Skole-hjem-samarbeid?

I dag har jeg lastet ned en pdf fra Edutopia; «Home-to-School-guide» – og den inneholder 10 tips til hvordan man kan styrke samarbeidet mellom hjem og skole.

Jeg har tidligere skrevet noe om dette samarbeidet, et samarbeid som ansees for å være svært viktig når det gjelder elevenes utvikling – samtidig som jeg synes det stilles få krav til oss foresatte. Vi vet liksom ikke helt hva vi skal bidra med og hvordan. Burde man ikke klargjøre dette; snakke om forventinger til hva man skal bidra med (det er ikke sikkert det bare er kakebaking og opprydding før nasjonaldager), om vi føler oss kompetente til å bidra/hjelpe i forhold til hva elevene skal lære og hvordan vi sammen kan gjøre utdanningen av våre barn bedre. Jeg er ikke sikker på om alle tipsene under nødvendigvis vil fungere godt i Norge, men jeg tar med alle ti likevel – og har du andre eller har innspill på de som står under deler du kanskje gjennom å bruke kommentarfeltet?

Tipsene fra Edutopia er som følger (litt fornorsket og delvis forkortet av meg): 

  • Vær der foreldrene/foresatte er. Å holde familien oppdatert på skoleaktiviteter krever mer enn en periodeplan nederst i sekken. Selv om skolen har en hjemmeside hvor man legger ut informasjon er det få foreldre som bruker lang tid på å surfe der, men samtidig vil man finne mange av dem på Facebook. En strategi for hva som skal postes der bør man i alle fall ha, og i tillegg tenke på hvordan informasjonsflyten skal foregå. Sosiale medier tilrettelegger for dialog, men husk at man også må kunne håndtere dette – da må det settes av dedikerte ressurser for oppfølging.
  • Velkommen alle sammen – ja, også de som ikke har norsk som sitt morsmål. Selv om de bør/skal lære norsk bør man tenke over om det er mulig å tilrettelegge informasjon på flere språk. Det trenger ikke å være i form av dyre oversettertjenester, men å gjøre en liten innsats med en digital oversetter kan gjøre stor forskjell. Om ikke alt er korrekt så vil i alle fall mottakeren forstå hovedpunktene (i det store og hele). Slike nett-tjenester kan også være effektive utover det rent trykte – TweetDeck oversetter tvitringer mellom flere språk og kan gjøre språkbarrieren mindre. (min kommentar: også på mobilen og tab’en har jeg oversettelsesprogram – så man trenger ikke investere i ny og/eller dyr teknologi. Tenk på hvordan du selv reagerer hvis du er i et fremmed land og noen prøver å snakke med deg på norsk – du bryr deg ikke veldig om at grammatikken er helt korrekt, du bryr deg om at de faktisk prøver)
  • Være der – virtuelt. Det er mange måter man kan invitere foreldre/foresatte inn virtuelt i klassen. Løsninger som Edmodo (en slags twittertjeneste for klasserommet) gir en mulighet til deltakelse i sanntid. Læringsplattformene kan åpnes for å gi foresatte mer innsyn i hva som blir gjort/produsert (f.eks visningsportefølje/vurderingsgrunnlag)
  • Smart-telefoner/mobiler. Her finnes det en rekke muligheter for å samarbeide med foreldre/foresatte – både i form av gratistjenester og det kommer også nye kommersielle tilbud for samhandling. Det kan være alt fra å sende ut meldinger om foreldremøter, aktiviteter, beskjeder til å utføre spørreundersøkelser. Noen ganger kan det være lurt å sende en kort oppdatering via mobil og så følge opp med epost eller møte. På den andre siden skal man tenke på når man er tilgjengelig og ikke – det må være et skille mellom jobb og fritid.
  • Arranger foredragskvelder, bokklubber, plenumsdebatter med tema skole og utdanning for å få de foresatte med i diskusjonen og for at de også kan holde seg oppdatert på hva som skjer innenfor utdanning.
