Archive for januar, 2011

Kjekk liten tjeneste for å sikre epostadressen din mot roboter

Det er ikke til å komme fra at man får mye spam i innboksen, og vi vet jo at roboter søker nettet for å plukke opp epostadresser rundt omkring – og gi oss enda mer spam.

En liten tjeneste som gjør at du i alle fall skal sikres at det er virkelige mennesker som plukker opp epostadressen din, og ikke en robot, er scr.im. Her skriver du inn din virkelige epostadresse og velger evt en tilpasset URL (jeg har ikke uventet følgende;  http://scr.im/evabra). Hvis man trykker på lenka vil ikke epostadressen vises før man har bestått en kontroll – altså for å unngå automatiserte oppføringer.

29.01.11 at 12:29 1 kommentar

Sviktet av solen

Jeg følger opp med en ny «liveblog» av Aftermath – i dag hva som vil skje hvis vår sol plutselig ble flere milliarder år eldre over natta. Kanskje ikke noe lystig framtidsscenario, men jeg må likevel si at jeg venter på at isen skal bli borte og at det skal bli varmere i været…..men ikke fullt så varmt som det som er beskrevet under. Også denne teksten skal en dag danne bakgrunnstoff for noen oppgaver av typen «hva om..» på samme måte som jeg i går lagde for «hvis oljen plutselig ble borte». Pdf av denne teksten finner du på denne lenka.

Sola er så stor at en million jordkloder kan få plass. Lyset og varmen som skapes er varmer vår planet og gir den liv. Men solas drivstoff varer ikke evig, til slutt tar hydrogenet slutt. Vi vil ikke leve da. Sola har en livslengde på flere milliarder år. Men tenk om…tenk om vi måtte tilpasse oss en aldrende sol. Hva ville vi se? Hvor lenge ville vi overleve? Eksperimentet begynner i dag.

Det er en vanlig sommerdag, men over natta ble sola milliarder år eldre. Det er lysere og varmere på jorda. På nært hold ser den uforandret ut, men sola skaper mye mer energi enn i dag. Når sola forbruker hydrogenet som driver den blir kjernen mindre. Når mengden hydrogen minsker, komprimeres kjernen og det økte trykket gjør at flere hydrogenatomer kolliderer (akkurat som sprettballer i ei kasse som blir stadig mindre vil kollidere oftere). Solen skaper mer energi og jorda blir varmere.

Folk på Manhattan ramme s av temperaturer på opp til 55 grader. Jordas gjennomsnittstemperatur har steget med 20 grader. I Australia og Asias byer når temperaturen 60 grader. Fra Egypt til England – ingen del av verden er trygg. Selv de kaldeste stedene på jorda er varmere enn vanlig. På Grønland og Antarktis begynner isen å smelte. Forandringene her påvirker hele verden.

Det tar årevis, men så høye temperaturer kan smelte all isen ved polene. Isen vil renne ut i sjøen. Havnivåene vil øke med mer enn 60 meter. Verden vil rammes hardt. Kystbyer verden over ville oversvømmes. San Fransisco, Los Angeles, Miami og mesteparten av Florida vil bli dekket av vann. I en verden med for mye sol er det også for mye vann. Byer som ikke oversvømmes vil ikke lenger fungere som tidligere. Bambus overtar der hvor det tidligere var bjørk.

Jumbojetfly gjør sitt ytterste for å komme i luften, varm luft er tynnere enn kald luft. For å fly like høyt i varmt vær må jetflyene kjøre raskere. Men den tynne luften gjør det vanskeligere å få nok kraft.

Varmen kan få katastrofale konsekvenser. Byene bråstopper og heten avtar ikke. Overbelastningen gjør at klimaanlegg stopper å virke. Lange perioder med 55 grader er mer enn hva strømforsyningen klarer.

Over hele verden er folk overveldet av den intense heten. Vi kvitter oss med overflødig varme gjennom huden, vi sender mer blod ut i de ytterste hudlagene – derfor blir kroppen rød. Vi kjøler oss ned blodet gjennom fordamping av svette. Men når temperaturen stiger til over 37 grader blir det vanskeligere å kjøle seg. Kroppstemperaturen stiger og hjernene klarer ikke å fungere godt i slik varme, stiger kroppstemperaturen med mer enn noen få grader kan det få dødelige følger. Vedvarende temperaturer på 55 grader er vanskelig for mennesker å håndtere. Tidligere har det vært hetebølger hvor mennesker har omkommet, forskjellen nå er at denne hetebølgen er konstant. Snart vil verden se enda rarere ut.

Sola blir enda varmere. Klima er drastisk forvandlet. Den intense heten gjør at vannet fordamper raskere og blir sugd opp i atmosfæren og tropiske stormer feier over planeten. Men tross alt vannet bidrar regnet til å utrydde visse planter. Årsaken finnes i fjellet hvor det pøsende regnet skaper massiv erosjon. Når det nye fjellet eksponeres, bindes mineraler med karbondioksid. Men planter trenger karbondioksid for å puste. Visse planter som bambus absorberer karbondioksid svært fort og i en varmere verden gror de på nye plasser. Andre planter på den nordlige halvkulen kan ikke tilpasse seg.

Regnet som forandrer planeten kjøler også oss ned. Vannet tar varmen vekk fra kroppen. Mennesket er det dyret som best kan tilpasse seg varmen, men i fuktig vær og 55 grader er det vanskelig å bli kvitt svetten. Under så ekstreme forhold kan kroppen vår miste nesten fire liter vann pr time. Vi har nådd grensen for hva vi tåler og heten gir seg ikke. For å gjøre ting verre konsentrerer byenes betong heten, byene er opp til fire grader varmere enn landsbygda.

For å overleve i en så fiendtlig verden trengs en masseflytting til landsbygda der det er noe kjøligere. I den gamle verden var dette en frukthage, masse epler hvert år. Nå klarer ikke epletrærne seg lenger, det er for varmt. Uansett hadde det vært vanskelig å høste frukten. Arbeider du i varme heves kroppstemperaturen til farlige høyder.

Sola fortsetter mot å bli en rød kjempe. Men før det stiger varmen ytterligere. I den neste fasen utslettes vi helt fra overflaten. I denne verden har sola levd to tredjedeler av sitt liv – det vil ikke skje på tre milliarder år. Hydrogen utgjorde det meste av solas indre, nå er det kraftig redusert. Men selv om det er mindre hydrogen er sola varmere.

Hvis jorda lå i omløp ville økningen i lysstyrke være mindre enn mellom 60 og 100 watt, men lysstyrken påvirker oss ikke slik som varmen. Det er ikke lenger årstider. Temperaturer stiger til over 100 grader. Mennesket kan ikke overleve i denne varmen. Væsken på øynene ville fordampet og blindet oss. Våre lunger klarer ikke 100 grader varm luft lenge. Varmen ville kvele oss. Det er ikke det eneste, magnetosfæren beskytter oss mot stråling. Som et skjold som tar imot for mange slag svekkes magnetosfæren og mer stråling når fram til jorda. Eksponert hud blir raskt ødelagt. Mennesket kan bare overleve under bakken i denne fiendtlige verden. Her beskyttes de slitne menneskene mot de farlige UV-strålene og varmen. Men graver vi oss for langt ned stiger temperaturen med 8 grader for hver 300 meter ned. Vi er fanget mellom den indre varmen på jorda og heten fra sola. Hvis vi vil utforske overflaten kan vi ikke gjøre det uten beskyttelse. Spesialdesignede drakter må til, drakter som skal beskytte mot sola med innebygd kjølesystem og med oksygen. De er hvite for å reflektere sola. Men man må kjempe, de veier mer enn 45 kilo. Det er den eneste måten å overleve på planetens overflate.

Temperaturen er nå over 150 grader. Byene får hard medfart, de er knusktørre. Vann fordamper mye raskere enn under vår nåværende sol. Vann-nivået over hele verden synker. Sola koker bort vann fra jorda. Overflaten er varm som en komfyr. Manhattan er ikke lenger en øy, men en ås. Alt er forlatt. Selv vannet i kloakkens skygge begynner å fordampe. Dører setter seg fast, den intense heten får metallet til å ekspandere. Vann som ligger åpent fordamper, men vann på flaske kan fortsatt finnes. Når vannet varmes opp inne i flaska øker trykket og det stigende trykket gjør at selv ved 150 grader koker ikke vannet. Brusbokser og andre drikkevarer med kullsyre får en annen skjebne. Utrolig varme bygges opp i boksen, karbondioksidet gjør at boksen eksploderer.

Halvparten av vannet i Stillehavet, verdens dypeste hav er borte og vannet er varmt. Havets gjennomsnittlige overflatetemperatur var tidligere 17 grader, nå stiger temperaturen raskt. Selv ikke skapninger som kakerlakker kan overleve. De har ikke lunger og kan leve lenge uten mat. Men heller ikke de tåler den sterke varmen. Når enorme vannmasser stiger mot atmosfæren fortsetter jordas klima sin forvandling. Stadig mer vann fordamper og kondenserer. Skyene strekker seg høyere og høyere mot himmelen. Når sola varmer planeten vokser stormene seg stadig større. Mega-stormer på flere hundre km sveiper inn over planeten. Temperaturen fortsetter å stige slik at regnet ikke lenger treffer jorda, det fordamper før det når bakken. Ennå reflekterer noe av skyene varme, men temperaturstigningen kan ikke stoppes. Selv bambus og gress må nå gi tapt. Plantene overlever ikke den intense heten.

Den utryddede vegetasjonen gjør at de brutale forholdene forverres. Når planter og dyr død frigjøres karbondioksid og vanndamp til atmosfæren. Begge gassene er en del av vår termostat. De holdt varmen fanget på jorda så den var varm nok til å opprettholde liv. Men når planter og dyr forråtner og vann fordamper veldig raskt skaper det en drivhuseffekt. For mye karbondioksid og vann slippes ut, termostaten er ødelagt. Det er over 150 grader og temperaturen stiger. Men enkelte liv overlever lenger enn andre. Cyano-bakterier vil være blant de organismer som finnes lengst. Selv i varmere farvann kan algene suge opp karbondioksid og vann for å leve og produsere oksygen. Når de mørke bakteriene vokser over havene blokkerer de for sola, og uten sollys finnes det snart ikke noe liv der heller.

I en verden av voldsomme stormer der mennesket kjemper for å overleve forsvinner en av de viktigste forutsetningene for liv. Når vegetasjonen dør finnes det stadig mindre oksygen i lufta. Enorme mengder vanndamp reduserer også oksygennivået. Normalt inneholder lufta rundt oss tyve prosent, under disse forholdene synker det til under ti prosent. Det er ikke nok til å puste eller holde liv i en flamme. Når tordenen pisker overflaten og lynet slår ned klarer bygningene seg, det er ikke nok oksygen stil å starte brann. Det som gjenstår av planeten vil forandre seg enda mer.

Sola blir raskt eldre. Den går utrettelig mot sin død. Nå er sola slik den vil være om 4 milliarder år. Jorda som den er i dag går fortsatt i bane rundt sola, men det er en jord vi knapt kjenner igjen. Det er 370 grader varmt, og temperaturen stiger. Det er for varmt til at vi kan overleve. Ikke engang de mest avanserte draktene kan beskytte oss. Vi kan ikke leve under bakken heller. Med slike temperaturer er det slutt for menneskene. Hver eneste liten vanndråpe fordamper på planeten. Havene blir vidstrakte, livløse saltørkener. Når havene fordamper dekkes jorda av skyer som reflekterer solstrålene. Men det blir ikke kaldere, varmen fanges under skyene. Trykket øker også, selv trykkbeholdere vil nå knuses av det enorme trykket. Men selv om trykkbeholdere knuses er det ikke noe som brenner, det er det ikke oksygen nok til. Men alt smelter; plast blir bare en seig masse. Betong har vann i seg fra da det ble bygd, i ekstrem varme fordamper dette med et smell, det gjør betongen tørr og sprø. Selv armeringsjernet inni betongen ekspanderer i den utrolige varmen, og kombinert med den fordampende fukten blir resultatet dramatisk – bygninger faller sammen. Noen historiske monumenter klarer den sterke heten, ikke engang 370 grader skader pyramidene eller Stonehenge. Disse smelter ikke ennå.

Men de voldsomme temperaturene er ikke stabile. Drivhuseffekten blir verre og temperaturen når 1300 grader. Den siste store temperaturstigningen er begynnelsen på slutten. Når temperaturen stiger går stadig mer av vanndampen rundt planeten ut i rommet. Vannet i skyene bombarderes av solstrålene. Oksygenet blir igjen, hydrogenet forsvinner ut i rommet – og dette forvandler jorda ytterligere. Omtrent fem prosent av jordskorpa består av jern og når oksygenet vender tilbake begynner jernet å ruste. Jorda blir rød. Når oksygennivået stiger starter også en annen syklus, det er igjen oksygen nok til å starte branner. Alt som har klart seg til nå settes i brann. Selv uten ild faller pyramidenes kalkstein sammen, Stonehenge smelter – varmen er altfor sterk. De siste etterlevningene av vår eksistens gjenforenes med planeten. Jorda er nå en utbrent, rusten verden. Sola skinner bare 40% lysere enn tidligere. Det som gjenstår av verden fortæres av ild. Sola som ga oss liv har nå brent alt på planeten vår.

Byene er borte, verdenen vi skapte har forsvunnet i denne varmen. Alle former for liv på vår hjemplanet er en umulighet. Nå er sola over seks milliarder år eldre enn den er i dag. Slutten er her ikke bare for liv på Jorda, men for planeten selv. Dypt inne i sola forbrukes det siste av hydrogendrivstoff, en fusjon starter. Den kraftige starten sender deler av sola ut i rommet. Planeten vår brennes til en glatt kule. Solas nådeløse vekst gjør at den alt har svelget Merkur og Venus. Den stigende sola fyller horisonten på det som gjenstår av vår planet. Den er over 200 ganger større enn den engang var. Mennesker vil bare kunne se dette hvis vi hadde unnsluppet jorda og betraktet det fra avstand, kanskje fra Io. Tidligere var Io kald, men også det har sola forandret – også her har temperaturen steget.

I en eksplosjon av ufattelig varme blir jorda slukt av sola…

27.01.11 at 11:16 1 kommentar

Jeg blir så lei av spam….

Jeg blir så lei av alle varianter av spam som handler om å prøve å få noen kroner ut av meg – noen er ganske patetiske i sin form og bærer tydelig preg av å være oversatt gjennom noen av de automatiske translatørverktøyene som ligger tilgjengelig, andre er mer subtile i formen. Eksempelet her er nok av det mer subtile slaget. Litt humoristisk er det forsåvidt (hadde jeg ikke bare vært så lei av slike henvendelser) – det ser jo ut til at jeg virkelig må ha gjort meg bemerket utover landegrensene som får tilbud om å være med i en slik eksklusiv oversikt, men selv alle undersøkelsene utvelgelseskomiteen har gjort viser at de ikke engang har klart å finne fram til mitt fulle navn. De har til og med brukt publikasjoner, hvilke varemesser jeg har vært på og også LinkedIn – for å finne «global movers and shakers» – tenke seg til…..

Jeg har likevel bare lagt denne direkte i søppelmappa og laget regel for at alle framtidige henvendelser herifra skal havne på samme plassen…tror det er en god ide 🙂

26.01.11 at 12:02 Legg igjen en kommentar

Når oljen ble borte

I dag har jeg sett på Aftermath, en TV-serie som går på National Geographic og som tar for seg hva som vil skje hvis vi mister naturressursene. Siden jeg holder på å jobbe med noen oppgaver om Oljefondet var dagens program spesielt interessant – hva som skjer hvis oljen plutselig forsvant. Hva vil skje ned byene våre, med livet, med oss den dagen verden går tom for olje? Jeg gjorde derfor en rask liveblogging mens jeg så på programmet – innholdet i teksten skal jeg bruke mot oppgaver for ungdomstrinnet, men den kan kanskje være interessant for andre også (selv om serien ser det meste med amerikanske øyne). Pdf av teksten kan du hente på denne lenka.

I 150 år har vi utvunnet den fra bakken. Et drøyt, allsidig drivstoff som har gjort vår moderne verden mulig. Oljen som driver bilene, flyr flyene og driver fabrikkene… Vi har utvunnet mer enn en billion fat, omtrent like mye skal være igjen….men plutselig viser det seg at det er ikke mer å hente. Det får katastrofale følger, vår verden vil forandre seg.

Den første dagen etter at oljen er slutt.

I nyhetene snakkes det om at oljen er borte, vi har fortsatt noen reserver lagret. Det er problem med diesel, smøremiddel, tjære – alt som er laget av olje. Tankskip er nødvendige for å flytte olje og mange skip er i sjøen, men nå hjemkalles skipene til hjemlandene. Et enormt hardt slag for USA som er verdens største oljeimportør, selv om de produserer selv er det likevel 8 millioner fat for lite hver dag. Det er lange køer ved bensinpumpene, 2-3 timers ventetid. Siste sjanse, kanskje for alltid, til å fylle opp bilen gjør at prisene øker på bensin. Mer enn 100 000 bensinstasjoner i USA tømmes for drivstoff – det samme skjer over hele verden. Bensinprisen har gått rett til værs.

Mange land har olje i reserve. USA har 725 millioner fat råolje på lager. For å beskytte den må regjeringen ta dramatiske steg. Biler, båter, fly, tog – alle går på drivstoff laget på olje og nå blir togspor lagt tomme, flyavganger innstilt. 4 millioner flypassasjerer kom ikke fram i dag, det samme gjelder gods. Mennesker og varer er strandet.

De økonomiske effektene kommer raskt, en usikkerhet tvinger regjeringen til å stoppe børshandelen. Oljeaksjer er nå verdiløse. Mer enn 400 000 mennesker jobber i oljeindustrien i USA, jobbene er nå borte. De prøver å komme seg hjem på alle mulige vis. Usikkerheten for framtiden er stor. Flere tusen andre fabrikker stenger også dørene. Millioner mister jobbene sine. Uten olje er det ikke stål, uten stål blir det ikke bygninger, biler. Olje er et av de mest effektive og allsidige drivstoffene på jorda, kan bli alt fra tannpasta til leppestift til plast og polyester – nå er alt borte. En enorm kjedereaksjon begynner. Mangelen på olje lammer snart alle deler av livet vårt. Sykehusene, maten, energien…og krisen har bare så vidt begynt.

Fem dager etter at oljen ble borte.

Unntakstilstand, børsene er stengt, arbeidsløshet over 30%. Bare fem dager etter at vi gikk tom for olje og selv de mest grunnleggende behov kan ikke lenger møtes verden over. Sentrallagre med matvarer er stengt siden oljen tok slutt. Storbyer rammes hardest av at varer ikke leveres. Før krisa inngikk et besøk i matbutikken i hverdagsrutinen. Nå beskytter væpnede vakter butikker der det er mat. 30 prosent av frukten og grønnsakene ble tidligere ikke solgt pga småfeil, men nå selges alt. Nesten en fjerdedel kom fra andre land, det var fem dager siden, nå begynner maten å ta slutt.

Gårdene har også for mange munner å mette. En voksen ku spiser 45 kg fôr hver dag, en gris 3,5 kg. Nå leveres det ikke lenger fôr. Disse dyrene vil gå sultne.

Det skjøre kraftnettet bryter sammen. For å skape strøm kreves kull, førti prosent av jordas strøm kommer fra kullkraftverk. Alt kullet kommer med tog. I dag går ikke togene, strømbrudd rammer Nord-Amerika, men av alle delstatene rammes Florida mest. Florida er i større utstrekning avhengig av strøm som kommer direkte fra olje.

Store sykehus har reservegeneratorer, men de drives med diesel. De mørke nettene skjuler en verden i forandring. Lov og orden har kollapset. Plyndrere leter etter ting som er etterlatt. Mennesker er desperate, men de leter ikke alltid etter mat. Smøringsolje, diesel – dieselmotorer kan drives på matolje, både ny og brukt, og er mer effektive enn de som går på bensin. Så lenge det fins matolje kan dieselkjøretøy fortsette å kjøre.

30 dager etter oljen forsvant.

EU har overtatt kontrollen over fly og tog. Bensinrasjonering for matvareleveranser – enda mer enn før. Regjeringer verden over går i gang med drastiske tiltak. Oljereserver forvandles til diesel til tog. Kull kjøres til kullkraftverk. En viss strømforsyning opprettholdes. Tog transporterer mat til sultne byer, men å frakte mat tærer på reservelageret. Reservene vil bare vare de neste 11 måneder.

Biler vil kanskje aldri finnes i like stort antall på veiene. I dag (2010) er det mer enn 235 millioner bensindrevne biler i USA. Men landet trenger biler, det er bokstavelig talt bygd for biler. Halve USA bor i forsteder, og det meste av det som konsumeres der blir tilkjørt. Det enkle forstadslivet holder nå på å forsvinne…

Et land bygd for biler er i desperat behov for alternativer. I Midtvesten sår man en ny avling. Åkerland hvor man tidligere dyrket frukt og grønnsaker brukes nå til å dyrke raps. Olje kan utvinnes av raps og brukes som drivstoff. Mais kan bli etanol, et alternativt drivstoff for bensindrevne biler. Områder er satt av til slik dyrking. I Brasil har de gjort dette lenge allerede. De lager etanol av sukkerrør. Tusen elbiler er allerede på gatene i USA, på en planet uten olje kan de meget godt være framtiden. Men for å nå den framtiden vil verden måtte tåle en mørk og farlig vinter.

Fem måneder etter oljen forsvant.

Staten har overtatt tre store bilprodusenter for å lage flere elbiler. Landbruksdepartementet har plan for å plante sukkerrør i vinter for å påskynde etanolproduksjonen. Matleveranser til flere store byer er redusert til annenhver dag. I store byer har sentrallagre for mat blitt stengt. Lange køer dannes ved jernbanestasjonene når matleveransene kommer. Tørrmelk og ris har erstattet ferske varer. Men maten i byene strekker ikke til. Matleveranser, kulltransport, brannbiler og andre redningsfartøy får ennå drivstoff fra lagrene, men nesten alt annet står stille. For at de siste fatene skal holde så lenge som mulig har man ytterligere redusert forbruket. Men uten gjennomførbare alternativer vil det i løpet av noen måneder være slutt på matleveransene. Mat blir ført inn, men søppel blir ikke ført bort. I denne nye verden er søppelhenting en luksus.

I Saudi-Arabia er det økonomisk katastrofe, 90% av inntektene kom fra oljen – nå har den økonomien kollapset. Japan importerte tidligere 60% av maten, nå vil befolkningen i et av verdens mest velbergede land sulte.

Folk eksperimenterer hjemme for å finne drivstoff, det er farlig men hvis det går kan mennesker reise igjen og forlate byene om de må. Med det virker bare for de bilene som går på diesel. Disse metodene kan ikke holde dieselkjøretøy på veien lenge.

Alle enkle drivstoffalternativer står foran utfordringer. Soyabønnehøsten er dobbelt så stor som vanlig, men dekker mindre enn 1% av behovet før oljen tok slutt og neste leveranse kommer først når neste avling kan høstes. Drivstoffet er sesongbetont. Regjeringer står overfor vanskelige valg; skal neste års avlinger brukes som drivstoff eller mat. Sult er ikke det eneste problemet. Sykehus går tom for ting som lages av olje, f.eks. gummihansker, legemidler, vaselin, plastfrakker. Uten dem sprer legemiddelresistente bakterier seg raskere.

Tross et helsevesen som sliter overlever enkelte fortsatt i byene, men nå finnes en annen fare. De mange transformatorbrannene som tidligere bare var en uleilighet blir nå en katastrofe. Etterlatte biler gjør det vanskelig for utrykningskjøretøy. Vinteren kommer også og gjør det ikke bedre. 

Over hele den nordlige halvkule må mennesker ta valg, bli i sultne og farlige byer eller forlate dem. Masseutvandringen fortsetter, folk flykter fra byene, i busser, til fots, med sleder. Når temperaturen synker forlater hundretusener de store byene. I Europa går ferden mot Middelhavslandene, de oversvømmes av innvandrere som vil unngå kulda. I byene de forlater er det flere millioner biler. Selv de kjøretøyene som gikk på matolje er forlatt. I kulda blir oljen tykk og klissete. Drivstoffledninger og motorer tetter seg. Ingen mennesker, ikke noe drivstoff, ingen mat. Byer i nord blir øyer av betong og glass, isolert av snø. I et desperat forsøk på å overleve søker enkelte seg til landsbygda. De bærer med seg alt de kan, holdbar mat å leve av gjennom vinteren. De kan bare spise det de har med seg, eller det de kan jage og fange.

 1 år etter oljen forsvant.

Sulten er verre enn tidligere. Havnene ligger øde, de stenges overalt. Internasjonal handel finnes stort sett ikke lenger. Bensindrevne biler fra en svunnen æra blir ikke levert. Verdens hærer har mistet sin styrke. Nå står mange stridsvogner og fly forlatt. De er ganske enkelt for dyre å bruke. Redningsfartøy drives mer og mer av etanol utvunnet fra planter. Motorene på redningsfartøyene trenger ikke ombygges, en enkel konvertering er nok. Selv om etanol driver redningsfartøy er det ingen universalløsning for resten av verden. 

Regjeringer verden over har i stor utstrekning gått vekk fra etanolproduksjonen, det dekket lite av behovet og tok fra folk maten. Færre biler har vært til glede for noen – færre dyr drept i trafikken. For mange arter er dette året starten på et oppsving i bestanden. Dyrene på gården har det verre. Industrijordbruket fikk ikke levert for og gårdene ligger nå øde. Flere hundre millioner kyr, griser og kyllinger er døde. På landsbygda begynner framtiden å ligne på tidligere tider, vi spiser det vi dyrker. Verden over har maten blitt stadig mer lokalprodusert. By-jordbruk fester seg. I forstedene planter familiene alt de kan. 

Man har ikke materialer å bygge med. Influensaen sprer seg fortsatt. Alle sliter. Karanteneområder opprettes. Sykehusene er vanskeligere å nå og trengs mer enn noensinne. Mennesker som har spart bensin til nødsituasjoner får nå sjokk. Bensin kan ikke lagres, kjemikaliene som holdt bensinen fersk har oppløst den og den er nå verdiløs. En verden som tidligere var så tett knyttet sammen faller fra hverandre.

10 år etter oljen ble borte.

Prisen på litium til batterier har nok en gang gått i taket. Uroligheter og unntakstilstand. En folkevandring uten sidestykke. Selv i verdensrommet skjer det nå forandringer. Oljen som tidligere sendte opp raketter er for dyrbar til å brukes til dette. Kommunikasjons-satellitter blir ikke lenger erstattet. 

