Archive for juli, 2010

På tide å få hjernen igang igjen etter ferien..

Mange er ferdige med årets sommerferie og da tenkte jeg det kunne passe med noen nøtter for å få igang virksomheten i toppetasjen igjen. Nøttene er kjente problemstillinger, men kanskje noen likevel må tenke litt for å finne svaret (jeg skal nok komme med en fasit også etterhvert, men har du løsningen kan du jo komme med en kommentar :-)). Du kan også laste den ned som .pptx på denne lenka.

31.07.10 at 22:30 1 kommentar

Calculus Rhapsody (hvem sa matte måtte være kjedelig?)

Denne måtte bare få en plass her på bloggen (og skal jeg anbefale en annen så blir det denne selv om den ikke er tekstet):

30.07.10 at 12:53 2 kommentarer

Lag spørreundersøkelser på en enkel måte (og uten registrering)

Flisti.com er en tjeneste som lar deg lage spørreundersøkelser som du kan bruke på Facebook, Twitter, nettside, blogg osv på en veldig enkel måte og uten at du må registrere deg. Du går bare til nettsiden, skriver inn spørsmål og de svaralternativene som er aktuelle (du kan legge til flere svaralternativer enn de to som er standard om du ønsker det, og du kan også velge at man kan velge mer enn et alternativ). Deretter velger du hvor du skal publisere – jeg forsøkte bare til blogg og ikke f.eks til Twitter. Jeg fikk da fram html-koden som jeg bare kunne lime inn i dette blogginnlegget. Dessverre svikter WordPress meg litt igjen, det viste seg at radioknappene ikke kom fram slik de skulle – og jeg måtte derfor bare sette inn et bilde for å illustrere, men jeg regner med at dette skal fungere greit dersom du hoster nettsted selv.

Men – ideen i seg selv er god og tipset blir derfor gitt videre.

29.07.10 at 23:32 3 kommentarer

Spill i undervisningen

En av de tingene som ofte framkommer med negativ vinkling er å bruke spill i undervisningen eller at det å ha PC tilgjengelig gjør at elevene bruker tiden på spill, chatting og sosiale medier. Mange synes barn og unge i dag bruker for mye tid på spill, og enkelte mener også at f.eks voldlige spill gir mer voldlige barn. Jeg synes ofte at debatten ikke blir nyansert eller balansert nok. Jeg, som tilhenger av spill, leser mange gode rapporter og undersøkelser om dette som er positive – samtidig finnes det også undersøkelser som viser det motsatte. Som tilhenger av å bruke data og også spill i undervisningen får man mange ulike tilbakemeldinger – en lærer sa faktisk en gang til meg at frafallet i vgs skyldes at ungdommene er hektet på spill… han om det..  

I USA startet det i fjor høst noe som heter Quest to Learn, forkortet Q2L, som baserer seg på spillteori i sin undervisning. Jeg husker faktisk oppslagene i media før de startet; en skole som skulle basere sin undervisning på spill – det var nok mange som rynket nesen da…. I dag kom jeg over en artikkel som også omtaler Q2L – Educators Connect Games and Learning – og vil gjengi litt av innholdet derifra, og kanskje noen får noe å tenke over…

 Først litt om Q2L sin pedagogikk og læreplan

Q2L sier selv at spill fungerer som regel-baserte læringssystemer og de skaper verdener hvor spillerne deltar aktivt. De bruker strategisk tenking for å ta valg, løse komplekse problemer, søke kunnskap, få (stadige) tilbakemeldinger og vurdere andres synspunkter (se ting med andres øyne). De spiller ikke spill i meningen kommersielle spill, men de bruker teorien som ligger under for å skape spill-lignende erfaringer.

