Archive for juni, 2010

Tilgjengelighetstips: texter – skriver standardtekster for deg

I dag et lite program som jeg ikke har sett før (men som sikkert har vært tilgjengelig en stund) – texter. Hovedpoenget med programmet er at du kan skrive et kort ord og så blir det erstattet med noe annet – må jo også være ypperlig for dyslektikere med ord som kanskje er vanskelige å skrive og som man bruker mye eller som er viktige at blir korrekte, f.eks at epost blir riktig hver gang.

Du laster ned og installerer på vanlig måte. Deretter starter du opp programmet ved å trykke ctrl + shift + H, og du får opp boksen «Add new hotstring». Du kan velge om det skal være Text eller Script – jeg har foreløpig bare prøvd Text. I feltet Hotstring skriver du inn en forkortelse for det lengre ordet; jeg brukte f.eks epost som kortord her, mens jeg i feltet hvor det står «Enter your replacement text here…» skrev inn eva.brat@online.no. Deretter valgte jeg at triggeren (det som skal gjøre at epost endres til Eva osv..) skulle være at jeg trykket på Tab (tabulator) – du kunne også valgt Enter, Space (mellomrom) eller Instant (at det skjer umiddelbart). Grunnen til at jeg valgte Tab var at jeg ser for meg at jeg kanskje vil bruke ordet epost i sammenhenger hvor jeg ikke vil at ordet skal endres til noe annet og da ville det være dumt å bruke mellomrom eller Enter. Bundle er en måte å organisere ord i «bunker» på – jeg har bare lagt dem i Default. Du kan få opp en oversikt over alle ord gjennom å trykke på ikonet for Texter og endre på dem, legge til eller fjerne ord.

Jeg har forsøkt å bruke dette i forskjellige program, og foreløpig vet jeg at det fungerer greit i Word, Outlook og Onenote – selv for meg som kjører Office2010 og Win7…og så fungerer det greit her på bloggen også 🙂

30.06.10 at 21:38 Legg igjen en kommentar

Å bli en bedre lærer

I dag har jeg klippet fra «15 ways to become a smarter teacher» – og i oversettelsen mener jeg med «vi» og «oss» egentlig «dere som er lærere», for det er jeg jo ikke selv…men jeg mener også at mye av dette kan omsettes til andre situasjoner også.

En løsning gir bare mening når man forstår problemet, og kanskje det er noe av utfordringen i dag. Utfordringen er at vi for første gang i historien blir forventet å forberede alle elever på å ha høyt kunnskapsnivå. Alt for mange elever avslutter ikke videregående skole – og selv om de avslutter mangler de mye kunnskap/kompetanse og man ser en minkende grad av engasjement. Det er et stort gap mellom hva de lærer i skolen og hva som er mulig utenfor skolen – og også et gap mot hva de trenger for å ha suksess i livet etter skolen. Hvordan kan vi minske gapet mellom oss og framtidens ledere?

Vanligvis fokuserer vi på symptomene og ikke årsakene til problemene. Det er derfor vi ser folk ser etter fasitsvar heller enn å se på hva som ligger til bunn for problemene og hvordan disse kan løses. Noen ganger leter vi etter komplekse løsninger på enkle problemer.

Forstå at det handler om dem, ikke om oss.

Vår jobb som lærere er ikke å stå foran elevene og vise hvor smarte vi er – vår jobb er å hjelpe elevene oppdage hvor smarte de kan bli.

Det betyr ikke at lærere ikke har betydning, hva det betyr er at man i stedet for å tenke «hva skal jeg gjøre i dag» heller spør «hva skal mine elever gjøre i dag».

Vår jobb er å hjelpe dem med å bli menn og kvinner som er i stand til selvstendig tenking, å gjøre nye og kreative ting og ikke bare repetere hva tidligere generasjoner har gjort. Dette er forskjellen på læring i tradisjonell forstand og livslang læring.

Når barn begynner i barnehagen er de helt avhengig av å bli fortalt hva de skal gjøre. Men dersom dette fortsetter gjennom hele utdanningen vil primærfokuset bli innhold og memorering – og som 17/18-åringer vil de fortsatt leve i en kultur av avhengighet. Vår jobb som lærere er å sørge for at når de er ferdig med utdannelsen så trenger de oss ikke lenger – akkurat som med foreldre; vi lærer barna å gå, og så går vi unna og lar dem gå selv.

Studer elevene.