  • Gjør lesing til en familiesak. Det er så mange muligheter for foreldre, besteforeldre og andre til å bli involvert i bygge opp under leseferdigheter – det handler om å lese sammen. Grunnen til at dette punktet er med i oversikten er at mange familier ikke har råd til å kjøpe bøker, og i USA finnes det veldedige organisasjoner som bidrar med å skaffe bøker for disse. Her i Norge er vel biblioteket et godt alternativ.
  • Hva med å ta samtalen med foreldrene hjemme hos dem? Å møte en lærer kan være en påkjenning for enkelte foreldre, særlig hvis de føler at egne skoleerfaringer ikke er så idylliske. En strategi er å møte disse hjemme hos dem selv for å møtes som mer likeverdige partnere. (min kommentar: lurer litt på om denne praksisen vil virke for eller mot sin hensikt i Norge). Å sørge for foreldre-engasjement er viktig og enkelte skoler tegner nærmest en kontrakt på samarbeidet. Hva slags involvering forventer man av foreldrene? Å være foreldre, kommunisere, delta i frivillig arbeid, læring hjemme, beslutningstaking og deltakelse i samfunnet (min kommentar: også dette lurer jeg på hvordan ville bli tatt i mot i Norge)
  • La eleven lede foreldresamtalen. Foreldrenes oppmøtefrekvens har en tendens til å øke når barna deltar. Eleven får en mulighet til å vise sine presentasjonsferdigheter og til å reflektere over nåværende og framtidige læringsmål. Det blir en mer aktiv hendelse hvor både eleven og de som er ansvarlige for opplæringen (både skole og foresatte) sammen identifiserer styrker og vekstpotensiale og legger plan for framdrift. Dessverre er det mange foreldre som ikke vet hvordan de skal støtte opp under læringen, særlig hvis de selv ikke lyktes godt på skolen – og slike samtaler kan være et verktøy for å vise hvordan de kan hjelpe sine barn med å lykkes. Husk bare å ha fokus på samtalen og ikke på presentasjonen.
  • Få aktive familier. Overvekt er et økende problem, sett i gang tilbud som gjør at hele familien deltar i aktiviteter. (min kommentar: tja, er dette skolens ansvar eller er det de foresattes ansvar – jeg tror at vi har mange muligheter for å være aktive, men at man ikke skal legge ansvaret på skolen)
  • Bygg partnerskap med de foresatte. Når foreldre og skole styrker samarbeidet vinner alle – særlig elevene. Men det skjer ikke uten innsats, og timeplan er ofte full for både foreldre og lærere.

    Noen tips;
    – Kjenn dine mål: er det involvering eller engasjering du ønsker? Involvering handler om å selge ideer som kommer fra skole og myndigheter. Engasjering handler om å jobbe sammen i konteksten å skape tillit og samarbeid. Begge deler har sin plass, men engasjement handler om mer enn å kommunisere datoer eller fortelle foreldre om adferdsproblemer.
    – En annen strategi er å involvere foreldre i hva barna lærer. En måte å støtte prosjektbasert læring er å peke ut en foresatt som er en slags foresattleder for hvert prosjekt. Denne representanten får et koordineringsansvar i forhold til å lage aktiviteter utenfor skolen som har en relasjon til prosjektet, f.eks hvis noen må reise til kommunekontoret for å gjøre et intervju kan kanskje en av klassens foresatte følge eleven/elevene.
    – Oppgaver som involverer å intervjue familiemedlemmer er et annet tips for å få foreldre, besteforeldre og andre mer engasjert i hva som skjer av skoleaktiviteter. Dersom man skaper en kultur for foreldres involvering er en del av pensum skaper man et miljø hvor foreldre føler seg velkomne, hvor de kan stille spørsmål og komme med forslag. 

Reklamer

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s