Pensumet er designstyrt og undersøkelsesbasert – noe som gjør at elevene fordyper seg i kompleks problemløsning hvor de blir utfordret til å være nyskapende rundt mulige løsninger. Praksis støttes av læreplanen og elevene får tid og rom til å eksperimentere med ulike typer systemer; spill, simuleringer, små maskiner, sosiale systemer, økologi osv. Å bryte ned systemene for å oppdage nye måter å gjøre ting på er et sentralt komponent i tilnærmingen.

En sentral målsetting med denne pedagogikken er å hjelpe elevene til å lære å resonnere om sin verden. Evnen til å se verden i forhold til mange innbyrdes systemer (biologiske, teknologiske, politiske, sosiale o.l) støtter elevene i å nå målet. Man skal ha forståelse for dynamikken til tilbakemeldinger (forstå at små endringer kan påvirke på makronivå), forståelse av systemdynamikk (forståelse for at det er flere (dynamiske) relasjoner innenfor et system), forstå skjulte dimensjoner av et system (at endringer i enkeltelementer kan føre til endringer som man ikke lett kjenner igjen innenfor et system), forståelse av kvalitet på relasjonene i et system (forstå når system fungerer/ikke fungerer på optimalt nivå), forståelse for at lignende systemdynamikk kan eksistere i andre systemer som kan synes å være helt annerledes.

Et annet sentralt komponent er å hjelpe elevene med å forstå mange av de utilsiktede konsekvensene som kan oppstå gjennom barnas deltakelse med og bruk av digitale medier. De skal lære kildekritikk og kritisk refleksjon – og de skal lære måter for å administrere og filtrere ulike informasjonsstrømmer. De skal lære å bli kritiske tenkere og i stand til å sette pris på, argumentere, forhandle og uttrykke sine synspunkter. Læreplanen er fokusert på å utstyre elevene med forståelse av nye modeller for statsborgerskap, engasjement og offentlig deltakelse som er mulig innenfor nettverking.

Pensumet skaper sammenhenger for kontinuerlig tilbakemelding og refleksjon – noe som gjør det mulig for elever å vise og dele kunnskaper med lærere og medelever, samt å få kontinuerlig tilbakemelding på sitt arbeid og ideer. Elevene skal fungere som sosio-tekniske ingeniører i etablering av «lekne» systemer; spill, modeller, simuleringer, historier osv. De skal lære om hvordan system fungerer og hvordan de kan bli endret eller endres. Gjennom design lærer elevene å tenke analytisk og helhetlig, de eksperimenterer og tester ut teorier, vurderer andre som en del av systemene de oppretter. Spilldesign fungerer derfor som pedagogikk.

I læreplanen til Q2L lærer elevene å bygge «smarte verktøy» (verktøy for å tenke med) – f.eks elektroniske ordbøker, ligninger, simuleringer osv. Læreplanen gir også varierte muligheter for elever å oppleve og utforske sin potensielle framtid gjennom bl.a praksisplasser.

Q2L bruker naturlig nok mye teknologi, men de har fire sentrale prinsipper:

  • Teknologi skal være knyttet direkte til pensum og læringsmål
  • Integrert teknologi legger bredde og dybde til pedagogiske erfaringer
  • Integrering av teknologi er gjort med hensikt og med fokus på pedagogikk
  • Teknologi er et verktøy

Hvilke erfaringer har de hatt så langt?

Arana Shapiro, Q2L sier «when we were creating the program, we knew that is was going to be something that we were going to take the responsibility in educating our teachers about».

Eksperter sier at om det er lærere som underviser på Q2L eller i et tradisjonelt klasserom så må man tilby profesjonell (etter)utdanning i forhold til å mestre utfordringene gjennom å gå fra tradisjonell undervisning til spillbasert undervisning – læringsmetoden er helt avhengig av effektiv instruksjon. Shapiro sier at spillbasert instruksjon er utfordrende spesielt for lærere som har undervist på tradisjonelt vis i lengre tid, de må nå lære å undervise på en ny måte…og legger til at de lærerne som underviser på Q2L er svært oppmerksomme på at det tar tid å forstå modellen fullt ut. På Q2L har de satt av tid til opplæring helt siden skolen startet opp i fjor høst, men de fleste lærere ellers som er interessert i spillbasert læring får ikke systematisk opplæring – noe som kan være forklaringen på at det ikke er mye utbredt. Veldig få lærere får undervisning i hvordan man skal integrere spill i læring generelt sett, det kan være tema på noen konferanser og workshops og noen får en aha-opplevelse, men finner det vanskelig å komme i gang på egen skole bl.a pga manglende infrastruktur.

