Liveblog: Ung3.0 (#ung3)

I dag er jeg på konferansen Ung3.0 i Sandefjord, den tredje i rekken. Konferansen er i regi av Buskerud og Vestfold fylkeskommuner. Hovedmålgruppen her er bibliotekarer, men det dukker sannelig opp en og annen lærerbekjent her også – hyggelig 🙂
Etter åpning av konferansen er det visning av film laget av elever fra Thor Heyerdahl vgs; Ungdommens digitale liv.
Thomas Vold, medieforsker NTNU: Gøy på nettet – om mediegenerasjonen.
Thomas referer til undersøkelser han har gjort – uttalelsene under blir derfor fra de ungdommene han har intervjuet om medievaner hos barn og ungdom.
Barn og unge bruker mye tid på media, som TV, PC og mobiltelefon- seks til åtte timer daglig. Media er integrerte i barn og unges hverdagsliv og brukes gjerne samtidig. Nye media; mediebruk tas for gitt på en helt annen måte enn hos tidligere generasjoner. For oss har det tatt mye lengre tid, vi har gått på kurs for å lære ting som er helt opplagte i dag for eksempel mus.
Ungdommen har et helt naturlig forhold til slike ting, det går lekende lett.
TV blir gjerne start og slutt på dagen, data er det som skjer gjennom dagen. Thomas viser en liten dialog mellom to jenter om dette. I barnefamilier blir gjerne TV en måte å strukturere hele uka på. «Det moderne livet» – hvordan man ser på moderne og gammeldags hytte; den nye hadde internett, flatskjerm, dusj, varmekabler osv – den gamle får i beste fall i skurret NRK på gammel TV, kanskje utedo og ikke innlagt dusj. Thomas foreslår å vise ungene en fire år gammel mobiltelefon – de vil tro den er fra steinalderen.
Blir barn inaktive, fete, isolerte og ensomme, avhengige og voldelige? Det er mange som bekymrer seg for dette, Thomas sier at dette ikke er det generelle bildet selv om det finnes noen ekstreme eksempler. Ungene gjør det for å være med i gjengen, være der de andre er, bruker de samme programmene som andre – og de som bruker media aktivt er ofte aktive ellers også. Men det er lett å peke på det når man skal illustrere problemer i hverdagen, for eksempel overvekt. Man ser da på databruk, ikke på type matvarer som har blitt solgt siden 50-tallet – matvarer med mye sukker osv.
Ulike media er kilde til underholdning og informasjon, felles opplevelser og samspill. Barn og unge uttrykker at disse medieteknologiene er nærmest uunnværlige. Ordet artig er kanskje det ordet som dukker opp oftest når de blir spurt om hvorfor de er på bestemte nettsider eller bruker bestemte spill/programvare. De er ikke så interessert i teknologien i seg selv, hvordan internett fungerer eller hvordan datamaskin er satt sammen – de er interessert i hva de kan bruke det til.
Å kjenne til risiko og farer bruker dette som et argument for å få mer handlingsrom – gjennom å vise at de kjenner til dette og forholder seg til det.
Ungdommene sier at Internett er viktig; andre ting var venner og familie – mens skolen lå på 0%. Det mest populære var kontakt med venner (FB, MSN og andre sosiale nettsteder), laste ned musikk, YouTube – bare noen få som nevnte surfing som en aktivitet i seg selv. De bruker noen få dedikerte nettsider. TV er fortsatt sentralt, det er det dominerende mediet i barn og unges liv. Det strukturerer dagen og gir tolkningsrammer. TV-program som identitetsmarkører (mote, musikk, kultur, språk – følge med på hva andre følger med på), TV fascinerer og mange unge får TV på rommet (bedroom culture).
Mobiltelefon er navnet i mange unges sosiale liv. Seks av ti barn over ti år har egen mobiltelefon, og den brukes som multimedieverktøy (telefonsamtaler, SMS, alarmklokke, adressebok, notatbok, kalender, kamera). Mobilen har stor sosial betydning – man er alltid tilgjengelig (og utenfor foreldres «radar»). Mobilen har konstant oppdatering – en aktivitet mange voksne ikke skjønner, at man får statusrapporter. Et fåtall av samtalene og SMS har en praktisk funksjon, den har mer en emosjonell og sosial funksjon. Henge sammen online (Haddon, 2004). Samtidig et kontrollapparat for foreldre (tiltak for å slippe unna: tomt for batteri, lå nederst i veska osv..). Ungdommene sier at mobilen er noe av det viktigste; «Jeg får panikk når jeg mister den. All musikken min ligger der» – «Hvis du har rotet deg bort eller noe sånt, så kan folk få tak i deg». De har ganske økonomisk sans for bruk, bruker ikke datatrafikk uten abonnement osv.
Mediebruk som forhandlingstema. «Gode foreldre» regulerer barns mediebruk. Forhold mellom tilgang, mediebruk og regulering. Forhandlinger om mediebruk i familien. Forhandlingstema: tid, hva som har verdi.
To ulike perspektiv
Det utviklende barnet, barn som ufullstendige mennesker på vei til å bli hele, barn som særlig sårbare, barn som human becomings. På andre siden; barn som kompetente mediebrukere, ser på barn som borgere av dagens samfunn og ikke som framtidige samfunnsborgere, barn som human beings.
Grunnlovens § 100; Den internasjonale konvensjonen om barns rettigheter. Beskytte barn og unge fra eventuell skadelig påvirkning fra medieuttrykk. Sikre barns rett til å oppsøke informasjon.
Sier at biblioteket er et nøytralt sted hvor man kan finne informasjon – kanskje mest slik man ikke har lyst til å spørre andre om.