Det holder ikke å bare kunne pensum, vi trenger også å forstå elevene. Undersøkelser har vist at en av de kritiske faktorene i forhold til suksess er at læreren må ha forståelse for elevenes talenter, interesser, tidligere erfaringer og behov. Hvis vi ikke vet dette – hvordan kan vi da vite sikkert hva de allerede vet og hva de trenger å bli lært? (Hvis du ikke vet hvor du skal havner du sannsynligvis et annet sted)

  • Hvor er vi nå
  • Hvor skal vi og hvordan skal vi måle suksess
  • Hva er gapet mellom de to første punktene

Vi må tenke framtid, nåtiden er bare en tidligere form av framtiden.

Lag trygge omgivelser.

Læring krever at man er sårbar. Elever må tenke om igjen i forhold til ting de tror de vet, hvilken kunnskap de ikke har og være villige til å ta risikoer. Dette kan være lite komfortabelt og kanskje skremmende for enkelte. Det kan handle om enkle ting som innredning av klasserom, er de tørste må de få noe å drikke, er de sultne må de få mat. Enkle ting som sender viktige tause budskap – ting som gjør at elevene stoler på læreren. Sarkasme og latterliggjøring må unngås for enhver pris – slike negative opplevelser skaper frykt, frykt for at læreren vil stille elevene i et dårlig lys og dette skaper umiddelbart mindre engasjement.

Pasjon og mening.

Undersøkelser og forskning viser at forskjellen mellom en god og en suveren lærer ikke ligger i faglig kunnskap. Det handler om pasjon og entusiasme; pasjon for lærestoff og pasjon for å lære bort. Det er smertefullt å høre på uinspirerende lærere uten pasjon – disse vil miste sine elever.

Pasjonen må være ekte – det er ikke noe du kan late som, og elevene vil se om du virkelig bryr deg.

Vis elevene hvor mye de trenger å lære.

Det er fire stadier;

  • Elevene vet ikke hva de ikke vet
  • Elevene vet at de ikke vet
  • Elevene vet at de vet
  • Elevene vet ikke hva de vet

Behovet for læring stopper ikke opp – og lærerne må få fram at læring kan skje når som helst og hvor som helst. Hvis en elev er klar og er sulten på å lære – da er læring enkelt. Men noen elever er ikke klare fordi de tror at de ikke trenger forbedre seg – de ser ikke gapet mellom hvor de er og hvor de trenger å være.

Innholdet må også gi mening, det må ha en kontekst. Verktøyene de bruker må kunne brukes også i hverdagen og i arbeidslivet. Sluttproduktet må være lært i en prosess, oppgaver må være kvalitative og formative og ikke bare kvanitative og summative.

Vær tydelig selv om du ikke kan gjøre det enkelt.

En suveren lærer har evnen til å bryte ned komplekse ideer og lage dem enkle og forståelige. Essensen av det å lære og lære bort er kommunikasjon. Elevene må forstå hva læreren sier – uavhengig av tema, de må forstå hva, hvem, hvor, hvorfor og hvordan. Ikke bruk vanskelige begrep eller konsepter bare fordi du kan dem og fordi du har undervist lenge – da blir du en dårlig lærer.

Vær sårbar samtidig som du er troverdig.

Noen tror at det å være lærer er å framstå som om man har alle svar. Alle tegn på noe annet oppfattes som svakhetstegn. Disse er ofte dårlige lærere. Noen ganger kan det beste svaret fra læreren være «jeg vet ikke». Du taper ikke troverdighet, men inngir tillit. Vi kjenner alle verdensmesterne – og vi stoler sjelden på dem, de er ikke ærlige med oss.

Å vise at du ikke vet viser bare at du også fortsatt er i en læringsprosess.

Undervis med hjertet, og ikke bare med hodet.

Den beste undervisningen foregår ikke ved hjelp av formler og oppskrifter, den er personlig. Lærerne må lære slik de er som personer. Hvis du ikke kjenner deg selv kan du heller ikke forstå dine elever.

Hvis du gjør en feil eller ting ikke fungerer perfekt første gangen – ikke anklag deg selv, det er lov å feile. Det er sjelden framgang uten at man av og til feiler, det er det man lærer av.

Etter at Edison hadde forsøkt å lage en lyspære mer enn 2000 ganger sa en annen til ham «du må føle deg som en taper». Edison svarte «tull, nå vet jeg jo om mer enn 2000 måter jeg ikke skal lage en lyspære på».

