Dataspill i skolen

 I dag et lite tips om en nettsted som heter Dataspill i skolen – og hvor du kan finne en håndbok som forteller mye om det å bruke spill som pedagogisk virkemiddel. Vel verdt en titt  – se også denne konkurransen om livet på nett 🙂

Noen av tingene jeg har skrevet om spill og spilldynamikk tidligere:

Advertisements

6 comments

  1. Jeg har ikke prøvd dette – og lysten er heller ikke overveldende. Mener du virkelig at vi skal ha mer av dette i skolen? – I tillegg til laningen og spillingen som for noen elever foregår mer eller mindre døgnet rundt.

    Er disse spillene for dårlige, kommer elevene raskt opp med langt «kulere» spill – og du sitter i fella – som hipp, «elevvennlig» og mislykket pedagog (det er nok av dem i skolen).

    Jeg må nesten spørre personlig: Underviser du? Har du prøvd ut dine teorier i praksis – eller er du mer på «tenkestadiet»? Jeg viser ellers til denne:

    http://delogbruk.ning.com/forum/topics/faa-facebook-ut-av-skolen

    http://knutmichelsen.blogspot.com

  2. Hei Knut og takk for kommentar. For å svare på det siste først så har jeg flere ganger gjort oppmerksom på at jeg ikke er pedagog så det jeg skriver må også sees i en slik sammenheng. Om jeg underviser? Tja, jeg underviser jo pedagoger ofte – men elever; der er svaret nei. På den andre siden så er jeg mye ute på skoler og snakker mye med pedagoger så jeg bygger mye på erfaringene de har i det jeg skriver og det jeg mener. Det er likevel klart at det er forskjell på det å mene noe og det å erfare noe hver dag – og det er jeg ganske tydelig på at jeg mener.

    Når det gjelder spørsmålet om spill så mener jeg ikke at man skal spille for spillingens del, og jeg mener heller ikke at det nødvendigvis er mange spill som er gode til pedagogisk bruk. Det jeg er opptatt av er å tenke spilldynamikk, og hvordan den kan brukes for å engasjere og motivere. Jeg er helt enig med deg at bruker man dårlige spill så kan man like gjerne la være – da virker det mot sin hensikt, f.eks mener jeg at noen av de tidlige pedagogiske matematikkspillene hvor oppgaven gikk på ren drill var «helt bak mål» slik sett. Noen skoler har begynt å se på hvordan man kan bruke spill som er fysisk utfordrende opp mot elever som av en eller annen grunn er inaktive – og det synes jeg er en spennende satsing som jeg følger med på for å se hvilke erfaringer de kan trekke ut av det.

    Jeg har en tro på at å tenke i retning av game layer/spilldynamikk kan gjøre noen elever mer engasjerte/motiverte (som du sier spiller de jo mye utenfor skolen så troen på at det engasjerer mener jeg vi kan være enige om) – og da synes jeg det er interessant nok til at man bør se mer på det…og så får hver enkelt vurdere hvor godt det passer inn i sin lærerhverdag 🙂

    PS: når det gjelder oppmerksomhet vs multitasking som du nevner på lenkene du har oppgitt så har jeg tidligere skrevet et blogginnlegg med tema Oppmerksomhetstyven og noen tips til handling.

  3. Jeg har lest gjennom «Oppmerksomhetstyven» nå – og blir ikke akkurat overbevist av dine informanter eller kilder – elever er elever er elever? (lærer alle eller de fleste elever likt – og stiller de med samme faglige forutsetninger og personlige egenskaper?).

    Jeg stiller meg også kritisk til din språkbruk over: Du har ikke unge elever som skal undervises av deg alene i et klasserom, men er mye ute i skolen og snakker med folk. Javel.

    Du vil ha mer spill for dem som allerede spiller, så langt jeg kan lese deg. De spillavhengige skal altså også få «dopet sitt» (unnskyld uttrykket) servert på skolen der de faktisk kunne møtt annen ungdom i normal interaksjon – ansikt til ansikt?

    Til og med i friminuttene sitter de rundt i gangene fullstendig nedsunket i sin egen verden – bare avbrutt inne klasserommene av en kort forelesning eller noen beskjder fra en lærer – og den skal helst være så kort som mulig ellers starter klagingen (faller nettet ned, er fanden løs virker det som – ja noen tyr også til offerrollen – se hva vi blir utsatt for?). De leverer minimalt av skriftlige arbeider, diskuterer ikke hvis de ikke må – og bidrar omtrent med null og niks i det vi liker å kalle et skolesamfunn.

    Flere av disse elevene er så asosiale og narsissistiske at man virkelig burde vært urolig for deres framtidig jobbtilværelse – og sosiale liv. Men du er ikke det tydeligvis?

    Min jobb som lærer – jeg er litt gammeldags der – er å få med meg kollektivet. Selvgående klasser er en lærers drøm. Fellessuget drar alle – eller de fleste – med til større innsats og prestasjoner.

