Lærere er som barn – i alle fall skal de behandles som om de var det

Misforstå meg ikke, det er ikke mitt utsagn i overskriften – det er bare det jeg tror kan bli sagt i en del ITavdelinger rundt omkring i norske kommuner. Grunnen? Mange meningsutvekslinger på twitter, senest i kveld om ITavdelingers og kommuners praksis med å sette begrensninger på hva lærerne kan installere av programvare på PC’ene sine og hvilke nettsider de skal få besøke – i alle fall på skolens/kommunens nettverk. Oppdatert: anbefaler å lese kommentarene til innlegget – mange gode innspill, tanker og tips 🙂

Man kan saktens undres hva grunnen kan være. Tror man at lærerne skal installere skadelig programvare? Har de fått det de trenger av programvare allerede? Blir drifting enklere for ITavdelingen? Uansett hva man ønsker å svare har jeg i alle fall en klar mening i forhold til det – jeg synes det er en umyndiggjøring av lærerne. Punktum!

Jeg har vært på skoler hvor min egen blogg er sperret for tilgang, jeg har sett lærere som ikke får installere enkle program som f.eks Virtual Magnifying Glass (forstørrelsesglass på skjermen som jeg finner veldig effektivt når man bruker prosjektor) og annen nyttig (og ofte gratis) programvare. Jeg ser skoler som stenger for kommunikasjon via web – det er vanskelig å kjøre opplæring og kurs når man ikke kommer gjennom brannmuren. Jeg ser skoler som sliter med å åpne og lese dokumenter som er helt vanlige fordi man ikke har programvare som er oppdatert, selv om man faktisk har betalt for å ha siste tilgjengelige versjon. Jeg ser at man ikke får brukt digitale ressurser man har kjøpt inn fordi man heller ikke får lov til å gjøre oppdateringer som endrer registerinnstillingene – selv enkle ting som å oppdatere java blir da et problem. I tillegg er det fortsatt problem med å få ting til å virke rent teknisk – dette stadiet burde vi vært ferdige med for lenge siden.

Digital kompetanse er viktig – det er vi alle enige om. Jeg har jo tidligere sagt jeg er imot sperring av nettsider, hvordan skal man lære seg om «farene» der ute om man aldri har tilgang. Men hvordan skal man forvente at en lærer skal kunne bruke IKT pedagogisk hvis man ikke har verktøyet man trenger, når man trenger det – og hva med kreativiteten når man ikke har noe rom for å «leke» med nye og kanskje til og med bedre verktøy enn de man har fra før?

Tenk om en snekker i dag bare skulle få lov til å spikre med hammer og ikke med spikerpistol, eller ikke få lage hull med en elektrisk drill – nei, manuelle redskaper har fungert i mange år så hvorfor gi tilgang til utstyr som kan være potensielt skadelig…hvis han ikke vet hvordan han skal bruke det på riktig måte – ja, skal vi kanskje måtte bruke tid og penger på opplæring? Kanskje han ødelegger disse moderne elektriske redskapene også – ja, det skulle tatt seg ut….

Det er klart at det ligger utfordringer i driftingen, men samtidig er det vel faktisk slik at lærerne må få de redskapene de trenger for å gjøre sin jobb – for de er faktisk pålagt å bruke digitale verktøy i sin undervisning. Basiskompetanse kalles det til og med, det er ikke noe spesialfag vi snakker om her. Er man redd det tar tid å «rette opp» feil på den enkelte PC? Jeg synes at man faktisk må legge litt ansvar over på læreren her og gjøre noen varianter: f.eks at man har en (mal)disk som man kan speile over når problemene oppstår – rett og slett formatere og reinstallere (eller i dette tilfellet kopiere over), det går mye raskere enn å drive feilsøk og prøve gjenoppretting. Det gjør riktignok at læreren mister det han har lagret og evt installert, men det er faktisk en risiko læreren må ta og læreren må også sørge for å skaffe seg noe kompetanse før det trykkes vilt og installeres nye ting i lange baner. Jeg skjønner at ITavdelingene ikke kan sitte i timesvis for å prøve å gjenopprette – sørg for at lærerne har utstyr og kompetanse til å ta backup eller lagre i skyen når det gjelder de filene som er kritiske, og gjør de ikke det så er det faktisk lærerens problem at han ikke har gjort det.