Noen tips til de som vil prøve ut spillbasert læring

  • Spill selv. For å kunne effektivt integrere digitale spill i læring må lærerne også spille noe selv. De må kjenne til hva som er i spillet og hvordan det virker før de bruker det med sine elever. Å finne en walkthrough kan være et godt utgangspunkt (en walkthrough er en skriftlig gjennomgang av spillets forløp trinn for trinn og i kommersielle spill vil man enten finne en slik på produsentens hjemmeside eller ved å gjøre søk). I kommersielle spill finner du gjerne også «cheatsheet» – en oversikt over «jukse»-koder som gjør det enklere å komme gjennom spillet.
  • Sett av tid til opplæring av stab gjennom å dedikere tid og rom for å snakke om spillbasert instruksjon – dette hjelper prosessen framover.
  • Bli involvert. Å bruke spill i klasserommet er ikke en passiv aktivitet. Elevene trenger lærerens hjelp til å trekke forbindelse mellom hva som skjer i spillet og hva de lærer i klassen.
  • Stol på elevene. Mange kjenner godt til digitale spill og å spørre dem om å dele sin kunnskap kan bli både engasjerende og forsterkende. Bruk elevene mens vi venter på at det skal komme egne opplæringsprogrammer for lærerne.
  • Ikke vær redd. For at spillbasert instruksjon skal være suksessfylt må lærerne føle seg trygge på at det er lov å feile. Hvis man unngår nye tilnærminger vil man heller ikke omfavne innovative læringsmetoder.

Å prøve ut spill selv før man tar det i bruk i klasserommet tar mye tid, men riktig integrert kan det bli et effektivt og engasjerende læringsverktøy. Spill har tilgang, måling og evaluering som en del av sin natur. Selv om mange elever kanskje kan lære alene gjennom spill vil det være viktig å ha en lærer til å guide gjennom diskusjoner og trekke linjer mellom spill og undervisning, vise de overordnede ideene, forklare konsept/ideer/vokabular.

Hva tenker jeg?

Jeg har spilt og spiller en del selv og har en rekke ulike spillmaskiner stående her hjemme – N64, GameCube, Wii og Xbox – ja, jeg har også hatt Game Boy og Game Boy Color og nå har jeg en Nintendo DS (selv om mine tenåringsjenter syntes det var litt flaut at jeg dro fram min rosa DS mens vi ventet på flyplassen). På PC’en har jeg også hatt en del spill gjennom årene og på spill er noe av det første jeg husker Slinky på en Commodore64 (hvis det fortsatt er noen som husker denne).

Jeg spiller litt sammen med ei venninne og andre bekjente i samme aldersgruppe synes nok vi er litt rare («at dere gidder» sier de), men det er ganske hyggelig. Vi spiller helst adventurespill og det jeg kan si er at det gir noen utfordringer i forhold til å tenke nytt. Ofte er det slik at vi ikke vet hvor vi skal eller hva vi skal gjøre – vi får mange merkelige redskaper å hjelpe oss med og det krever koordinering, se ting både i tid og rom og å finne nye bruksområder og virkemåter for redskapene vi har fått. Ganske så lykkelige blir vi når vi får den karakteristiske lyden av at vi har løst noe (i Zelda-spillene). Det krever konsentrasjon og utover i spillene blir det mye å huske på – bare å forflytte seg rundt omkring krever at man husker hvor de ulike tingene befinner seg slik at man «warper» til riktig plass. I tillegg finnes andre læringsmål; f.eks hvis du skal svinge deg fra tau til tau så finner du fort ut at jo lenger nede på tauet du er jo større svingradius får du og at du svinger raskere jo kortere tau du har – det er bare at noen må fortelle elevene at det de faktisk lærer er om pendelbevegelser, at hastighet på svingningene og hvor stor pendelbuen er henger sammen med lengde på tau (eller fra festepunktet til hvor massen befinner seg for å si det mer «akademisk»), akselerasjon, mekanisk energi og bevegelsesenergi osv. Jeg henger på et tidligere tips; prøv deg på noen av disse spillene hvor du skal løse oppgaver og hvor fysiske lover har innvirkning på det du gjør.