Repeter viktig innhold.

Hvis du vil at elevene skal huske må du gi dem mer enn en sjanse. Den første gangen du sier noe blir det hørt, den andre gangen blir det gjenkjent og tredje gangen blir det lært. Utfordringen er å være konsistent uten å bli forutsigbar eller kjedelig. De beste lærerne finner nye måter å uttrykke samme poeng. Elevene må få differenserte læringsmuligheter distribuert over tid. De trenger å praktisere og eksponere materialet på ulike måter, i ulike kontekster og med ulike perspektiver.

Still gode spørsmål.

Effektive lærere forstår at læring handler om å utforske det ukjente, og slik utforsking begynner med spørsmål…og ikke ja/nei-spørsmål. Se det jeg har skrevet om sokratiske spørsmål.

Ikke bare overlever informasjon.

Akademisk suksess basert på å huske er ikke det samme som å forstå. Kulturen i det 21. århundre handler ikke om å gjenfortelle – det handler om hvordan du kan bruke informasjonen. Det handler om å finne relevant informasjon, og hvordan du kan trekke ut kunnskap som kan brukes til å løse reelle problemer.

De beste lærerne er mer opptatt av tenkingen bak svaret enn svaret i seg selv. Det som er viktigst i en prosess er det motsatte av sluttproduktet – det handler om reisen og ikke destinasjon. Det handler om å hjelpe elevene med å lære hvordan de kan tenke selv framfor å fortelle dem hva de skal tenke, og fokusere like mye på læringsprosessen som på eksamenskarakteren.

Stopp å snakke og begynn å lytte.

Det du gjør er like viktig som det du sier, husk at du blir iakttatt av elevene. En måte å vise at vi bryr oss om dem og at vi er interesserte er å lytte. Effektiv læring er en toveis-prosess – det er en dialog og ikke en monolog. Når du stiller et spørsmål så vent, ikke fyll tausheten – gode lærere tåler stillhet. Det er i disse stille stundene at noe av den mest produktive tenkingen oppstår – ikke forstyrr dem.

La elevene lære hverandre.

Vi er ikke de eneste elevene lærer av, de lærer også fra andre.

Unngå å bruke samme framgangsmåte på alle.

Gode lærere forstår at alle elever kan lære, men de forstår også at de lærer på ulike måter. Noen er visuelle, andre abstrakte, noen liker å lese. En størrelse passer ikke alle (se for øvrig innlegget med samme navn).

Er ikke måten du underviser på relevant for eleven vil du ikke nå fram.

Ikke stopp å lære bort.

Endring er uunngåelig, forbedring er essensielt, overlevelse er et valg.

Vår jobb er ikke bare å gjøre det samme som tidligere, det er vår jobb å forme undervisningen til hva det kan være og hva det må bli. Endring er vanskelig, men en lang reise begynner med et enkelt skritt.

Den største bevegelsen skjer ved at du starter, det starter her og det starter nå. Det starter med meg og det starter med deg.

26.06.10 at 01:10 Legg igjen en kommentar

Hva lærere bør kunne…

Jeg var bare nødt til å oversette listen som jeg fant på What Ed Said:

  1. Å kjenne til hva en blogg er og begynne å lese noen – abonner på de som interesserer deg
  2. Bruk tid (også utenfor jobb) til å utforske verktøy som du har fått kjennskap til, for å styrke din egen læring
  3. Lag en wiki eller blogg for din egen klasse (det blir for mye å be om begge deler, men de har ulike roller som har betydning)
  4. Kunne embedde video og verktøy i blogg og wiki 
  5. Ta initiativ for å se etter passende verktøy for dine elever gjennom….å begynne med punkt 1 i lista
  6. Slå ut klasseromsveggene – samarbeid med mennesker utenfor skolen gjennom å bruke f.eks Skype
  7. Lag Twitterkonto – skap ditt personlige læringsnettverk med kontakter fra hele verden

Men før man kommer så langt:

  • Behersk tekstbehandler, regneark og presentasjonsprogram
  • Les/bruk epost. Vit hvordan du setter opp grupper.
  • Kunne bruke skolens intranett
  • Bruke multimediaverktøyene som kommer med elektronisk tavle. La elevene få bruke dem også.
  • Vær trygg på å være på web – du må også kunne søke effektivt
  • Forstå opphavsrettsproblematikk – og sørg for at elevene også er oppmerksomme i forhold til dette
  • Bruk sosial bokmerking, da er dine favoritter tilgjengelige uansett hvilken PC du bruker
  • 25.06.10 at 00:25 7 kommentarer

    Nettskap2.0 – en liten liveblog

    I dag har det vært annonsert hvem som får tilskudd fra Nettskap2.0 – og i god teknologiånd ble det streamet ut fra FAD.

