Hvorfor reise på konferanser?

Noen spør av og til hva som er kjekt med å reise på konferanser – og svaret er enkelt; menneskene jeg treffer der. Riktignok har flere konferanser blitt streamet slik at man kan sitte hjemme og følge med – og det er flott! Jeg sitter ofte selv og hører på foredrag fra inn- og utland, og får med meg mye god informasjon og tips av ulike slag som jeg kan bruke. Men av og til er det også kjekt å være fysisk tilstede – slik som på Dei Gode Døma i forrige uke i Bergen.

Nok en gang traff jeg kjente som jeg har møtt IRL (in real life) tidligere, en del som jeg bare har truffet online og noen helt nye bekjentskaper ble det også. Det er rart hvordan man har gjort seg en oppfatning av hvordan de er og hvordan de ser ut – og som regel bommer jeg i alle fall på utseendet. Mange ville jeg aldri kunnet plukke ut i forsamlingen ut fra bildene jeg vanligvis ser dem som, så det er hyggelig når vi kan ha en liten tweetup – ser fram til å møte dere igjen på NKUL, og noen møter jeg faktisk allerede denne uka på Ung3.0.

Det som slår meg er at dette er fantastisk hyggelige mennesker med stor kompetanse, kunnskap som de er villige tl å dele med seg. Mange ting har jeg ikke tenkt på selv om jeg kanskje har gjort ting ubevisst, f.eks som når Elisabeth påpekte for meg at man kanskje har et språk i klasserommet og et annet utenfor – og at man ikke alltid klarer å koble disse to tingene. Et eksempel; i naturfag lærer vi at jorda roterer rundt seg selv og i tillegg går rundt sola, og at denne rotasjonen er grunnen til at vi har natt og dag. Når vi går ut av klasserommet sier vi at sola går opp og ned – helt feil selvfølgelig, men vi tenker ikke over at vi faktisk vet at det ikke er slik. Hun bruker derfor rollespill og drama i naturfag – en fantastisk ide.

Et par andre; Bjørn Helge og Albertine, fortalte om sin praksis med at en prøve ikke var endelig og hvilke konsekvenser det hadde. Kort sagt betyr det at når man har en prøve eller innlevering så får man anledning til å arbeide videre med den etterpå for å gjøre den bedre – og det gjør at elevene også lærer av det de gjør på prøven og kan lære videre. Det handler ikke bare om å lese til en prøve og så er man ferdig – karakteren er satt. Jeg er helt sikker på at det gir mye mer læring og mye mindre nerver – og så lærer de at man alltid kan forbedre seg og bli bedre, men man må selv ta ansvar. Flere burde tenke i den retningen etter min mening.

Slik kunne jeg fortsatt å fortelle om erfaringer som andre som var tilstede delte, men jeg får spare litt til en annen gang. Men tenk hvor heldig jeg er; så mange gode ressurser som jeg har tilgjengelig gjennom mitt PLN – gjør det samme i klasserommene også: slå ned klasseromsveggene og se hvor mye som ligger tilgjengelig der ute.

I tillegg er det selvfølgelig mye læring i det som blir sagt under foredragene, men for meg er det nok like mye det som foregår utenom som er viktig. Det krever riktignok at du selv deltar, at du er nysgjerrig, at du spør og er interessert i å lære mer. Jeg har i alle fall lært mye, og ikke minst truffet flotte mennesker og hvor det er all grunn til å ha respekt for den kompetansen de har, erfaringene de har fått og engasjementet de viser. Tusen takk for samværet.

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s