Hvor mange har unger som har spilt Pokemon-spillene? Overrasket over hvor mange figurer de vet navnet på og hva de utvikler seg til, hvilke svakheter de har og hvilke figurer som er best å bruke i ulike typer kamper? Veldig mange som omtaler disse fantasifigurene som om de var virkelige vesener, tenk om de viste like stor innlæringsevne og husket like mye i forhold til skolestoff….Spillene jeg omtaler er kommersielle spill, men jeg tror at denne type tilnærming til lærestoff kan være nyttig hvis man har et spill av mer pedagogisk art.

Litt interessant var det også på Twitter forrige dagen hvor @svenolafbrekke sendte ut et spørsmål om det var noen som hadde erfaringer med spillkonsoller. Han vurderer å anskaffe en spillmaskin, f.eks Wii, til bruk for (inaktive) elever – med Wii finnes det spill som gjør at man kan «trimme». Jeg synes det var en god ide og er spent på om de går til innkjøp og hvilke erfaringer de får på hans skole. PS: her er forresten en video om bruk av Wii i klasserommet (bla i videoene til du kommer til Bradley) og her er en artikkel (på engelsk) med samme tema.

Jeg har ikke så stor sans for en del kommersielle spill av typen «skyt så mange du kan» eller «kjør som et svin» – men det jeg ser er at ungdommene f.eks aktivt tar i bruk Skype for å kommunisere med andre spillere og samhandling ved hjelp av digitale verktøy er da nøkkelordet. Tenk om de kunne omsette den kunnskapen til noe faglig? Andre bekjente av meg spiller WoW (World of Warcraft) – og mener det gir kompetanse i strategisk tenking og ledelse (dette er for så vidt i tråd med det jeg har skrevet tidligere: Virtuelle verdener – kompetanse for arbeidslivet). Slike multiplayerspill gir også trening i samarbeid.

Dessverre synes jeg mange av de pedagogiske spillene blir for kjedelige, og mange er også slik at det ikke straffer seg å gjette…noe som for meg er helt uforståelig, det kan virke som alle skal få positive tilbakemeldinger uansett hva de presterer. Tanken i seg selv er jo god, man skal oppmuntre – men det er feil type oppmuntring når man roser de som bare trykker vilt. Det ville være som å gi god karakter på norsk stil bare fordi man har skrevet mange ord uten nødvendigvis at de er stavet korrekt, at grammatikken er rett og at det er en viss sammenheng i teksten.