Men i en verden uten olje er kasserte elektronikkprodukter en ressurs. Det som en gang ble kastet er nå svært verdifullt. Brukte mobiltelefoner inneholder både gull, kobber og sølv – viktige materialer i en verden uten handel. Det er ikke bare elektronikk. Plast varer i flere hundre år, flasker og containere blir nå samlet og brukt på nytt. Folk resirkulerer som aldri før -i både liten og stor skala. 

Nitti prosent av et skip kan gjenvinnes for stål, det gir billige råmaterialer. Deler plukkes fra containerskip. Ikke alle skip demonteres, flere hundre går på bio-diesel. 

I Bolivia har de litium i landets saltørkener. Litium er hovedkomponent i de mest effektive batteriene og verden tørster etter alternativer til strøm. Bolivia er nå supermakt, det nye Saudi-Arabia. 

Men det finnes ikke nok biodrivstoff til å gjenopprette verdenshandelen. Et annet alternativ undersøkes imidlertid, alger; man kan utvinne olje og det gir mer energi enn andre typer biodrivstoff. Det er også rensligere – men selv dette strekker ikke til for å få oss opp i luften. Trafikkfly både for last og passasjerer er fortsatt for dyrt. Andre transportmidler frakter fornødenheter til verdens sykehus. Omtrent to millioner trailere er på veien. De har med hansker, sprøyter og plast laget av naturgass. Sykehusene er nå renere og sikrere – et steg framover for byene. Tidens hjem har gjennomgått en totalforvandling. Menneskene er hardt rammet. Samfunn er splittet. Familier har mistet nære og kjære. Eksperter varsler om at naturgassen minker og de advarer mot at kullreservene begynner å bli brukt opp.

40 år etter at oljen ble borte.

Kampene fortsetter rundt om i verden. Det første fly på biodrivstoff er i lufta. Himmelen over den nye verden er merkbart renere. Det har ikke vært fly på 40 år og bensindrevne kjøretøy er borte. Fabrikker som brukte olje er nedlagt. Mange tonn forurensing har forsvunnet hvert år. I Nord-Amerika har mennesker kommet tilbake til noen av de store byene. De har forvandlet husene, forlatte leiligheter er gjort om til drivhus. Det som var industriby har blitt jordbrukssamfunn. Folk har tatt tilbake parkeringshus og parker og dyrker i dem. Central Park i New York er nå en kjempemessig bondegård. Denne byen spiser det den dyrker. 

Tiden med store matleveranser til forstedene er over. Butikker ligger glemt og forlatt. Bensin har helt forsvunnet. Oljereservene er uttømt. Det finnes biler på veiene, men de er annerledes enn før. De er mye lettere og går på strøm, de har karosseri av karbonfiber som er lettere enn metall. Men kjøretøyene er dyre. Tilgang til litium er fremdeles begrenset. For å få fart på skipstrafikk har verden gått over til biodrivstoff laget av alger. I Nord-Amerika er enorme bioreaktorer bygd, alger framstiller alt drivstoffet landet trenger. Strøm driver stadig flere transportmidler, eltog forbinder folk verden over. Byer vokser opp langs togsporene. Andre byer er forlatt. 

Oljen førte til økning av befolkning, økt matproduksjon og økt handel. Uten olje har vi fått en forandring – alt ser annerledes ut. At en eneste ting ble forandret, forandret alt.

25.01.11 at 17:33 1 kommentar

Hvordan raskt lage en powerpoint med utgangspunkt i word

Har du noen gang tenkt at du skulle ha laget en Powerpointpresentasjon med oversikten du hadde i Worddokumentet, og på en slik måte at det raskt ble produsert en slide pr overskrift og at underpunktene kom fint med på hver slide? Selv om du ikke har tenkt på det tidligere så kanskje denne lille videoen kan gi deg et tips til å gjøre dette på en smart måte 🙂

I videoen skriver jeg først inn noen punkter som skal være med, markerer dem (bruker ctrl-tast for å kunne velge flere som ikke er i rekkefølge) og markerer ulike typer overskrifter slik jeg vil ha det. Deretter trykker jeg på funksjonen Send til Powerpoint og på 1-2-3 er det laget en presentasjon hvor det er laget en slide for hver hovedoverskrift og hvor punktene kommer fint under. Nederst i innlegget finner du ut hvordan du legger til funksjonen Send til Powerpoint i verktøylinja for hurtigtilgang i Word dersom du ikke har den der fra før.


Hvordan legge til funksjonen Send til Powerpoint.

Funksjonen Send til Powerpoint har du sannsynligvis ikke oppe som standardfunksjon i utgangspunktet. Jeg har den i det som kalles verktøylinje for hurtigtilgang som du finner i øverste venstre hjørne når du jobber i word 2010.  Klikk på pila og velg flere kommandoer.

I det neste skjermbildet velger du kommandoer som ikke er på båndet, blar deg ned til du finner funksjonen Send til Microsoft Powerpoint, markerer den og trykker Legg til og avslutter gjennom å trykke OK.

25.01.11 at 00:02 4 kommentarer

Når blir Norge et d-land?

Jeg har sittet og lest litt om Danmark3.0 som bruker begrepet d-land (digitalisert land) om framtidens Danmark, og spørsmålet mitt er når Norge også skal bli det. Jeg synes arbeidet som de holder på med i Danmark er interessant, ikke minst fordi de ikke forholder seg til teknologi i seg selv – men mer at de ser på hvordan teknologien kan sette igang endringer i samfunnet. Man har satt sammen grupper med kompetanse innenfor området, men alle skal ha sin mulighet til å komme med sin mening – ikke helt ulikt det jeg syntes skjedde her hjemme med prosjektet «Delte Meninger«, også der var det mange blogginnlegg og kommentarer (jeg synes nok ikke at «Samarbeid for Arbeid» har fungert like godt, men det er nå min personlige mening). Danmark3.0 har fem hovedtema;

  • utdannelse og forskning
  • trygghet og sikkerhet i samfunnet
  • energi, miljø og klima
  • iverksetting, innovasjon og sysselsetting
  • helse (sunnhet)

Mest interessant for meg er nok utdannelse og forskning; og på bloggsiden for dette tema sier elever bl.a at de savner lærere som ligger foran dem når det gjelder bruk av IKT (og ønsker også «videonotes» – tør jeg nevne video-opptak i OneNote her….ja, det gjør jeg!), utdanningsministeren sier at bruk av IKT skal gi lærerne mer tid til elevene gjennom å bruke mindre tid på rutineoppgaver og det er innlegg om at vi fortsatt ser på digitale verktøy som om det skulle vært en utvidet skrivemaskin.

Dette siste fører meg litt over på en helt annen artikkel, nemlig en svensk: «Bristande digital kunnskap är allvarligt. För alla«. Her pekes det på at manglende digitale ferdigheter faktisk allerede har begynt å gi seg  utslag i at alle ikke får de samme rettigheter, det er ikke likt for alle. Et par av sitatene jeg gjerne vil vise fra denne artikkelen er disse utsagnene:

De digitala strategierna sker fortfarande alldeles för ofta oerhört slumpmässigt och dessutom ofta med en rudimentär kunskap om den egentliga påverkan på den verksamhet man bedriver. Implementeringen sker ofta med extremt fokus på bara teknik. Kan jämföras med att använda ett språk genom grammatiska termer.

När min sons skola inte har strategier för hur lärarna ska förhålla sig till nätet skapar det sämre utgångspunkt för mitt barn och rustar honom sämre för sin framtid än den skola som har det. Om jag som t.ex. cancerpatient inte bloggar riskerar  jag redan idag att få sämre vård.  Om ”min” politiker inte bloggar eller twittrar citeras inte de i CNN…. politiker, företag eller kunder som inte använder sociala medier minskar för varje dag att hamna på journalisternas radar. Befinner vi oss i en rättssal kan rättsprocessen påverkas av att de inblandade inklusive domaren inte förstår nätet eller ens ny teknik (hur t.ex. mobiltelefoner kan live-sända en pågående förhandling).

Artikkelforfatteren peker også på noe som jeg synes er viktig å trekke fram – at de som er redde for å ta ibruk denne teknologien faktisk er de som kommer til å bli taperne – og det skal vi ikke glemme.

24.01.11 at 13:28 1 kommentar

Det var en gang….

At utviklingen går raskt kan vi vel alle være enige om, og de som vokser opp i dag har faktisk ikke sett mye av det som har kommet og forsvunnet av teknologi – selv i min levealder. Mine egne barn har fått med seg VHS-kassetter, men hvor mye ser du av det i dag – og jeg husker godt første gang jeg så en videospiller i et privat hjem….det var imponerende da. Jeg husker min første kassettspiller, og jeg har fortsatt LP’er selv om jeg ikke har platespiller lenger. Det er kanskje ikke alltid så lett å forstå hva disse «gamle» sakene har vært brukt til, og her en liten video som viser akkurat dette:

24.01.11 at 11:37 Legg igjen en kommentar

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 509,683 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry