Mer om læringsstiler (5 E-er)

Etter hvert har det blitt noen blogginnlegg om læringsstiler, om ulike typer intelligens og om ulike tilnærminger. I dag om de 5 E-ene som det heter på engelsk – beskrevet som en konstruktivistisk tilnærming til læring. Jeg skal ikke uttale meg om dette er en god eller dårlig modell – det har jeg ikke kompetanse til – men jeg syntes den var interessant og gjengir derfor det jeg har funnet ut om dette.

Constructivism is a philosophy about learning that proposes learners need to build their own understanding of new ideas»
http://iisme.5ecommunity.org/index.php?area_id=569

To av de mest framtredende forskerne innenfor området er Jean Piaget og Howard Gardner – sistnevnte også kjent fra dette med mange intelligenser. Metoden med de fem e-ene var opprinnelig foreslått av BSCS (Biological Science Curriculum Study). Jeg gjengir under en presentasjon om temaet i en noe forenklet utgave og delvis fornorsket.

De fem E-ene – engage, explore, explain, extend, evaluate.

Utgangspunktet for leksjonen jeg gjengir under var spørsmålet om hvordan Hitler kunne få slik makt i Tyskland.

In this lesson students will explore the reasons why people in post-World War I Germany chose Hitler to «fix» their economic problems and recover lost German pride from the Treaty of Versailles. 

Engage – engasjer.

Formål: vekke elevenes interesse og få dem personlig involvert i undervisningen.

  • få tilgang til hva de kan fra før
  • vekke nysgjerrighet
  • få dem til å stille hvorfor-spørsmål
  • motivere dem for å lære, få elevenes oppmerksomhet

Et eksempel kan være at man bruker et utsagn/sitat og stiller følgende spørsmål:

Happiness is not the mere possession of money; it lies in the joy of achievement»
– President Franklin Delano Roosevelt

  • Hva tror du han mente med dette utsagnet?
  • Er du enig? Hvorfor eller hvorfor ikke?
  • Er penger nødvendig for lykke?
  • Hva skjer hvis en stor gruppe av mennesker som er samlet på et sted har mindre penger enn det de trenger for å overleve. Forklar din oppfatning gjennom eksempel/eksempler.
  • Hva bør en regjering gjøre hvis menneskene i landet ikke har pengene de trenger for å overleve? Hva gjør den norske regjeringen for de som mangler penger for å overleve? Forklar svaret ditt med egne ord.

    Elevene diskuterer i klassen rundt tema.

  • Explore – utforske.

    Formål: få elevene involvert i tema; gi dem muligheter for å finne løsningen på egenhånd

    • elever jobber sammen
    • elever må lage egne beslutninger
    • elevene genererer spørsmål og ideer innenfor situasjonen/problemet/problemstillingen

    I eksempelet i presentasjonen brukes en Weimar-simulering; elevene blir plassert i en gruppe (fabrikkarbeider, bonde, butikkmedarbeider, statlig ansatt, sjef for foretak – alle disse har ulik lønn og ulikt i oppsparte midler). Deretter må de finne ut hvor mye av hvert av disse produktene gruppa trenger ukentlig (brød, melk, ost, kjøtt, smør, egg, poteter, kaker). Etter at de har bestemt hvor mye de trenger for å overleve blir de presentert for kostnaden den første uka…og de påfølgende uker. For uke 2, 3 og 4 øker prisen dramatisk. Elevene vil fort innse at når de kommer til den fjerde uka vil de ikke lenger ha råd til å kjøpe den maten de trenger. Dette er altså en erfaring de tilegner seg.

    Explain – forklare.

    Formål: elevene gis en sjanse til å bruke det de har lært så langt og finne ut hva det betyr/hva de kan bruke det til.

    • elevene blir spurt om å forklare egne erfaringer
    • klassediskusjon
    • flere spørsmål blir generert
    • nye definisjoner blir utforsket

    Elevene reflekterer over erfaringen med gruppene i Weimar-simuleringen. Hvilke endringer måtte man gjøre i matvareinnkjøp i løpet av disse fire ukene, hvordan ble livet endret som følge av dette, hvilke ting kunne du gjort som ville endret situasjonen som din gruppe er i for øyeblikket? Klassediskusjon: hvordan kan mennesker som bor i et demokrati fremme misnøye og få til endringer?

    Extend – utvid.