Jeg tror også at læreren er den som best kan avgjøre hva slags programvare som passer for å understøtte sin egen undervisning – det er ikke akkurat som når man bestiller inn lærebøker, da må alle ofte bruke de samme. Bruk av IKT er ment å kunne gi variasjon og tilpasses den enkelte – det er jo noe av poenget, i tillegg til dette med generell digital kompetanse. Det som er synd er at slike sperrer stenger for gode ressurser på samme måte som det stenger for dårlige, og de stenger for god bruk på samme måte som de stenger for dårlig bruk. Hvem er det egentlig som skal bestemme hva som skal være tilgjengelig? Jeg tror det henger litt sammen med slik man jobber ellers på en del arbeidsplasser – alle har samme tekstbehandler, sak- og regnskapssystem…og det er klart at i en kommune må alle bruke det samme regnskapssystemet – noe annet ville bli veldig ineffektivt. Men å bruke web2.0-teknologi og sosiale medier er ikke det samme som å bruke samme administrative støttesystem – det er noe helt annet, og det må man snart begynne å innse.

Så kan man spørre seg om ikke jeg forenkler, og ja – det gjør jeg…og man skal heller ikke generalisere. Jeg har sett mange ITavdelinger og kommuner der man virkelig prøver å få det beste ut av det – all honnør til disse.  Det er sikkert mange ting man kan diskutere i forhold til både kompetanse, drift og sikkerhet – men jeg velger å si som Thomas Edison «Jeg følger ingen regler, jeg prøver å få noe gjort»….faktisk henger jeg på et sitat til – dette er fra Napoleon «Umulig er et ord som kun finnes i idioters ordbøker».

Reklamer

6 comments

  1. Gode poenger, Eva. Det hender at jeg priser meg lykkelig (ofte, faktisk) for at jeg jobber på en friskole med meget oppegående IT-ansvarlige. Jeg har full frihet over PC-en.

  2. Hei Eva,
    dette var svært fornuftige tankar. Eg jobbar sjølv som systemansvarleg på Sauda VGS. Alle pedagogisk tilsette disponerer sin eigen bærbar pc. Der er brukerane lokale administratorer. Det har ikkje alltid vore slik. Ein periode var lærerane «umyndiggjort». Det var ein tung periode for lærerane og for systemansvarleg. Sett frå sikkerhetsaspektet så var det faktisk rett. Det var stor tvilelse mot låste pc-er. (forståeleg nok). RogFK løyste så eit sikkerhetsproblem på annan måte slik at lærerane har vore lokale administratorer i over 3 år.

    Kona mi derimot jobber i ein kommune der pc-ene er låst ned. (sidan august 2010). Eg høyrer omtrent kvar dag om alle problem/hinder dette skaper. I heimen vår saknar eg på vegne av henne å kunne koble seg til vår nettverksprinter. Eg saknar også moglegheit til å installere backupprogramvare til dagleg sikring av hennes brukerdata.

    Ho jobber bl.a. med digitale forteljingar. Når ho skulle forberede undervisning var enkelte nettsteder ikkje tilgjengeleg pga. at quicktime og silverlight ikkje var installert. Tillegget kunne sjølvsagt ikkje installeres. At ho enda ikkje har tilgang på programvare som photostory er ein tragedie.

    Vel folk som leser din blogg veit om kva problem låste maskiner skaper.

    Tilbake til min jobb som systemansvarleg. I Rogaland er alle lærermaskiner sett opp med to partisjonar. Når ein bruker opplever problem så bruker me ca. 5 minutt på feilsøking. Klarer me ikkje å rette feilen til da får bruker spørsmåll om at me skal setje opp maskina på nytt. Det tar da frå det begynner til det er slutt ca. 45 min. C-partisjonen slettes og reinstalleres – mens d-partisjonen med data er uforandra.

    Bruker må da «berre» reinstallere sine installerte program.

    Eg som er dataansvarleg for over 100 bærbare maskiner kan ikkje sei at eg har mykje arbeid med lærermaskiner. Det er svært, svært sjelden at maskiner må settes opp på nytt.