    Min erfaring hittil – etter ti år med pc-er i klasserommet er jeg fortsatt i utprøvingsfasen – er at IKT-ped er nesten perfekt for noen typer elever, men relativt ødeleggende for andre.

    Det skal mye selvdisiplin og relativt gode faglige basisferdigheter for å kunne nyttiggjøre seg IKT-ped godt. Men jeg har også opplevd svært svake elever som har blomstret ved pc-ene.

    Men jeg erfarer daglig også elever som har så mye oppmerksomhet knyttet opp mot andre ting enn skole, pensum, læreplanmål og faglig interaksjon, at de likegodt kunne ha holdt seg hjemme (og det sier de også selv).

    Og så et hjertesukk til slutt – som du kjenner godt:

    Når eksamen i mine fag (norsk og s-fag) da heller ikke «måler» de digitale ferdighetene vi har jobbet så mye med, men opptrer i ren papirform anno 1980, så sier det seg selv at skoletilværelsen og lærertilværelsen blir noe «asymetrisk», mildt sagt.

    Knutse – http://www.knutmichelsen.no

  4. Jeg skjønner din skepsis, Knut, men tror likevel at dataspill kan by på mye læring. Det vi ikke må glemme er at dataspill også er et verktøy – og det er hva pedagogen gjør med verktøyet som utløser et eventuelt læringspotensiale. Magnus Sandberg på Stovner videregående har i hvert fall vist at dataspill KAN brukes pedagogisk. Se blant annet:
    http://iktivgs.blogspot.com/2009/03/serious-games.html

    Han har også brukt mer kommersielle spill som Assassin’s Creed med hell.

  5. Knut: nå må du ikke tillegge meg andre meninger eller motiver enn det jeg har. Jo, jeg er bekymret for elever som ikke er motivert for å være på skolen og delta aktivt. Jo, jeg synes man skal stille krav til elevene – det skulle bare mangle, det er det som møter dem i arbeidslivet. Det jeg sier er; jeg tror mange elever er uengasjerte og umotiverte – spørsmålet er hva som må til. Å se på spilldynamikk kan være en løsning for noen, ikke nødvendigvis for alle – på samme måte som alle andre måter å undervise på. Jeg begrunner det med at spill tydeligvis engasjerer mange elever – både de som er motiverte på skolen og de som ikke er det. Jeg mener ikke spill som går ut på å skyte ned flest mulig, for meg handler spilldynamikk om å kunne løse problemer i samarbeid med andre i en digital kontekst – en kompetanse som er viktig også i arbeidslivet. I tillegg synes jeg at det at man får uttelling både for hva man presterer og for innsats er en god ting (i skolen måles jo sjelden innsatsen selv om man kan si den forsåvidt burde gjenspeiles i resultatet). Det er klart jeg ikke er mot at ungdommen også skal lære seg sosial interaksjon – det er jo en svært viktig ferdighet. Jeg mener ikke at de skal «leve nedsunket i sin egen verden» – men for meg er det ikke enten/eller….det er både/og.

    Når det gjelder praksis så er det klart at du har en helt annen erfaringsbakgrunn enn meg, og at det tidvis blir synsing fra min side. På den andre siden har jeg etterhvert ganske mange år på datamaskiner (snart 30 år med bruk i arbeidslivet) så jeg har en ganske god oppfatning av hvordan bruk av IKT kan gjøre ting mer effektivt – også læring. Når det gjelder det at elevene har oppmerksomheten andre steder og at det bare skyldes tilgang på PC med de følger det har synes jeg det blir en veldig generalisering. Man kan ikke bare skylde på PC – dette problemet er sammensatt, PC gjør bare til at problemet blir mer synlig og er det som er lettest å peke på. Jeg kan heller ikke se at det å få med alle nødvendigvis trenger å skje analogt – det kan vel like gjerne skje digitalt som analogt? De trenger begge deler.

    Jeg er enig med deg i at det er håpløst at bruk av IKT ikke blir gjenspeilt i eksamener – hvordan skal man måle digital kompetanse når man skal jobbe alene og med penn og papir? Her burde man snart gjøre noen alvorlige endringer.

    PS: for å vise at også større selskaper tenker i retning av spill: i dag kom McKinsey Quarterly med følgende artikkel: https://www.mckinseyquarterly.com/Strategy/Strategy_in_Practice/Playing_war_games_to_win_2757

  6. Her synes jeg dere begge to har noen gode poenger, men det er likevel på sin plass å se på hvordan man skal bruke dataspill i skolen. Og da er det ikke asosiale aktiviteter som står i sentrum, Knut (noe det nok heller ikke er når elevene spiller på hjemmebane). Dataspill kan brukes til skrive-, lese-, drøftingsoppgaver mm. Og det er slik man må se på det – hva kan vi som lærere få ut av dataspillene? Hva skal vi bruke dem til? Hvis vi ikke har et bevisst forhold til dette, blir heller ikke læringsaktiviteten målbevisst og fokusert. Hvis vi bruker dem bevisst derimot, kan aktivitetene være både læringsrike og sosiale.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s