    Formål: la elevene bruke sin nye kunnskap og fortsette utforskingen av implikasjonene kunnskapen har.

    • elevene bruker kunnskapen på nye situasjoner
    • elevene vurderer effekten av sin kunnskap
    • elevene relaterer den til det virkelige liv og til andre konsepter

    I gruppene diskuterer man hvilke store politiske partier som var aktuelle i denne perioden (Tyskland 1932: demokrater, kommunister, nazister) og konkluderer med hvilket parti de ville valgt basert på sine erfaringer så langt. De setter opp styrker og svakheter for partiene (elevene får tilgang til informasjon om hva de ulike partiene stod for – «partiprogrammet», dette lages som ferdig informasjon til dem). F.eks demokrater: vi planlegger å lage flere jobber gjennom offentlige byggeprosjekter, vi vil sørge for arbeidsledighetstrygd osv. Situasjonen gruppa er i (etter Weimar-simuleringen) vil måtte relateres opp mot denne type utsagn.

    Evaluate – evaluer.

    Formål: både elever og lærer slår fast hvor mye læring og forståelse som har funnet sted

    • oppgaveløsning (for den enkelte elev)
    • observasjon (læreren observerer)
    • evne til å overføre kunnskap til andre tema
    • utførelse
    • vurdering

    Eks. klassediskusjon: hvorfor er valg viktige i demokratier (hvordan bruker man denne stemmeretten i dag sett opp mot tidligere tider)?

    Personlige skriftlige refleksjoner: hvilken makt/kraft ligger det i å ha valg, hvilken innvirkning har velgerne på styring av landet, hvorfor tror du at folk velger å ikke bruke stemmeretten sin, skulle noe bli gjort i for å få mindre «sofavelgere/hjemmesittere»? Hvorfor eller hvorfor ikke?

    Elevene lager en kort tale om hvorfor mennesker bør/ikke bør bruke stemmeretten i et demokratisk valg – og bruke historiske hendelser som eksempler (eks vurdering. Innhold: talen inneholder overbevisende argumenter til hvorfor folk bør/ikke bør stemme i et demokratisk valg gjennom å bruke minst 3 grunner. Historiske hendelser: talen inneholder minst et konkret eksempel fra historien som illustrerer viktigheten av å stemme/ikke stemme – og derigjennom støtter argumentene i forrige punkt. Overbevisning: talen har et språk som er sterkt og som viser støtte for argumentene – talen ville fange tilhørernes oppmerksomhet. Evt andre punkter…)

    Elevene får også mulighet til evaluering (Omgivelser: var klasserommet et godt sted for læring. Innhold: visste du hva læringsmålet/målene var, følte du at du lærte det du ville, var undervisningen lagt opp slik at du forstod, følte du noe manglet – i så fall hva, hvordan kunne man endret undervisningen slik at du lærte bedre. Presentasjon: kunne læreren stoffet, var materialet forklart tydelig, svarte læreren på dine spørsmål, gikk undervisningen for fort, andre kommentarer om lærer. Aktivitet: lærte du mer av aktivitetene, hva var meningen med Weimar-simuleringen, var instruksjonene tydelige, hvordan kan aktivitene forbedres. Generelt: evt utfyllende kommentarer).

    Læringsmålet her er å vise hvordan hendelser påvirker andre hendelser over tid – og kan gi en forklaring på ting som kan virke uforståelige i ettertid. Det man kanskje kan få en forklaring på i denne leksjonen er modellert slik:

    • Tyskland overgir seg i 1918 (slutt på 1. verdenskrig)
    • Tyskland må undertegne Versaille-traktaten
      – Tyskland får all skyld for 1. verdenskrig
      – Tyskland blir tvunget til å betale de allierte statene for ødeleggelser under 1. verdenskrig
       – Tyskland blir tvunget til å gi fra seg land til de allierte statene
    • Weimark-republikken trykker opp mye nye penger for å betale.
    • Det blir massiv inflasjon i den tyske økonomien
      – Mange tyskere uten arbeid
      – Mangler basis-ting for vanlig liv (overlevelse)
    • Det tyske folket velger Hitler i 1933 og gir ham absolutt makt

    3 kommentarer

    Legg igjen et svar

    Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

    WordPress.com-logo

    Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

    Twitter-bilde

    Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

    Facebookbilde

    Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

    Kobler til %s