    Video: «Utviklingen på nettet gir oss alle nye spennende muligheter….» – Jens Stoltenberg

    Rigmor Åserud: ønsker velkommen. Det har gått 2 mnd siden jeg inviterte til dugnad, overveldende respons, 137 søknader på til sammen 28 millioner. Når vi skal fordele 2,5 million sier det seg selv at det ikke har vært en enkel jobb. Det har vært et luksusproblem for oss å finne gode søknader, det har vært mange som har konkurrert om midlene.

    Vi etablerte Nettskap for å stimulere til å ta i bruk web2.0-teknologi og ta i bruk nye tjenester, og at samfunnet kan utnytte disse mulighetene. Hele ideen var å få nye ideer, nye prosjekter som så langt bare har vært inne i hodene til folk utover i landet – og hadde vi ikke hatt denne dugnaden var det mange prosjekter som ikke var kommet fram i lyset.

    Gjennom Nettskap har vi ønsket å legge til rette for innovasjon og tjenesteyting, og øke kunnskapsgrunnlaget rundt web2.0 og sosiale medier. Hvordan kan det utnyttes til praktiske formål, nye tjenester, nye forretningsmodeller – økt åpenhet og demokratisk deltakelse. Verdiskapingspotensiale ved å ta i bruk offentlige data. Vi ønsker at Norge skal ligge langt framme – ta nettets uendelige muligheter i bruk. Nettskap er litt i slekt med entreprenørskap.

    Vi skal gjøre stas på vinnerne – 17 stk – og 3 skal presentere seg grundigere her i dag, men jeg vil også takke de andre 120 andre som også har vist kreativitet og engasjement. Vil oppmuntre alle som har søkt til å satse videre selv om man ikke har fått støtte – alle er vinnere, alle er nettskapere. Responsen var over all forventning, over 600 sider med prosjektbeskrivelser – den store interessen viser at det er mange engasjerte, kreative og kunnskapsrike nettskapere i det norske samfunnet.

    Vi har en nasjon med digitale innovatører, glad over at så mange har vist interesse. Det har vært stor bredde, nettsamfunn, innrapportering, registrering av åndsverk, mobilapplikasjon osv. Prosjektene som har fått midler har demonstrert hvordan man skal nå fram – de fleste prosjekter er knyttet mot utvikling av nye tjenester, bare et som har identifisert effektivisering som hovedmål. Fra 40.000-200.000 i tilskudd. Søknader fra offentlige institusjoner, privat næringsliv, privatpersoner, universiteter og høyskoler.

    Hele 90 av søknadene ønsker å bruke offentlige data, kart er en gjenganger – men også andre data som bibliotek, digitalarkiv, artsdatabase, samtidsinformasjon og værdata er noen av de andre temaene. Jeg gleder meg til å se hvordan de ulike prosjektene klarer å bruke dataene i praksis – det skal vi arbeide videre med. (data.norge.no). Hva slags data skal gjøres tilgjengelige – noen har ønske om å bruke data som ikke er offentlige i dag.

    Vi har fått hjelp av et eksternt ekspertpanel – ble spurt på bakgrunn av personlig erfaring og kunnskap, ikke som ansatte i spesifikke bedrifter. Vi er ikke i mål i dag selv om vi deler ut støtte – dette er bare første fase. De som har fått midler må bare brette opp ermene og sette i gang – vi har store forventninger. Det er viktig å trekke lærdom og dele erfaringer og resultater – både bra og mindre bra. Vi ønsker en verdi utover det enkelte prosjektet. Bruk hashtag Nettskap (#nettskap) på Twitter for å fortelle – oppfordring.

    Har arbeidet med Innovasjon Norge for å arbeide med slike prosjekter som tjenesteskaping/yting. Nettskap er så langt en suksess, men vi er bare i starten. Ha dialog med aktuelle aktører; private og offentlige, men også det sivile samfunnet. Viser til def av dugnad på Wikipedia. Dugnaden vi har satt i gang er starten på noe vi tror kan få betydning for både samfunnet og enkeltpersoner i lang tid framover. Mer informasjon om nettskapprosjektene vil bli lagt ut på nett (fad.dep.no og på twitter).