Jeg tror derfor at å tenke i retning av spillbaserte opplevelser kan ha noe for seg, men at man må tenke pedagogikk – og oppfordrer flere til å leke seg litt med spill og å tenke spillteori slik Q2L har lagt til grunn. Kanskje man kan starte enkelt og ikke nødvendigvis lage et stort digitalt spill, men å tenke i retning av «hvordan skal et spill som skal lære oss noe om xx være» – det vil kreve at man setter seg inn i stoffet og lager tilbakemeldinger på korrekte og gale svar og bestemmer hvilke konsekvenser dette skal ha. Nå finnes det etterhvert også mange typer programvare som gjør at man faktisk relativt enkelt kan lage digitale spill og at dette bare vil øke trenger man ikke være synsk for å se. Jeg ser f.eks at et gammelt PC-spill som Sim City er litt i retningen jeg tenker – her skal du disponere et budsjett hvor du har ulike typer inntekter (f.eks skattelegging), utgifter til infrastruktur (veier, strøm, vann), sosiale tjenester (skole, helse, brann, politi). Dette kan gi mange typer tanker i forhold til hvordan kommunen fungerer. Velger du feil kan du risikere opprør og streik, hærverk osv. Hvis man lager veldig gode storyboards for noen slike pensumorienterte spill så kanskje man kan få studenter på informatikkstudier til å bli interessert i å programmere disse (f.eks som en bacheloroppgave?) – er det noen som har noen formeninger om hvorvidt dette kan være aktuelt?

Oppdatert: jeg så akkurat på informasjon fra Udir om læreplan i arbeidslivsfag (forsøk) – sjekk ut kompetansemålene og vurder opp mot det som er nevnt i de siste avsnittene og i kommentar fra @moldeklev under… her et par eksempler på hva jeg mener:

  • Beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre – også digitalt (min kommentar: det var dette med røde og svarte tall som @moldeklev nevner i sitt blogginnlegg)
  • Bruke relevante faguttrykk i det aktuelle fagområdet (min kommentar: tror dere ikke at faguttrykk blir brukt i spill? i Sim Zoo brukes f.eks uttrykkene vegetasjon og populasjon)
  • Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler (min kommentar: dette er typisk at bør være inne i spill som forutsetninger for hva man kan gjøre/ikke gjøre og konsekvenser av at det ikke overholdes. F.eks vil man i Sim City oppleve at hus raser sammen hvis de ikke blir vedlikeholdt…)

28.07.10 at 21:50 11 kommentarer

Infographics – hvordan finne interessante data og tema?

Som nevnt i forrige innlegg – introduksjon til infographics – er en infographic en visuell framstilling av informasjon. Men hva slags informasjon kan man bruke (og her tenker jeg gjerne i skolesammenheng)? Det er som vanlig helst fantasien som setter grenser, men noen tips skal jeg komme med. Har du noen gode tips til andre nettsteder enn de jeg nevner under håper jeg du legger igjen en lenke i kommentarfeltet. Når man arbeider med å lage en infographic krever det i seg selv at man må både finne og bearbeide informasjon, presentere den visuelt og tenke på hvilket publikum man har – jeg synes det må være en god måte å lære på, og kanskje elevene også synes dette er mer interessant enn å lese faktainformasjon i bok…og ja, jeg vet at dette tar lenger tid…. PS: det er også noen andre tips som ikke omhandler infographics her så det også er nevnt.

Ikke bare kan det være både artig og lærerikt å lage en infographic, men det finnes også de som gir deg nyttig informasjon som du kan bruke i skolen. Lurer du f.eks på hvordan data overføres gjennom trådløse nett? Da kan du se på denne infographicen «How Data Travels Along a Wireless Network«. Jeg minner også om lenka jeg ga i går; serien «…..i tall» fra Illustrert Vitenskap.

Et av punktene som jeg satt opp i går var at informasjon skal være relevant, det kan bety at den er interessant i forhold til pensum og det kan bety at vi også ønsker så oppdaterte tall som mulig. I går så jeg igjen viktigheten av å ha et PLN (personlig læringsnettverk) der ute i cyberspace – nærmere bestemt på Twitter – fordi jeg så en melding fra @NinaLysbakken som anbefalte en nettlenke til worldometers, en nettside med mye tallmateriale. Her kan du finne tall i tilnærmet sanntid fra hvor mange blir født/dør i dag, hvor mange sykler som er produsert i år, antall aviser sirkulert i dag, hvor mange mobiltelefoner er solgt i dag, epostmeldinger sendt i dag, dyre/fuglearter som er utdødd i år (!) til mat produsert i år, underernærte og overvektige mennesker i verden akkurat nå, globalt energiforbruk i dag, råolje igjen og hvor mye som er pumpet i dag, dødsfall som følge av alkohol og tobakk i år osv.