    Det som er gulrota når maskina settes opp på nytt er at da vil maskina vere mykje raskare enn før. Folk som bruker pc aktiv bør sette opp maskina si 1-2 ganger årleg. Det forutsetter at ein har eit system til det. (Og her trur eg at «hunden er begravet»). Viss ein ikkje har eit fornuftig system til softing/resofting av pc-er så vil store dataproblem bety mykje arbeid. (Svært mykje! da må ein først sikre brukerdata – sette opp på nytt – tilbakeføre brukerdata).

    Eg veit at skuler får tildelt rammetimar til å drive skulen(mest går sjølvsagt til å lærare i klassen). Så brukes det også ein del av desse timane til å lønna dataansvarlege. Eg oppfatter min rolle som ein tener til at lærerane ellers får gjort jobbene sine. Eg ser på meg som smøreolje og lærerane er maskinen. Maskinen gjer jobben – men treng olje til å fungere. Olje i seg sjølv gjer jo ingen maskinjobb.

  3. I IKT’en spede ungdom i skulen, då eg sjølv gjekk i ungdomsskulen, hadde me eit stort prosjekt om vasskraft på min skule.

    Eg og ein til i klassen hadde fått ansvar for å laga ein digital presentasjon av vasskraftas utvikling i min heimkommune. Denne skulle snurre og gå på ein skjerm.

    Dagen før presentasjonen skulle vere ferdig, klarte eg sjølvsagt å forkludra heile ppt-fila. Om eg sletta ho eller kva som hendte hugsar eg ikkje. Poenget er at ho forsvann, og eg og min kompis stod der utan noko produkt.

    Her var rådyra gode, og det var berre å brette opp armane for ein ekstrem sluttspurt dei siste 24 timane.

    Dagen etter hadde me klart å få til eit produkt som me følte me kunne nytta, og det viste seg at det gjorde jobben på ein god måte.

    Moralen her er jo sjølvsagt den at når ein held på med IKT, må ein rekne med å gjere feil. Det er som eg seier til mine elevar…korleis hadde du lært å gå, om du ikkje hadde gjenge på trynet nokre gongar då du var barn?

    Ein MÅ få lov til å prøve og feile. Utan det kan ein ikkje rekne med at ein skal lære noko. I alle fall ikkje som ein på ein trygg måte kan lære bort til andre.

    Privat har eg i mange år drive vaksenopplæring med slekta. Foreldre, onklar, tanter…alle har jo teke i bruk IKT, sjølv om dei alle på eit tidspunkt har sagt at dette har dei ikkje bruk for.

    Men å sjå dei forsøke seg utanfor dei kjende ikona sine, er alltid like skuffande. Vaksne er LIVANDE redd for å gjere feil. For å øydeleggje noko.

    Desse sperrene har ikkje born. Dei trykkjer avgarde i vildens sky.

    Diverre har det ikkje konsekvensar for borna (eller dei vaksne) om dei gjer noko feil. Rett og slett av di dei ikkje KAN gjera noko «feil».

    Og dermed er med igjen attende til utgangspunktet…korleis forventar ein at læring skal føregå om ein ikkje har anledning til å gjere feil?

    Eg er redd for at me må innsjå at i mange tilfelle er me ikkje komne lenger enn til den mørke middelalder når det gjeld IKT i skulen (kanskje spesielt i grunnskulen). Sjølvsagt er det flotte unntak, men det er altså diverre berre unntak.

  4. Takk for god og lang kommentar som viser hvor håpløst det er når man sperrer, og gode tips til hvordan man løser problemene – å ha to partisjoner er en god ide slik sett. Jeg håper mange IT-ansvarlige leser kommentaren din og lærer noe om hvordan man faktisk bør drifte på skolene i dag.

  5. Frihet til å både prøve og feile er helt essenssielt skal man komme igang med IKT, og jeg kjenner meg godt igjen i det du beskriver – de voksne som er redd for å «slette internett» og ungene som helt hemningsløst trykker i vei på tastaturet. Og helt enig i at om man bruker IKT mye så er man faktisk av og til nødt til å improvisere – ha en plan B pleier jeg å si…om det ene ikke virker så kan man ikke bli stående og bare se ut i tomme lufta. Takker for kommentar 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s