    Dessverre ble jeg litt opptatt etter at Rigmor gikk fra podiet, men var litt innom og spesielt hyggelig var det å se @kvinnekongen på podiet som representant for Masterbloggen – ønsker dere lykke til 🙂

    Oversikt over alle prosjekter som fikk støtte i Nettskap2.0 finner du på denne lenka.

    23.06.10 at 11:43 2 kommentarer

    Sommerlæring

    Kunnskap er lett å bære heter det – og i dag er det to ting som har inspirert meg; det ene var at @PalHivand twitret om teknocamp – og da måtte jeg gå på nettsiden og sjekke ut hva det handlet om, det andre var en artikkel fra The Apple «Parents and Teachers Urged to Celebrate Summer Learning«.

    I artikkelen fra The Apple står det at undersøkelser viser at barn glemmer/mister deler av det de har lært hvis de ikke blir engasjert i lærende aktiviteter gjennom sommeren. Det kan jeg godt tenke meg at kan være sant. I artikkelen forteller de om en organisasjon som heter National Summer Learning Association som setter fokus på hvordan opplæringsprogrammer gjennom sommeren er med på å minske prestasjonsgap og fremme utvikling. De oppmuntrer derfor foreldre og lærere til:

    • Å sette mål og lage utfordringer
    • Forstå barnas interesser
    • Kommuniser med lærere
    • Lag læringserfaringer
    • Engasjer barne i kreative, lavkost-aktiviteter
    • Oppretthold rutine og struktur
    • Sett rammer og vær tydelig på at du har forventninger

    De anbefaler at man prøver å lage et program som passer eget budsjett. Se om skoler, høyskoler og organisasjoner i lokalsamfunnet har tilbud med læringsfokus i sommerferien. Gå til biblioteket – dette er en flott og gratis ressurs, finn bøker som passer til ditt barn og sett av tid til lesing hver dag.

    • Fokuser på kommunikasjon. Få barnet til å diskutere eller skrive om bøker han/hun leser eller at de lager en oversikt over favoritthendelser og aktiviteter gjennom sommeren.
    • Dra fordel av lokale tilbud. Reis til parker, museer, dyreparker og friluftsområder.
    • Utforsk og lær. Hvis du er på biltur så velg et sted med et tema for læring. Å reise på telttur/campingtur koster lite og her er en god anledning til å lære om naturen.
    • Gi matematikk mening. Mål objekter rundt huset og i nærområdet. Sjekk temperatur daglig. Legg sammen eller trekk fra beløp når du handler. Lær brøk når du lager mat.
    • Lek ute. Skru av TV og elektroniske spill og prøv heller å organisere fysiske aktiviteter utendørs.
    • Bidra i lokalsamfunnet. Vis hvordan man kan delta, vær med på å rydde i parker, hjelpe eldre osv – dette bygger opp omtanke for andre og stolthet av eget nærmiljø.
    • Lag timeplan. Ha daglige rutiner gjennom sommeren med struktur og begrensninger. Nøkkelen er å både ha balanse (ikke for streng, men ikke før løs) og å holde barna engasjert.
    • Forbered høsten. Finn ut hva barnet skal lære om neste skoleår – og begynn å øve på dette.

    Dette bringer meg også tilbake til TeknoCamp – og min umiddelbare respons til @PalHivand var at jeg skulle ønske vi hadde noe tilsvarende her. Ofte blir slike sommerskoler preget av ulike typer fysisk aktivitet – i den grad man har tilbud om slikt, og det er mange som ikke har det heller.  TeknoCamp er for ungdommer som går ut av 9. klasse og varer en uke – og tema er grønn teknologi, kreativ teknologi og sosial teknologi. Det høres kjempespennende ut – nesten så jeg kunne tenke meg å være med selv 🙂

    22.06.10 at 22:05 Legg igjen en kommentar

    Et eksempel på NetVibes

    I dag har jeg lyst til å vise et NetVibesprosjekt fra en skole her i fylket; BygstadVibes. Jeg synes det er et godt eksempel på at man kan lage noe som man kan dele med kollegaer – og kan være en inspirasjon for andre. Anne Lise (som har laget vibesen) sier at planen er å lage en felles ressursside for 5.-7. trinn innenfor ulike fag – som både lærere, elever og foresatte kan ha glede av å bruke. Det er viktig å vise noe som ikke har en høy terskel for å bli tatt i bruk.  Godt jobbet 🙂

