 59 år.

Men verden sliter allerede med sju milliarder.

Hva ville skje hvis det skjedde en ny dobling akkurat nå? Alle land overveldes over hele planeten. Verden blir plutselig en overbefolket og frustrert planet. Alle mennesker på jorden trenger mat, vann, de trenger steder å bo. Mange land vil bli forvandlet.

Seks måneder senere. Bygging av superskyskrapere. Over hele verden bygges det hjem til verdens fjorten milliarder mennesker. I Los Angeles bygges det overalt hvor det går an. På Manhattan kan man bare bygge opp. Arkitektene sliter med å finne den beste løsningen. De begynner å bygge verdens største skyskrapere, over 200 etasjer høy. Disse enorme nye tårnene veier opp til en million tonn og må bygges på grunnfjell så de ikke synker i jorda. Mens milliarder venter på nye hjem kjemper vi mot klaustrofobi. Familier klumper seg sammen på moteller og kontorer, overalt hvor de finner plass.

Men boligbygging er ikke det eneste problemet, vi holder på å gå tom for mat. Tidligere opptok verdens gårder et område på størrelse med Sør-Amerika. Nå må vi finne nye store jordbruksområder, nesten dobbelt så stort som USA. Skogene er første mål. Tusenvis av kvadratkilometer ryddes, men det vil ta opptil et år å bli ferdig. I Nord-Afrika sender Egypt vann inn i Sahara. Før folkedoblingen hadde man lagret nok til å mate verden i12 uker. Nå har Kina og India spist opp sine reserver. Fem milliarder mennesker er sultne. Men også melkeproduksjon ligger langt på etterskudd. Matprisene går dramatisk opp. Økonomene kaller det hyperinflasjon. USA har en fordel over mange andre land. Hvert år pleide de å eksportere korn og mais, mer enn 25 % av hva de dyrket. Nå stanser landet all eksport. For tredje dag på rad kritiserer FN USA. Sultne land vender seg mot havet som aldri før, enorme nett fanger fisk. I Kina fanger man fire millioner tonn fisk hver måned. Kravet om å mate en sulten befolkning truer infrastrukturen, flere lastebiler må på veiene. En tredel av motorveiene trengte allerede reparasjoner, nå tåler de ikke den økte belastningen og bryter sammen og mange bruer blir stengt. Det har bare gått seks måneder med å stille behovene til menneskene. Den største krisen har ikke inntruffet ennå.

Tre milliarder mennesker står uten hjem, mer enn 100 000 mennesker bor foran Capitol Hill. 200 000 mennesker har slått seg ned i New Yorks Central Park.

Teltbyer dukker opp over alt. I New York har de satt inn nye t-baner, annethvert minutt kommer de, men systemet kan ikke klare mer. Trengselen er til å miste pusten av. På gatene prøver bussene å ta noe av transporten, men det er ikke nok.

Ti tusen mennesker kan nå bo i en blokk med de nye superskyskraperne. Slike reiser seg over hele verden. Noen av dem har hull i toppen så vinden kan blåse gjennom, men i Kina er det problemer. Bygningene var bygd på ukjente forkastninger og bygningenes vekt utløste jordskjelv. I Los Angeles er det tilsvarende utfordringer. De fleste bygninger er under 20 etasjer pga frykt for jordskjelv, men bygningene blir fort fylt. Tiden da et hjem huset en familie er over. Byene er sprengfulle av folk.

Den nye byggingen har sin pris. Det tar over 100 trær å bygge et trehus, fem millioner boliger krever en enorm skog. Rydningene gir stygge arr i naturen. Tre er ikke den eneste naturressursen som er i fare. Vann er en annen. Nå går dobbelt så mange mennesker på do og tar dusj som før. Vannmengder i eldre avløpssystemer gjør at kloakkanlegg blir oversvømt – ikke bare av og til, nå hver gang det regner. Kloakk siver ut i elver og boliger. Rent drikkevann blir forurenset. Mangelen på rent vann fører til dysenteri og diare. Kloakk og avfallstjenestene klarer ikke holde følge. Rottene vrimler det av i byene. Det er flere tilfeller av hjernehinnebetennelse og nyresvikt. Det spores tilbake til leptospirose, en sykdom spredd av rotter. I USA fylles sykehusene med sykdommer som det har vært lite av i lange tider; kolera, tyfus og lignende. Rent vann er det største problemet i denne overfylte verden.