Annen god statistikk kan du finne på SSB (statistisk sentralbyrå) hvor det er mye informasjon som er ordnet tematisk og som også inneholder mye nøkkeltall. Lurer du f.eks på hvor mange norske husholdninger som har tilgang til PC, barn og unges helse, barn og unges lovbrudd, hvor mye avfall som blir produsert og av hvilken type, klima, lønnsnivå, offentlig forbruk osv. Tallene her er litt mer historiske enn de nevnt for worldometers, men skal man lage en framstilling hvor man viser f.eks over tid er dette et ypperlig sted å begynne. Jeg liker forsåvidt også å trekke matematikk inn mot data du finner her, det er et utall beregninger som kan foretas (selv om dette ikke har noe med infographics å gjøre, jeg bare nevner det som et tips).

Landinfo.no er utlendingsforvaltningens fagenhet for landinformasjon og har mye god informasjon om en rekke land som Norge mottar flykninger, asylsøkere og immigranter fra. På framsiden i dag ligger f.eks en rapport som omhandler Burundi og vold mot kvinnter hvor man ser på abort, voldtekt (omfang, oppfølging, holdninger, geografisk fordeling), krisesentre, samlivsformer (tvangsekteskap, aleneboende kvinner, enkers situasjon). De har også mange lenker videre til andre eksterne ressurser.

Statcounter gir data som omhandler nettlesere, søkemotorer og sosiale medier – og hvor man også kan laste ned og lagre diagram. For å se noen infographics som omhandler sosiale medier kan du se denne artikkelen hos Mashable.

Det finnes mange typer tidslinjer på nett, og mange av disse kan også danne utgangspunkt for flotte infographics. Artikler som «12 new technologies in the 1980’s» kan både bli en infographic som omhandler akkurat det som står i artikkelen – nemlig hva som var nytt på teknologifronten i 1980-årene eller man kan bruke informasjonen her i å lage egne tidslinjer over hva som skjedde når. Alternativt kan man også tenke seg en slik artikkel som bakgrunnsinformasjon for annet tekstarbeid som «en dag i 1985» hvor elevene kan prøve å beskrive hverdagen på denne tiden og prøve å forestille seg hvordan man så på denne «nye» teknologien.

Tidslinjer er mye brukt i infographics nettopp for å vise utvikling over tid. Skal man ta noe helt annet en teknologi kan man f.eks tenke seg at man lager en infographic som viser f.eks den norske kongerekken og kompletterer den med å finne bilder, våpenskjold, jordbruksredskaper, befolkning på daværende tidspunkt, bekledning osv.

Andre gode kilder til inspirasjon kan f.eks være forskning.no – her kan man gjerne finne mye bakgrunnstoff og også lenker videre hvis man finner et interessant tema man vil jobbe videre med. De siste dagene har det vært så ulike artikler som at angst kan skape ekstremisme og at duften av sjasmin virker som valium…for meg er det slik at begge disse kunne dannet utgangspunkt for videre arbeid; den første opp mot enten religion eller mot kroppens sanser og hvordan de virker og har betydning for oss. Den andre f.eks som et arbeid opp mot folkemedisin.

En annen artikkel som sikkert kunne vært spennende å lage et undervisningsopplegg på bakgrunn av – ikke nødvendigvis en infographic er «De tilfredse og de lykkelige», her handler det om spørsmålet «blir vi lykkeligere av penger?»…. En annen nylig artikkel omhandler belønningssystemer og deres effekt på å dele kunnskap: «Venter på belønning – holder tett». Denne er aktuell  innenfor tema organisasjonskunnskap, endrings- og personalledelse. Jeg nevner den her med tanke på skoleledere – kanskje denne gir dere et annet syn på hvordan man skal få til en delingskultur…

Et annet nettsted som jeg liker godt er historienet.no, se f.eks denne artikkelen om Antikkens skitneste våpen (hørte jeg noen nevne kompetansemål i samfunnsfag/historie – tidligere kulturer?). National Geographic Norge har også mange gode artikler fra rundt omkring i verden. Howstuffworks har en mengde ulike artikler om hvordan ting fungerer…ofte mye artig å finne her, og man kan kombinere informasjon f.eks fra Antikkens skitneste våpen som nevnt over med f.eks «10 Scariest Bioweapons» – en artikkel fra Howstuffworks – og finne f.eks om mye av nyere våpen bygger på gammel kunnskap, hvordan utviklingen har vært osv (det ble kanskje litt mye våpen og krig akkurat som tips her, men det er bare eksempler på hvordan man kan jobbe).

Det er helt opplagt at i forhold til kravet om digital kompetanse er det mange ting man er innom hvis man jobber med infographics; internettsøk, kildekritikk, kritisk refleksjon, bruk av digitale verktøy, bildebehandling, fonter osv. Jeg er ganske overbevist om at man kan finne kompetansemål for fag også som passer nesten uansett hva slags infographic man skal lage eller bruke.Mange av tingene som jeg har nevnt over kan knyttes mot ulike kompetansemål f.eks som i samfunnsfag(samfunnskunnskap) etter 7. årstrinn: «velje eit tema, forme spørsmål og kaste lys over dei ved å bruke ulike kjelder», «drøfte spørsmål omkring bruk og misbruk av tobakk og ulike rusmiddel». Norsk (skriftlige tekster) etter 4. årstrinn: «foreta informasjonssøk, skape, lagre og gjenhente tekster ved hjelp av digitale verktøy», «finne stoff til egne skrive- og arbeidsoppgaver på biblioteket og Internett». Norsk (sammensatte tekster) etter 4. årstrinn: «lage fortellinger ved å kombinere ord, lyd og bilde». Norsk (skriftlige tekster) etter 7. årstrinn: «bruke digitale skriveverkøy i skriveprosesser og i produksjon av interaktive tekster», «bruke bibliotek og digitale informasjonskanaler på en målrettet måte». Norsk (sammensatte tekster) etter 7. årstrinn: «bruke estetiske virkemidler i egen tekstproduksjon». Naturfag (energi for framtiden) etter 10. årstrinn: «forklare hvordan råolje og naturgass er blitt til, og hvordan disse stoffene anvendes». I f.eks dette siste kompetansemålet her kan man lage en infographic som viser en grafisk framstilling av hvordan råolje og naturgass er blitt til, et kart som viser hvor man finner disse i verden, en framstilling som viser hva de blir brukt til, en framstilling som viser hvor mye som blir tatt ut/er igjen/når det er anslått at det tar slutt – enten deler av dette eller flere av tingene i samme «plakat».

28.07.10 at 12:42 Legg igjen en kommentar

Introduksjon til Infographics

En infographic er akkurat det som ligger i navnet – en visuell presentasjon av informasjon. Infographics kan lage informasjonen mer tilgjengelig og underholdende og ikke minst lettere å forstå. De siste månedene kan det virke som om det nærmest har gått inflasjon i det å lage slike postere. Mange av dem er ganske gode, men det er også noen som ikke burde vært på trykk. På Readwriteweb fant jeg mange gode råd i artikkelen «Tips for a Startup Infographic» som jeg gjengir under.