Kildekritikk: skille ulike sjangere fra hverandre, nettleksikon, hjemmesider, skille mellom faktaopplysninger og subjektive påstander, identifisere kommersielle motiver. Ser barn forskjell på reklame og redaksjonelt innhold? De første årene på skolen er det kanskje mest det estetiske de legger merke til, først senere forstår de at reklamen har til hensikt å selge noe. Viser eksempel: «Vigrid med leksehjelp på nett» – her finner du en helt annen informasjon om 2. verdenskrig enn den du er vant til….klarer elevene å se hva som er hva – hva som er sant?
Nettfilter eller sosiale filter? Er det et teknologisk problem som krever en teknologisk løsning når vi snakker om en fjortenåring som vil se nakne damer? Nei, og dette finner de ut av uansett.
Framstilling av seg selv på nettet. På nettet kan enhver også være publisist, ikke bare mottaker. Dermed blir det viktig å være bevisst på hvilken informasjon man publiserer om seg selv (og andre). Etter at et bilde eller videosnutt er lagt ut på nett kan den kopieres av andre og videre-distribueres hvor som helst. Man må være bevisst – og den kan være vanskelig å vite hvem man distribuerer til…(snakker om innstillingene i FB som kan være vanskelig å få oversikt over – hvor mange har man publisert et bilde for?)
Endringer i tiden; synet på hvilken type privat/intim informasjon vi mener vi har rett til å få vite. Hva vi deler uten blygsel. Grensene for egeneksponering flyttes.
Vennekulturen. Jevnalderkulturen (peer culture), stor betydning for mediebruken. Det er frykt for at mediebruk går ut over det sosiale, men det mer generelle bildet er at mediebruk kan være en katalysator for sosial deltakelse.
Er dataspill en guttegreie? Det mest generelle bildet er at alle bruker media, har mobiltelefon, spill (småspill) – her er det ikke store kjønnsforskjeller i ung alder. Spill er ofte samtaletema i diskusjoner, opptatt av det sosiale fellesskapet rundt spillingen – å spille sammen. Sitter ikke nødvendigvis fysisk sammen, men være koblet sammen gjennom chatfunksjon og ha en opplevelse av å være sammen. Det er ingen erstatning for annet samvær, det er et tillegg. I hovedsak eksisterende venner de også holder kontakt med online. De som de treffer online kan være mennesker de har felles interesser med, spesielt hvis det er særinteresser. Der man kunne se noen kjønnsforskjeller var i noe spill (eks Og Super Model) – her var jentene omtrent alene.
Chat og epost: MSN og SMS inngår i den daglige kontakten venner imellom. Chat øker i takt med at vennekulturen blir viktigere. Epost; mye av eposten blir erstattet med chat, MSN, FB osv.
Nye temaer som dukker opp er for eksempel anonymitet; pseudonymitet (lager et sammenhengende alter ego i flere ulike chatterom, spill osv.), idealisert versjon av seg selv, prøve ut ulike sider ved seg selv (for eksempel at man utgir seg for å være eldre, ha et annet kjønn og lignende), risiko. Risikoen er at også andre kan utgi seg for å være enn andre enn den de faktisk er.
Farlig å være anonym på nett? Mer mobbing på sider der brukerne er anonyme. Den første kontakten mellom ungdom/barn og pedofile skjer på anonyme nettsteder (Staksrud og Brandtzæg et al, 20009). Anonymitet gir en falsk trygghet og mange oppgir mer av personlige opplysninger enn de faktisk hadde tenkt. Bruker man eget navn er man også mer oppmerksom i hva man deler.
Storforbruk og sosial isolasjon. Har ikke materiale som tyder på at storforbrukere er mindre sammen med venner. Torgersen: De mest sosiale er også storforbrukere av chatting, mobil og TV-spill. Lite forskjell mellom de som spiller mye og lite med tanke på politisk engasjement og trening (Sandgren, 2007).
Thomas vil avslutte med å snakke om kropp i media – digital bilderetusjering, og hvordan nettsider kan være skadelige. Det kan være vanskelig å leve opp til bildene man ser i media. Ikke bare er de profesjonelle, trener mye og har diett, kanskje opererte – men de blir også retusjert. Viser side Alice in hungerland – en nettside for «proanoreksibevegelsen», viser at man framstiller anoreksi som en valgt livsstil for eliten (innenfor slanking og kroppskontroll) og ikke som en sykdom. Pro-anoreksi på nettet, jenter som spør om hvordan man skal skjule vekttap for foreldre og hva slags unnskyldninger man skal ha for ikke å spise. Her gis tips til andre (kommer som artikkel i tidsskriftet Humanist i neste uke). Slike sider gir emosjonell støtte.
Digital mobbing; audiovisuelt materiale kan brukes, lettere for mobberen å være anonym – men også lettere å dokumentere mobbingen, digital isolering (f.eks. hatgrupper på Facebook). Det er de som blir mobbet ellers er også de som oftest blir mobbet digitalt.

Opplev medievolden. Frihet til å skru av alle forbehold. Action: appell til effektiv kriminalitetsbekjempelse. Horror: appell til vårt ønske om å sitte tett inntil noen. Jenter: uttrykk for ønske om beskyttelse (sitte inntil når man ser «skumle» filmer). Gutter: mestring av frykt.

Gode videospill er bra for deg når du spiller med tanke, refleksjon og engasjement med verden rundt deg.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s