70 % av planeten er dekket av vann, men nesten alt er saltvann. Bare 3 % er ferskvann, det meste frosset. Vi overlever på kun 1 % av verdens vann. Vannrasjonering innføres. Husholdninger får 55 liter pr dag, målere vil bli sjekket. Vann er nå dyrebart. Før befolkningseksplosjonen brukte en gjennomsnittsfamilie i USA 870 liter hver dag. En tredel kom ikke engang inn i huset, det ble brukt til å vanne plenene foran husene.

I London er 12 millioner mennesker avhengig av vannet ved Themsen. De bruker så mye vann at ved lavvann står store skip på grunn. I hele den industrialiserte verden er det den samme historien. Bøndene planter nye avlinger som ikke trenger like mye vann. Ve d å endre genene på mais og hvete kan de overleve med mindre vann. Disse plantene er etterspurt for å mate en sulten verden.

På land setter bygge-veksten et enormt press på kraftforsyningen. I Nord-Amerika blir det satt i gang bygging av hundre nye atomkraftverk, men det vil ta tid før de er ferdigbygd. I Kina åpnes fire nye kullkraftverk hver uke. For å spare energi roterer strømrasjoneringer verden over. Storbyenes lys slås av ved midnatt. Vi må snart gi store avkall, men det vil ikke være nok.

Tre år senere. Det er alvorlig vannmangel. Vannrasjoneringen vil bli forsterket. Kina trenger desperat nødhjelp. De har ikke korn. Det innføres unntakstilstand i storbyene. Verden blir stadig farligere. Hundre millioner er arbeidsledige. Mange driver fra by til by på jakt etter jobb og mat. Med prisstigning og økonomisk kollaps øker kriminaliteten. Boliger blir utsatt for innbrudd når man leter etter mat og vann, lov og orden bryter sammen. Utvidelsen av kraftsystemet gir mer forurensing. Røyken skygger for solen pga økningen i kullkraftverk. Røyk fra kullkraft blander seg med utslipp fra biler, eldre og folk med pustevansker må holde seg inne. Den tunge smogen varer i ukevis og i London dør titusener. Mange av naturressursene holder på å tømmes.

Los Angeles er avhengig av store akvedukter, de suger inn vann fra Coloradoelven – hele 25 millioner mennesker i flere stater tømmer nå elven for vann. Det kreves mer enn 300 000 liter vann for å lage et tonn stål. Vannmangelen holder derfor byggebransjen tilbake. For å skaffe mer vann ser kystbyer som Los Angeles mot havet. De tror at avsaltings-anlegg er eneste måte å skaffe nok vann til sine 20 millioner innbyggere. Landbruk er den største forbrukeren av vann i verden. Bøndene i vest er avhengig av Colorado-elva for vann og mye holdes i reserve i Hooverdammen, men nå synker vannstanden. Hvert år bruker menneskene mye mer enn elva kan gi. Vannmangelen er ikke det eneste problemet for gårdbrukerne, det brukes mye gjødning og insektmidler. Verden over har hele fiskearter så godt som forsvunnet. For å dekke opp tapene har oppdrettsnæringen eksplodert. Millioner avles opp men det er ikke nok. Sultne befolkninger dras mot landene med mest mat og vann. Det innføres innvandringsstopp i USA. Det begynner i det små, men blir snart en flodbølge. Volden øker. Det er knapphet på mat og snart vil jordbruket feile fullstendig.

7 år senere. Vannflyktninger i Nord-Afrika. Teltbyen i New York er borte, Central Park er full av skyskrapere. Mangel på vann og strøm gjør byggeprosessen lengre. Livet har endret seg på gaten og. Biler er forbudt i New York City. Pendlerne må la bilen stå og bruke kollektivtransport. Nå er gatene overlatt til fotgjengere, sykler og busser.

Kraftproduksjonen er også annerledes. USA har bygd mange kjernekraftverk, men det gir bare 25 % mer energi. For å skaffe resten drar statene nytte av naturen. Mange kvadratkilometer i Arizona er dekket av solcelleplater, andre land bruker vindmøller. Men noen dager skinner ikke solen og vinden blåser ikke. Mesteparten av kraften går til byene. I en verden med så mange innbyggere er byene den beste løsningen. I LA er vannet fortsatt det største problemet. Strømmen som avsaltingsanleggene trenger driver opp prisen på vann. Selv transport av vann er dyrt. Vann-krisen føles godt på landet også. Vann pumpes opp fra grunnvannslagerne. Nå begynner også dette å gå tomt. Noen av avlingene som skulle mate en sulten verden skranter av vannmangelen. Grunnvannslagerne krymper over hele verden.

I Mexico City kollapser bakken på grunn av irrigasjon, det er ikke trygt å bli her – og byen tømmes. Den er ikke den eneste. Mange land verden over begynner å bli umulige å bo i. De er tørre og forurensede. Det setter i gang en folkevandring – historiens verste krise. Millioner på flyttefot. Landegrenser er tettpakket.

Det er ti år siden verdens befolkning doblet seg. Hundre millioner mennesker forlater hjemmene sine. Vannmangel ødelegger forretningsdrift. Blokker står forlatt. Coloradoelven er nesten tørr på grunn av over-jordbruk og mange tørste byer. Farmer som var verdens håp har gått tom for vann. Bøndene har ikke annet valg enn å dra. De slutter seg til den store folkevandringen nordover. Målet er hvor enn det finnes vann og håp, men det er en farlig reise. Det er risikabelt å stanse for vann. Dammer og bekker er fulle av gjødning og insektmidler fra farmene.

Rapporter hevder at vann selges for dyre dommer, vannreservene har aldri vært lavere. Overalt er vann mer verdifullt enn olje. Vi trenger to liter om dagen for å overleve. Får vi mindre blir kroppene uttørket på noen dager. Vi slutter å urinere og svette. Hjernen blir forvirret og desorientert. Får vi ikke vann snart, dør vi. Stadig mer vann blir forurenset. Bekker fører kjemikaliene til Mississippi og Mexico-gulfen. Gjødningen fører til algevekst over hundrevis av kvadratkilometere, når algene dør suger de ut oksygen av vannet – resultat er en flytende ørken. Fisken kan ikke puste, planter kan ikke gro. En ond sirkel av forurensing og død sprer seg over jorda.

I USA er vannflyktninger på vei mot de siste store vann-lagerne, de store sjøene. Vannet ble igjen da breene smeltet. Nå er millioner på vei hit. Chicago, Detroit og Toronto er så fulle at de holder på å sprekke. Det finnes andre ferskvannkilder også. To tredjedeler er is på polene og i breer. På Nordpolen brukes det dynamitt for å sprenge løs isbiter som blir tauet til kystbyer som San Fransisco og New York. Men alle de som har dratt til de store sjøene møter tøffe forhold. Store teltbyer vokser utenfor Chicago og Toronto. Befolkningsdoblingen har ført til historiens største folkevandring. Den største kollapsen skal snart skje.

35 år senere. Folketellingen er sjokkerende – men nå begynner befolkningstallet å stabilisere seg. Ved de store sjøene har byene dukket opp som paddehatter. Om natten skinner disse megabyene, i resten av verden er det mørkt. Framgangsrike byer har blitt forlatt i England, Frankrike og USA. Ligger de ikke i nærheten av vann har økonomien kollapset. I Midt-Vesten har farmene blitt forlatt pga vannmangel. Etter trettifem år med dobbelt folketall er grunnvannslagre tømt. Snø og regn fyller dem sakte opp igjen, men det vil ta årevis å erstatte vannet som menneskene tok. Milliarder har dødd av sult. Etter trettifem års nedgang har jordens befolkning stabilisert seg. Det har gått ned til fire milliarder, jorden gjør et comeback. I havene har fiskebestandene sakte bygget seg opp igjen. Skogene tar tilbake landet de hadde før nybyggerne kom. For første gang på mange tiår flommer elvene fritt. De dreneres ikke av byer og irrigasjon. Reservoarene begynner å fylles igjen.

Dette har vært et tankeeksperiment om en overbefolket verden, men millioner sulter allerede. Fattigdom sprer seg. I de neste årene vil det sannsynligvis blir verre. Enkelte tror at jorden allerede er på randen av hva den kan klare – og folketallet øker stadig.

Advertisements

5 comments

  1. Ååå…eg har så mange gode dokumentarfilmar du burde ha tatt ein kikk på. Mykje her eg hatt lyst å kommentera, men er framme på arbeid no, så det får eventuelt verte seinare. Men eit tips kan du få no…filmen The end of the line. Konklusjon: større garn gjev ikkje meir mat!

  2. Liker godt slike «hva hvis» – synes det gir god læring. I forhold til dette med befolkningseksplosjon er det også interessant at man ser at det er ikke tilgang på mat som er avgjørende for om befolkningen øker – da ville vi fått den i en del vestlige land (eks Spania) med mye ressurser og ikke i land som allerede har probl med å brødfø nåværende befolkning..

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s