  • Vær konsis. Design infographicen rundt et hovedtema.
  • Vær visuell og vær kreativ. Selv om infographics kombinerer tekst og bilder må vektleggingen være å lage en visuelt tiltrekkende grafikk.
  • Vær selvforklarende. Visualiseringen skal forklare dataene nærmest av seg selv.
  • Vær relevant.
  • Vær transparent – oppgi kilder.
  • Vær annerledes. Kakediagrammer og søyler er lette å forstå, men kanskje ikke veldig spennende.
  • Vær nøyaktig. Visualiseringen må presentere data korrekt.
  • Si noe. Infographicen bør ha et budskap, ikke bare være en grafisk framstilling bare for å lage en framstilling.
  • Vær kritisk. Det er ikke alt som egner seg eller trenger en visuell framstilling.
  • La gjerne noen andre vurdere før du publiserer.

Skal du lage en infographic for din egen virksomhet så bruk noe tid på å tenke på hva du ønsker å kommunisere; forretningsplan, markedsstrategi, budsjett, produkter du selger osv. Infographicen må både ha rett budskap og målgruppe.

Her er noen eksempler på gode infographics fra work-killer.com som kan gi noen ideer. Noen gode infographics som kan egne seg for skolen kan du finne på Illustrert vitenskap i artikkelserien «…i tall».

27.07.10 at 07:03 6 kommentarer

Lag flotte fotomontasjer på rekordtid (photovisi)

I dag har jeg testet ut Photovisi – en gratis og grei tjeneste for å lage fotomontasjer. Webtjenesten krever heller ikke registrering :-)…kanskje noe å tenke på for feriebildene?

Det hele er veldig enkelt:

  • Gå til nettsiden
  • Velg hvilken utforming/mal du skal bruke (select template)
  • Deretter trykker du på Add Items for å laste opp bilder. Du velger om du skal hente fra harddisk eller om du skal hente fra webkamera. Jeg valgte å ta noen feriebilder som jeg har lagret på PC’en i dette eksemplet (det kommer opp en utforsker på vanlig måte – husk at du kan velge flere i rekkefølge ved å holde nede shift og trykke på det første og siste i rekkefølgen eller holde nede ctrl for å velge flere uten at de er i rekkefølge)
  • På canvasen (lerretet) kommer bildene opp, og ved å trykke på dem kan du flytte dem, rotere og endre størrelse. Du kan også fjerne bilder ved å markere og trykke Delete i menyen til høyre og du kan beskjære bilder ved å trykke på bildet og så velge Crop i høyre meny – da markerer du det området du vil ha og trykker Apply (står over bildet) når du er ferdig. Dobbeltklikker du på et bilde kommer det fremst.
  • Velg evt et bilde som bakgrunn (add background photo) eller velg en bakgrunnsfarge ved å trykke i den svarte firkanten for å få opp fargevalgene
  • Når du er fornøyd med arrangering av bilder trykker du Save
  • Velg oppløsning (resolution 1024×768 eller 1600×1200) og når det er ferdig trykker du Upload og deretter klikker du på Click here to download your Collage (dette synes jeg var litt rart – å bruke både Upload og Download..)
  • Velg deretter Click here to download your collage (litt tåpelig at dette skal gjøres to ganger og i hvert sitt skjermbilde, men slik er det altså)
  • Bildemontasjen får du lagret som .jpg – velg hvor du vil lagre den og du er ferdig..

Det går utrolig raskt og greit, men jeg vil nevne et par ting; det ene er at montasjen du laster ned er merket med www.photovisi.com i hjørnet og det andre er at bildene kan bli beskåret litt feil avhengig av hva slags bilderamme man bruker (noen bilder som egentlig ligger som landskap blir passet inn i en portrettramme osv). Du kan heller ikke legge til tekst. Her ser du min ferdige montasje – og vil du ha dette innlegget som pdf kan du laste ned her.

26.07.10 at 23:04 2 kommentarer

Eldre innlegg


Note to myself

Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

KONTAKTOPPLYSNINGER

Antall besøkende

  • 508,448 besøk

Siste innlegg

Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

Bli med 317 andre følgere

Velkommen til Eva2.0

Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

Jeg er EvaBra på twitter :-)
Se også min reiseblogg.

Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

Bli med 317 andre følgere

Creative Commons License
Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

“If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry