Informasjonsinteraksjon vs informasjonsdistribusjon

Som jeg så vidt nevnte i forrige blogginnlegg var jeg skuffet over hvordan Udir la fram sitt syn på eksamen/vurdering/IKT-bruk – i alle fall ble kontrasten til foredraget rett i forkant stor (det danske med Steen Lassen – se også denne artikkelen hos BBC). I det danske foredraget så jeg mange av de tingene jeg ellers snakker om; man må innse at IKT har kommet for å bli og den måten man tradisjonelt tenker oppgaver på må i en del tilfeller omdefineres – i tillegg til at undervisning og eksamen må sees i sammenheng, ikke at man gjør noe i undervisning og noe helt annet til eksamen.

Man må tenke mer på å bruke problemløsning som læring framfor å gjenfortelle kunnskap. Samtidig handler det om å bruke IKT der det har styrke – og det er her jeg mener at tenkingen ofte blir feil, vi tenker mer på hva slags verktøy vi har og hva vi skal bruke det til enn å tenke hva skal læres og hva vil derfor være fornuftig å bruke. Ser man på blogginnlegget mitt om hva jeg holder på med om dagen ser dere at kurset jeg skal ha torsdag denne uka har følgende progresjon: her er caset, hva skal være læringsmål – og først da: hvilke digitale verktøy kan være fornuftig å bruke (og riktignok trenger man noe kunnskap om ulike verktøy først, man må lage seg en digital verktøykasse).

Ofte synes jeg at konferanser gir et overfladisk og overordnet syn på problematikken – jeg savner ofte de håndfaste tingene selv om det er lyspunkter. Det er ikke annerledes enn andre ting man skal lære; et lite overblikk, men så praktisk bruk – så her skal jeg forsøke å konkretisere gjennom noen eksempler jeg har hørt og ting jeg tenker selv:

Danskene ga ut materiale (riktignok en del på CD-rom og det skjer vel i enkelte norske skoler/fag også) – de syntes det var greit at elevene klipte og limte fra teksten…og her kommer det man skal bite seg merke i: FORDI man slapp å skrive teksten på nytt når man f.eks skulle sitere – det handler IKKE om plagiering…oppgavene var laget annerledes, ikke oppgaver hvor svaret kan finnes i teksten og kan klippes og limes – derimot bruke informasjonen man finner til å gi svar. I tillegg til materiellet distribuert på cd var det i noen tilfeller også mulig å hente informasjon på internett. Noe av det jeg likte var at man også ga ekstrastoff for de som ville bruke flere kilder enn minimumskildene som var presentert. 

I matematikk/økonomi kunne elevene få tilgang til datasett som man kunne gjøre ulike beregninger med – da er det både at man forstår konseptene og at man klarer å bruke verktøyet, f.eks ved å bruke scenariobehandling i Excel (hva skjer hvis….). Da blir det en testing på kompetanse og bruk, ikke bare reproduksjon og repetisjon.

Steen Lassen viste også et eksempel fra muntlig eksamen; her fikk elevene en presentasjon av en virksomhet som de fikk gå gjennom i forkant – videointervju, regnskap, strategiplan osv….men ingen spørsmål. Elevene måtte selv finne ut hva problemene kunne være – og komme med forslag til løsninger.

Dan Meyer er inne på noe av det samme i foredraget «Math class need a makeover» som du finner på TED.com. Han mener at den tradisjonelle tilnærmingen som man finner i lærebøker gir fem hovedproblemer:

  • Mangel på initiativ – de kommer ikke i gang selv, og når du har forklart ferdig er det mange som må få det forklart på nytt
  • Mangel på utholdenhet
  • Mangel på «lagring» – etter noen måneder må du forklare på nytt, de mangler «knagger» å henge kunnskapen på
  • Motstand mot tekstoppgaver
  • Ønske om å få en formel – få noe som kan reproduseres til lignende problemstillinger, få enkle løsninger som gjør at man bare dekoder lærebok uten å forstå konseptene

Han mener f.eks at en standard tekstoppgave inneholder i gjennomsnitt tre faktaopplysninger som kan settes inn i en formel, f.eks den er x cm høy/bred/dyp – i tillegg til mye unødvendig tekst. I det virkelige liv kommer ikke problemstillingene på denne måten, her må vi gjerne finne og/eller sortere ut relevant informasjon som kanskje til og med gir noen uventede opplevelser. Han sier at hvor ofte får vi i det virkelige liv presentert alle faktaopplysninger og en henvisning til hvor vi kan finne lignende problem eller eksempler for å finne løsningen…

Dan Meyer siterer også Einstein når det gjelder forståelse:

Formuleringen av et problem er ofte mer essensiell enn løsningen, løsningen handler bare om matematiske eller eksperimentelle ferdigheter.

Meyer har noen stikkord til hvordan han mener undervisning bør være:

  • Bruk multimedia – vis ting i virkeligheten, ting de kan relatere seg til, ting som gjør elevene interesserte og nysgjerrige
  • Oppmuntre til intuisjon – utvikle problemløsningsstrategier gjennom erfaring
  • Still de korteste spørsmålene du kan – et tekststykke gir kanskje alle elementer man trenger til å sette inn i en formel, slik er det ikke i den virkelige verden. Ikke gi alle svarene, men la elevene finne ut hva slags informasjon man trenger
  • La elevene lage problemstillingene – henger sammen med punktet over og gir konseptforståelse, ikke bare ferdigheter i reprodusering
  • Vær mindre hjelpsom – la dem finne ut ting på egenhånd, ikke si at dette problemet er det samme som man ser i eksempel x, la dem finne ulike strategier for problemløsning

Noe av det samme var George Siemens inne på i sitt foredrag på skolelederkonferansen, han mener vi må ha fokus på informasjons-interaksjon og ikke informasjons-distribusjon.

Et eksempel som jeg pleier å bruke er et jeg har laget selv (og her var jeg riktig fornøyd med meg selv) – og jeg synes den oppsummerer godt det som står over (jeg kommer under her til å gjenta elementer fra et tidligere blogginnlegg dersom dere synes dere har sett det før):

I forbindelse med vulkanutbruddet på Island skulle jeg lage oppgaver. En av oppgavene jeg lagde var:

«Du står i Oslo, men skal på et viktig møte i Trondheim (og skal fly dit) – og så skjer vulkanutbruddet på Island. Hva gjør du nå?»

Skal vi se det opp mot digital kompetanse så handler dette først og fremst om problemløsning ved hjelp av IKT, og som dere ser av teksten under er jeg ganske tro til utgangskonseptet øverst på siden: her er caset, hva skal læres/aktuell kompetanse – deretter hvilke digitale verktøy er aktuelle å bruke.

I tråd med Meyer sine punkt over; for det første var det brukt multimedia – i TV2Skole-sendingen var det brukt film fra utbruddet, intervjuer og reportasje om at flyene stod på bakken. Spørsmålet over er kort – og i tråd med Meyer sin tankegang, særlig kortere enn dette kan det neppe gjøres. Hva så med problemstillingene – her må elevene finne ut hva de kan være selv, og de må også ta i bruk kunnskaper og erfaringer de har fra tidligere. Riktignok skrev jeg en forklaring til lærer, men det er viktig at elevene selv ser problemer, hva de mangler av informasjon og finner måter å løse det på – altså i tråd med det siste av Meyer sine punkt.

Spørsmål nr 1 bør være; går flyet mitt til Trondheim? Neste spørsmål er logisk: hvordan finner jeg svaret? Dette handler om digital kompetanse i stor grad; hvor skal jeg søke, hvor ligger informasjonen, er informasjonen jeg finner korrekt og relevant. Vi vet at de fleste googler og bruker wikipedia for å finne informasjon, men i dette tilfellet er ikke dette noen god måte å løse problemet på. Kanskje noen elever samarbeider – også en viktig kompetanse; bruke nettverk og samhandling rett og slett fordi to hoder tenker bedre enn ett.

Hvis flyet står på bakken er det to mulige alternativer; må jeg være fysisk tilstede i Trondheim eller kan jeg være virtuelt til stede. Begge deler har fordeler og ulemper, og en refleksjon rundt dette mener jeg absolutt hører med til å lære noe av situasjonen og man kan relatere det til det virkelige liv. Ofte er det gevinster gjennom å arbeide virtuelt – spare reisetid og kostnader, og man kan kanskje ha hyppigere oppfølging enn om man reiste fysisk evt om man faktisk kan avklare flere ting når man raskt kan ta kontakt. Her kan man lage regnestykker og dette handler både om økonomi, teknologi og strategi – nødvendig kunnskap i arbeidslivet som ikke vil bli mindre aktuelt i framtiden. I tillegg kan man se på de ulike verktøyene man kan bruke her; holder det med å ringe eller skal det være videokonferanse, skal vi bruke skype eller msn – eller er det andre alternativer som er mer fornuftige + fordeler og ulemper med de ulike.

Det andre alternativet vil være at man fysisk må være tilstede; og her er det igjen å formulere problemet – hvordan finner jeg ut hva jeg kan reise med, hvor søker jeg informasjon og sikrer at den er relevant og sann. Man kan bruke informasjonen til andre ting også – å lese en tidstabell er kompetansemål i matematikk, f.eks når går toget/bussen og når kommer jeg fram. Eks andre regnestykker; gjennomsnittshastighet/pris pr km/hva er lengste eller korteste reisevei i luftlinje/tid/km. Miljø kunne man diskutert – hva er mest miljøvennlig , hva tror man (intuisjon) og hva er fakta… og alle disse kan man koble digital kompetanse på i forhold til bruk av digitale verktøy; lage diagram, sette opp regnestykker/formler, lage presentasjoner osv.

En annen mulighet som dukket opp i forhold til fysisk reise var henvendelsene som kom i sosiale medier på denne tiden; jeg står her og skal dit – er det andre som skal samme vei/samkjøring…Her kan man igjen trekke inn digital kompetanse rundt dette med både samhandling i sosiale medier – hvilke finnes og hvordan bruke dem, personlig sikkerhet – hva bør jeg skrive, tenke på, forholde meg + fordeler og ulemper ved å reise på denne måten. 

Figuren under har jeg vist tidligere, men synes det er like aktuell i forhold til spørsmålet om hva digital kompetanse er – du får avgjøre selv om du synes teksten over samsvarer med bildet under:

Advertisements

3 comments

  1. Som sagt på Twitter; liker godt fokuset ditt på problemløsning og ikke gjenfortelling 🙂

    Helt enig i at problemløsning er idealet, et undervisningsopplegg og eksamen som legger vekt på problemløsning i virkelighetsnære situasjoner er best.

    Oppgaven om vulkanutbruddet er fengende!

    I mitt felt, lege- og sykepleieutdanning, er det også et viktig kontrollaspekt i eksamen. Når en går til lege med barnet sitt skal en vite at legen kan nok. Universitetet må bruke eksamensformer vi vet er pålitelige til vurderinga.

    Jeg er bekymret for at en eksamen som legger vekt på problemløsning kan ha høyere risiko for falskt positive eller negative resultater – at vi ikke er flinke nok til å formulere problemløsningoppgaver som gjør at vi er sikre på at alle som består dem kan nok.

    -dette er uferdig tenkt – har du tanker videre om dette, Eva?

  2. Takker for kommentar. Jeg skulle ønske jeg hadde noen fasitsvar på hvordan man skal sikre at man faktisk får målt det man bør og skal måle, men det har jeg ikke. Jeg mener heller ikke at man ikke skal måle kunnskap i det hele tatt, det er viktig at man har noe basiskunnskap for å i det hele tatt kunne drive problemløsning – så egentlig er det ikke noen motsetning mellom kunnskap og kompetanse, utfordringen ligger i det å kunne måle begge deler.

    Jeg har en tro på at det å bruke reelle situasjoner som utgangspunkt vil kunne danne et fundament for å måle både kunnskapen og evnen til å måle kunnskapen. Det er vel litt det samme som i helsevesenet, man må kunne ta imot en pasient og gjennom «problemløsning» og bruk av basiskunnskaper kunne finne ut hva som er galt med pasienten. Det jeg er mer bekymret for er hvis man teoretiserer for mye – akkurat som om man gjennom et legestudium bare skulle lese bøker og aldri se en pasient.

    Jeg har lyst til at de skal bruke kunnskapen de tilegner seg, og derfor prøver jeg å lage oppgaver slik som vulkanoppgaven de nevner. Den er i kontekst som er virkelighetsnær og her må man ta i bruk kunnskapen man har (f.eks innenfor digital kompetanse kunne gjøre nettsøk, finne relevant informasjon og bruke den – men også bruke f.eks kompetanse fra matematikkfaget til å kunne lese rutetabeller og beregne både tid, penger og snitt). Riktignok er det oppgaver av typen tekstlige oppgaver i f.eks matematikkfaget, men jeg har lyst til at oppgavene skal skape relevans for elevene – at de kan kjenne seg igjen i situasjonen og lære seg hvordan de kan løse dem…uten å bare reprodusere en formel. Å lære dem til at det er flere veier for å nå målet bør også være viktig lærdom.

    Jeg synes også tanken om ikke å ha eksamen er forlokkende ut fra at man over tid skal vise hva man kan framfor at man skal måles på en besvarelse på en gitt dag – men tror det er langt fram dit.

  3. å ikke ha tradisjonell eksamen er en vakker tanke ja. På idénivå er jeg veldig fascinert av Phillipp Schmidt mfl sin artikkel om peer-basert evaluering. http://www.irrodl.org/index.php/irrodl/article/view/641/1389 Ute i arbeidslivet er det kanskje noe sånt som avgjør hvem som får hvilken jobb? Hva en viser over tid i en jobb blir mye mer relevant enn hvor mange poeng man fikk til en eksamen.

    I hverdagen er jeg imidlertid en ivrig forkjemper for tradisjonell skriftlig eksamen: Gjerne med en del problemløsningsoppgaver, men også en del oppgaver der noen svar er entydig gale for å kunne begrunne strykkarakter greit.

    Jeg husker ikke om dette er publisert noe sted, men har sett ferske datamaterialer fra naturvitenskaplige fag i en helsefagsutdannelse i et nordisk land som viser at mappeeksamener (virkelighetsnær problemløsing med kilder tilgjengelig) har en tendens til mye lavere strykprosent enn skriftlig eksamen (problemløsing og kunnskapsgjenkalling uten kilder)

    Min første reaksjon på disse tallene er å bli veldig skeptisk til mappeeksamener: Jeg tror ikke minimal strykprosent på høyere utdanning er noe sunnhetstegn. Det kan tyde på at det i disse rettebunkene er vanskeligere for sensor å skille ut hvilke studenter som trenger å arbeide mer?
    Liten risiko for stryk vil kanskje få studentene til å lese og jobbe mindre med stoffet?

    Men antakelig finnes det andre måter å se dette på?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s