Hvorfor er vi så redde for å prøve noe nytt?

Seth Godin har kommet med en liten arbeidsbok; «Poke the Box» (her er lenke for nedlasting)- en slags arbeidsbok i det å ta initiativ og å få til endringer (og man kan kjøpe en lærebok til den – dette er en slags ny forretningside som man kan lese mer om her). Den har en del gode sitater som passer godt med mye av det jeg skriver her på bloggen rundt temaer som innovasjon, entreprenørskap, kreativitet og læring. Mange av tingene som nevnes her er ting jeg har erfart selv gjennom å starte eget selskap – det handler om å kaste seg ut i det, å være litt utrygg av og til. Jeg har derfor tatt med noen elementer fra boka og noen av mine egne tanker inn i dette blogginnlegget, tradisjonen tro har jeg vridd det i retning IKT og skole.

Jeg tenker at mye av det han nevner også kan brukes i forhold til IKT i skolen. Der må man også være litt uredd og prøve nye ting – uten øvelse vil man heller ikke lykkes. Skal man gå fra å være nybegynner til å håndtere disse verktøyene er det en prosess som inneholder elementer av å mangle kunnskap, å være usikker eller være redd for å gjøre feil. Flere ganger har jeg skrevet at man ikke kan tro at man vinner et kappløp på redskapskompetanse med elevene, men at man av og til må våge å slippe dem løs. Jeg synes derfor følgende sitat fra Seth Godin som står i boka kan passe inn også i den sammenhengen:

The job isn’t to catch up to the status quo; the job is to invent the status quo.

Vi er kanskje ikke så flinke til å ha tro på oss selv og Seth Godin peker på et sentralt spørsmål: Hvorfor er det så mange mennesker som tror at tillatelse til å starte opp med noe/gjøre noe nytt/gjøre endringer  kommer fra det å bli vurdert av andre? At vi trenger å vente på å bli valgt ut? Start med noe som du kunne begynne med i dag er hans forslag – gjør det enkelt, men gjør det….og gjør det nå.

Vi oppsøker ofte steder vi ikke har vært tidligere og gjør nye ting – livet består av å oppdage, bli overrasket og utforske…og det innebærer en viss risiko. Men vanligvis er det ikke så farlig som vi tror det kommer til å være – kanskje det til og med er moro og leder til nye eventyr. Det er vel som i ordtaket at det er bekymringene som aldri kommer som tar livet av oss?

Når vi prøver noe nytt eller tar en risiko føler vi oss ukomfortable, usikre og redde for å gjøre feil. Det er naturlig, men det er ikke naturlig å stoppe her – selv om det ofte er det vi gjør. Det er som jeg har sagt før – den som ikke gjør feil gjør sannsynligvis veldig lite. Hvis vi fortsetter er det en god sjanse for at vi kan overvinne frykten og gjenvinne selvtilliten, få kunnskap og tro på våre evner. Det er ikke noe galt i å gjøre feil, ikke engang mange – det er slik vi lærer hva vi ikke skal gjøre.

Don’t bother just to be better than your contemporaries or predecessors. Try to be better than yourself.
– William Faulkner

På same måte som en idrettsmann må vi trene . Vi trenger øving, støtte og en god porsjon med mot. Vi blir ikke trent opp til å ta risikoer, men vi trenes i å være på møter, stoppe å snakke når vi blir fortalt at vi skal stoppe og til å bli sittende i timen. Vi trenes i å søke sikkerhet og i å dempe vår kreativitet – initiativ hører ofte ikke hjemme når man skal passe inn i eksisterende kulturer enten det er på jobb, skole eller i privatlivet. Det er litt det samme jeg har skrevet om tidligere i for eksempel innlegg som Skolen dreper kreativiteten og Vi lærer barna opp til å bli medarbeidere. Skal man virkelig gå inn for å drepe kreativiteten har jeg to innlegg med gode råd på veien; Drep gode ideer med en gang og 8 måter å drepe kreativiteten på. Dersom man ikke får ha drømmer om framtiden og støtte i at det faktisk er mulig å komme dit – ja, da tror jeg det virker inn på engasjement og motivasjon….og da mener jeg i negativ forstand.

Til mine egne sier jeg at de kan bli akkurat hva de har lyst til å bli – så lenge de vil det sterkt nok er mulighetene tilstede. Når jeg tenker på elever som ikke er engasjerte på skolen så tenker jeg litt det samme – er det noen som spør dem om hva de egentlig ønsker av framtiden? Svaret er sikkert ja hos mange – i alle fall håper jeg det. Disse trenger støtte på veien og en hjelp for å peke ut retningen….og de må forstå at graden av suksess avhenger av hva man gjør selv, de må lære seg å ta ansvar for egen læring. Det jeg ser som bekymrer meg mest er at flere av disse elevene har en tendens til å gi opp – det koster for mye å holde tritt med kravene. Og bare så det er sagt – det har i alle fall ikke noe med bruk eller ikke bruk av digitale verktøy i klasserommet (i så fall handler det om «ikke bruk» – bruk av IKT er flott i forhold til personlig tilpassing av opplæring. Det er i forhold til manglende motivasjon at jeg mener mange peker på PC’en som syndebukk – og det mener jeg er for enkelt.)

Å ta feil er naturlig og mange som har hatt suksess har feilet mange ganger før de fikk gjennombruddet. Mange tar ikke initiativ fordi de er redd for å gjøre feil. Når vi møter noe nytt så ligger det i vår natur at vi ønsker å mestre med en gang. For mange er det vanskelig å ikke vite hva man holder på med eller hvor man skal ende opp. Den eneste måten å bli bedre på er gjennom trening. Være nysgjerrig, prøve igjen, lære av feil, være tålmodig – og en dag blir man ekspert. Fram til da – prøv igjen.

Når vi lærer å ta initiativ vil vi også se vi muligheter overalt. Det heter at når en dør lukker seg åpnes en annen – og det er det nok noe sannhet i. Noen ganger gjør vi ting uten å tenke oss om, for eksempel å følge sosiale normer selv om vi egentlig ønsker å ta ledelsen. Når vi begynner med noe nytt vil vi inspirere andre til å gjøre det samme. Det er ingen bedre måte å lede på enn gjennom å gå foran som et godt eksempel – det gjelder alt i livet.

Do not go where the path may lead, go instead where there is no path and leave a trail
– Ralph Waldo Emerson

  • Hvis du skulle fortelle om din drøm – hva ville den handlet om?
  • Hva ønsker du å lære andre? Hva ønsker du å lære av en slik erfaring?
  • Hvis du fikk muligheten til å starte med noe som ville endre verden – hva ville det være?
  • Hvordan vil verden se ut med en gang du tar initiativ?
  • Hvorfor venter du – hva venter du på? 
Advertisements

2 comments

  1. Bra Eva! Her var det mange viktige tankar. Høyrde ein gong ei dame som snakka om det største hinderet for fornying i skolen(og sikkert mange andre stader og). Det var kaosangst-spøkelset som ho kalla det. Det kom og klamra seg til foten vår når vi ville ta sjansar og prøve noko nytt. Dette spøkelset må vi kvitte oss med viss vi skal komme nokon veg.

  2. Kaosangst-spøkelset var en god beskrivelse på det mange føler når det gjelder å prøve noe nytt 🙂 Takk for kommentar.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s