    Lenke til nettsted: http://www.netvibes.com/bygstadvibes#Framsida

    22.06.10 at 11:08 1 kommentar

    Arketyper på jobb

    I dag leste jeg et blogginnlegg hos Seth Godin «Archetypes at work» – og jeg syntes han har klart å beskrive mange typer ganske godt. Her en oversettelse (og selv om de har navn som samsvarer med yrker må de ikke forveksles med yrket):

    • Bonde
      Prøver jevnt og trutt å optimalisere produksjon mens han bekymrer seg for været
    • Jeger
      Jager bytte, balanserer ro med energiutbrudd
    • Gartner
      På jakt etter skjønnhet, dyrker nok varer til eget livsopphold
    • Tjener
      «Yes, sir»
    • Arkitekt
      Lager en plattform for andre til å jobbe på eller i
    • Sykepleier
      Leger/helbreder (på alle måter) andre mennesker
    • Giftekniv
      Skaper forbindelser og matcher folk
    • Impressario
      Skaper noe av ingenting, lager et show og selger billetter
    • Dirigent
      Koordinerer, leder og får varene ut til folket
    • Kremmer
      Kjøper til lav pris og selger til høy
    • Artist
      Ser verden som den er, gir gaver
    • Resepsjonist
      Møter alle med et innholdsløst smil
    • Filmstjernen
      Beundret (og merkelig nok respektert) for å være berømt og vakker
    • Professoren
      Løser interessante problemer

    Selvfølgelig er det mange jobber som inkluderer elementer fra en eller flere arketyper. Det interessante er at den mest vanlige er tjeneren, og at omtrent ale de andre krever at man tar personlig ansvar og initiativ. Bare fordi du jobber på en gård betyr det ikke at du er en bonde – i alle fall ikke hvis andre forteller deg hva du skal gjøre hele dagen. Så hva slags arketype er du?

    22.06.10 at 09:42 2 kommentarer

    Eldre innlegg


    Note to myself

    Finn presentasjonene jeg bruker på slideshare

    Sjekk ut ressursene jeg har laget på IKTplan.no

    KONTAKTOPPLYSNINGER

    Antall besøkende

    • 516,356 besøk

    Siste innlegg

    Skriv inn epostadresse for å få nye blogginnlegg rett i innboksen din

    Bli med 322 andre følgere

    Velkommen til Eva2.0

    Takk for at du besøker siden, jeg setter pris på alle gjester. Hvis det er innlegg du liker godt (eller misliker) håper jeg du legger igjen en kommentar. Har du spørsmål kan du sende meg en epost, epost-adressen finner du på siden om denne bloggen. Blogginnlegg som jeg skriver på disse sidene gjenspeiler helt og holdent min private mening og mine private oppfatninger - og er ikke uttrykk for holdninger i forhold til prosjekter jeg arbeider med.

    Jeg har gitt ut en bok sammen med Frode Kyrkjebø "IKT i Skulen - kva, kven, korleis og kvifor". Se fanen IKT-ferdigheter på toppen for mer informasjon.

    I tillegg har jeg fått tittelen Årets Skoleblogg - denne setter jeg umåtelig stor pris på. Takker alle som bidrar med gode råd og tips til mine blogginnlegg :-)

    TANKEKART DIGITALE FERDIGHETER PÅ HVILKE TRINN

    Jeg er EvaBra på twitter :-)
    Se også min reiseblogg.

    Her finner du et tankekart med tips til hvor du kan søke hva

    Skriv epostadresse under for å motta meldinger om nye blogginnlegg via epost (på den andre siden anbefaler jeg egentlig at du heller abonnerer via RSS-feed..se fanen IKT-ferdigheter på toppen og bla deg ned til Organisere ved hjelp av RSS)

    Bli med 322 andre følgere

    Creative Commons License
    Dette verk av Eva Bratvold er lisensieret under enCreative CommonsNavngivelse-Ikkekommersiell-Del på samme vilkår 3.0 Norge lisens.

    “If you want to build a ship, don’t drum up the men to gather wood, divide the work, and give orders. Instead, teach them to yearn for the vast and endless sea.” — Antoine de Saint-Exupéry