Retten til kunnskap

I dag har jeg lest «Rätten til kunskap» – en kvalitetsgransking fra Skolinspektionen om hvordan skolen kan løfte alle elever. Jeg tenkte den kunne tjene som en god oppfølger til blogginnlegget «Elevene lærer seg utenat uten å forstå«.

Granskingen har gjort følgende funn:

  • Undervisningen savner i stor grad elevaktivitet og refleksjon
  • Undervisningen er ikke tilpasset elevenes behov i tilstrekkelig utstrekning
  • Forventningene til elevene er lave eller stereotype
  • Rektorene tar ikke tilstrekkelig stort ansvar for undervisningens kvalitet

De gode eksemplene man har funnet er i skoler hvor elevene jobber på en reflektert måte og har høyt aktivitetsnivå i timene. Elevene er engasjerte og dette skyldes at lærerne både kommuniserer og samarbeider med elevene, og lærerne har tatt utgangspunkt i elevenes interesser, bakgrunn, behov og forutsetninger når de har lagt opp undervisningen. De samme lærerne har høye forventninger til elevene og omtaler dem som «sosialt kompetente, lærevillige og åpne».

I omtrent halvparten av skolene som er gransket foregår det enveiskommunikasjon. I stedet for å tro at elevene kan lære av hverandre skal man arbeide i stillhet. Undervisningen foregår ved at elevene jobber selvstendig eller at læreren har enveiskommunikasjon. Mange elever er stille og passive i timene, de kjenner seg ikke trygge nok til å prate.

Klassen sees på som en homogen gruppe. I omtrent halvparten av skolene tar ikke lærerne utgangspunkt i elevenes erfaringer, bakgrunn og interesser – og lærerne synes også dette er vanskelig og at de derfor ser på klassen som en homogen gruppe.

I 24 av 40 skoler tilpasser lærerne bare delvis eller ikke i det hele tatt undervisningen etter elevenes behov og forutsetninger. I de tilfeller hvor det er noen form for tilpassing er dette gjerne i form av at de skal gjøre flere eller færre regnestykker enn de andre. Elever som trenger utfordringer får ikke dette. Risikoen er at elevene blir i et slags mellomsjikt og kommer seg ikke videre i sin kunnskapsutvikling.

I over halvparten av skolene har man for lave forventninger til elevene – men det finnes store variasjoner mellom lærerne på samme skole. Generelt sier lærerne at det er lettere å ha høye forventninger til elever som presterer bra. Skoler som har lave forventninger ser på elevene fra en problemorientert synsvinkel («dette er en vanskelig klasse, veldig krevende»). Lave forventninger kommer også til uttrykk i at skolene er fornøyd med at elevene når godkjentnivå.

Forholdet mellom lærere og elever kan bli bedre og er en forutsetning for at elevene skal kunne lære på en god måte. Man må kjenne eleven for å tilpasse undervisningen etter behov og forutsetninger.

For å gi alle elever mulighet for å oppnå gode resultater kreves det at undervisningen gjennomføres på en slik måte at elevene blir interesserte og motiverte for å utvikle sin kunnskap. Det er av stor betydning at elevene ut fra egne erfaringer og tidligere kunnskap får mulighet til å diskutere og reflektere med hverandre i timene, at lærerne har høye forventninger og at undervisningen tilpasses etter behov og forutsetninger. Hvordan undervisningen blir lagt opp og blir utført er avgjørende for alle elevers mulighet til kunnskapsutvikling.

Advertisements

2 comments

  1. Minner meg om Erling Lars Dales beskrivelse av «desilusjonert ettergivenhet», hvor læreren senker kravene sine for å overleve (forsvarsmekanisme) og legger skylden på elevene for dårlige prestasjoner: «De er jo så håpløse…»

  2. Det er en trist situasjon om læreren senker kravene, kanskje spesielt når amerikanske undersøkelser viser at man får best resultat når lærer har høye forventninger til dem…

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s