Liveblog skolelederkonferansen: George Siemens; Knowing Knowledge

I dag hører jeg på George Siemens på skolelederkonferansen. Han starter med oppbyggingen av tradisjonell undervisning. Hva skal teknologi gjøre, hva gjør mennesker bedre enn en datamaskin. Vi skal også snakke om hvilke ferdigheter lærere trenger og hva som er bra og dårlig i dagens system.

Tradisjonell undervisning: Man har kjerneelementer, bøker, video, demonstrasjoner – organisert i en bestemt form. Struktur på innhold er satt i et system før man begynner. Hva er det slike systemer gjør bra?

What is at play here? What are the assumptions being made?

Hvis man vil skalere opp utdanning, utdanne flere hvert år – da trenger du en struktur som kan skaleres. Slike systemer har svake punkter også. Viser en figur; i ene enden myke elementer (menneskelig, fleksibel) og i andre enden de harde elementene (maskin, ufleksibel). Sier at er du programmerer så kan du gjøre mye med maskindelen, legge inn ny funksjonalitet osv – mens for sluttbruker er det mer ufleksibelt. Det betyr at systemene kan være hardere eller mykere og forskjellen ligger i hvilke ferdigheter brukeren har.

What does technology do well?

Hva gjør teknologi bedre enn mennesker? Dette er et spørsmål man ikke stiller ved integrering i skolen eller annen organisasjon. Hvis du vil ha en maskin til å gjøre noe som mennesker gjør bedre eller omvendt – da har man et problem. Vi vektlegger struktur, måling osv. Vi er et samfunn som vektlegger teknologi. Teknologi er hardt, strukturert og ufleksibelt. Teknologi har vært en forlengelse av den fysiske del av verden. Nå er vi på vei inn i en periode hvor vi utvikler verktøy for å utvide tanken/hjernen – vår evne til å «tenke sammen». Et annet attributt med teknologien er at den kan reprodusere seg selv (illustrert med et samlebånd med biler) – det er litt dette vi ser i skolen også sier han. Stiller spørsmål om vi på denne måten investerer pengene på en god måte – får vi det resultatet vi ønsker?

Skalering; snakker om hvor mange videoer som blir lastet opp på YouTube – og at dette bare øker og øker. Trekker sammenligninger til Gutenberg – han fikk skalert opp en ide, boktrykkerkunsten.

Standardisering er et annet punkt; det samme med systematisering. Man må følge reglene for å få resultatet du forventer. Teknologi vil derfor gjøre utdanningssystemet «hardere». Kreativitet og innovasjon er kritisk i en kunnskapsøkonomi. Struktur vs fleksibilitet er derfor en utfordring.

Den store informasjonsmengden gjør at vi får ut mer og annen informasjon enn tidligere, bare pga størrelsen. Viser eksempel fra Amazon – oppkjøp, anbefalinger basert på hva andre har kjøpt tidligere.

Et skifte av kontroll – hvis elevene har en bærbar PC kjemper du mot nettet med å få oppmerksomhet. Snakker om mulighetene som nettet gir oss i dag, hvordan klarte vi å finne informasjon tidligere? Sier at man må endre oppførsel i klasserommet skal man nå fram. Må ha interaktivitet rundt informasjonsutveksling. Sier at noen stenger ned system og løser det på den måten, men elevene kommer med andre måter å koble seg opp.

Snakker om holistisk (helhetlig) syn på kontroll; individuell kontroll, forhandlet kontroll, beskrivende kontroll – det handler hhv om autonomi, dialog og struktur.

Teknologi handler om å finne nye kontrollmåter, skalere og fjerne barrierer. Snakker om åpne ressurser, ta fordelene av å gjøre dem tilgjengelig for andre. Det lages også hindringer; det ene er finansielt – det handler om økonomi. En annen hindring er ferdigheter, og en tredje handler om hvordan vi tenker (mindsets).

What do people (social/soft systems) do well? Hva bør ikke gjøres av datamaskiner? Teknologi er komplisert system, alt på sin plass – og sitter du igjen med deler har du et problem. Sosiale systemer er mer som mønstre – man spiller roller i forhold til hverandre, man har ikke samme struktur som i et teknisk system.

Tillit og tilhørighet – dette hører hjemme når man skal snakke om læring og interaktivitet. Hvis vi ikke føler oss trygge i sosiale systemer er det hinder for læring, føler vi ikke tilhørighet gjelder det samme. Dette er nøkkelelementer i slike systemer. Vi tror at alle elever er like, derfor er pensum lagt før elevene kommer – men de har ulike forutsetninger; interessert, tidligere kunnskap, erfaringer…tar man erfaringen til alle elevene i et klasserom vil de se kunnskapsgapet – noen forstår, andre ikke. Dette kan endre seg fra fag til fag. Sosial læring er derfor effektivt, det er «flytende». Sier at hvis vi kommer fra monolog til dialog kan man få tilpasset undervisning, ikke bare basert på den ene partens holdninger, kunnskap og verdisyn.

En av de store fordelene med sosiale systemer er at man kan finne ut noe uten at man egentlig så etter det (serendipity). Riktignok kan man på nett la være å høre på de som man er uenig med, og det er en utfordring – man kan fort miste perspektiv….

Hvis noe kan tas opp på bånd – så gjør det bare en gang. Skift fokus; informasjonsinteraksjon og ikke informasjonsdistribusjon. Hvorfor er det viktig? Kontroll er verdifullt på gitte nivåer og for gitte oppgaver, fleksibilitet øker antall måter som leder fram til innovasjon.

Learning analytics – ta utgangspunkt i den digitale identiteten til eleven (profil, data fra den virkelige verden, interaksjonsmønstre, portfolio, PLN, sosiale nettverk) ; analytics->prediction->adaption, personalization, intervention

Historisk; vi har bedt elevene komme til våre områder – enten fysisk (klasserom) eller digitalt (f.eks LMS). Nå kan elevene delta i sine områder, koble læring mot den hverdagen de kjenner. Dette gir større fokus mot livslang læring. Strukturen i klasserommet – teknisk basert, men drevet av sosiale systemer – åpent. Ved å følge dataspor gjennom denne typen læring kan vi samle data som gjør at vi kan analysere og gjøre noen forutsigelser om framtiden.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s